Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, er opptatt av at regelverket for partienes finansiering bør bidra til gode demokratiske prosesser og til åpenhet. Samtidig er det viktig at lovverket for frivillig arbeid i demokratiets tjeneste ikke blir mer byråkratisk enn nødvendig. Komiteen viser til at skjemavelde og rapporteringsplikt for frivillig arbeid i små partiforeninger er med på å skremme mange bort fra tillitsverv, og at dette igjen kan gi dårligere rekruttering til lokalt politisk arbeid.

Komiteen minner om at grunnlaget for dagens partilov ble lagt av Partifinansieringsutvalget (NOU 2004:25). Utvalget maktet på de fleste vesentlige punkter å legge frem en samlet innstilling. Komiteen viser til at det ikke har kommet opp vesentlige momenter eller erfaringer som tilsier at den gjeldende partilov har mangler som tilsier betydelige innstramminger for å sikre åpenhet eller motvirke korrupsjon. Komiteen har imidlertid merket seg at proposisjonen legges frem på bakgrunn av Europarådet v/GRECOs rekommandasjoner til Norge, og slutter seg til at det er riktig av Norge å følge opp anbefalinger for å slutte opp om Europarådets arbeid på antikorrupsjonsfeltet.

Proposisjonen fokuserer på partiloven, og på de politiske partienes finansiering, anvending av penger, og spesifikt bruk av penger i valgkampen. Komiteen konstaterer at GRECO har et særskilt fokus på velgernes krav på åpenhet omkring partienes valgkampbudsjetter, men vil samtidig påpeke at like store budsjetter anvendes av store organisasjoner i og utenfor arbeidslivet for å påvirke velgernes stemmegivning. Komiteen vil vise til at det er et internasjonalt fenomen, blant annet i USA, at store midler kanaliseres utenom partiene i valgkampen, og at det er behov for mer åpenhet om dette også i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i lovforslaget er tatt hensyn til økt åpenhet om bidrag til andre enn politiske partier, ved at § 20 fjerde ledd innebærer innsyn i bidrag til organisasjoner eller enheter som direkte eller indirekte kontrolleres av eller på annen måte er knyttet til et parti eller partiledd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen sette ned et utvalg som kan utrede om hensyn til åpenhet er tilstrekkelig ivaretatt i lovgivning knyttet til kampanjer og pengebruk fra andre kilder enn de politiske partiene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som utreder om hensynet til åpenhet er tilstrekkelig ivaretatt i lovgivning knyttet til kampanjer og pengebruk fra andre kilder enn de politiske partiene.»

Disse medlemmer ser behovet for en utdyping og presisering av enkelte bestemmelser i partiloven, men mener at enkelte av de forslag som fremmes i Prop. 140 L (2011–2012) vil gjøre arbeidet i små lokallag for krevende og for komplisert. Arbeidet lokalt i partilagene er basert på frivillig og ubetalt innsats. Dette innebærer at det arbeidet som nedlegges for et politisk parti må konkurrere med andre aktiviteter folk ønsker å ha i sin fritid. Mange politiske partier har opplevd sviktende rekruttering og uvillighet til å påta seg politiske verv. Disse medlemmer mener at forslagene som fremmes i Prop. 140 L (2011–2012) må ses i lys av disse forhold.

Slik vårt samfunn er organisert, fungerer de politiske partiene som bærebjelker i demokratiet. Lovendringer må utformes med sikte på å styrke vårt demokrati, ikke svekke det.

Disse medlemmer vil gi sin tilslutning til de endringer som er foreslått i lovens § 11 femte ledd, § 12 sjette ledd og § 13 femte ledd, med det forbehold at setningen som er gjentatt i alle tre paragrafer – «Bekreftelse skal gis minst en gang årlig» – strykes. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endring:

§ 11 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Før statlig støtte kan utbetales, skal søker gi departementet opplysninger om hvilken bankkonto utbetalingen skal skje til, navn på kontoinnehaver og hvem som har disposisjonsrett.»

«I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endring:

§ 12 nytt sjette ledd skal lyde:

(6) Før statlig støtte kan utbetales, skal søker gi fylkesmannen opplysninger om hvilken bankkonto utbetalingen skal skje til, navn på kontoinnehaver og hvem som har disposisjonsrett.»

«I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endring:

§ 13 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Før statlig støtte kan utbetales, skal søker gi fylkesmannen opplysninger om hvilken bankkonto utbetalingen skal skje til, navn på kontoinnehaver og hvem som har disposisjonsrett.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at en årlig bekreftelse anses som overflødig da de enkelte politiske partier på alle nivåer har en sterk egeninteresse av at offentlig bistand til partiene, og rapportering om hvordan midlene er anvendt, skjer i ryddige former.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil fremheve at de ulike partier kan ha en ulik organisasjonsstruktur i forskjellige fylker. Derfor ønsker disse medlemmer at første setning i § 12 første ledd tas ut og erstattes med følgende setning: «Partienes organisasjonsledd som har ansvar for ett eller flere fylker kan søke om støtte». På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endring:

§ 12 første ledd skal lyde:

(1) Partienes organisasjonsledd som har ansvar for ett eller flere fylker kan søke om støtte. Støtten ytes som stemmestøtte og grunnstøtte. Partiorganisasjonene i Oslo kan søke om støtte både som fylkesorganisasjon og som kommuneorganisasjon, jf. § 13.»

Disse medlemmer vil også foreslå at første ledd i § 13 erstattes med følgende setninger: Partienes organisasjonsledd som har ansvar for én eller flere kommuner, kan søke om støtte. Støtten ytes som stemmestøtte og grunnstøtte. Partiorganisasjonen som har ansvar for Oslo, kan søke om støtte som kommuneorganisasjon og som fylkesorganisasjon, jf. § 12.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endring:

§ 13 første ledd skal lyde:

(1) Partienes organisasjonsledd som har ansvar for én eller flere kommuner, kan søke om støtte. Støtten ytes som stemmestøtte og grunnstøtte. Partiorganisasjonen som har ansvar for Oslo, kan søke om støtte som kommuneorganisasjon og som fylkesorganisasjon, jf. § 12.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil bemerke at det i flere partier opereres med avvikende regnskapsår, da årsmøter i lokallagene ifølge vedtektene skal holdes om høsten. Dette innebærer at nytt regnskapsår normalt vil ha startet i oktober eller november, og at det blir vanskelig å forholde seg til et nytt regelverk i et pågående regnskapsår. Disse medlemmer foreslår derfor at ikrafttredelse av endringer i partiloven utsettes til 1. januar 2014.

Disse medlemmer finner det lite realistisk at innrapportering skal skje fredag før valgdag(er) i et valgår. Disse medlemmer mener at fristen må fastsettes til et senere tidspunkt i året.