Redegjørelse om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport – spørsmål i forbindelse med komitebehandlingen

I tilknytning til kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av redegjørelsene om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport, ser komiteen behov for å få svar på spørsmålene under. Komiteen vil presisere at den ber om statsrådens svar, og ikke svar fra underliggende etater.

Om politiets aksjon 22. juli 2011:

• 1. Ifølge 22. juli-kommisjonens rapport sviktet myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22. juli. Hvem har ansvaret for at evnen til å beskytte sviktet?

• 2. Hvorfor klarte en ikke å besvare alle nødanrop og sørge for god samordning mellom nødetatene?

• 3. Har statsråden en forklaring på hvorfor politiledere under terroraksjonen ikke benyttet seg av alle tilgjengelige resurser?

• 4. Hvorfor ble ikke medlemmene i den lokale redningssentralen innkalt?

• 5. Da terroren rammet Oslo sentrum ble OPD tilbudt assistanse fra nærliggende politidistrikt, men avslo dette tilbudet. I hvilke situasjoner og typetilfeller mener statsråden det er aktuelt å ta imot hjelp fra nærliggende politidistrikt og hvordan har statsråden formidlet dette til landets politiledere?

• 6. Hvorfor ble det ikke truffet tiltak fra POD om å benytte helikopter før etter pågripelsen?

• 7. På hvilken måte mener statsråden at det påvirket politiets reaksjonsevne at det manglet en felles base for politihelikopter og beredskapstropp?

• 8. POD har utarbeidet et eget planverk for politietaten til bruk ved terrorhendelser. Politiets terrorplanverk ble ikke iverksatt av POD den 22. juli. Heller ikke terrorplanverket ved Oslo politidistrikt ble tatt i bruk denne dagen.

• • a) Hvordan har departementet forsikret seg om at terrorplanverket i de underliggende virksomheter blir tatt i bruk ved større hendelser?

  • b) Hva har statsråden gjort for å forsikre seg om at slike planer tas i bruk ved eventuelle senere hendelser?

• 9. Oslo politidistrikt hadde oppdaterte objektsikringsplaner. Hva er statsrådens vurdering av om disse er realistiske, sett i lys av at politipersonell ikke ble brukt til objektsikring i tiden etter bomben gikk av i regjeringskvartalet?

Om andre aktørers rolle 22. juli 2011:

• 10. Justisdepartementet satte ikke stab og mobiliserte ikke nok personell til å bemanne stabsfunksjonene den 22. juli 2011. Daværende statsråd Knut Storberget var i følge egen forklaring til kommisjonen overbevist om at dette var gjort inntil det fremkom i media at så ikke var tilfelle.

• • a) Hvem er ansvarlig for at det skal settes stab i slike situasjoner?

  • b) I de tilfeller statsråden ikke selv undersøker/beordrer opprettelse av stab, hvem/hvilken funksjon i departementet har ansvaret for å følge opp dette?

• 11. På kvelden den 22/7 ble det avholdt et koordineringsmøte mellom statsministeren og de tilstedeværende statsrådene. I tillegg deltok flere statssekretærer, departementsråder, «fungerende» politidirektør (de tilstedeværende visste ikke at Mæland var på plass igjen) og sjef PST. Hvilke konkrete tiltak ble gjennomført som resultat av dette møtet?

• 12. Som følge av at alle departementer ble innkalt til Regjeringens kriseråd kl. 18.30 den 22/7 fikk møtet mer preg av å diskutere administrative utfordringer og regjeringsapparatets egen situasjon, snarere enn håndteringen av selve krisen. Den brede deltakelsen fikk også den konsekvens at ikke alle saker som naturlig hørte hjemme der kunne tas opp i kriserådet fordi bare et fåtall av deltakerne var sikkerhetsklarert. Hvorfor er det ikke avklart i forkant hvem som kan/skal delta på disse møtene og at de som deltar har den nødvendige sikkerhetsklarering?

Politiets sikkerhetstjeneste:

• 13. 22. juli-kommisjonen konkluderer med at terrortrusselbildet er i stadig endring. Er PST utrustet til å imøtese dette?

• 14. PST har over tid fått kritikk for feil fokus, og for å fortsatt være for mye opptatt av fiendebilder som har vært koblet til den kalde krigens periode, samt av å la agendaen til USA dominere eget arbeid. Er dette en riktig oppfatning?

