Det vises til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
til kommunal- og regionalministeren av 6. november 2012 og spørsmål
vedrørende oppfølging av pårørende, berørte og etterlatte etter
22. juli 2012, herunder tildeling av skjønnsmidler til kommunene.
Helse- og omsorgsministeren svarer i samråd med kommunal- og regionalministeren
på spørsmålene.
Før jeg kommenterer de enkelte spørsmål, vil
jeg understreke behovet for at helsetjenesten er proaktiv i forhold
til de som ble rammet 22. juli. Vi skal gjøre vårt ytterste for
å være offensive og støttende. Det gjelder også overfor dem som kanskje
i første omgang føler de ikke trenger hjelp og bistand fra helsetjenesten,
og av den grunn har takket nei til tilbud om hjelp i første omgang.
Midlene som er bevilget til psykososial oppfølging
etter 22. juli, skal benyttes til dette. Dersom vi får konkret kunnskap
om at disse midlene er nyttet til andre formål, vil jeg i samråd
med kommunal- og regionalministeren følge opp dette overfor de kommunene
det gjelder.
Hva har departementet gjort
for å tilse at alle kommuner yter den hjelpen som er nødvendig for at
pårørende/berørte/etterlatte skal få den bistand de har behov for?
Hvordan har kommunene fulgt dette opp?
Helsedirektoratet ble 22. juli i fjor bedt om
å ta det koordinerende ansvaret for beredskapssituasjonen i helse-
og omsorgstjenesten knyttet til hendelsene, et ansvar som ble tatt
på største alvor. I de påfølgende dagene ble det etablert kontakt
med landets fylkesmenn for å sikre beredskap, den nyutviklede veilederen
for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer ble distribuert,
det ble opprettet et samarbeidsorgan for å sikre enhetlige og faglig forankrede
råd og føringer - og etablert en ekspertgruppe med deltagere fra
landets fremste fagmiljøer på feltet. I tillegg ble det opprettet
et eget prosjekt for helsemessig, og ikke minst psykososial oppfølging,
i Helsedirektoratet. Dette prosjektet er fortsatt operativt.
På bakgrunn av anbefalinger om å benytte de
ordinære tjenestene, ble hovedansvaret for oppfølgingen av de som
ble rammet av terrorhandlingene lagt til kommunene. En viktig del
av oppfølgingsarbeidet fra sentrale helsemyndigheter har bestått
i å bistå landets kommuner i dette oppfølgingsarbeidet. Arbeidet
med å implementere veilederen for psykososiale tiltak ved kriser,
ulykker og katastrofer har hatt høy prioritet.
I tråd med veilederen ble det lagt til grunn
at kommunene skulle innta en proaktiv holdning overfor de rammede
og berørte, samt opprette en primær kontaktperson for å sikre kontinuitet
i oppfølgingen. Faglige råd og veiledning tilpasset den aktuelle
hendelsen spesielt er i tillegg i flere omganger distribuert til
landets kommuner via fylkesmennene. Det ble tidlig avholdt en egen
fagdag om den psykososiale oppfølgingen, og det ble utviklet og
distribuert et eget kartleggingsskjema for vurdering og overvåkning
av psykiske reaksjoner og helseplager hos de som oppholdt seg på
Utøya. Til spesialisthelsetjenesten, som på ordinær måte skal sørge
for tjenester til de som har behov for spesialisert helsehjelp, er
det sendt ut særskilt informasjon om prioritering og oppfølging
av de rammede.
For å kunne vurdere behovet for ytterligere
tiltak fra sentrale helsemyndigheter for å støtte kommunene i deres
oppfølging, er det gjennomført to kartlegginger av kommunenes oppfølging.
Disse er gjennomført hhv. høsten 2011 og våren 2012. Det er innhentet
informasjon om kommunenes egen vurdering av behovet for hjelp blant
de rammede, og om hvilke utfordringer kommunene har hatt i oppfølgingsarbeidet.
Tilbakemeldingene fra kommunene viser at de selv i stor grad har
vurdert egen kapasitet og kompetanse til å være tilfredsstillende,
god eller svært god. Samtidig viser begge undersøkelsene at kommunene
selv har avdekket svikt i eget tilbud, og at flere kommuner har
opplevd flere sider av oppfølgingsarbeidet som krevende.
