Finansdepartementet har i Prop. 141 L (2011–2012)
lagt fram forslag til lov om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven
mv. (kontrollbestemmelser og personalliste). I proposisjonen inngår
forslag
Tillegg til Prop. 141 L (2011–2012) ble fremmet i
Prop. 66 L (2012–2013).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Nina
Mjøberg, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet,
Ida Marie Holen, fung. leder Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop.
141 L (2011–2012) og Prop. 66 L (2012–2013). Nedenfor gjengis kun
kortere oppsummerende sammendrag fra hovedproposisjonen. For nærmere
omtale av regjeringens vurderinger og forslag, vises det til Prop.
141 L (2011–2012) og tillegg til Prop. 141 L (2011–2012) omtalt
i Prop. 66 L (2012–2013).
Skatte- og avgiftspliktiges plikt til ukrevd
å levere oppgaver over egne forhold er et grunnleggende fundament
for et velfungerende skatte- og avgiftssystem. Det er av avgjørende
betydning for riktig skatte- og avgiftsfastsetting at myndighetene
i rett tid får fullstendige og korrekte opplysninger. Bestemmelser
om ukrevd opplysningsplikt for de skatte- og avgiftspliktige om
egne forhold finnes blant annet i ligningsloven kapittel 4 og merverdiavgiftsloven
kapittel 15. Bestemmelsene er basert på et prinsipp om selvangivelse
eller selvdeklarering. Bakgrunnen for dette er at skatte- og avgiftsmyndighetenes behandling
av skatte- og avgiftskrav er et masseforvaltningssystem som er helt
avhengig av den skatte- og avgiftspliktiges egne opplysninger. Det
er også den skatte- og avgiftspliktige som er best i stand til å
skaffe mange av de opplysningene som er nødvendige for å fastsette
skatt og avgift.
I tillegg til opplysninger fra den skatte- eller avgiftspliktige
selv, leverer tredjeparter en stor mengde opplysninger til skatte-
og avgiftsmyndighetene. Opplysninger som skal gis ukrevd fra tredjeparter
er mest vanlig på ligningsområdet. Bestemmelser om dette finnes
i ligningsloven kapittel 6. Disse bestemmelsene pålegger for eksempel
arbeidsgivere og banker ukrevd å innberette til skattemyndighetene
en rekke opplysninger om skattytere som de har forbindelse med.
Slike tredjepartsopplysninger utgjør hoveddelen av ligningsmyndighetenes
såkalte grunnlagsdata, og er en nødvendig forutsetning for forhåndsutfylling
av selvangivelsen for personlige skattytere.
Betydelige beløp kan unndras fra beskatning eller
avgiftsberegning ved at skatte- og avgiftspliktige eller tredjeparter
ikke gir riktige og fullstendige opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Det er av stor samfunnsmessig betydning at kontrollmyndighetene
kan avdekke slike brudd på opplysningsplikten. Skatte- og avgiftsmyndighetene
har derfor adgang til å innhente kontrollopplysninger fra de skatte-
og avgiftspliktige og fra tredjeparter. Forutsetningen for at det
skal oppstå en plikt for skatte- og avgiftspliktige eller tredjeparter
til å gi slike kontrollopplysninger er at kontrollmyndighetene fremmer
krav om opplysninger. Slike krav kan fremmes gjennom henvendelse
til eller ved kontroll hos de skatte- og avgiftspliktige eller tredjeparter.
Bestemmelser om innhenting av kontrollopplysninger og kontroll hos
de opplysningspliktige finnes blant annet i ligningsloven kapittel
4 og 6 og i merverdiavgiftsloven kapittel 15 og 16.
Bestemmelsene om innhenting av kontrollopplysninger
fra skatte- og avgiftspliktige og tredjeparter har ulik utforming
og ulik rekkevidde. Etter departementets oppfatning bør en unngå ulikheter
mellom bestemmelsene dersom det ikke foreligger særlige grunner
som tilsier ulik utforming. Enhetlig utforming av bestemmelsene
er en fordel for skatte- og avgiftsmyndighetene, og gjør også reglene
enklere å forholde seg til for den som blir kontrollert. Hjemlene
for innhenting av kontrollopplysninger bør derfor samordnes i større
grad enn i dag.
I proposisjonen fremmer departementet blant
annet forslag om endringer i bestemmelsene i ligningsloven og merverdiavgiftsloven
om kontrollopplysninger fra og kontrollundersøkelse hos de skatte-
og avgiftspliktige og tredjeparter. Departementet foreslår også
å samle reglene om tredjeparters plikt til ukrevd å gi opplysninger
i et eget kapittel i ligningsloven, men foreslår ikke endringer
i hvilke opplysninger tredjeparter skal gi ukrevd. Departementet foreslår
heller ikke endringer i reglene om skatte- og avgiftspliktiges plikt
til ukrevd å gi opplysninger til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Endringene vil først og fremst få betydning
for skatteetaten. Gjennom reglene om merverdiavgift ved innførsel
av varer vil endringene i noen utstrekning også få betydning for
toll- og avgiftsetaten.
I tillegg fremmer departementet forslag om en endring
i tolloven om plikt til å gi kontrollopplysninger om tollskyld.
Departementet har igangsatt en bred gjennomgang
av forvaltningsregelverket på skatteetatens område med sikte på
større grad av harmonisering av regelverket, jf. omtale i Prop.
1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012, punkt 27.4. En
slik gjennomgang vil omfatte temaer som opplysningsplikt for skatte-
og avgiftspliktige, endring, partsinnsyn, dekning av sakskostnader mv.
Dette prosjektet er omfattende, og vil først kunne gjennomføres
på noe lengre sikt.
Departementet foreslår at skatte- og avgiftspliktiges
plikt til å gi opplysninger om egne forhold etter krav fra skatte-
og avgiftsmyndighetene endres fra å være knyttet til bestemte dokumenter til
i stedet å knyttes til opplysningenes innhold. Utviklingen har gått
i retning av at opplysningene som er relevante for skatte- og avgiftskontrollen,
ikke nødvendigvis finnes i bestemte dokumenter som kan oppregnes
på forhånd. Det avgjørende for skatte- og avgiftspliktiges plikt
til å gi slike kontrollopplysninger vil da være om den aktuelle
opplysningen kan være av betydning for vedkommendes ligning eller
avgiftsfastsettelse. Departementet foreslår også at skatte- og avgiftspliktige
skal ha plikt til å legge fram kontrollopplysninger som kan være
av betydning for vedkommendes bokføring. På denne måten kan skatte-
og avgiftsmyndighetene foreta kontroller av bokføringen før utløpet
av oppgavefristene og sikre at grunnlaget for de skatte- og avgiftspliktiges
rapportering i for eksempel selvangivelsen og merverdiavgiftsoppgaven
er korrekt.
Departementet foreslår å videreføre bestemmelsen
i ligningsloven om at skattyters plikt til å gi kontrollopplysninger
om egne forhold som hovedregel går foran taushetsplikt, men foreslår å
utvide virkeområdet fra å gjelde bokføringspliktige til generelt
å gjelde skattytere som er pliktige til å gi kontrollopplysninger.
En tilsvarende bestemmelse om unntak fra taushetsplikt for avgiftssubjekt
som plikter å gi kontrollopplysninger, foreslås inntatt i merverdiavgiftsloven.
Departementet foreslår å oppheve bestemmelsen om
at ligningsmyndighetene kan oppfordre skattyter til å gi opplysninger.
Departementet legger til grunn at det likevel fortsatt vil være
adgang til å spørre skatte- og avgiftspliktige uten at de pålegges
noen plikt, for eksempel når forespørselen gjelder klargjøring av
poster i en innsendt oppgave.
Departementet foreslår endringer i bestemmelsene
i ligningsloven og merverdiavgiftsloven om plikt for tredjeparter
til å gi kontrollopplysninger. De gjeldende bestemmelsene om kontrollopplysninger
fra bestemte tredjeparter på enkelte områder foreslås erstattet av
færre og mer generelle bestemmelser. Etter departementets forslag
skal hovedregelen være at enhver tredjepart har plikt til å gi kontrollopplysninger
som kan ha betydning for noens skatte- eller avgiftsfastsettelse.