• 15. I hvilket omfang har PST prioritert høyreekstreme i sitt arbeid de siste årene? Mener regjeringen at høyreekstreme har vært prioritert høyt nok av PST de siste årene?

• 16. Forelå det personvernhensyn eller lovlighetshensyn som hindret at PST fanget opp massemorderen på radaren og fikk stanset ham?

• 17. Bevissthet om viktige sikkerhets- og beredskapsspørsmål har vært for lav også hos politisk ledelse i følge Gjørv-kommisjonens rapport. Statsrådens nærhet til NSM og PST synes å ha vært nedprioritert. PST rapporterer direkte til departementet.

• • a) Hva er årsaken til at denne dialogen har vært nedprioritert?

  • b) Vil statsråden bedre sin egen kontakt med og oppfølging av PST?

  • c) Er det innført nye fastlagte rutiner for jevnlig dialog mellom PST og statsråden?

• 18. Hva slags rutineendringer og endrede prioriteringer skjer i PST nå som direkte følge av lærdommen fra 22. juli og kommisjonens rapport? I hvilken grad er disse endringene rettet mot å bekjempe faren for terror fra høyreekstreme?

• 19. I hvilken grad mener statsråden at det før 22. juli 2011 var samsvar mellom PSTs resurser og prioriteringer på den ene siden og samfunnets forventninger til PSTs mulighets- og handlingsrom på den andre? Tilsvarende spørsmål ble stilt av Stortingets særskilte komité og da svarte statsråden at hun ville avvente PSTs egenevaluering og Gjørv-kommisjonen før svar ble gitt.

Riksalarm:

• 20. Stortinget ba statsråden endre og modernisere riksalarmsystemet slik at flere sentrale politiledere blir varslet i tillegg til sentralene i politidistriktene, jf. Innst. 207 S (2011-2012). Hvordan har statsråden gjennomført Stortingets bestilling og hvem og hvordan mottas riksalarm i dag?

• 21. Hva er forventet reaksjonstid fra KRIPOS sin side, som ansvarlig for utsendelse av riksalarm, fra innrapportering om terroranslag til riksalarm er sendt?

• 22. Hva er årsaken til at KRIPOS er gitt rollen som sender av riksalarm?

• 23. Har statsråden vurdert å gi alle politidistrikt selvstendig mulighet til å sende riksalarm for å hindre tidsspille ved alvorlige hendelser hvor riksalarm bør bli sendt?

• 24. Hvilke konkrete tiltak er iverksatt for å sikre bedre informasjonsutveksling mellom politidistriktene ved store hendelser?

Politihelikopteret:

• 25. Politihelikopteret ble ikke mobilisert under aksjonen 22. juli 2011 før gjerningsmannen var pågrepet. Det er lagt opp til en døgnkontinuerlig responstid på 15 minutter. Fra hvilket tidspunkt tilfredsstilte helikopterberedskapen dette kravet etter 22. juli 2011?

• 26. Nedetiden på politihelikopteret i 2011 var omtrent 57,3 prosent. Hva er beregnet nedetid for politihelikopteret

• • a) siste tre måneder

  • b) siste seks måneder

  • c) anslag neste 12 måneder

Om politiets arbeid og organisering:

• 27. Gjørv-kommisjonen viser til at Øystein Mæland, som relativt nytilsatt politidirektør 22. juli 2011, ikke var kjent med det aktuelle planverk som skal tre i kraft ved terroranslag. Hvilke rutiner gjelder ved ansettelse av ny politidirektør når det gjelder informasjon om aktuelle planverk, nødprosedyrer mv?

• 28. I hvilken grad har departementet i sin styringsdialog med Politidirektoratet vektlagt mål og forventninger på beredskapsområdet?

• 29. Politiets bemanningsplaner var lagt opp slik at flest var på jobb når minst skjedde. Hva er årsaken til at departementet ikke har sett denne problemstillingen?

• 30. Hva er årsaken til at departementet ikke har fokusert på å sikre tilfredsstillende loggføringssystemer og muligheten til deling av skriftlig kommunikasjon i politiet?

• 31. Rutinene for å innkalle mannskap til politiet avviker fra tilsvarende rutiner i helsesektoren.

• • a) Hva er årsaken til at varslingsrutinene er så ulike?

