Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre § 2 6. ledd i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
(abortloven) til følgende: Abort etter uke 18 kan ikke utføres med
mindre det er overhengende fare for mors liv eller helse eller fosteret
har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det aldri vil
bli i stand til å overleve utenfor livmoren.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at § 2 c fjernes fra dagens abortlov av 1975.»
Forslagsstillerne framholder at siden dagens abortlov
kom i 1975, har den medisinske og teknologiske utviklingen kommet
svært langt. Det påpekes at dette har gitt samfunnet nye etiske
dilemmaer mellom på den ene siden å redde premature spedbarn og
på den andre siden å utføre senaborter på barn som har like muligheter
til å overleve. Denne utviklingen gjør også at man vet mer om fosteret
på et tidlig stadium, og forslagsstillerne mener det derfor er behov
for et lovverk som sikrer samfunnet mot sortering på bakgrunn av
egenskaper.
For å avskjære enhver mulighet for at et levedyktig
foster/barn aborteres, mener forslagsstillerne at abort etter uke
18 ikke skal kunne utføres med mindre det er overhengende fare for
mors liv og helse, eller at fosteret har en tilstand som er uforenlig
med liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve utenfor
livmoren.
Forslagsstillerne mener dessuten at det på bakgrunn
av dagens praksis er behov for endringer i dagens abortlov § 2.
Forslagsstillerne mener også at fostre ikke skal aborteres etter
12. svangerskapsuke utelukkende på bakgrunn av barnets egenskaper
eller mangler, for eksempel ved indikasjon på sykdommer, nedsatt
funksjonsevne eller Downs syndrom.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt,
Wenche Olsen og Anita Orlund, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger
Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen
Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, tar på alvor de meldingene
rundt senaborter som har kommet fra fagfolk, og deler den bekymring
de gir uttrykk for. Komiteen vil understreke at dersom
det er grunn til å tro av fosteret er levedyktig, kan avbrudd bare
gjennomføres dersom det er overhengende fare for kvinnens liv eller
helse, se abortloven § 2 sjette ledd, jf. § 10. Etter abortforskriften
§ 18 skal et foster regnes som levedyktig dersom det ville vært
i stand til å overleve utenfor mors liv på tidspunktet for avbruddet.
I vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende muligheter for
behandling etter forløsning.
Komiteen merker seg at Helsedirektoratet
opplyste i mai i år at abortklagenemnda har lagt til grunn en tolkning
av abortloven og forskriften som innebærer at det normalt ikke skal
innvilges svangerskapsavbrudd etter utgangen av 22. svangerskapsuke
(21 uker + 7 dager), men at levedyktighet oppstår
etter utgangen av 24. svangerskapsuke (23 uker + 7 dager).
Komiteen er fornøyd med at Helsedirektoratet etter
å ha vurdert saken fastslo at det ikke skal innvilges abort etter
at fosteret er 22 fullgåtte uker (21 uker +7 dager). Unntak kan
bare gjøres når fosteret etter en konkret vurdering likevel ikke kan
anses å være levedyktig (blant annet tilstander som er uforenlig
med liv), eller når svangerskapet medfører overhengende fare for kvinnens
liv eller helse.
Komiteen viser til brev av 23. november
2012 fra helse- og omsorgsministeren hvor det fremkommer at den
praksis som har vært avdekket, gir grunn til en gjennomgang og en
vurdering av om det er flere deler av abortregelverket som bør bli
gjenstand for en presiserende tolkning. Det er også viktig å vurdere
om saksbehandlingen som skjer i nemndene, kan forbedres.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet,
på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, har satt ned en uavhengig
ekspertgruppe som skal:
gjennomgå gjeldende
regler om svangerskapsavbrudd etter 18. svangerskapsuke,
gjennomgå praksis og saksbehandlingen i primærnemndene
og i den sentrale klagenemnda knyttet til innvilgelse eller avslag
på begjæringer om svangerskapsavbrudd etter 18. svangerskapsuke,
vurdere om det er behov for flere presiserende tolkninger
av regelverket,
vurdere om det er behov for tiltak for
å bedre saksbehandlingen i primærnemndene og den sentrale klagenemnda,
og eventuelt foreslå tiltak,
gjennomgå den medisinske utviklingen knyttet til
fosterets levedyktighet og på denne bakgrunn vurdere om det er behov
for å sette i gang et eget arbeid som ser på grensen for når fosteret
skal antas å være levedyktig etter abortloven, og om grensen bør
settes lavere enn 22 fullgåtte uker,
vurdere om det bør innføres særskilte prosedyrer eller
andre tiltak som sikrer at vurderingene av grensen for levedyktighet
etter abortloven hele tiden er i samsvar med den medisinske utviklingen.