I likhet med kontrollopplysninger fra skatte- og avgiftspliktige foreslås
det at plikten for tredjepart til å gi kontrollopplysninger knyttes
til opplysningenes innhold og ikke dokumenter. Forslaget innebærer en
utvidelse både av hvem som plikter å gi opplysninger og av hvilke
opplysninger som pliktes gitt. Skatte- og avgiftsmyndighetene skal kunne
kreve opplysninger også om ikke navngitte aktører. Etter forslaget
skal det videre være adgang for skatte- og avgiftsmyndighetene til
å foreta kontroller for å finne tjenlige kontrollobjekter, såkalt
målretting av kontroller. Det foreslås lovfestet at slike kontroller
bare kan gjennomføres når det foreligger særlig grunn. Etter departementets
forslag skal det kunne bes om opplysninger om både næringsdrivende
og privatpersoner.
Når det gjelder hvilke tredjeparter det kan
kreves opplysninger fra, foreslår departementet begrensninger med
hensyn til privatpersoner. Etter departementets oppfatning bør det
være høyere terskel for å be om kontrollopplysninger fra privatpersoner.
Departementet foreslår derfor ingen utvidelse av privatpersoners
plikt til å gi tredjepartsopplysninger. Privatpersoner vil etter gjeldende
regler bare ha plikt til å gi opplysninger om
arbeid på bygg eller
anlegg
tilgodehavende og gjeld som navngitt person mv.
har
forhold som kan ha betydning for spørsmålet
om utleier av fast eiendom er skattepliktig og for omfanget av skatteplikten
lønn og annen godtgjøring for arbeid
de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag, og
om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et nærmere
angitt tidsrom
Departementet foreslår en oppdatering av opplysningsplikten
for tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett eller -tjeneste,
som medfører at de kan få plikt til å gi opplysninger om elektronisk
kommunikasjonsadresse i tillegg til hemmelig telefonnummer eller
andre abonnementsopplysninger. Det foreslås ingen endringer i offentlige
organers plikt til å gi kontrollopplysninger.
Departementet foreslår ingen endringer i pliktene
for tredjeparter til ukrevd å gi de opplysningene som blant annet
benyttes ved forhåndsutfylling av selvangivelsen, for eksempel om
lønn, aksjeinntekter, fordringer og gjeld. For å gjøre regelverket
mer oversiktlig, foreslår departementet likevel at disse bestemmelsene samles
i et eget kapittel i ligningsloven.
Departementet foreslår at regler om kontrollundersøkelse
hos skatte- og avgiftspliktige og tredjeparter samles i en felles
bestemmelse. Rammen for opplysningsplikt ved kontrollundersøkelser
følger av de ovennevnte forslagene til bestemmelser om plikt til
å gi opplysninger. Departementet foreslår at det i lovteksten presiseres
at det ikke skal være plikt til å gi adgang til kontrollundersøkelser
i private hjem, med mindre de opplysningspliktige utøver næringsvirksomhet
fra hjemmet.
Videre foreslår departementet at det i tolloven inntas
en generell bestemmelse om plikt til å gi kontrollopplysninger.
Departementet foreslår at den som har plikt til å gi opplysninger
etter tolloven, etter krav fra tollmyndighetene skal gi opplysninger
som kan ha betydning for tollskyld.
I tillegg foreslår departementet endringer i
enkelte saksbehandlingsregler.
Skatteunndragelser fører til store inntektstap
for staten, midler som dermed ikke kommer fellesskapet til gode.
I tillegg fører skatteunndragelser til konkurransevridning og omfordeling av
kostnader i samfunnet, siden de som ikke betaler skatter og avgifter
ikke har samme utgifter og dermed kan tilby lavere priser på tjenester
og varer. Manglende tiltak overfor denne typen lovbrudd kan føre
til negative ringvirkninger. Hvis lovlydige aktører opplever at
konkurrenter kan øke sin fortjeneste gjennom å unndra skatter og
avgifter uten at det får konsekvenser, svekker dette motivasjonen
for å opptre lovlydig.
Skatteunndragelser bidrar til en urettferdig fordeling
av skattebyrdene. De som unnlater å betale skatter og avgifter,
velter skattebyrden over på de lojale skattyterne, som dermed i tillegg
til å betale sin egen andel til fellesskapet også må finansiere
den delen av velferdsgodene som skulle ha vært betalt av dem som
unndrar. Å sørge for at skatte- og avgiftsmyndighetene har tilstrekkelige
muligheter til å avdekke skatteunndragelser gjennom sine kontroller
er et viktig tiltak for å styrke innsatsen mot denne typen unndragelser,
og for å opprettholde legitimiteten i skattesystemet.
Det norske skatte- og avgiftssystemet er basert på
at de som er opplysningspliktige gir korrekte opplysninger til skatte-
og avgiftsmyndighetene til rett tid. I motsetning til forvaltningsloven, som
pålegger forvaltningen ansvaret for at en sak er godt nok opplyst,
er det etter skatte- og avgiftslovgivningen den skatte- og avgiftspliktige
selv som i utgangspunktet er ansvarlig for sakens opplysning. Dette
følger blant annet av den generelle bestemmelsen i ligningsloven
§ 4-1, der det heter at den som har plikt til å gi opplysninger
etter kapittel 4, «skal bidra til at hans skatteplikt i rett tid
blir klarlagt og oppfylt. Han skal også gjøre vedkommende myndighet
oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret.» Skattyters
plikt til å opplyse om egne inntekts- og formuesforhold til ligningsmyndighetene
er en grunnleggende forutsetning for en korrekt ligning og et velfungerende
ligningssystem. Også merverdiavgiftssystemet er basert på at avgiftssubjektene
har en omfattende opplysningsplikt om egne forhold. Det følger av merverdiavgiftsloven
§ 15-1 at det er avgiftssubjektet selv som skal innberette opplysningene
i omsetningsoppgaven. Det er også den merverdiavgiftspliktige som
selv har ansvaret for å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret,
jf. merverdiavgiftsloven § 2-1.
Selv om ligningsmyndighetene automatisk mottar
et omfattende grunnlagsmateriale i form av tredjepartsopplysninger,
er det viktig for kvaliteten på ligningen at skattyterne oppfyller sin
opplysningsplikt. Dette gjelder særlig næringsdrivende, som det
foreligger færre kontrollopplysninger om, og som ofte har mer kompliserte
ligningsforhold enn lønnstakere og pensjonister.
Skatte- og avgiftssystemet kan ikke baseres
utelukkende på tillit til at skattyter eller den avgiftspliktige
oppfyller sin opplysningsplikt. Betydelige beløp kan unndras fra
beskatning eller avgiftsberegning ved at skatte- og avgiftspliktige
og tredjeparter unnlater å gi riktige eller fullstendige opplysninger
til skattemyndighetene. For å sikre korrekt fastsettelse av skatter
og avgifter er det nødvendig med kontroll av at opplysningsplikten
oppfylles.
Det er viktig at skatte- og avgiftsmyndighetene gjennom
sine kontroller får mulighet til å avdekke flest mulig brudd på
opplysningsplikten. Kontrollen må ikke bare avdekke enkle forhold,
men også de forhold som er vanskeligere å kontrollere. En reell
oppdagelsesrisiko for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten
bør finnes i hele spekteret av de brudd som kan tenkes på opplysningspliktreglene.
Det er imidlertid særlig viktig at kontrollen avdekker de mer alvorlige
skatteunndragelser. En kontrollstrategi som ikke i tilstrekkelig
grad fanger opp disse unndragelsene, vil på sikt svekke skattesystemets
legitimitet, med negative konsekvenser for skattemoral og borgernes
syn på velferdssamfunnets fellesgoder. Kontrollstrategien bør sammen
med opplysningspliktreglene og sanksjonssystemet også ha en preventiv
effekt.
Skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollregler må
også ta høyde for en utvikling med raskere og enklere kommunikasjon
og flere transaksjoner over landegrensene.
Etter departementets oppfatning er det viktig
å modernisere kontrollregelverket på skatte- og avgiftsmyndighetenes
område. Gjennomgangen må ta sikte på å sørge for tilstrekkelige
kontrollhjemler tilpasset dagens samfunn og kontrollhjemler som
er robuste for fremtidig utvikling.
På den annen side må skatte- og avgiftsmyndighetenes
kontrollbehov avveies mot hensynet til de skatte- og avgiftspliktige
og tredjeparter. Det er viktig at deres rettssikkerhet ivaretas
på en god måte. For eksempel kan personvernhensyn, taushetspliktsregler
og de opplysningspliktiges arbeidsbyrde med å fremskaffe opplysninger
tale for begrensninger i skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang
til kontroll.