Fylkesmennene har i flere omganger rapportert til
Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet at de oppfatter
at kommunene har tatt oppgaven på alvor, at oppfølgingssystemene fungerer
og at kommuner og spesialisthelsetjeneste fungerer godt.
I tillegg er det iverksatt flere forskningsprosjekter.
Den største av disse er Utøya-studien, der data innhentes ved intervjuer
utført av kvalifisert helsepersonell. Dersom det i intervjuene avdekkes
udekkede hjelpebehov, blir det iverksatt tiltak for å sikre at hjelp
blir gitt.
Hendelsene 22. juli var av et omfang og en karakter
som medførte behov for å iverksette en rekke system- og kompetansemessige
tiltak fra sentrale helsemyndigheters side. Det er allikevel viktig
å understreke at ansvaret for selve tjenesteytingen for de rammede
og berørte etter 22. juli, som for andre, ligger i den enkelte kommune
og hos de regionale helseforetakene. Den enkelte innbyggers rettigheter
til helse- og omsorgstjenester er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven.
Den som opplever at bestemmelsene i denne loven blir brutt, kan
klage til Fylkesmannen. Dette er det ordinære sikkerhetsnettet som
skal sikre alle borgere de helse- og omsorgstjenester de har krav
på. Kompetansen til å gå inn i enkeltsaker og vurdere om krav til
forsvarlig tjenesteyting, eller andre lovkrav er brutt, ligger hos tilsynsmyndigheten.
likevel har departement og direktorat fulgt opp alle bekymringsmeldinger og
varsler om svikt som har tilflytt disse (se svar på spørsmål 2c).
Denne form for oppfølging av enkeltsaker kan allikevel aldri erstatte
de ordinære systemer som skal sikre forsvarlige tjenester.
For å yte bistand til rammede
efter hendelsene 22. juli 2011, er kommunene blitt tildelt skjønnsmidler
fordelt etter innbyggertall.
a) Hvorfor har kommuner som ikke har berørte, mottatt
midler?
b) Hvorfor har kommuner
som har avviklet sitt tilbud, fått midler?
c) Hva har departementet
foretatt seg for å tilse at tilbudene i kommunene ikke er blitt
avviklet før behovet er dekket?
d) Hva har departementet
foretatt seg overfor de kommuner som har berørte, men som ikke har tilbudt
dem noe bistand? Hvordan ser departementet for seg at deres behov
blir imøtegått?
For å sikre at kommunene har ressurser til å dekke ekstraordinære utgifter til psykososial
oppfølging ble det i 2011, gjennom kongelig resolusjon av
16. september 2011 og tilleggsproposisjon (Prop. 154 S (2010-2011)), vedtatt
å øke rammene for skjønnstilskuddet til kommunene over kap. 571,
post 64 med 80 mill. kroner for inneværende år. Det ble i statsbudsjettet
for 2012 bevilget 50 mill. kroner til samme formål. Det var høsten
2011 vanskelig å anslå behovet for oppfølgingstiltak i de enkelte
kommuner, herunder behovet for å kompensere for ekstraordinære utgifter.
Forslaget om å bevilge midlene til kommunene over
skjønnstilskuddet ble fremmet for å sikre en effektiv fordeling
og utbetaling av midlene, som samtidig åpnet for å ivareta fleksibilitet
og kunnskap om lokale behov. Alternativet ville være å opprette
et øremerket tilskudd hvor kommunene kunne søkt om å få tildelt
midler etter et fastsatt og mer detaljert tilskuddsregelverk. Dette
ville åpnet for å kreve detaljert rapportering fra kommunene om
disponering av midlene, men samtidig tilsi en mer tidkrevende søknads- og
forvaltningsprosess. Tidsaspektet for tildeling av midlene bevilget
for 2011 var sentralt. Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte
i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet fylkesrammer og
retningslinjer for bevilgningen. Fylkesmennene ble bedt om å fordele
midlene på bakgrunn av retningslinjene og sin kjennskap til kommunene.
I retningslinjene for skjønnstilskuddet omtales at:
Skjønnsmidlene skal ytes
til ekstraordinære utgifter til psykososial oppfølging i kommunene
etter terroranslagene 22. juli. Fylkesmannen skal ta hensyn til
kommuner som har enkeltpersoner med særlig omfattende oppfølgingsbehov.