I sitt arbeid må ekspertgruppen legge vekt på kvinnens
behov for en god og trygg behandling av sin abortsak og fosterets
stadig sterkere rettsvern utover i svangerskapet.
Komiteen merker seg at endelig
rapport fra ekspertgruppen skal foreligge senest 1. mars 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, merker seg at forslagstillerne også ønsker
å fjerne skade hos fosteret som selvstendig indikasjon for svangerskapsavbrudd
etter utgangen av 12. svangerskapsuke. Dette er det eneste kriteriet
som gir kvinnen rett til abort på grunn av skade hos fosteret. Dersom
skade hos fosteret fjernes som selvstendig grunnlag for abort etter utgangen
av 12. svangerskapsuke, må kvinnen overbevise nemnda om at hun er
i en vanskelig livssituasjon, eller at det vil være en urimelig
belastning for hennes helse å føde barnet. Kvinner med alminnelig
god psykisk og fysisk helse som er i en stabil og god livssituasjon,
vil etter forslaget ikke kunne få abort på grunn av skader hos fosteret. Flertallet mener
alvorlig skade hos fosteret skal opprettholdes som selvstendig grunnlag
for abort mellom 12. og 18. uke.
Flertallet foreslår at representantforslaget ikke
vedtas.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det i dag er et politisk flertall på Stortinget for å beholde
en grense for selvbestemt abort på 12 uker. Bakgrunnen for denne
grensen er bl.a. at det etter tolv uker anses å være etiske grunner som
taler for å gi fosteret et styrket rettsvern. Imidlertid er det
gjennom abortloven § 2 flere kriterier som for å verne mor og barn
gir grunnlag for innvilgelse av abort selv etter den fastsatte grensen
for selvbestemt abort er løpt ut. Paragrafen understreker også,
noe disse medlemmervil
fremheve betydningen av, at det ved vurderingen av om kriteriene
er innfridd, skal «legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer
sin situasjon».
Disse medlemmer mener derfor
at dagens abortlovs bestemmelser om både selvbestemt abort og om
når det ikke lenger skal kunne innvilges abort, på en tilstrekkelig
måte ivaretar de mange etiske og praktiske hensyn som disse problemstillingene
reiser.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til abortloven § 2 c, som
fastslår at svangerskapsavbrudd kan skje etter tolvte uke dersom
«det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge
av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».
Dette innebærer at egenskaper ved fosteret etter dagens regler er
et selvstendig abortkriterium. Dette oppleves som diskriminerende
for de mange som lever med tilstander som i dag innbefattes av § 2 c.
Dette oppleves som om det er ulike grenser for selvbestemt abort,
én generell på tolv uker og en egen for dem som innfris § 2 c.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker derfor
at abortlovenendres slik at egenskaper ved
fosteret ikke er et selvstendig abortkriterium etter grensen for
selvbestemt abort. Disse medlemmer understreker at
tilstander som ikke er forenlig med liv, i seg selv skal gi grunnlag
for abort.
Disse medlemmer understreker
at dagens kriterium i § 2 c ikke skal fjernes, men ikke lenger være
et selvstendig grunnlag for abort. Disse medlemmer viser
til at dette betyr at forholdene nevnt i dagens § 2 c skal tas hensyn
til ved vurdering av søknader. Disse forhold, sett sammen med bestemmelsen
om at kvinnens egen bedømmelse skal vektlegges, taler, slik disse medlemmerser det, for at den foreslåtte endring
med dagens forhold og nemndpraksis ikke vil innebære noen svekkelser
av kvinnens rett til medbestemmelse over svangerskapsavbrytelser, sammenlignet
med dagens regelverk.