Endringer i skatteetatens organisering har også ført
til at en ved samme kontroll ofte behandler saker både etter skatteloven
og merverdiavgiftsloven. Forskjellige kontrollregler for de forskjellige
skatte- og avgiftsartene gjør i slike tilfeller kontrollen unødvendig
komplisert. Etter departementets oppfatning bør derfor kontrollreglene
for de ulike skatte- og avgiftsartene være mest mulig like. Ubegrunnede
forskjeller i regelverket bør fjernes slik at etaten kan utføre sin
virksomhet på en rasjonell og kostnadseffektiv måte. Mer enhetlig
utformede kontrollregler vil også være enklere å forholde seg til
for den som blir kontrollert.
Skatteunndragelsesutvalget ble oppnevnt 1. juni 2007
for å bidra til å skjerpe kampen mot skatteunndragelser gjennom
en samlet gjennomgang av sentrale deler av det regelverket og den
praksis som ligger til grunn for myndighetenes muligheter for å
avdekke skatteunndragelser. Utvalgets mandat var i hovedsak å gjennomgå regler
og muligheter for opplysninger og kontroll, og komme med forslag
til regelendringer og andre tiltak på disse områdene. Utvalget avga sin
utredning NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser 24. februar
2009. Skatteunndragelsesutvalget har kommet med forslag til endringer
på en rekke områder. Flere av forslagene er fulgt opp med lovendringer.
Dette gjelder blant annet tiltak som retter seg mot bruken av kontante
betalingsmidler, herunder forslag om å nekte næringsdrivende fradragsrett for
kostnader som ikke er betalt via bank, og forslag om å gjøre kjøper
av tjenester (og varer sammen med tjenester) medansvarlig for skatt og
merverdiavgift som den som leverer tjenesten har unndratt, dersom
kjøpesummen overstiger 10 000 kroner og kjøperen ikke har betalt
via bank. Det er videre vedtatt
en hjemmel for tollmyndighetene
til å ilegge overtredelsesgebyr ved brudd på plikten til å deklarere
valuta og andre betalingsmidler over 25 000 kroner
utvidet adgang for Økokrim til å gi informasjon mottatt
etter hvitvaskingsloven til skatteetaten og toll- og avgiftsetaten
at revisor skal sende kopi til skatteetaten
av brev til den revisjonspliktige som begrunner hvorfor revisor
unnlater å skrive under på næringsoppgaven og kontrolloppstillingen
at skatte- og avgiftsmyndighetene kan gi
opplysninger til bruk for tilsynsformål til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet
å lovfeste en utvidet frist for endring
av ligning der skattyter har unnlatt å opplyse om feil i ligningen
bestemmelser om alminnelig opplysningsplikt
i skatte- og avgiftslovgivningen
Skatteunndragelsesutvalget gikk også gjennom plikten
til å gi kontrollopplysninger om egne og andres forhold etter krav
fra skatte- og avgiftsmyndighetene. Utvalget foreslår at hjemlene
for innhenting av kontrollopplysninger for toll, skatt og avgift
samordnes og moderniseres. Videre foreslår utvalget å endre rekkevidden
av kontrollhjemlene, særlig ved innhenting av opplysninger fra tredjepart,
slik at kontrollmyndighetene blir bedre rustet til å møte de særlige utfordringene
og utviklingstrekkene som kontrolletatene står overfor i dag.
Skatteunndragelsesutvalgets utredning, NOU 2009:
4 Tiltak mot skatteunndragelser, ble sendt på høring 11. mars 2009.
Høringsfristen utløp 11. juni 2009.
Datatilsynet uttaler at samordning av regelverket om
kontroll og opplysningsplikt i skatte- og avgiftslovgivningen fremstår
som fornuftig, men er noe i tvil om de endringer som foreslås er
egnet til å oppnå formålet. Tilsynet etterlyser vektlegging av personvernhensyn
i rapporten. Den Norske Advokatforening er enig i at det er viktig å
motvirke skatteunndragelser, men mener at forslagene på flere sentrale
punkter går for langt. Den norske Revisorforening uttaler at en
for omfattende opplysningsplikt vil kunne komme i konflikt med andre
tungtveiende hensyn som personvern, rettssikkerhet og hensynet til
rimelige administrative byrder. Sparebankforeningen og Finansnæringens
Hovedorganisasjon fremhever at hensynet til personvern tilsier at spredning
av personinformasjon bør unngås eller begrenses, og at det må godtgjøres
gode saklige grunner for slik spredning. LO understreker viktigheten
av de tiltak utvalget foreslår om kontrollopplysninger. Norges kemner-
og kommuneøkonomers forbund støtter utvalgets forslag om en samordning
av bestemmelsene om plikt til å gi kontrollopplysninger.
Norsk Tollerforbund uttaler generelt at det
er positivt at regler vedrørende skatter og avgifter ses i sammenheng.
Norsk Øko-Forum støtter utvalgets forslag til endringer
i reglene om kontrollopplysninger. NTL Skatt ser positivt på forslaget
om å samordne kontrollhjemlene for skatt, merverdiavgift og andre
avgifter, da det anses svært uheldig at dagens kontrollhjemler etter reorganiseringen
av skatteetaten både er ulikt utformet og til dels også har ulik
rekkevidde.
Nærings- og handelsdepartementet viser til at det
er viktig at det blir gjort en grundig vurdering av om de ulike
informasjonspliktene er målrettede og effektive for å hindre skatteunndragelser og
holde nytten opp mot belastningene for næringslivet. NHO støtter
en teknisk omlegging slik at regelverkene for de ulike kontrollmyndigheter
blir mest mulig parallelle. NHO mener det er grunn til å vurdere
en lovfesting av den negative avgrensningen av opplysningsplikten. Skattebetalerforeningen
anser det bekymringsfullt at tredjemenn stadig blir ilagt flere
og mer omfattende plikter. Foreningens inntrykk er at skattemyndighetene
i dag ikke evner å nyttiggjøre seg eksisterende hjemler og innsamlet
informasjon i tilstrekkelig grad, og det uttales at det da bør utvises
forsiktighet med å utvide skattyternes plikter overfor skattemyndighetene.
Etter foreningens syn er personvernhensyn gjennomgående tillagt
for liten vekt i utvalgets arbeid. Skattedirektoratet uttaler at
mer omfattende og generelle kontrollhjemler vil være positivt for
skatteetatens kontrollarbeid, og det er også positivt at kontrollhjemlene
samordnes på de forskjellige fagområdene. Toll- og avgiftsdirektoratet
uttaler at det er viktig at skatte- og avgiftsregelverket så langt
det lar seg gjøre blir mer ensartet, og mener at en samordning av hjemlene
for innhenting av kontrollopplysninger er et meget godt tiltak.
PricewaterhouseCoopers AS er gjennomgående negative til Skatteunndragelsesutvalgets
utredning, og mener generelt at myndighetenes hjemler for tiltak,
blant annet for innhenting av informasjon, etter dagens regelverk
er omfattende og kanskje for vide.
Høringsinstansenes merknader gjengis mer utførlig
i hovedproposisjonen i tilknytning til behandlingen av de enkelte
forslagene.
For skatte- og avgiftsmyndighetene vil forslagene
til nye kontrollbestemmelser gi bedre muligheter til bekjempelse
av skatteunndragelser gjennom større adgang til kontroll. Forslagene vil
i seg selv ikke bidra til økte kostnader for skatte- og avgiftsmyndighetene,
men vil bidra til at de kan gjennomføre mer effektive kontroller. I
den utstrekning forslagene bedrer skatte- og avgiftsmyndighetenes
bekjempelse av skatteunndragelser, vil forslagene bidra til at skatt
og merverdiavgift i større grad enn i dag blir beregnet og betalt
i henhold til regelverket. Dette vil i så fall gi økte skatte- og
avgiftsinntekter for det offentlige. Det er vanskelig å anslå i
hvor stor grad forslagene vil bidra til økt proveny, og departementet
har derfor ikke gjort forsøk på å beregne provenyvirkninger.
Departementet har følgelig heller ikke grunnlag for
å anslå i hvilken grad forslagene til nye kontrollbestemmelser samlet
sett vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser for de skatte- og avgiftspliktige
eller opplysningspliktige tredjeparter. Det foreslås ikke endringer
i tredjeparters opplysningsplikt, dvs. tredjeparters plikt til ukrevd
å gi opplysninger til ligningsmyndighetene. Departementet antar
at de øvrige forslagene til nye kontrollbestemmelser ikke i seg
selv vil medføre vesentlig økte byrder for de opplysningspliktige.