Fylkesmannen bør bistå
kommunen med veiledning slik at midlene brukes På en mest mulig
effektiv måte. Vi viser her til Helsedirektoratets «Veileder for
psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer» (1S-1810).
Fylkesmennenes konkrete
kjennskap til forholdene i den enkelte kommune er viktig for en tilfredsstillende
fordeling av skjønnsmidlene. Dersom det er grunnlag for interkommunalt
samarbeid om psykososial oppfølging kan dette gis støtte innenfor
rammen.
Det er understreket i retningslinjene at fylkesmennenes
konkrete kjennskap til forhold i enkeltkommuner er av stor betydning
for fordelingen. Det er imidlertid ikke spesifisert i retningslinjene
at kommuner som ikke har berørte ikke kan motta midler. Dette ble
valgt for å sikre fleksibilitet i ordningen, eksempelvis for å gi
mulighet til kompensasjon ved overføring av kompetanse/personell
mellom kommuner.
Det er gjennom informasjon fra støttegruppen fremkommet
informasjon om at kommuner som ikke har direkte berørte og rammede,
har mottatt til dels betydelige beløp til dette formålet. En overordnet
gjennomgang av den kommunevise fordelingen av bevilgningen for 2011
har vist at fylkesmennene valgte ulike fremgangsmåter for å tilstille
midlene til sine kommuner. Tre fylkesmenn har i den forbindelse
fordelt midler etter en fremgangsmåte som har medført at kommuner uten
rammede og berørte har mottatt tilskudd. I to fylker, Telemark og
Møre og Romsdal, valgte fylkesmennene å fordele et grunnbeløp til
alle kommunene, blant annet som kompensasjon ettersom alle kommuner
ble satt i beredskap i forbindelse med angrepene 22. juli. I Vestfold
hadde fylkesmannen ved årets utløp (2011) kun mottatt krav fra to
kommuner om dekning av utgifter, og fordelte resterende beløp på
fylkets kommuner etter folketall.
Imidlertid tyder informasjon fra fylkesmennene på
at alle kommuner som har meldt inn behov om skjønnsmidler i 2011,
har fått tildelt midler. For tildelingen av midler i 2012 er det
i eget brev til fylkesmennene presisert at kjennskap til behov,
herunder fordelingen av rammede og berørte i fylket, skal ligge
til grunn for fordelingen av midlene. I tillegg har fylkesmennene
i år har hatt bedre oversikt over behovet i kommunene, og et bedre
grunnlag for å gjennomføre fordelingen.
I 2012 var situasjonen i Vestfold motsatt, og
innmeldte behov i kommunene var større enn tildelt ramme. Fylkesmannen
valgte da å benytte ordinære skjønnsmidler for å dekke dette ekstra behovet.
Dette illustrerer at tildeling av disse midlene gjennom skjønn har
gitt et nødvendig rom for lokal fleksibilitet.
Helse- og omsorgsdepartementet vil be alle landets
fylkesmenn om å redegjøre for sin kjennskap til om kommuner som
har fått midler i 2012 har avviklet sitt tilbud. Helse- og omsorgsdepartementet
vil videre be fylkesmennene påse at kommunene gir et tilbud til
de rammede og berørte som har behov for det.
Dersom departementet får konkret kunnskap om at
midler tildelt til psykososial oppfølging i 2012 er nyttet til andre
formål, vil vi i samråd med Kommunal- og regionaldepartementet følge
opp dette. Erfaringene fra tilskuddsfordelingen i 2011 og 2012 vil
videre bli tatt med ved utforming av kriteriene for tilskuddsfordeling
i 2013.
Kommunene har et lovpålagt ansvar for å yte nødvendige
helse- og omsorgstjenester. Sentrale helsemyndigheter har bidratt
til å understøtte kommunene i dette arbeidet, som beskrevet, gjennom
utarbeiding og formidling av faglige råd og veiledning generelt,
i tillegg til materiell utviklet særskilt etter 22. juli. Veiledningsmaterialet
utviklet særskilt etter 22. juli gir også råd og anbefalinger om
utforming og varighet av oppfølgingsarbeidet.