Denne debatten har tidligere ofte dreid seg
om anledningen til å abortere fostre med Downs syndrom. Det fødes
stadig færre fostre med dette kromosomavviket, fordi det oppdages,
og fostrene blir abortert. Disse medlemmer vil understreke
at abort aldri oppleves som et enkelt spørsmål av en vordende mor,
og at dette er vanskelige avgjørelser, som innenfor dagens regelverk
er etisk forsvarlige og har krav på vår empatiske forståelse. Disse
medlemmer er imidlertid bekymret for at summen av individuelle
beslutninger som må respekteres, sett under ett bringer oss nærmere
et samfunn med mindre toleranse for forskjeller og det unormale. Disse medlemmer vil
vise til den glidningen synes å se i Danmark, der det også nå registreres
at fostre med påviste funksjonshemninger som ikke gir noen form
for psykisk utviklingshemning, også blir abortert. For eksempel
blir om lag 9 av 10 fostre med Turners syndrom, som gjør at kvinner blir
kortvokste og heller ikke kan bli gravide, men ellers er fullstendig
friske psykisk, abortert, (Berlingske Tidende, 21. april 2012: «Gravide fravælger
velfungerende børn»). Disse medlemmer mener dette
er dilemmaer som dagens utforming av unntakskriteriene fra grensen
for selvbestemt abort ikke berører. Disse medlemmer mener
derfor at regelverket bør oppdateres slik at det på en tilstrekkelig
måte ivaretar både gravide kvinners rettigheter og deres verdighet,
samt viktige etiske hensyn og verdier som utfordres av teknologisk
og samfunnsmessig utvikling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i abortloven § 2 som innebærer at egenskaper ved fosteret ikke skal
være et selvstendig abortkriterium etter grensen for selvbestemt
abort. Tilstander som ikke er forenlig med liv, skal i seg selv
gi grunnlag for abort.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkepartispolitikk
er å erstatte dagens lov om svangerskapsavbrudd med en lov som sikrer
rettsvern for det ufødte liv, og grunnlovsfeste retten til liv.
Dette er standpunkter som for dette medlem selvfølgelig
står fast. Dette representantforslaget handler imidlertid om innstramminger
i deler av dagens abortpraksis og lov.
Dette medlem viser til dagens
abortlov som kom i 1975. Siden da har den medisinske og teknologiske
utviklingen kommet svært langt. Dette gir samfunnet nye etiske dilemmaer
mellom på den ene siden å redde premature spedbarn og på den andre
siden å utføre senaborter på barn som har like muligheter til å
overleve. Denne utviklingen gjør også at man vet mer om fosteret på
et tidlig stadium. Det er derfor behov for et lovverk som sikrer
samfunnet mot sortering på bakgrunn av egenskaper. Den medisinske
utviklingen har medført at lovverket trenger en oppdatering.
Våren 2012 kom det frem i mediene at det i perioden
fra og med 1999 til og med 2010 ble utført 113 senaborter etter
uke 22 i Norge. Det vil være viktig å vite hva som ligger til grunn
for disse innvilgningene. Tallene er hentet fra Medisinsk fødselsregister.
Jordmødre har fortalt om ett tilfelle fra 2012
ved Stavanger universitetssykehus, med et levedyktig barn som veide
over 600 gram og målte 30 cm, som pustet og hadde hjerteaksjon i
over tre timer. Barnet var oppgitt til å være 22 uker pluss 6 dager,
men sannsynligvis var barnet, ifølge jordmødrene, langt over 23
uker. Det har kommet mange reaksjoner fra helsepersonell på at barn
bare blir lagt til side for å dø etter abort, samtidig som man redder
mange barn som blir født for tidlig i uke 22; barn som er ønsket.
Flere av de aborterte fostrene har fremstått som helt friske. Ifølge
Verdens helseorganisasjon skal fostre som fødes etter 22 uker og
veier mer enn 500 gram, defineres som premature spedbarn. I dag
blir disse barna registrert som dødfødte i Norge, uansett om de
lever etter aborten.