Samordning av bestemmelsene om opplysningsplikt og kontroll i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven vil gjøre regelverket enklere å forholde
seg til. Dette vil innebære en forenkling for skatte- og avgiftspliktige
og tredjeparter og deres medhjelpere.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag til nye kontrollbestemmelser
i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. Bakgrunnen for forslagene
er at skatteunndragelser fører til at staten taper store inntekter,
som dermed ikke kommer fellesskapet til gode. I tillegg er skatteunndragelser
konkurransevridende ved at de som ikke betaler skatter og avgifter
kan tilby tjenester til en lavere pris enn de som betaler. Manglende
tiltak mot skatte- og avgiftsunndragelser svekker motivasjonen for
å opptre lovlydig. Derfor er de endringene som nå er foreslått, som
bygger på forslag i NOU 2009: 4 Tiltak mot skatteunndragelser, nødvendige.
Flertallet understreker, slik
det også er omtalt i proposisjonen, at det er skattyters plikt å
opplyse om egne inntekts- og formuesforhold. Dette gjelder også
for merverdiavgiften. Flertallet støtter departementet
i synet på at skatte- og avgiftssystemet ikke utelukkende kan basere
seg på opplysninger fra skattyter selv, men at det er helt nødvendig
å innhente kontrollopplysninger fra tredjepart. Flertallet deler
det syn at skatte- og avgiftsmyndighetenes kontrollbehov må avveies
mot hensynet til både skattyters og tredjeparts rettssikkerhet.
Flertallet ser at endringer i
skatteetatens organisering har ført til at en ved samme kontroll ofte
behandler saker både etter skatteloven og merverdiavgiftsloven. Flertallet støtter
departementets syn om at kontrollreglene for skatt og avgift må
være mest mulig like for å øke kontrollorganets effektivitet samt
gjøre det enklere å forholde seg til for den som blir kontrollert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener skatte- og
avgiftspliktiges plikt til ukrevd å levere oppgaver over egne forhold
er et grunnleggende fundament for et velfungerende skatte- og avgiftssystem. Disse
medlemmer ser også skatteunndragelser som en åpenbar og
betydelig utfordring. Det er viktig at riktig og komplett informasjon
blir innrapportert. Behovet for samordning og oppdatering av lovverket
i tråd med samfunns- og teknologiutviklingen, er også åpenbar. Men disse
medlemmer mener at dette burde tas sammen med framlegg av
den varslede felles skatteforvaltningslov, slik at man kunne få
en helhetlig gjennomgang av de utfordringer som også åpner seg.
Disse medlemmer merker seg at
det ikke fremmes forslag om endringer i hvilke opplysninger tredjepart
skal gi ukrevd eller i reglene om skatte- og avgiftspliktiges plikt
til ukrevd å gi opplysninger.
Når disse medlemmer allikevel
er svært skeptiske til de endringer som foreslås, skyldes det følgende
forhold:
Skatteunndragelsesutvalgets
forslag kommer i små porsjoner, framfor som et samlet forslag. Det
vanskeliggjør mulighetene for å se sammenhengene og helheten.
Å utvide opplysningsplikten til å gå fra
å gjelde dokumenter til å gjelde alle opplysninger, generelt, er
en omfattende endring. Behovet for endringene dokumenteres ikke
og avveies ikke mot andre hensyn. Det vises til høringsuttalelser
der bl.a. Datatilsynet, Advokatforeningen og BI har advart mot mangel
på grensesetting og innsamling av overskuddsinformasjon.
Hvorfor skal en innhente kontrollopplysninger før rapporteringsfrist er ute?
Opplysningsplikt opp mot taushetsplikt
er en utfordrende og vanskelig problemsstilling som departementet
ikke lykkes med å klargjøre i denne proposisjonen.
Utvidelsen av opplysningsplikten for tredjepart er
både et spørsmål om hvor omfattende kontrollhjemlene skal være og
hvilken byrde man skal pålegge tredjepart. Potensielt kan belastningen
bli stor, på mange måter. I proposisjonen er det ingen forslag som
begrenser eller presiserer hvilke opplysninger tredjepart skal gi
utover vilkåret om at opplysningene skal ha betydning for noens
skatte- og avgiftsfastsettelse. «Særlig grunn» skal foreligge, men
er ikke strengere definert enn at det holder med at kontrollmyndighetene
finner områder som de ønsker å undersøke nærmere på bakgrunn av
indikasjoner på mulige skatte- og avgiftsunndragelser.
Disse medlemmer ser en stor fare
for at overskuddsinformasjonen kan bli enorm og merker seg at det
ikke er formalisert noen begrensninger. Dette er spørsmål som er
av stor viktighet og av stor betydning med hensyn til den enkeltes
rettssikkerhet, og disse medlemmer finner ikke at
departementet har foretatt de nødvendige avveininger og grensedragninger
på dette området. Proposisjonen er mangelfull i sin presentasjon
av utfordringene og mangler vesentlige diskusjoner av utfordringene
knyttet til overskuddsinformasjon, rettssikkerhet og personvern. Disse
medlemmer mener endringene som foreslås bør drøftes helhetlig
og presenteres sammen med den varslede skatteforvaltningsloven.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
helhetlig gjennomgang og drøfting av rettssikkerhets- og personvernutfordringene knyttet
til kontrollmyndighetenes innhenting av informasjon som er lagret
elektronisk, hvor blant annet forslag om å utvide plikten til å
gi kontrollopplysninger til enhver tredjepart, forholdet til taushetsreglene
mv. må vurderes på nytt.»
Departementet foreslår å innføre en ordning
med personalliste innen bransjene restaurant-/serveringsvirksomhet,
frisørvirksomhet/skjønnhetspleie og bilpleie/bilverksted.
Forslaget medfører at arbeidsgivere i disse
bransjene pålegges å føre en daglig oppdatert oversikt over hvilke
personer som til enhver tid er på jobb. Plikten til å føre personalliste
foreslås fastsatt i bokføringsloven ny § 3 a, mens bestemmelser
om hvilke bransjer som skal omfattes av personallisteordningen,
om føring og oppbevaring av listen og plikt til å dokumentere den ansattes
identitet foreslås fastsatt i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558
om bokføring (bokføringsforskriften).
Videre foreslås det at skattekontoret skal kunne ilegge
den som ikke oppfyller sin plikt til å føre og oppbevare listen
et overtredelsesgebyr. Bestemmelsen om overtredelsesgebyr foreslås tatt
inn i ligningsloven ny § 10-9.
Svart arbeid representerer et samfunnsproblem ved
at det offentlige taper inntekter, og fører til en uheldig konkurransevridning
innad i de bransjer hvor svart arbeid er et problem. Formålet med
reglene om personalliste er å motvirke svart arbeid. Når virksomhetene
må føre en løpende oppdatert skriftlig oversikt over det personalet som
til enhver tid er på jobb, vil skatte- og avgiftsmyndighetene lettere
kunne identifisere svart arbeid ved kontroll på arbeidsplassen.
En slik ordning vil være et godt virkemiddel for skattemyndighetenes
kontroll av lønnsområdet. Departementet legger til grunn at ordningen
ikke bare vil bidra til å avdekke svart arbeid, men også til å øke
antall registrerte virksomheter og øke innrapporteringen av lønn,
og at ordningen gjennom dette vil bidra til å øke seriøsiteten innenfor de
bransjer som vil bli omfattet av ordningen.
Bakgrunnen for forslaget er en ordning med «personalliggare»
som ble innført i Sverige i 2007, og forslag om innføring av en
tilsvarende ordning i Norge i to separate utredninger:
Skatteunndragelsesutvalget og Bokføringsstandardstyret
har omtalt ordningen som en ordning med personaljournal, mens departementet
har valgt å omtale ordningen som en ordning med personalliste.
Både Skatteunndragelsesutvalgets utredning og Bokføringsstandardstyrets
rapport har vært på høring.
Departementet foreslår at endringene i bokføringsloven
ny § 3 a og i ligningsloven ny § 10-9 og § 11-1 skal tre i kraft
fra den tid Kongen bestemmer. Det legges opp til at endringene skal tre
i kraft samtidig med at nødvendige forskriftsbestemmelser, herunder
bestemmelser om føring og oppbevaring av personallisten i bokføringsforskriften
og nærmere bestemmelser om praktiseringen av ordningen med ileggelse
av gebyr, trer i kraft.
