Stortingsrepresentantene Trond Helleland, André
Oktay Dahl, Michael Tetzschner og Siri A. Meling fremmet 28. september
2012 følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
vurdere hvordan relevant informasjon om branntekniske forhold, rettigheter
og plikter mv. kan bli utgitt på flere språk enn norsk, og bli distribuert
til arbeidstakere/beboere.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere om
tilsyn av elektriske anlegg bør gjennomføres oftere enn hvert 20.
år. En særlig vurdering bør tas av boliger som enten er ombygd og
delt opp i flere seksjoner eller er ment for midlertidig husvære.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om
boliger som seksjoneres opp i flere enheter, må kontrolleres og
godkjennes ved ferdigstillelse.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere mulige
ordninger med re-sertifisering eller fjerning av autorisasjon av
el-installatører og andre med installasjons- eller tilsynsansvar
for elektriske anlegg.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en uavhengig evaluering av de lokale el-tilsyns kompetanse knyttet
til el-sikkerhet og brannforebygging, samt styrke kontrollen med
elektro-bransjens kompetansenivå knyttet til dette.
6. Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med
bruk av sanksjoner ved brudd på regelverket, og vurdere behovet
for ytterligere sanksjonsmuligheter ved grove overtredelser.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
Dokument 8:150 S (2011–2012), representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trond Helleland, André Oktay Dahl, Michael Tetzschner og Siri A.
Meling om tiltak for bedre brannvern i boliger.
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at en styrking av brannsikkerheten i boliger er avgjørende for
å redusere antallet omkomne i branner, ettersom åtte av ti personer
som dør i brann, omkommer i egen bolig. Komiteen har også
merket seg at en fersk rapport fra Norsk Brannvernforening viser
at nær en tredjedel av landets brannvesen opplyser at én eller flere brannvernutrykninger
de siste to årene har vært til utleieboliger der gjestearbeidere
bor, og det er eksempler på at branner i slike boenheter har fått dramatiske
utfall.
Komiteen viser til justis- og
beredskapsministerens brev av 17. oktober 2012 (vedlagt), hvor statsråden
redegjør for de tiltak som er iverksatt og det arbeid som pågår
på de områder forslagsstillerne retter oppmerksomheten mot. Komiteen viser
videre til at målsettingen i brannvernarbeidet er en nullvisjon,
altså at ingen skal omkomme i brann. Dette er slått fast i St.meld.
nr. 35 (2008–2009) om brannsikkerhet og i Innst. 153 S (2009–2010),
som gir et godt grunnlag for brannvernarbeidet nasjonalt og lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener forslagsstillernes intensjoner og forslag
er godt ivaretatt gjennom den serien tiltak og det arbeid for bedre
brannsikkerhet som statsråden beskriver grundig i sitt brev.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
1. «Stortinget ber regjeringen
vurdere hvordan relevant informasjon om branntekniske forhold, rettigheter
og plikter mv. kan bli utgitt på flere språk enn norsk, og bli distribuert
til arbeidstakere/beboere.
2. Stortinget ber regjeringen vurdere om
tilsyn av elektriske anlegg bør gjennomføres oftere enn hvert 20.
år. En særlig vurdering bør tas av boliger som enten er ombygd og
delt opp i flere seksjoner eller er ment for midlertidig husvære.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere om
boliger som seksjoneres opp i flere enheter, må kontrolleres og
godkjennes ved ferdigstillelse.
4. Stortinget ber regjeringen vurdere mulige
ordninger med resertifisering eller fjerning av autorisasjon av
elinstallatører og andre med installasjons- eller tilsynsansvar
for elektriske anlegg.
5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre
en uavhengig evaluering av de lokale el-tilsyns kompetanse knyttet
til elsikkerhet og brannforebygging, samt styrke kontrollen med
elektrobransjens kompetansenivå knyttet til dette.
6. Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med
bruk av sanksjoner ved brudd på regelverket, og vurdere behovet
for ytterligere sanksjonsmuligheter ved grove overtredelser.»