Dette medlem viser til brev av
10. mai 2012 fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
til helse- og omsorgsministeren der statsråden ble bedt om å redegjøre
for praksisen med senaborter og nemndsbehandlingen. Klagenemnda
hadde da innvilget ti søknader om senabort som var i strid med gjeldende
lovverk. Helse -og omsorgsministeren besluttet etter disse avsløringene
å nedsette en ekspertgruppe som blant annet skal vurdere gjeldende
regler om svangerskapsavbrudd etter 18. svangerskapsuke og om det
er behov for flere presiserende tolkninger av regelverket, samt
om den medisinske utviklingen knyttet til fosterets levedyktighet medfører
om den absoluttet abortgrensen må settes lavere enn 22 fullførte
svangerskapsuker.
Helsedirektoratet har 5. mai 2012 kommet med en
presisering av regelverket. Abort etter uke 22 + 0 dager er presisert
som ikke lovlig.
Jordmødre har ikke adgang til å se abortnemndas vurderingsgrunnlag.
Gjennom sin pasientkontakt får de likevel ofte innsikt i bakgrunnen
for aborten. I abortloven presiseres det at det skal være særskilt
tungtveiende grunner for at en senabort etter uke 18 skal innvilges.
Dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse
til svangerskapsavbrudd ikke gis.
Dagens abortlov gir muligheter for provosert abort
etter uke 12 ved nemndsbehandling av to leger dersom ett av følgende
kriterier er oppfylt:
a) Det er
fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse.
b) Kvinnen har en vanskelig livssituasjon.
c) Det er fare for sykdom hos barnet.
d) Graviditeten er et resultat av voldtekt
eller incest.
e) Mor har psykisk sykdom eller psykisk
utviklingshemning.
Dette medlem viser til at med
dagens utvikling er det behov for å lovfeste en absolutt grense
for abort i dagens lov. Det må ikke i fremtiden aborteres fostre
som er levedyktige. Et barn som etter abort viser livstegn, må ha
samme rett til behandling, lindring og omsorg som for tidlig fødte
barn. I forarbeidene til dagens abortlov sies det at det kan være
vanskelig å fastsette eksakt termin for svangerskapet. Helsedirektoratet
har i sitt brev av 5. mai 2012 til departementet anbefalt at det
gjøres en grundig faglig vurdering av om det finnes bedre metoder
for fastsettelse av svangerskapets varighet.
Dette medlem påpeker at i dagens
abortlov § 2 sjette ledd heter det bl.a. at dersom det er grunn
til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd
ikke gis. Abortnemnder har likevel utøvd et skjønn som har medført
brudd på abortloven. Begrepet «levedyktig» er krevende å vurdere,
bl.a. fordi det skal vurderes i hvert enkelt tilfelle.
For å avskjære enhver mulighet for at et levedyktig
foster/barn aborteres, mener dette medlem at abort
etter uke 18 ikke skal kunne utføres med mindre det er overhengende
fare for mors liv og helse, eller at fosteret har en tilstand som
er uforenlig med liv slik at det aldri vil bli i stand til å overleve
utenfor livmoren. Mennesket har krav på både menneskeverd og liv,
simpelthen fordi det er et menneske.
Dette medlem mener dessuten at
det på bakgrunn av dagens praksis er behov for endringer i dagens
abortlov § 2. Dette medlem mener også at fostre ikke
skal aborteres etter 12. svangerskapsuke utelukkende på bakgrunn
av barnets egenskaper eller mangler, for eksempel ved indikasjon
på sykdommer, nedsatt funksjonsevne eller Downs syndrom. Fra våre
naboland rapporteres det om stadig flere barn som aborteres grunnet
mindre lyter, feil kjønn og andre egenskaper som foreldrene ikke
ønsker. Dette medlem vil få presisere at ethvert
barn uansett egenskaper har sitt menneskeverd og skal behandles
som den ressursen alle barn er. Misdannelser og skader kan skje
på ethvert tidspunkt i svangerskapet. Selve fødselen er det mest kritiske
tidspunktet i svangerskapet der faren for skader er stor. Dette
medlem er bekymret for hvilke signaler det vil sende til
samfunnet om man godkjenner egenskaper ved barnet som selvstendig
abortgrunn. Resultatet kan i verste fall bli mindre toleranse i
samfunnet. for mennesker med andre egenskaper, med sykdommer og
handikap Denne utviklingen vil dette medlem stå opp
imot. Dette medlem mener på dette grunnlag at det
er riktig å fjerne § 2 c fra dagens abortlov av 1975.