Departementet legger til grunn at de som vil
omfattes av personallisteordningen vil gis veiledning og informasjon
i god til før ordningen trer i kraft, slik at de kan innrette seg
etter ordningen. Departementet mener derfor at ordningen bør kunne
gjennomføres uten regler om senere implementering av sanksjonsbestemmelser
slik som foreslått av NHO Reiseliv og NHO.
Innføringen av regler om personalliste medfører en
økning i byrdene for næringsdrivende i de aktuelle bransjene. Etter
departementets syn vil denne økningen være begrenset. Av hensyn
til økonomistyring, herunder lønnsberegning, ansvarsforhold og lignende,
vil de fleste virksomheter ha en egeninteresse av å vite hvilke personer
som er på jobb, og mange vil ha systemer for tidsregistrering, vaktlister
og lignende. For å begrense byrdene vil det tillates bruk av eksisterende
arbeidsplaner (vaktlister) dersom disse planene tilfredsstiller
kravene etter personallisteordningen. Videre vil skattemyndighetene tilby
egne bøker som kan brukes til føring vederlagsfritt, slik som i
Sverige. Med den begrensede mengden av informasjon som skal registreres
i personallisten, legger departementet til grunn at tilleggsbyrden
for de fleste vil være liten. Departementet understreker at ulempene
ved ordningen må veies opp mot den forventede positive effekten
knyttet til bedring av konkurransevilkår og opprydding i deler av
de aktuelle bransjene.
Ordningen med personalliste forventes å gi økte skatteinntekter.
Konsekvensene for skatteetaten vil i hovedsak bestå i økte kostnader
til kontroller, informasjon og veiledning, tilpasning av systemer
og behandling av klager.
Konsekvensene for skatteetaten vil først og fremst
avhenge av de kontrolltiltak som skal iverksettes. For å sikre etterlevelse
av regelverket bør det brukes ekstra ressurser til kontrollen på
området i en innføringsperiode. Et slikt arbeid vil medføre økt
bruk av ressurser og økte kostnader for etaten på området, men kostnadene
vil avhenge av omfanget. I tillegg vil det komme kostnader til informasjon
til de berørte næringsdrivende, både i forkant og etter innføring
av ordningen.
Videre vil innføring av regler om personalliste kreve
enkelte tilpasninger og utvikling i skatteetatens IT-systemer. Kostnadene
til dette er anslått til om lag 6 mill. kroner.
Skatteetatens kostnader ved innføring av ordningen
dekkes innenfor etatens gjeldende budsjettrammer.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag om innføring av en ordning med personallister. Ordningen
er et tiltak for å unngå svart arbeid som omhandler bransjene restaurant-/serveringsvirksomhet,
frisørvirksomhet/skjønnhetspleie og bilpleie/bilverksted.
Komiteen deler departementets
syn på at svart arbeid er et samfunnsproblem ved at det offentlige
taper inntekter, og at det fører til uheldig konkurransevridning
innad i bransjer hvor dette er et problem. Når virksomhetene fortløpende må
føre lister over hvilke personer som til enhver tid er på jobb,
vil skatte- og avgiftsmyndighetene lettere kunne identifisere svart
arbeid ved kontroller på arbeidsplassen. Komiteen støtter
departementets vurdering om at dette vil være et godt virkemiddel
for skattemyndighetenes kontroll av lønnsområdet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en
helhetlig gjennomgang og drøfting av rettssikkerhets- og personvernutfordringene knyttet
til kontrollmyndighetenes innhenting av informasjon som er lagret
elektronisk, hvor blant annet forslag om å utvide plikten til å
gi kontrollopplysninger til enhver tredjepart, forholdet til taushetsreglene
mv. må vurderes på nytt.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven
mv. (kontrollbestemmelser og
personalliste)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endringer:
§ 3-4 nr. 2 bokstav b skal lyde:
b. inntil skattyteren har besvart spørsmål han
har fått etter kapittel 6 om det dokumentet angår,
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Varsel og rapport ved
kontroll
1. Skattyteren eller andre opplysningspliktige skal gis
rimelig varsel og ha rett til å være til stede og uttale seg ved
kontroll i medhold av § 6-5. Dette gjelder bare
for så vidt det kan gjennomføres uten at formålet med kontrollen
settes i fare.
2. Ved kontroll i medhold av § 6-5 skal det skrives rapport
eller protokoll som inneholder de faktiske opplysninger som innhentes,
for så vidt de gjelder den opplysningspliktige som kontrollen foretas
hos.
§ 3-6 nr. 1 skal lyde:
1. Den som får pålegg om å gi opplysninger eller medvirke
til kontroll etter § 4-12 eller kapittel 6, kan klage over pålegget
dersom han mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å
etterkomme pålegget. Tilsvarende gjelder den som får pålegg om bokføring
etter § 6-6.
Ny § 3-13 A skal lyde:
§ 3-13 A Taushetsplikt i andre
lover
Bestemmelsene i denne lov om plikt til å gi opplysninger
begrenser ikke lovbestemt taushetsplikt, med mindre vedkommende
bestemmelse fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten
ikke skal gjelde.
Kapittel 4 overskriften skal lyde:
Kapittel 4. Opplysningsplikt for skattyter
§ 4-8 oppheves.
§ 4-9 nr. 7 oppheves. Nåværende § 4-9 nr. 8 blir
ny nr. 7.
§ 4-10 oppheves.
§ 4-11 oppheves.
§ 4-13 oppheves.
§ 4-15 oppheves.
Kapittel 5 overskriften skal lyde:
Kapittel 5. Opplysningsplikt for tredjepart
§ 5-1 til § 5-12 skal lyde:
§ 5-1 Alminnelige bestemmelser
Den som har opplysningsplikt etter dette kapittel skal
innrette sin bokføring slik at opplysningene kan gis og kontrolleres.
Departementet kan gi forskrifter om hvordan bokføringen skal innrettes.
§ 5-2 Om lønnsopplysninger mv.
1. Den som selv eller gjennom andre har utbetalt
eller ytet fordel som nevnt i dette nummer, skal gi opplysninger
om alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker.
Opplysningene skal omfatte
a. lønn og annen godtgjøring for arbeid,
b. pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven,
kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale
tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og
skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag,
foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet, sykepenger og lignende
ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
c. drikkepenger med det beløp som skal tas med ved beregning
av skattetrekk,
d. gratiale, tantieme og godtgjøring til medlem av styre
eller representantskap eller til annen tillitsmann,
e. provisjon utbetalt til agent eller annen mellommann,
f. vederlag for tjenester av teknisk, håndverksmessig,
juridisk, regnskapsmessig eller annen art,
g. honorar eller annen godtgjøring som er utbetalt opphavsmann
til åndsverk,
h. reise-, diett- og representasjonsgodtgjøring, samt annen
godtgjøring til dekning av utgifter ved utførelse av arbeid, oppdrag
eller verv som nevnt under bokstav a til g,
i. lott eller part ved fiske eller fangstvirksomhet,
j. godtgjøring til medlemmer av faste arbeidslag som utfører
arbeid for egen regning,
k. godtgjøring for barnepass også når dette skjer i barnepasserens
hjem som ledd i selvstendig næringsvirksomhet,
l. vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av
arbeidsforhold i henhold til avskjed, oppsigelse eller avtale med
arbeidsgiver.
2. Opplysningsplikten omfatter også vederlag for varer
eller andre ytelser som er levert i forbindelse med arbeid som nevnt
i nr. 1.
3. Lønnsopplysningene skal omfatte
a. fradrag som er gjort ved lønnsutbetalingene,
så som medlemsinnskudd til tjenestepensjonsordning og fradragsberettiget
fagforeningskontingent mv. Det samme gjelder fradragsberettiget fagforeningskontingent
som lønnstakeren legitimerer å ha betalt direkte til sin fagforening,
og
b. inntektsfradrag som gis ved ligningen, så som sjømannsfradrag
mv.
§ 5-3 Om fordringer og gjeld
mv.
1. Plikt til å gi opplysninger om innskuddskonti
og lånekonti har:
a. finansinstitusjoner (jf. lov 10. juni 1988
nr. 40 om finansieringsvirksomhet § 1-3) og andre som driver utlånsvirksomhet
eller låneformidling som næring,
b. verdipapirforetak (jf. lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel
§ 2-3 første ledd) og andre som har penger til forvaltning,
c. pensjonskasser.