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan relevant
informasjon om branntekniske forhold, rettigheter og plikter mv.
kan bli utgitt på flere språk enn norsk, og bli distribuert til
arbeidstakere/beboere.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen vurdere om tilsyn
av elektriske anlegg bør gjennomføres oftere enn hvert 20. år. En
særlig vurdering bør tas av boliger som enten er ombygd og delt
opp i flere seksjoner eller er ment for midlertidig husvære.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen vurdere om boliger som
seksjoneres opp i flere enheter, må kontrolleres og godkjennes ved
ferdigstillelse.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen vurdere mulige ordninger
med resertifisering eller fjerning av autorisasjon av elinstallatører
og andre med installasjons- eller tilsynsansvar for elektriske anlegg.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en uavhengig
evaluering av de lokale el-tilsyns kompetanse knyttet til el-sikkerhet
og brannforebygging, samt styrke kontrollen med elektrobransjens
kompetansenivå knyttet til dette.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utrede erfaringene med
bruk av sanksjoner ved brudd på regelverket, og vurdere behovet
for ytterligere sanksjonsmuligheter ved grove overtredelser.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:150 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trond Helleland, André Oktay Dahl,
Michael Tetzschner og Siri A. Meling om tiltak for bedre brannvern i
boliger – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev fra Stortingets justiskomité
av 17. oktober 2012 om representantforslag 8:150 S om tiltak for
bedre brannvern i boliger.
Regjeringens grunnleggende målsetting i brannvernarbeidet
er en nullvisjon, at ingen skal omkomme i brann. Dette fremgår av
St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet, jf. Innst. 153 S (2009-2010).
Meldingen fastsatte nasjonale mål for brannsikkerhetsarbeidet i
årene fremover. Målrettet satsing på forebyggende arbeid og bedre
beredskap og håndteringsevne ble vektlagt. Regjeringen har etter
fremleggelsen av meldingen iverksatt en rekke arbeider og tiltak
for å bedre brannsikkerheten. Jeg vil redegjøre for noen av disse
nedenfor.
Justis- og politidepartementet (JD) ba i januar 2010
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om å nedsette
en arbeidsgruppe som skulle gjennomgå boligeieres forståelse og ivaretakelse
av ansvaret for brannsikkerhet i egen bolig samt vurdere om dagens
brannvernkrav knyttet til boliger og de ordningene vi har for informasjon,
tilsyn og kontroll er hensiktsmessige. Arbeidsgruppen hadde representanter
fra både boligeierorganisasjoner, forsikringsbransjen og det brannfaglige
miljøet. Rapporten «Boligbrannsikkerhet 2010» ble oversendt departementet
i desember 2010.
Arbeidsgruppen mener at forebyggende tiltak mot
brann gir resultater og at det er grunn til å tro at dagens ordninger
for informasjon, tilsyn og kontroll med brannsikkerhet i boliger
bidrar vesentlig til at Norge kommer gunstig ut på brannstatistikken
sammenliknet med andre nordiske land. Ifølge arbeidsgrupperapporten
er det ikke behov for mange nye tiltak, men først og fremst behov
for å videreutvikle og spisse eksisterende forebyggende tiltak.
Kort oppsummert mener arbeidsgruppen at det er behov for å:
styrke tilsyn og
kontroll med elektriske anlegg og produkter i boliger
justere feiertjenesten med hensyn til hyppighet og
innhold
styrke og formalisere samarbeidet mellom
tilsyn av el-anlegg og utstyr og tilsyn av fyringsanlegg
styrke omfanget av brannverninformasjon
ved tilsyn og kontroll i boliger
bedre brannstatistikken
innføre strengere krav til sikkerhet ved
brennbare tekstiler, madrasser og stoppede møbler
bedre kunnskapen om hvem som rammes av brann
Arbeidsgrupperapporten har vært på bred høring og
forslagene i rapporten og innkomne høringsuttalelser er nå til vurdering
i JD.
NOU 2012: 4 Trygg hjemme.
Brannsikkerhet for utsatte grupper ble lagt frem i januar
2012. Utvalgets viktigste oppgave har vært å vurdere tiltak som
kan redusere brannrisikoen for utsatte grupper i Norge. Utvalget
mener kommunene må styrke innsatsen mot utsatte grupper i deres egne
hjem og at dette kan skje uten vesentlig økning i offentlig ressursbruk.
Dagens ressurser må utnyttes bedre og det forebyggende arbeidet må
prioriteres høyere. Utvalget foreslår at feiervesenene og beredskapspersonell
i brann- og redningsvesenene i større grad benyttes til forebyggende
arbeid. Videre foreslås det å utarbeide en nasjonal plan for oppgradering
av alle pleie- og omsorgsboliger, slik at beboerne blir forsvarlig
sikret i tilfelle brann. Utvalget mener også at brann- og redningsvesenene
må styrke tilsynet med asylmottak og at boliger for innkvartering av
gjestearbeidere bør prioriteres i brannvernarbeidet.