På bakgrunn av dette fremmer dette medlem følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre § 2 sjette ledd i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
(abortloven) til følgende: Abort etter uke 18 kan ikke utføres med
mindre det er overhengende fare for mors liv eller helse eller fosteret
har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det aldri vil
bli i stand til å overleve utenfor livmoren.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
§ 2 c fjernes fra dagens abortlov av 1975.»
Forslag fra Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i abortloven § 2 som innebærer at egenskaper ved fosteret ikke skal
være et selvstendig abortkriterium etter grensen for selvbestemt
abort. Tilstander som ikke er forenlig med liv, skal i seg selv
gi grunnlag for abort.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å endre § 2 sjette ledd i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
(abortloven) til følgende: Abort etter uke 18 kan ikke utføres med
mindre det er overhengende fare for mors liv eller helse eller fosteret
har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det aldri vil
bli i stand til å overleve utenfor livmoren.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at § 2 c fjernes fra dagens abortlov av 1975.
Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 8:148 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Laila Dåvøy, Line Henriette Hjemdal,
Kjell Ingolf Ropstad, Hans Olav Syversen og Dagrun Eriksen om reduksjon
av tidsrammen og omfanget av senaborter – vedtas ikke.
Det vises til brev av 9. oktober i år fra helse-
og omsorgskomiteen der det bes om min uttalelse til følgende representantforslag:
Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om å endre § 2 6. ledd i lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd
(abortloven) til følgende: Abort etter uke 18 kan ikke utføres med
mindre det er overhengende fare for mors liv eller helse eller fosteret
har en tilstand som er uforenlig med liv, slik at det aldri vil
bli i stand til å overleve utenfor livmoren.
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at § 2 c fjernes fra dagens abortlov av 1975.
For å unngå at levedyktige fostre aborteres, foreslår
representantene at svangerskapsavbrudd etter 18. svangerskapsuke
bare skal være tillatt dersom det er overhengende fare for kvinnens
liv eller helse, eller fosteret har en tilstand som er uforenlig
med liv.
De viser blant annet til et tilfelle fra Stavanger universitetssykehus
i 2012 der et foster som ble abortert sannsynligvis var over 23
uker. De viser også til at det kan være vanskelig å fastsette eksakt
termin for et svangerskap, og at levedyktighetsbegrepet kan være
krevende å vurdere.
Jeg støtter ikke dette forslaget.
Abortloven har i dag regler som skal balansere hensynet
både til kvinnen og til fosteret. Fosterets rettsvern øker i takt
med svangerskapets lengde. Før utgangen av 12. svangerskapsuke vektlegges
hensynet til kvinnens selvbestemmelse, og hun avgjør selv om svangerskapet
skal avbrytes. Etter utgangen av 12. svangerskapsuke er det en nemnd
som avgjør om svangerskapet kan avbrytes. Etter utgangen av 18.
svangerskapsuke kreves særlig tungtveiende grunner for at nemndene
kan innvilge svangerskapsavbrudd.
Dersom det er grunn til å tro av fosteret er levedyktig,
kan avbrudd bare gjennomføres dersom det er overhengende fare for
kvinnens liv eller helse, se abortloven § 2 sjette ledd, jf. § 10. Etter
abortforskriften § 18 skal et foster regnes som levedyktig dersom
det ville vært i stand til å overleve utenfor mors liv på tidspunktet
for avbruddet. I vurderingen skal det tas hensyn til eksisterende
muligheter for behandling etter forløsning.
Den sentrale abortklagenemnda må gjøre vanskelige
vurderinger, men abort på levedyktige fostre skal ikke forekomme
med mindre svangerskapet medfører en overhengende fare for kvinnens
liv eller helse.