Opplysningene skal vise den enkelte kundes innestående og utestående
beløp for hver konto pr. 1. januar eller ved oppgjør av kontoen
i løpet av foregående år. Opplysningene skal også vise renter påløpt
siste år, jf. skatteloven § 14-2, jf. § 14-20.
2. Opplysningspliktige som nevnt i nr. 1 plikter
etter nærmere spesifikasjoner fra Skattedirektoratet å gi opplysninger
om kontonummer som er aktuelle for overføring av eventuelle tilgodebeløp
etter skatteavregning.
3. Aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilte selskap
og sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 10-1, og deltakerlignet
selskap, jf. skatteloven § 10-40, plikter å gi opplysninger om gjeld
og rentebetalinger til personlig skattyter. Opplysningene spesifiseres
slik at lånesaldo ved inngangen til hver kalendermåned framgår.
Bestemmelsen gjelder ikke for lån knyttet til mengdegjeldsbrev og
innskudd i bank.
§ 5-4 Om finansielle instrumenter
mv.
1. Verdipapirregistre skal gi opplysninger som viser den
enkelte investors samlede beholdning av finansielle instrumenter
per 1. januar og 31. desember siste år, eller ved opprettelse eller
oppgjør av kontoen i løpet av året. Opplysningene skal også vise
årlig avkastning på finansielle instrumenter.
2. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdipapirregistre
skal gi opplysninger som viser registrerte transaksjoner på en eller
flere av investors verdipapirkonti i en bestemt periode.
3. Verdipapirregistre skal gi opplysninger om forhold som
kan få betydning for skattleggingen av den enkelte investor ved
utdeling av utbytte fra, og realisasjon av, aksjer. Likt med aksje
regnes grunnfondsbevis, medlemskap og andre andeler i selskap og
sammenslutning som omfattes av skatteloven § 10-1. Det skal blant
annet gis opplysninger om erverv og avganger i løpet av inntektsåret,
om utdelt utbytte og om beholdning ved utgangen av inntektsåret.
Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis opplysninger om
forhold som nevnt for tidligere år.
§ 5-5 Om kjøp, salg, leie, utbetalinger
mv.
1. Den som har leid fast eiendom som ikke utelukkende
skal tjene hans eget boligbehov, skal gi opplysninger om påløpt
leie samt utbetaling i siste år til den enkelte utleier uansett
om leieren har foretatt utbetalingen selv. Den som mot godtgjøring
har formidlet leie av fast eiendom skal gi opplysninger om inngåtte
kontrakter siste år med den enkelte utleier og gi opp avtalt leie
og i tilfelle leie som er påløpt, og leie som vedkommende har betalt
eller formidlet betaling av.
2. Allmenning skal gi opplysninger om hva den enkelte bruksberettigede
i siste år har mottatt fra allmenningen av trevirke, i kontanter,
rabatter eller andre fordeler og samtidig meddele hvor stor del av
det utdelte som blir skattlagt på allmenningens hånd.
3. Forsikringsselskaper og Norsk Pasientskadeerstatning
skal gi opplysninger om utbetalinger i siste år, herunder tilbakebetaling
av forsikringspremie, til forsikrede og skadelidte, med opplysninger
om forsikringens art mv. Forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond skal gi opplysninger om utbetalinger fra individuelle
pensjonsavtaler (IPA) mv. til rettighetshaver, begunstiget, bo eller
arving i siste år. Det samme gjelder for utbetalinger etter innskuddspensjonsloven.
4. Pelsdyrnæringens Markedsutjevningsfond skal levere årlig
oversikt over medlemskontienes saldo og bevegelse.
5. Næringsdrivende som utøver næring ved å kjøpe eller
omsette landbruksprodukter (herunder levende dyr) skal gi opplysninger
om all omsetning med produsentene.
6. Godkjent salgsorganisasjon for fisk, jf. lov 14. desember
1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 2, skal gi opplysninger om all
omsetning av råfisk som i førstehånd er omsatt eller godkjent omsatt
gjennom salgsorganisasjonen.
7. Drosjesentraler skal gi opplysninger fra skiftlappen
for løyvehavere som er tilsluttet sentralen.
8. Opplysningsplikten etter nr. 4, 5, 6 og 7 gjelder uavhengig
av om vedkommende foretar eller mottar betalinger selv.
§ 5-6 Om rapportering av oppdragstakere
og
arbeidstakere
1. Næringsdrivende og offentlige organer som gir noen
et oppdrag i riket eller på kontinentalsokkelen, skal gi opplysninger
om oppdraget og eventuelle underoppdrag, dersom disse utføres av
person bosatt i utlandet eller selskap hjemmehørende i utlandet.
Rapporteringsplikten omfatter opplysninger om hovedoppdragsgiveren
i kontraktskjeden, oppdragstakeren og arbeidstakerne som oppdragstakeren
benytter til å utføre oppdraget. Oppdragstaker har plikt til å gi
opplysninger om egne arbeidstakere som benyttes til å utføre oppdrag
etter første punktum.
2. For oppdrag i riket som ikke utføres på sted for bygge-
og monteringsvirksomhet, skal det bare gis opplysninger etter nr.
1 dersom oppdraget utføres på sted som står under oppdragsgiverens kontroll.
3. Opplysninger skal gis snarest etter at kontrakt er inngått,
og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt. Opplysninger om
arbeidets avslutning skal gis senest 14 dager etter avslutningen.
4. Departementet kan bestemme at rapporteringsplikten etter
nr. 1 også skal gjelde for oppdrag til enkelte grupper av oppdragstakere
som ikke er bosatt eller hjemmehørende i utlandet.
§ 5-7 Om aksjonærer mv.
1. Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal
gi opplysninger om forhold som har betydning for skattleggingen
av aksjonærene, bl.a. over
a. aksjekapitalens størrelse og aksjenes antall
og størrelse, herunder endringer i løpet av inntektsåret som følge
av stiftelse, emisjoner, fusjon, fisjon mv.,
b. eiere av aksjer pr. 1. januar i ligningsåret, identifisert
ved fødselsnummer, organisasjonsnummer eller D-nummer, endringer
av aksjonærsammensetningen i løpet av inntektsåret, utdelt utbytte, og
øvrige opplysninger som kan få betydning for skattleggingen av den
enkelte aksjonær ved realisasjon av aksjer,
c. aksjenes formuesverdi, hvis aksjene ikke er børsnoterte.
2. Skattekontoret kan pålegge selskapet å levere
ny oppgave over aksjonærene og deres skattekommuner når verdsettingen
av selskapets aksjer er endret.
3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for sparebanker,
gjensidige forsikringsselskaper, samvirkeforetak av låntakere, og
selveiende finansieringsforetak som har utstedt grunnfondsbevis,
jf. sparebankloven § 2 annet ledd, forsikringsloven § 4-2 annet
ledd og finansieringsvirksomhetsloven og for selskaper og sammenslutninger
der medlemmene har begrenset ansvar og som noen eier formuesandeler
i eller mottar inntektsandeler fra, unntatt boligselskaper hvor
andelshaverne lignes etter skatteloven § 7-3.
4. Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis
opplysninger om forhold som nevnt for tidligere år, samt begrense
plikten etter nr. 1 og 2 for selskaper som nevnt i nr. 3.
§ 5-8 Om arv mv.
Offentlige myndigheter som beregner eller krever inn arveavgift
og testamentsfullbyrdere plikter uten hensyn til mulig taushetsplikt
å gi de opplysninger som departementet gir forskrifter om til kontroll med
ligningen.
§ 5-9 Om annen opplysningsplikt
for tredjepart
Det skal gis opplysninger til ligningsmyndighetene fra
a. livsforsikringsselskaper om forsikringstakernes og
de forsikredes navn, fødselsnummer, adresse, forsikringsbeløp, gjenkjøpsverdi,
betalte premiebeløp mv.,
b. banker og andre spareinstitusjoner om kontrakter om
boligsparing for ungdom med opplysninger om sparerens navn, fødselsnummer,
adresse, sparebeløp, avkastning mv.,
c. forvaltningsselskaper om innskudd som er gjort i verdipapirfond,
d. institutter som forestår vitenskapelig forskning eller
yrkesopplæring om tilskudd som gir giveren rett til fradrag etter
skatteloven § 6-42,
e. institusjoner som mottar betaling for pass og stell av
barn om kostnader som er påløpt i året for foreldre og andre foresatte
for pass og stell av barn,
f. livsforsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond om rettighetshaver og de begunstigedes navn,
fødselsnummer, adresse, sparebeløp, gjenkjøpsverdi, betalt innskudd
mv. for individuelle pensjonsavtaler (IPA). Tilsvarende gjelder
for innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven.
g. selskaper, stiftelser og sammenslutninger som nevnt
i skatteloven § 6-50 om gaver som gir giveren rett til fradrag etter
nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn og fødselsnummer/organisasjonsnummer,
h. boligselskap og boligsameier som omfattes av skatteloven
§§ 7-3 og 7-11 om fordeling av inntekter, kostnader, formue og gjeld
mellom andelshaverne eller sameierne.