  • b) Hva er bakgrunnen for at dette ikke var endret før 22. juli 2011?

  • c) Hvilke tiltak for endrede og mer effektive innkallingsrutiner er gjennomført etter terroraksjonen?

• 32. Oslo-politiet har en annen organisering av stabsfunksjonen enn øvrige politidistrikt, ved at det ikke er politimesteren selv, men en av visepolitimestrene som har politimesterrollen i stab.

• • a) Mener statsråden dette er en tilfredsstillende organisering?

  • b) Er denne organiseringen klarert med departementet?

  • c) Bidrar en slik organisering til ansvarsplassering eller ansvarspulverisering?

  • d) Har statsråden vurdert om denne formen for alternativ organisering bidro til å svekke beslutningsevnen under politiets aksjon?

  • e) Kan organiseringen ha bidratt til at bistandsanmodningen overfor Forsvaret tok for lang tid?

  • f) Kan organiseringen bidra til at en underordnet ikke våger å ta beslutninger som påvirker budsjettbalansen i distriktet negativt, eksempelvis ved å holde politihelikopteret ute av tjeneste?

• 33. Operasjonssentralens fysiske og tekniske forutsetninger var utilfredsstillende. Dette var kjent for departementet, POD og OPD blant annet fordi dette var pekt på i forbindelse med tidligere øvelser. Hva er årsaken til at departementet ikke har forsikret seg om at erfaringen fra tidligere øvelser ble omsatt i endringer slik at OPD hadde sikret forsvarlige lokaler og fasiliteter til å håndtere slike hendelser?

• 34. Stabslokalene ved Oslo politidistrikt var ikke tilfredsstillende. Dette var kjent for departementet, POD og OPD blant annet fordi dette var pekt på i forbindelse med tidligere øvelser. Hva er årsaken til at departementet ikke har forsikret seg om at erfaringen fra tidligere øvelser ble omsatt i endringer slik at OPD hadde sikret forsvarlige lokaler og fasiliteter til å håndtere slike hendelser?

• 35. Beredskapstroppen er den best trente politistyrken i landet. Etter eksplosjonen i regjeringskvartalet ble BT benyttet bl.a. til søk og redning i regjeringskvartalet, på tross av at faren for nye angrep ble sett på som overhengende (Gjørv-kommisjonens rapport side 104). Foreligger plan eller beredskapsinstruks som forsvarer bruk av BT som røykdykkere i en slik situasjon, eller er utgangspunktet at brann- og redningsetaten skal foreta røykdykkersøk ved slike dramatiske hendelser? (viktig punkt fordi bruken av BT til slike oppgaver forsinket utrykningen til Utøya med 10-15 minutter).

• 36. Systemet OPD hadde for flåtestyring krevde manuell pålogging når patruljer kom på vakt. 22. juli var arbeidspresset på operasjonssentralen for høyt til å få dette gjort. Det resulterte i at hverken operasjonsledelse eller innsatsledelse hadde oversikt over tilgjengelige resurser.

• • a) Har øvrige politidistrikt tilsvarende tungvint løsning?

  • b) Har departementet fastsatt krav til flåtestyringssystem i det enkelte politidistrikt?

  • c) Har alle politidistrikt samme flåtestyringssystem, slik at resurser kan samordnes på tvers av politidistrikter?

  • d) Er det mulig for et politidistrikt å «se» politikjøretøy fra andre politidistrikter i sitt flåtestyringssystem? I enkelte tilfeller kan nabodistriktets kjøretøy være nærmeste tilgjengelige ressurs.

  • e) Hvis det ikke er mulig å «se» hverandres resurser uavhengig av politidistrikt, mener statsråden dette er hensiktsmessig? Hvis ja, hvorfor?

• 37. Det var ferieavvikling da terroren rammet Norge. Det påvirket tilgangen på mannskap. Sommeren er i mange politidistrikt høysesong for utrykninger.

• • a) På hvilken måte forsikret statsråden seg om at ferieavviklingen i 2012 ikke reduserte politiets beredskap nevneverdig?

  • b) Hvordan forsikrer statsråden seg om at det enkelte politidistrikt opprettholder beredskapen og evnen til rask og effektiv respons også om sommeren?

• 38. Politiets responstid vil være avgjørende ved anslag rettet mot liv og helse over hele landet. Når mener statsråden det er realistisk å få innført krav til responstid for politiet?