I forbindelse med forberedelser til rettsaken
ble det den 29. februar i år sendt ut brev til landets fylkesmenn,
hvor disse blant annet ble bedt spesifikt om å påse at kommunene
tilbød tilstrekkelig helsemessig og psykososial oppfølging av sine
rammede og berørte innbyggere. Råd om oppfølging ble gjentatt, og
det ble i tillegg oppsummert eksempler på tilbakemeldinger om svikt,
som grunnlag for å korrigere og forbedre tilbudet. Det ble videre
gitt informasjon om hvor kommunene kunne henvende seg for faglig
bistand til oppfølgingsarbeidet.
I tillegg har departement og direktorat fulgt
opp bekymringsmeldinger. Slike er mottatt blant annet gjennom tilbakemeldinger
fra den Nasjonale støttegruppen, fra enkeltpersoner som har deltatt på
samlingene i regi av Helsedirektoratet, oppslag i media og direkte
tilbakemeldinger til Helse- og omsorgsdepartementet. Slike meldinger
er fulgt opp ved at Helsedirektoratet har kontaktet aktuell fylkesmann
– som i flere tilfeller har tatt kontakt med kommuner for å forsikre
at de faglige rådene og anbefalingene som er gitt av sentrale helsemyndigheter
blir fulgt.
På spørsmålet om hva departementet har foretatt seg
overfor kommuner som ikke har gitt sine berørte et tilbud, vises
det til svar på forrige spørsmål, herunder redegjørelse for departements
aktivitet knyttet til oppfølging av bekymringsmeldinger. F1ere av
disse aktivitetene, som har representert en særlig aktiv oppfølgingsrolle fra
sentrale helsemyndigheters side, har vært gjennomført på bakgrunn
av tilbakemeldinger om kommuner som ikke har fulgt rådene om en proaktiv
oppfølging, eller ikke har tilbudt den enkelte rammede en kontaktperson.
Behovet for bistand som følge av traumatiserende
opplevelser vil variere fra person til person og over tid. Karakteren
av hendelsene 22. juli tilsier imidlertid at det er behov for særlig
kompetanse hos det utøvende helsepersonellet. Det er derfor iverksatt
en rekke tiltak for å bidra til at kommuner som ikke har tilstrekkelig
kompetanse, kan søke bistand for å styrke denne eller henvise til
en annen instans. Helsedirektoratet har gitt de regionale ressurssentrene
for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging i oppdrag å
understøtte kommunenes oppfølgingsarbeid, blant annet gjennom faglig
bistand og implementering av råd som er gitt. Det er videre utviklet
et eget nettbasert kurs for medlemmer i kommunale psykososiale kriseteam.
Kurset «Når krisen rammer» skal bidra til å styrke den psykososiale
oppfølgingen etter kriser, ulykker og katastrofer, og terrorhandlingene
22. juli omtalt spesielt.
For å imøtekomme behovene til rammede og berørte
etter 22. juli, er det av sentral betydning at kommunene viderefører
en proaktiv tilnærming i sitt arbeid, slik at behovene kan møtes
når de oppstår. I tillegg er det avgjørende at det legges til rette
for at pasienten eller brukerens rett til brukermedvirkning kan
utøves, her som for alle andre pasient- og brukergrupper. Det er
videre avgjørende at kommunene innhenter den kompetanse de trenger
ved å ta i bruk de fag- og kompetansehevingstilbud som eksisterer. Regjeringen
og de sentrale helsemyndighetene vil fortsatt legge til rette for
at tilbudet til de rammede og pårørende etter 22. juli blir så godt
som mulig. Bekymringsmeldinger, meldinger om svikt og informasjon
om at tilbudet ikke er tilstrekkelig skal fortsatt følges opp gjennom
å kontakte aktuelle kommuner.
Helsedirektoratet arbeider nå med en plan for langsiktig
psykososial oppfølging for år 2- 5 etter hendelsene. Arbeidet gjennomføres
med utgangspunkt i faglige råd fra Nasjonalt kompetansesenter for
vold og traumatisk stress og deltakere i ekspertgruppen og samarbeidsorganet
opprettet etter 22. juli, samt tilbakemeldinger fra den Nasjonale
støttegruppen. Dette skal sikre at vi er godt forberedt til å bidra til
at den enkelte rammede og berørte får et best mulig tilbud om hjelp
og støtte til å kunne håndtere hverdagen.