Komiteen vil innledningsvis
peke på at terrorhendelsene 22. juli 2011 var den mest omfattende
voldshandling i Norge i fredstid, og den rystet hele nasjonen. Åtte
mennesker ble drept som følge av bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet
og 69 i massedrapet på Utøya. I tillegg ble mange mennesker skadet
både fysisk og psykisk. Alle pårørende er påført lidelser som det
vil ta lang tid å lindre og som de alltid vil måtte leve med.
Komiteen viser til at det var
en norsk mann som bombet regjeringskvartalet og drepte ungdom på
Utøya. Hans motiver var politiske. I kjennelsen fra Oslo tingrett
etter første fengslingsmøte 25. juli 2011 sa retten følgende:
«Til tross for at siktede har erkjent de faktiske forhold,
har han ikke erkjent straffeskyld. Etter det retten forstår mener
siktede at han måtte gjennomføre handlingene for å ‘å redde Norge og
Vest-Europa fra bl. a kulturmarxisme og muslimsk overtagelse’. Han
har i tidligere politiforklaring og i retten gitt en form for motiv
som kan sammenfattes noe i retning av at:
‘Målet
med attentatetene var å ‘gi et kraftig signal’ til folket. Siktede
ønsker å påføre Arbeiderpartiet ‘størst mulig tap’ slik at dette
for fremtiden ville ‘strupe nye rekruttering’. Siktede forklarte
at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og prisen for forræderiet
fikk de betalt for i går.’»
Gjerningsmannen ble 24. august 2012 dømt til 21
års forvaring. I dommen står det å lese:
«Tiltalte har, etter flere års planlegging, gjennomført
et bombeangrep rettet mot den sentrale statsforvaltning og derved
også mot landets demokratiske institusjoner. Han har drept 77 mennesker,
de fleste av disse ungdommer som ble nådeløst skutt ansikt til ansikt.
Tiltalte utsatte et stort antall mennesker for akutt livsfare. Mange
av de berørte er påført betydelige fysiske og/eller psykiske skader.
Etterlatte og pårørende sitter tilbake med bunnløs sorg. De materielle ødeleggelsene
er enorme. Grusomhetene i tiltaltes handlinger savner sidestykke
i norsk historie.»
Videre står det:
«Selv om 21 år er en svært lang straff, finner retten
det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren.
På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe,
fortsatt bestå. Norge vil fortsatt ha innbyggere med forskjellig
etnisk bakgrunn, forskjellig kultur og forskjellig religion.»
Komiteen mener det på denne bakgrunn
er belegg for å si at en tilregnelig norsk mann gikk til angrep
på Arbeiderpartiet, dets ungdom og landets demokratiske institusjoner
for å hindre en fremtid som ligner på nåtiden. Ugjerningen rammet
også mange direkte, uavhengig av politisk tilknytning. Det var et
angrep på verdier som deles av det norske folk. Sorgen ble delt
av hele folket.