Politisk TV-reklame

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener regulering av politisk reklame bør være plattformnøytral og at politisk reklame derfor også bør tillates i direkte kringkastede sendinger og audiovisuelle bestillingstjenester. Disse medlemmer mener forbudet mot politisk TV-reklame er et inngrep i ytringsfriheten som påvirker formidlingen av meningsmangfoldet i det politiske landskapet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med sak om opphevelse av forbudet mot politisk TV-reklame.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de ulike høringsuttalelsene knyttet til behandlingen av Prop. 9 L (2012–2013), og understreker at mest mulig like forhold for aktørene i et marked er viktig. Disse medlemmer er opptatt av at politikere ikke skal gjennomføre tiltak eller utforme lover som kan bidra til konkurransevridning, og mener derfor det er feil med særnorske restriksjoner i et internasjonalt marked. Bl.a. uttaler TV2 og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) en klar motstand mot en slik norsk tilleggsregulering, og disse medlemmer mener slike reguleringer blir parodiske når de heller ikke er plattformnøytrale. Det er etter disse medlemmers syn ingen logikk i at det f.eks. er forbudt med reklame for politiske partier og reseptfrie medisiner på TV-sendinger, mens den samme reklamen tillates i øvrige medier. I dagens mediemarked, med en stadig større gråsone mellom fjernsyn og nett-TV, er det også svært vanskelig å forsvare ordningen ut fra påvirkningskraft og omfang.

Disse medlemmer viser også til at dagens totalforbud mot politisk TV-reklame er et brudd med ytringsfriheten, og at det kompenserende tiltaket ved støtte til Frikanalen ikke på noen som helst måte ivaretar ytringsfriheten på en tilfredsstillende måte.

I tillegg vil disse medlemmer vise til Meld. St. 1 (2012–2013), hvor regjeringen skriver følgende:

«Virksom konkurranse bidrar til effektiv bruk av samfunnets ressurser, holder kostnadene nede og fremmer innovasjon. Dette kommer forbrukerne til gode gjennom lavere priser og et variert produktutvalg med god kvalitet.»

Disse medlemmer registrerer regjeringens innrømmelse av markedets og konkurransens åpenbare fortrinn knyttet til ressursutnyttelse og kvalitet, og håper denne erkjennelsen også følges opp i praktisk politikk. Dette må i så fall innebære at regjeringen sørger for at man får rett til å markedsføre sine produkter, for å sikre forbrukerne et best mulig beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer registrerer at heller ikke dette er noen fremmed tanke i regjeringen, all den tid Næringsdepartementet har uttalt at TV-reklame for reseptfrie legemidler vil sørge for økt informasjon om disse legemidlene. Disse medlemmer påpeker at et fritt marked og informasjonstilgang henger sammen, og at ytringer og markedsføring på TV derfor må tillates både av hensyn til ytringsfriheten og for å sikre mest mulig opplyste valg hos forbrukerne. Disse medlemmer viser til at en slik rett ikke må knyttes utelukkende opp mot legemidler, men også andre lovlige varer som det i dag eksisterer et reklameforbud for – som f.eks. alkohol og tobakk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om opphør av forbud mot TV-reklame på tobakk og alkohol.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en sak om opphør av forbud mot TV-reklame for legemidler godkjent for salg i butikk.»

Kringkastingslovens bestemmelse om formidlingsplikt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at det er reist spørsmål om hvorvidt formidlingsplikten innebærer at distributøren ikke kan kreve vederlag fra sluttbruker for formidling av formidlingspliktige kanaler. Disse medlemmer kan ikke se at dette spørsmålet er tilstrekkelig belyst i proposisjonen. Disse medlemmer viser videre til at flere høringsinstanser har uttalt seg om hvorvidt det er hensiktsmessig å benytte fullmaktshjemmelens adgang til å pålegge formidlingsplikt på alle nett. Disse medlemmer merker seg videre synspunktet om at formidlingsplikten bør balanseres med en formidlingsrett og at departementet mener hensynet til distributørene er ivaretatt i gjeldende regulering. Disse medlemmer viser til de økonomiske konsekvensene dette spørsmålet har både for innholdsprodusenter, formidlere og forbrukere og vil derfor påpeke betydningen av en grundig utredning av dette spørsmålet.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede spørsmålet om betalingsfastsettelse ved formidlingsplikt og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med sak om dette.»

Utlevering av fødselsdato til NRK

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at partiet ikke støttet at NRK ble gitt rett til opplysninger fra kunderegistrene til TV-distributører, og viser til tidligere behandling i Stortinget der disse medlemmer mener NRK med sitt innkrevingsapparat allerede har et meget effektivt virkemiddel til bruk for innkreving av lisensmidlene. Allerede før utvidelsen i 2009 kontrollerte NRK sitt lisensregister opp mot informasjonen fra forhandlere og det sentrale folkeregisterets opplysninger. Disse medlemmer mener det ikke kan forsvares å samkjøringer dataregistre til dette formålet og at det kan stilles spørsmål ved om datakvaliteten på utleverte opplysninger vil svekke rettssikkerheten. Disse medlemmer viser til proposisjonens kapittel 11.4.4. der det heter:

«(…) Datatilsynet, Familie & Medier, Get, Kabel Norge, MTG og Telenor er imot endringen.

Telenor, Kabel Norge og Get mener blant annet at bestemmelsen setter distributørene i et uholdbart krysspress og at det hefter så stor usikkerhet ved kvaliteten på dataene som utleveres at opplysningene ikke er egnet til å benyttes til kontrollformål.

I denne sammenheng uttaler Telenor:

'Eksempelvis vil forskjellige personer i en husstand kunne være registrert som kunder av forskjellige tjenester – den ene kan være kunde hos Telenor, mens den andre er oppført i NRKs register.'

Telenor m fl. hevder videre at bestemmelsen er i strid med personopplysningsloven § 11, personverndirektivet artikkel 13 bokstav a til d samt artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Datatilsynet er av samme oppfatning og uttaler følgende:

'Datatilsynet er av den oppfatning at foreliggende hjemmel er i strid med grunnleggende personvernhensyn. I EUs personverndirektiv heter det at personopplysninger bare kan benyttes til nærmere forhåndsdefinerte behandlingsformål. Det vises også til personopplysningslovens § 11 litra c, hvoretter personopplysninger som er innsamlet til ett formål ikke kan brukes senere til et formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet, uten at den registrerte samtykker. Angjeldende opplysninger er opprinnelig avgitt fra en privatperson til en tv-tilbyder, for at tilbyderen skal kunne administrere og ivareta deres kundeforhold. Det å benytte disse opplysningene til et nytt formål er i utgangspunktet i strid med formålsbestemthetsprinsippet. Dette er ekstra problematisk når det nye formålet er å gjennomføre kontroll med den enkelte.'

Datatilsynet og Telenor m fl. stiller videre spørsmål ved om NRK vil ha rett til innsyn i hele registeret eller bare av personer som ikke er registrert i NRKs lisensregister og om NRK skal kunne lagre opplysningene. Datatilsynet mener slike spørsmål eventuelt kan avklares i forskrift.»