§ 5-10 Hvem opplysningsplikten
påligger
1. I enkeltpersonforetak påligger opplysningsplikten
etter dette kapittel innehaveren. I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning påligger opplysningsplikten den daglige leder
av virksomheten, eller hvis det ikke er noen daglig leder, styrets
formann. Er selskap mv. som nevnt i forrige punktum ikke skattepliktig,
påligger opplysningsplikten også revisor.
2. Opplysningsplikten etter § 5-2 nr. 1 bokstav i påligger
reder og fører (høvedsmann, notbas) for fiske- og fangstfartøy,
mens opplysningsplikten etter § 5-2 nr. bokstav j påligger formannen
for arbeidslaget. Når det foreligger forhold som nevnt i skattebetalingsloven
§ 4-1 annet ledd, påligger opplysningsplikten den som har plikt
til å foreta forskuddstrekk. Opplysningsplikten etter § 5-5 nr.
4 påligger fondsstyret.
§ 5-11 Identifikasjon av skattyter
og kopi av
opplysninger
1. Oppgaver som nevnt i dette kapittel skal for
personlige skattytere inneholde fødselsnummer (elleve siffer). For
selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal
oppgaven inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes,
annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet.
2. Den opplysningspliktige kan kreve at skattyter oppgir
sitt fødsels- eller organisasjonsnummer. Den opplysningspliktige
kan registrere slik identifikasjon også på grunnlag av opplysninger
fra andre enn skattyter.
3. Skattyter skal ha kopi av opplysninger som nevnt i dette
kapittel. Det skal fremgå av kopien (årsoppgaven) at opplysninger
også er sendt ligningsmyndighetene.
4. Oppgave etter dette kapittel som er forhåndsutfylt med
opplysninger om den opplysningspliktige og skattyter, kan gjøres
tilgjengelig for den opplysningspliktige ved elektronisk kommunikasjon.
Opplysninger som er rapportert etter § 5-6 kan på samme måte gjøres
tilgjengelig for oppdragsgiver og oppdragstaker.
§ 5-12 Forskrifter, skjemaer
mv.
1. Departementet kan gi forskrifter om utfylling
og gjennomføring av opplysningsplikten etter dette kapittel. Forskriftene
kan begrense og frita for opplysningsplikt, og fravike lovens regler
om hvor og når opplysningene skal gis.
2. Departementet kan i forskrift
a. gi bestemmelser om bekreftelse av opplysninger fra
revisor,
b. gi bestemmelser om den opplysningspliktiges underskrift,
c. gi bestemmelser om hvordan opplysninger skal gis.
3. Departementet kan fastsette skjemaer som skal nyttes
når det gis opplysninger.
Kapittel 6 overskriften skal lyde:
Kapittel 6. Kontroll
§ 6-1 til § 6-10 skal lyde:
§ 6-1 Kontrollopplysninger fra
skattyter
1. Den som omfattes av § 4-2 nr. 1 skal etter krav
fra ligningsmyndighetene gi opplysninger som kan ha betydning for
vedkommendes bokføring eller ligning og kontrollen av denne. Ligningsmyndighetene
kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene ved for eksempel
å gi innsyn i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn
regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller,
elektroniske programmer og programsystemer.
2. Skattyter som direkte eller indirekte har eierinteresse
i utenlandsk selskap eller innretning, skal etter krav fra ligningsmyndighetene
gi opplysninger om det utenlandske selskapet eller innretningen.
Ligningsmyndighetene kan kreve at skattyter dokumenterer opplysningene
på en slik måte som nevnt i nr. 1, såfremt dokumentasjonen er i
skattyters besittelse. Dersom eierandelen utgjør 50 pst. eller mer,
eller skattyter har bestemmende innflytelse i det utenlandske selskap
eller innretning, plikter skattyter å fremskaffe opplysningene.
Skattyter plikter å oppbevare dokumentasjonen i 10 år etter utløpet
av vedkommende inntektsår. Departementet kan i forskrift frita for og
avgrense oppbevaringsplikten, samt plikten til å fremskaffe opplysninger
vedrørende utenlandsk selskap eller innretning.
3. Den som kan pålegges å gi opplysninger etter denne bestemmelse,
har plikt til å legge fram opplysninger uten hensyn til den taushetsplikt vedkommende
er pålagt ved lov eller på annen måte. Opplysninger som angår rikets
sikkerhet kan likevel bare kreves framlagt etter samtykke fra Kongen.
4. I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter
nr. 1 til 3 foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening,
institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder
av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har
daglig leder. For person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende
i utlandet påhviler plikten personens, selskapets eller innretningens
norske representant.
§ 6-2 Kontrollopplysninger fra
tredjepart
1. Enhver tredjepart plikter etter krav fra ligningsmyndighetene
å gi opplysninger som kan ha betydning for noens ligning.
2. I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til
deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer likevel bare å
gi opplysninger i følgende tilfeller:
a. Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter
etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om hvem som
har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til
arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester,
vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet
og oppgjøret for dette.
b. Enhver skyldner eller fordringshaver plikter etter krav
fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger om tilgodehavende og
gjeld som navngitt person, bo, selskap eller innretning har, og
om renter, provisjoner mv. som knytter seg til fordringen eller
gjelden.
c. Den som ved leie eller på annen måte stiller fast eiendom
helt eller delvis til rådighet for noen, eller bestyrer forretninger
for noen, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger
om forholdet som har betydning for spørsmålet om vedkommende er
skattepliktig til kommunen og for omfanget av skatteplikten.
d. Den som har utbetalt eller ytet lønn eller annen godtgjøring
for arbeid, plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi opplysninger
om alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker.
e. Oppdragsgivere plikter etter krav fra ligningsmyndighetene
å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag,
og om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et
nærmere angitt tidsrom.
3. Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller
kan bare foretas når det foreligger særlig grunn.
4. Ligningsmyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer
opplysningene på en slik måte som nevnt i § 6-1 nr. 1 annet punktum.
5. I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter
nr. 1 til 4 foretakets innehaver. I selskap, forening, institusjon
eller innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten,
eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.
§ 6-3 Kontrollopplysninger fra
offentlig organ
1. Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn
plikter etter krav fra ligningsmyndighetene å gi de opplysninger
som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning gi
utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.
2. Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal
a. myndigheter som fastsetter eller innkrever
skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd,
bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra ligningsmyndighetene
gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp
og om grunnlaget for dem,
b. myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel, etter krav fra
ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under
dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i
medhold av lovbestemt opplysningsplikt,
c. myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling, etter krav fra
ligningsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under
dette arbeidet,
d. konfliktrådene etter krav fra ligningsmyndighetene gi
opplysninger om innholdet i avtale inngått under megling i konfliktråd,
jf. lov 15. mars 1991 nr. 3 om konfliktråd.
3. Departementet kan gi forskrifter om at opplysninger
etter nr. 1 og nr. 2 bokstav a, b og c skal gis om ikke navngitt
person, bo, selskap eller innretning.
4. Arbeids- og velferdsetatens innkrevingssentral og Statens
Innkrevingssentral skal gi opplysninger til ligningsmyndighetene
om pliktig underholdsbidrag mottatt fra bidragspliktige. De plikter
også å gi opplysning om de bidragspliktiges gjeld og andre mellomværender
med innkrevingssentralen.
§ 6-4 Kontrollopplysninger fra
tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller
-tjeneste
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger
mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir
fullmakt, pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer
eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse.
§ 6-5 Kontroll hos den opplysningspliktige
1. Ligningsmyndighetene kan foreta kontrollundersøkelse
hos den som plikter å gi opplysninger etter denne lov. De opplysningspliktige
plikter likevel ikke å gi adgang til kontrollundersøkelse i deres
private hjem, med mindre næringsvirksomhet utøves fra den næringsdrivendes
private hjem.