Utvalgets rapport har vært på bred høring. Forslagene
i NOU 2012: 4 og innkomne høringsuttalelser er nå til vurdering.
DSB skal innen 1. november 2012 gi en tilrådning til JD om hvordan
tiltakene i NOU-en bør følges opp.
Kommunikasjon er et viktig virkemiddel i det forebyggende
arbeidet, og kommunikasjonstiltak som kampanjer der budskapet er
fast og gjentas år etter år, er både nødvendig og virkningsfullt.
Gjennom slike satsinger styrkes også samarbeidet mellom myndigheter,
forsikringsbransjen, interesseorganisasjoner og andre aktører. Som
nasjonal brannmyndighet, vil DSB være sentral med hensyn til samarbeid
med landets brann- og redningsvesen om hvordan kommunikasjon kan
brukes best mulig i forebygging av branner. DSB vil, på oppdrag
fra JD, i løpet av våren 2013 legge frem en nasjonal strategi for
informasjon og holdningsskapende arbeid på brannsikkerhetsområdet.
Strategien skal ta utgangspunkt i nasjonale mål og føringer gitt
i St.meld. nr. 35 (2008-2009) og vil blant annet omfatte informasjon
til innvandrergrupper og utenlandske arbeidstakere.
Som nevnt ovenfor, vil DSB innen 1. november 2012
gi en tilrådning til JD om hvordan NOU 2012: 4 bør følges opp. JD
er kjent med at tilrådningen vil omhandle informasjonstiltak om brannsikkerhet
på ulike språk spesielt rettet mot ulike innvandrergrupper.
Brosjyren "Brannsikker bolig" er nylig videreutviklet
og omfatter nå i alt 32 språk. Brosjyren er laget av Norsk brannvernforening
med støtte fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Målgrupper
er minoritetsspråklige som er fast eller midlertidig bosatt i Norge.
Brosjyren beskriver viktige brannforebyggende tiltak i boliger og
distribueres blant annet av flere norske brannvesen. En rekke brannvesen
har egne aktiviteter og prosjekter spesielt rettet mot brannsikkerhet
for ulike minoritetsspråklige grupper i ulike bomiljøer.
Enkelte nettselskaper, blant annet Hafslund
Nett AS, har utarbeidet informasjonsmateriell på ulike språk som
deles ut til abonnenter.
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
(eltilsynsloven) pålegger nettselskapene å opprette et lokalt elektrisitetstilsyn
(DLE) som skal føre tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
tilknyttet forsyningsnettet. Dette tilsynet omfatter blant annet
boliger. DLE finansieres over nettleien. DSB gir som nasjonal elsikkerhetsmyndighet,
føringer til DLE om hvordan tilsynsoppgavene skal utføres i en årlig instruks.
Dette gjøres blant annet på bakgrunn av ulykkesstatistikker for
branner og elulykker.
DLE fører et risikobasert tilsyn, dvs. at tilsynsobjekter
velges etter hvor det er antatt størst risiko med hensyn til brann-
og berøringsfare. Risikoutsatte grupper skal være med i denne risikovurderingen.
Risikovurderingen vil være bestemmende for hvor ofte det skal føres
tilsyn med et anlegg. Et anlegg med høy risiko vil dermed bli fulgt
opp med tilsyn oftere enn hvert 20. år.
Når en bygning endrer status fra ordinær bolig
til bygning for utleie av midlertidig husvære, vil utleievirksomheten
bli betraktet som næringsvirksomhet. Det elektriske anlegget vil
plasseres i en høyere risikoklasse, noe som innebærer at bygningen
underlegges hyppigere kontroll. DSBs føringer overfor DLE for slik
virksomhet angir en tilsynsfrekvens på 1-5 år.
Arbeidsgruppen som utarbeidet rapporten «Boligbrannsikkerhet
2010» mener det er behov for hyppigere kontroll med de elektriske
anleggene i boliger. Gruppen anbefaler at el-anlegg i boliger kontrolleres
minst hvert 10. år og at eier skal dokumentere dette. En kombinasjon
av DLE-tilsyn og kontroll utført av private aktører vil etter arbeidsgruppens
mening gi best effekt. Som nevnt ovenfor, er forslagene i rapporten
og innkomne høringsuttalelser til vurdering i departementet.