• 39. Når blir ny base for politihelikopteret og beredskapstroppen på Alnabru ferdigstilt?

• 40. Mener statsråden at dagens dekning av innsatspersonell (UEH med IP3) er tilfredsstillende utfra dagens risikobilde?

• 41. Etter angrepene 22. juli ble det ikke gjennomført endringer i øvingsopplegget for innsatspersonell. Er det planlagt gjennomført endringer i dette opplegget nå, eller er statsråden av den oppfatning av øvingsstrukturen for IP er god nok?

• 42. Det tok lang tid fra terroranslaget mot regjeringskvartalet til sikring ble gjennomført av flere vitale sikringsverdige objekter, herunder Stortinget. Hvordan har statsråden forsikret seg om at sikringsverdige objekter, også i ferietiden, vil få nødvendig sikring og beskyttelse under et eventuelt fremtidig terrorangrep?

• 43. Har statsråden i forbindelse med arbeidet for å bedre rutinene for sikring av sikringsverdige objekter satt konkrete krav til tid før sikring skal være iverksatt? Hvis ja, hva er kravene? Hvis nei, hvorfor ikke?

IKT i politiet:

• 44. Kommisjonen peker på mangelfullt IKT-utstyr, men også manglende evne til å utnytte IKT i politiet. Hva er årsaken til denne kompetansesvakheten?

• 45. Det finnes i dag teknologiske løsninger som vil muliggjøre full oversikt over plassering av redningsutstyr og materiell (bil, båt, redning, mv) ved krise, katastrofe eller terror fra alle nødetatene, slik at operativ ledelse raskt får oversikt over hva som kan tas i bruk. Hva er årsaken til at statsråden bevisst lar være å innføre et slikt tverrsektorielt GPS-basert system?

• 46. Mangelen på moderne kommunikasjonsutstyr påvirket ankomsttid for Beredskapstroppen til fastsatt oppmøtested. Dersom politiet hadde hatt tilgang til GPS og GPS-data som kartvisning i bilene, ville det ikke oppstått misforståelse om oppmøtested. Det nye nødnettet vil heller ikke tilfredsstille et slikt behov.

• • a) Har departementet vurdert alternative måter å fremme digital kommunikasjon i politiet, når er det eventuelt gjort og hva ble resultatet?

  • b) Dersom dette ikke er gjort, hva er årsaken til at departementet ikke har vurdert dette som et viktig beredskaps- og sikkerhetsmessig tiltak?

Nødnett:

• 47. Hvem har spesifisert nødnettleveransen?

• 48. Hvor mange brukere er det i nødnett i dag?

• 49. Hvilke tilbakemeldinger har brukerne av nødnett gitt?

• 50. Hva er gjort med klager og innspill fra brukerne til forbedringer i nødnett?

• 51. Hva blir dekningen for nødnett når det er bygd ut i hele landet, og vil nødnett gi dekning innendørs?

• 52. Inntil nødnett er ferdig etablert i hele landet må det sikres tilstrekkelige løsninger for samband og kommunikasjon. Hva er gjort hittil og hvordan er statsrådens vurdering av dette?

• 53. Klokken 16.04 22. juli 2011 var det omfattende trafikk på sambandet ved OPD. Viktig informasjon kom ikke frem til innsatsleder via samband, men måtte overbringes via mobilnettet. Hvordan har statsråden forsikret seg om at kapasiteten på utbygd nødnett er tilstrekkelig til å håndtere slike store hendelser?

• 54. Det nye nødnettet skapte utfordringer under aksjonen fordi det var en blanding av gammelt og nytt kommunikasjonsutstyr som ble benyttet. Det er fortsatt lenge før nytt nødnett er implementert generelt. Har statsråden vurdert alternative måter å «rulle ut» nødnettet på, eksempelvis samarbeid med teleoperatører som kan avsette kapasitet til digital nødnetts-kommunikasjon i allerede eksisterende nett, tilsvarende systemet i London?

• 55. På hvilken måte vil det nye nødnettet sikre fremtidig mulighet til deling av skriftlig informasjon i politidistriktene?

Beredskap og oppfølging:

• 56. Hva var den egentlige grunnen til at samordningsprosjektet som skulle gjøre redningsetatene i stand til å kommunisere ble lagt på is i 2010?