Helsedirektoratet opplyste i mai i år at abortklagenemnda
har lagt til grunn en tolkning av abortloven og forskriften som
innebærer at det normalt ikke skal innvilges svangerskapsavbrudd
etter utgangen av 22. svangerskapsuke (21 uker + 7 dager), men at
levedyktighet oppstår etter utgangen av 24. svangerskapsuke (23 uker
+ 7 dager).
Etter å ha vurdert saken, fastslo Helsedirektoratet
at det ikke skal innvilges abort etter at fosteret er 22 fullgåtte
uker (21 uker +7 dager). Jeg er enig i denne tolkningen. Unntak
kan bare gjøres når fosteret etter en konkret vurdering likevel ikke
kan anses å være levedyktig (blant annet tilstander som er uforenelig
med liv), eller når svangerskapet medfører overhengende fare for kvinnens
liv eller helse.
Den praksis som har vært avdekket gir grunn
til en gjennomgang og en vurdering av om det er flere deler av abortregelverket
som bør bli gjenstand for en presiserende tolkning. Det er også viktig
å vurdere om saksbehandlingen som skjer i nemndene kan forbedres.
Helsedirektoratet har derfor, på oppdrag fra Helse-
og omsorgsdepartementet, satt ned en uavhengig ekspertgruppe som
skal:
Gjennomgå gjeldende
regler om svangerskapsavbrudd etter 18. svangerskapsuke.
Gjennomgå praksis og saksbehandlingen i primærnemndene
og i den sentrale klagenemnda knyttet til innvilgelse eller avslag
på begjæringer om svanger-skapsavbrudd etter 18. svangerskapsuke.
Vurdere om det er behov for flere presiserende tolkninger
av regelverket.
Vurdere om det er behov for tiltak for
å bedre saksbehandlingen i primærnemndene og den sentrale klagenemnda,
og eventuelt foreslå tiltak.
Gjennomgå den medisinske utviklingen knyttet til
fosterets levedyktighet og på denne bakgrunn vurdere om det er behov
for å sette i gang et eget arbeid som ser på grensen for når fosteret
skal antas å være levedyktig etter abortloven og om grensen bør
settes lavere enn 22 fullgåtte uker.
Vurdere om det bør innføres særskilte prosedyrer
eller andre tiltak som sikrer at vurderingene av grensen for levedyktighet
etter abortloven hele tiden er i samsvar med den medisinske utviklingen.
I sitt arbeid må ekspertgruppen legge vekt på kvinnens
behov for en god og trygg behandling av sin abortsak og fosterets
stadig sterkere rettsvern ut over i svangerskapet.
Endelig rapport fra ekspertgruppen skal foreligge
senest 1. mars 2013.
Forslagsstillerne ønsker også å fjerne skade
hos fosteret som selvstendig indikasjon for svangerskapsavbrudd
etter utgangen av 12. svangerskapsuke.
I dag har en kvinne rett til å få abort mellom
12. og 18. svangerskapsuke dersom fosteret har en alvorlig skade.
Slike skader kan for eksempel være store misdannelser i hjertet,
ryggmargsbrokk, skade på fosteret fordi mor f. eks. har brukt epilepsimedisin
i begynnelsen av graviditeten, eller alvorlige kromosomavvik som
for eksempel Downs syndrom.
Dersom skade hos fosteret fjernes som selvstendig
grunnlag for abort etter utgangen av 12. svangerskapsuke, må kvinnen
overbevise nemnda om at hun er i en vanskelig livssituasjon eller at
det vil være en urimelig belastning for hennes helse å føde barnet.
Kvinner med alminnelig god psykisk og fysisk helse som er i en stabil
og god livssituasjon, vil etter forslaget ikke kunne få abort på
grunn av skader hos fosteret. Jeg mener at alvorlig skade hos fosteret
skal opprettholdes som selvstendig grunnlag for abort mellom 12. og
18. svangerskapsuke og støtter derfor ikke dette forslaget.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 5. februar 2013
Bent Høie |
Wenche Olsen |
leder |
ordfører |