En bolig som deles opp for å etablere nye boenheter
i en eksisterende bygning vil være søknadspliktig etter plan- og
bygningsloven. Det medfører at plan- og bygningslovens ansvar og kontrollregime
gjøres gjeldende.
På elsiden vil seksjonering som fører til endringer
i det elektriske anlegget, reguleres av forskrift om elektriske
lavspenningsanlegg (fel). Forskriften pålegger den som prosjekterer
og utfører elektriske anlegg å foreta en sluttkontroll av arbeidet
som er utført og på bakgrunn av dette utferdige en erklæring om
at anlegget oppfyller sikkerhetskravene i forskriften (samsvarserklæring).
Samsvarserklæringen og annen dokumentasjon som har betydning for
fremtidig bruk av det elektriske anlegget skal overleveres til eier
av anlegget. Samsvarserklæringen vil ha status som installatørens
garanti for at anlegget er elsikkert.
En endring av et anlegg ved seksjonering vil vanligvis
ha et slikt omfang at anlegget vil være å betrakte som nytt. Arbeidet
skal da meldes inn til netteier. DLE vil på bakgrunn av dette og
en risikovurdering kunne velge å følge opp anlegget med tilsyn.
DSB har for øvrig de siste årene pålagt DLE å prioritere nye anlegg.
DLE utfører sine oppgaver etter instruks fra DSB
og er faglig underlagt DSBs regionskontorer, som også følger opp
det enkelte DLE gjennom tilsyn. De som utfører offentlig kontroll
av elektriske anlegg er omfattet av krav gitt i forskrift om kvalifikasjoner
for elektrofagfolk. Disse gis også faglig oppdatering gjennom faglige
fora og har tilbud om kurs for å sikre at de har nødvendig kompetanse
innen forvaltning, tilsynsmetodikk og regelverksforståelse.
DLE skal i tillegg til å føre tilsyn med elektriske anlegg
også føre tilsyn med elektrovirksomheter og i kontaktmøter med bransjen
gi elsikkerhetsinformasjon for å sikre at virksomheten er oppdatert
på gjeldende regelverk.
DLE er en særnorsk ordning som ikke finnes i
de andre nordiske landende. DLE utfører årlig tilsyn og informasjonstiltak
omfattende ca. 350 årsverk med hovedmål å bedre elsikkerheten i landet.
JD har bedt DSB om å foreta en revisjon av forskrift
om kvalifikasjoner for elektrofagfolk. Forskriften stiller krav
til de som prosjekterer, utfører, vedlikeholder og kontrollerer
elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Målet med revisjonen er å
tydeliggjøre kravene for alle som arbeider med elektriske anlegg,
herunder anlegg i boliger.
Den tidligere autorisasjonsordningen for elektroinstallatører
opphørte i 2002. Det er i dag ingen sertifiseringskrav for installatører. Gjeldende
forskrift om registrering av virksomheter som prosjekterer, utfører
og vedlikeholder elektriske anlegg har i stedet krav om registrering
av denne typen virksomheter i Elvirksomhetsregisteret, som administreres
av DSB. På denne måten får DSB oversikt over hvilke virksomheter
som skal undergis tilsyn av DLE.
Brann- og eksplosjonsvernloven gir i dag kommunen
gode sanksjonsmuligheter, herunder pålegg om retting av avvik, forbud
mot bruk, fastsettelse av tvangsmulkt og tvangsgjennomføring av
tiltak.
Eltilsynsloven gir DSB adgang til å benytte
blant annet pålegg om retting av avvik, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr,
frakobling av anlegg eller anleggsdeler/utstyr, stans av arbeid
og stans av virksomhet avhengig av avvikets art og alvorlighetsgrad.
Dersom noen forsettlig eller uaktsomt overtrer krav
gitt i eller i medhold av eltilsynsloven og brann- og eksplosjonsvernloven
og som medfører en alvorlig ulykke, vil dette kunne omfattes av ordinær
straffelovgivning.
Ytterligere sanksjonsmuligheter enn det brann- og
eksplosjonsvernloven og el-tilsynsloven allerede åpner for vurderes
på nåværende tidspunkt ikke som nødvendig for å bedre brannsikkerheten.
I utredningene og rapportene som er avgitt til departementet de
siste årene er endringer av regelverket på dette punktet ikke vektlagt.
Oslo, i justiskomiteen, den 5. februar 2013
Per Sandberg |
Tore Hagebakken |
leder |
saksordfører |