• 57. Hva er årsaken til at det ikke fantes en konkret oversikt over hva Forsvaret kunne bistå med i løpet av kort tid ved terroranslag mot norske mål?

• 58. Å avholde øvelser er helt sentralt for å avdekke forbedringspotensiale. Det hjelper imidlertid lite å avholde øvelser dersom en ikke evner å lære av de feil og mangler som avdekkes.

• • a) Hvordan forsikret departementet seg om at en tok lærdom av øvelsene i de ytre etater?

  • b) Siden Gjørv-rapporten konkluderer med at dette systemet ikke fungerte tilfredsstillende. Hva har statsråden konkret gjort for å rette dette opp?

• 59. Hvor mange beredskaps- og krisehåndteringsøvelser, -spill, simuleringer med videre har henholdsvis statsråden, resten av politisk ledelse og statsrådens nærmeste stab deltatt i gjennom perioden 2005–2012? Hvilke scenarioer og metodikk er lagt til grunn for eventuelle øvelser, hvilke evalueringer er gjort, og hvordan er eventuelle funn implementert i departementet?

• 60. PST advarte i 2007 Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) om at det var mer enn 50 prosent sannsynlighet for at Norge ville oppleve et terroranslag i løpet av de neste tre til fem år. Hva er normal prosedyre for oppfølging av slik informasjon gitt til RSU?

• 61. Statsråden satte i fjor ned en egen hurtigarbeidende gruppe som skulle gjennomgå departementets sikkerhets- og beredskapsoppgaver, og gi anbefalinger til statsråden om mest mulig effektiv og tydelig organisering. Hvilke anbefalinger ga gruppen, og hva er gjennomført av endringer så langt. Hvilke endringer er fortsatt ikke gjennomført eller ikke tenkt gjennomført?

• 62. Har statsråden initiert en videreutvikling og forsterket overordnet plan for å forebygge og håndtere mulige terrorangrep i Norge?

• 63. Ny bistandsinstruks ble vedtatt 22. juni 2012. Hvilke reelle endringer er gjort for å få ned tiden ved anmodning fra politiet om håndhevelsesbistand?

• 64. Hvilke tiltak er konkret gjennomført for å bevisstgjøre politiledere om viktigheten av å raskt be om bistand fra Forsvaret eller andre ved større hendelser?

• 65. Justis- og beredskapsministeren stilte selv følgende spørsmål under sin redegjørelse: «Er vi sikre på at vi har funnet den rette balansen mellom personvern og trygghet?» Hva er ministerens svar på sitt eget spørsmål?

• 66. Justis- og beredskapsministeren sier i sin redegjørelse at vi på nesten alle områder står overfor dilemmaer og motstridende hensyn knyttet til sikkerhet og beredskap, og at vi må ta debatt om hvor grensene går. En leders oppgave er ikke bare å reise debatt, men også ta ansvar og bestemme hva som skal ha avgjørende betydning. Når det gjelder sikkerhet og beredskap, hvilke momenter mener ministeren skal få utslagsgivende betydning når det gjelder borgernes sikkerhet?

• 67. Statsråden lovet i redegjørelsen 28. august 2012 at beredskap og sikkerhet skal prioriteres, og at dette vil være et tema i stortingsmeldingen om oppfølgingen av 22. juli-rapporten. Videre har departementet utsatt Resultatreformen. Hvordan skal statsråden sikre at fokuset på beredskap ikke går bekostning av andre sentrale oppgaver?

• 68. I St. meld. nr. 22 (2007-2008) opplyste Regjeringen at den ville beholde politireserven «som en forsterkningsressurs til det vanlige politiet ved sjeldne eller omfattende hendelser der politimyndighet er nødvendig for håndteringen».

• • a) Mener statsråden at politireservens kompetanse er utilstrekkelig for å kunne bidra ved større hendelser som terroranslag?

  • b) Hva er statsrådens syn på at politireserven ikke ble kalt inn 22. juli?

• 69. I statsrådens svar til den særskilte komité datert 22. desember 2011opplyses det at regjeringen vil vurdere å videreutvikle et nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE). Hva er status?

Om ledelse, holdninger og kultur i staten:

• 70. Kommisjonen har i sin rapport en detaljert beskrivelse av hendelsene fra bomben smalt i regjeringskvartalet til gjerningsmannen nådde Utøya. Det gis et innblikk i hvordan politiet blir varslet fra flere hold om gjerningsmannens utseende og bil med registreringsnummer. Det tar for lang tid før operasjonsleder sender ut opplysningene, men da det først skjer er det flere hendelser som kan tegne et bilde av en kultur som hindrer effektivt politiarbeid. Den første er Beredskapstroppens vurdering av at opplysningen som blir gitt om gjerningsmann og bil er for vage til å iverksette tiltak. Den andre skjer i Asker og Bærum politidistrikt hvor operasjonsleders beskjed om å avbryte pågående oppdrag for å se etter gjerningsmannens bil, ikke blir fulgt. I begge tilfeller får vi inntrykk av at det er et misforhold mellom operasjonsleder og de som mottar operasjonsleders opplysninger og/eller beskjeder. Er det slik at kjønn, alder, erfaring og status er viktigere enn den formelle posisjonen den enkelte innehadde da katastrofen inntraff? Og er dette et utrykk for den gjengse kultur i politiet?

• 71. Politiet er normalt en etat hvor beordring umiddelbart skal medføre oppfølging. Eksemplet fra Asker og Bærum politidistrikt 22. juli (jf. spørsmålet over) viste at ordrer ikke ble fulgt.

• • a) Mener statsråden dette er et praktisk utslag av en kultur eller ukultur i politiet i forholdet mellom operasjonsledelse og patrulje når respekten for ordre er så svak som i dette tilfellet?

  • b) Har statsråden eller departementet som sådan vært klar over at ordresystemet i politiet har så vidt dårlig gjennomslag som dette tilfellet viser?

  • c) Hvilket fokus har departementet hatt på viktigheten av at ordre effektivt effektueres på patruljenivå ved nasjonale hendelser?

  • d) Hvilke tiltak har statsråden gjennomført etter at hun ble kjent med kommisjonens funn for å sikre oss mot at tjenestemenn/patruljer overprøver direkte ordre fra operasjonsledelse?

• 72. Har statsråden – i forkant av 22. juli 2011 – vært kjent med det Gjørv-kommisjonen omtaler som manglende kultur for beredskaps- og sikkerhetstenkning i egenskap av å være medlem av regjeringen, uavhengig av portefølje?

• 73. I den grad statsråden har vært kjent med det Gjørv-kommisjonen omtaler som manglende kultur for beredskaps- og sikkerhetstenkning i egenskap av å være medlem av regjeringen, hva har regjeringsmedlem Faremo gjort for å endre en slik kultur?

Habilitet:

• 74. Gjørv-kommisjonen peker på tydelige lederutfordringer i hele kjeden fra departement ned til innsatsnivå. Det er pekt på at dette kan være kulturbetinget. I lys av en slik kulturutfordring er det aktuelt å vurdere en del av oppfølgingsarbeidet i departementet. I oppfølgingen av terroranslagene startet diskusjonen om tidligere politidirektør Øystein Mælands rolle, særlig knyttet til politiets egenevaluering etter terroren.

• a) Hva er årsaken til at statsråden ikke fikk sin habilitet i forhold til Mæland vurdert allerede ved egen tiltredelse 11. november 2011?

• b) Er det noe i statsrådens relasjon til tidligere politidirektør Mæland som endret seg i løpet av de ca ni månedene fra statsrådens tiltredelse til statsråden erklærte seg inhabil i forhold overfor Mæland?

• c) Mener statsråden at noen av hennes tjenestehandlinger i perioden fra 11. november 2011, frem til statsråden erklærte seg inhabil, var påvirket av at statsråden rent faktisk var å anse som inhabil i forhold overfor daværende politidirektør?

• 75. Ifølge opplysninger i VG 6. oktober 2012 hadde departementsråd Tor Saglie dialog med daværende politidirektør Øystein Mæland etter at statsråden hadde erklært seg inhabil.

• a) På hvilken fullmakt og under hvilken statsråds myndighet opererte Saglie overfor Mæland på dette tidspunkt?

• b) Hvem avgjorde at Mæland måtte avklare sin egen situasjon i løpet av en kort dag før et direktesendt debattprogram på NrK?

Komiteen ber om svar innen fredag 26. oktober 2012. Videre bes det om at en word-fil av svaret sendes elektronisk til kontroll@stortinget.no