2. Ved kontrollundersøkelse som nevnt i nr. 1 skal den
opplysningspliktige gi opplysninger som vedkommende plikter å gi
ved kontroll etter § 6-1 til § 6-4. Den opplysningspliktige skal
videre gi ligningsmyndighetene adgang til befaring, besiktigelse,
gjennomsyn av arkiver, opptelling av eiendeler, taksering mv. av
fast eiendom, anlegg, innretninger, transportmidler mv. Ved gjennomsyn
av virksomhetens arkiver kan ligningsmyndighetene
foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos
den opplysningspliktige eller hos ligningsmyndighetene.
3. Den opplysningspliktige eller en fullmektig for ham
skal når ligningsmyndighetene krever det, være til stede ved kontroll
som nevnt i nr. 1 og yte nødvendig veiledning og bistand.
4. I enkeltpersonforetak påhviler pliktene etter nr. 1 til
3 foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon
eller innretning påhviler pliktene den daglige leder av virksomheten,
eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. For
person bosatt i utlandet eller selskap eller innretning hjemmehørende
i utlandet påhviler pliktene personens, selskapets eller innretningens
norske representant.
5. Departementet kan samtykke i at representant for skattemyndighetene
i en annen stat kan være til stede ved kontroll som nevnt i nr.
1 når det på gjensidig grunnlag er inngått overenskomst om dette
med vedkommende stat.
§ 6-6 Pålegg om bokføring mv.
1. Ligningsmyndighetene kan pålegge bokføringspliktig
som omfattes av § 4-2 nr. 1 å oppfylle sin plikt til å innrette
bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av
regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold
av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring. Pålegg om bokføring
rettes til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning
eller organisasjon, og sendes hvert medlem. Det skal fastsettes
en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og
ikke lenger enn ett år.
2. Departementet kan gi forskrifter om at skattyter som
driver næringsvirksomhet av bestemt art eller utleie av hus, skal
ha plikt til å føre regnskap. Departementet kan også gi forskrifter
om regnskapsføringen og årsoppgjøret, hvilke bøker som skal føres
og hvilke legitimasjoner som kan kreves for inntekts- og utgiftsposter.
Slike forskrifter kan også gis for næringsdrivende som er pålagt regnskapsplikt
i lov.
§ 6-7 Pålegg om revisjon
1. Når skattyters årsregnskap er fastsatt i strid
med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller bokføringsloven
eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk, kan ligningsmyndighetene
pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres av en registrert
eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven § 2-2 for
følgende selskap:
a. aksjeselskap der det er truffet beslutning
i medhold av fullmakt etter aksjeloven § 7-6,
b. selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd
nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i
det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven
§ 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven
§ 2-1.
2. Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold
som nevnt i første ledd knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår
samt de tre foregående årene.
3. Pålegg om revisjon kan ikke gjøres gjeldende for mer
enn tre regnskapsår.
4. Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet.
5. Selskap som får pålegg om revisjon, kan klage over pålegget
dersom det mener at det ikke har plikt eller lovlig adgang til å
etterkomme pålegget. Klagen må være skriftlig og skal settes fram innen
tre uker. Ligningsmyndighetene kan bestemme at pålegget ikke skal
settes i kraft før klagen er avgjort.
6. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om pålegg om revisjon.
§ 6-8 Politiets bistandsplikt
Politiet skal på anmodning fra ligningsmyndighetene yte
bistand ved kontroll etter denne lov. Politiet kan kreve opplysninger
og utlevering av materiale som nevnt i § 6-5.
§ 6-9 Plikt til å framvise id-kort
Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd,
kan ligningsmyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.
§ 6-10 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring
av dette kapittel, herunder gi bestemmelser om hvordan opplysninger
skal gis.
§ 6-10 A til § 6-17 oppheves.
§ 8-2 nr. 2 skal lyde:
2. Skattyterens oppgaver kan settes til side også
når vedkommende ikke innen den frist som ligningsmyndighetene har
satt, har gitt opplysninger som de har krevd etter § 6-1, eller
har unnlatt å medvirke til kontroll etter § 6-5. Det samme gjelder dersom
dokumentasjonsplikten etter § 4-12 nr. 2 ikke er oppfylt innen den
frist som er oppgitt der.
§ 8-3 nr. 1 skal lyde:
1. Før skattyterens oppgaver fravikes eller settes
til side skal han eller den som på hans vegne har gitt oppgavene,
varsles og gis en passende frist for uttalelse. Skattyteren må samtidig
gjøres kjent med rapport som foreligger om kontroll som nevnt i § 6-5.
§ 10-6 nr. 1 skal lyde:
1. Skattedirektoratet og skattekontoret kan ilegge tredjepart
som ikke har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter kapittel
5 eller 6 eller adgang til kontroll etter § 6-5, en daglig løpende tvangsmulkt
frem til oppfyllelse skjer.
§ 10-6 nr. 2 første punktum skal lyde:
Skattekontoret kan ilegge den som ikke har etterkommet
pålegg om bokføring etter § 6-6 nr. 1 innen den fastsatte fristen,
en daglig løpende tvangsmulkt frem til utbedring skjer.
§ 10-7 nr. 1 første punktum skal lyde:
Dersom oppdragsgiver forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater
å oppfylle opplysningsplikten etter § 5-6, kan skattekontoret
pålegge oppdragsgiver ansvar for oppdragstakerens forfalte, men
ikke innbetalte skatt, arbeidsgiveravgift eller forskuddstrekk.
§ 10-8 nr. 1 skal lyde:
1. Den som ikke gir opplysninger etter kapittel
5 innen de fastsatte frister, kan ilegges et gebyr. Gebyret skal
være et fast beløp pr. dag for hver oppgave som ikke leveres. Departementet
fastsetter gebyrets størrelse. For opplysninger etter § 5-6 nr.
1 og 2 kan det fastsettes et høyere dagsgebyr.
Ny § 10-9 skal lyde:
§ 10-9 Overtredelsesgebyr ved
manglende
etterlevelse av pliktene til å føre og
oppbevare personalliste
1. Skattekontoret kan ilegge den som ikke har oppfylt
sine plikter til å føre og oppbevare personalliste gitt i medhold
av lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring et overtredelsesgebyr.
2. Gebyret skal utgjøre ti rettsgebyr, jf. lov 17. desember
1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse
innen tolv måneder fra ileggelse av gebyr skal gebyret utgjøre 20
rettsgebyr. Et tilleggsgebyr på to rettsgebyr skal ilegges for hver
person som ikke er registrert i samsvar med bestemmelsene om føring
av personalliste.
3. Gebyret kan frafalles dersom overtredelsen er forårsaket
av særlige forhold utenfor den bokføringspliktiges kontroll.
4. Vedtak om gebyr kan påklages til Skattedirektoratet
innen tre uker.
5. Gebyret tilfaller statskassen.
6. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf.
§ 11-1 skal lyde:
§ 11-1 Søksmål fra skattyter
mv.
1. Rettslig prøving av ligningsavgjørelse etter
krav fra skattyteren, rettes mot staten som saksøkt. Tilsvarende
gjelder avgjørelse om fastsetting av inntekt og formue fra selskapet,
etter krav fra selskap med deltakere som skattlegges etter skatteloven
§§ 10-40 til 10-48, avgjørelser som nevnt i ligningsloven §§ 10-6
og 10-8 etter krav fra den oppgavepliktige og avgjørelser som nevnt
i §§ 10-7 og 10-9.
2. Søksmålet anlegges etter vernetingsreglene i lov 17.
juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister. Statens
partstilling utøves av skattekontoret der det angrepne forvaltningsvedtak
er truffet. Har Riksskattenemnda truffet vedtaket, utøves partsstillingen
av Skattedirektoratet.
3. Endelig rettsavgjørelse og forlik er bindende for alle
skattekreditorer. Departementet kan gi instruks om utøvelsen av
statens partsstilling generelt og i enkeltsaker. Departementet kan
i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen eller overføre
den til annen skattemyndighet.
4. Søksmål fra en skattepliktig til prøving av en ligningsavgjørelse
må reises innen 6 måneder etter at skatteoppgjøret eller endringsvedtak
ble sendt skattyteren. I saker om kildeskatt på utbytte må søksmål
til prøving av ligningen reises innen 1. juli året etter ligningsåret,
likevel slik at søksmål til prøving av et endringsvedtak kan reises innen
6 måneder etter at vedtaket ble sendt skattyteren. Når endringssak
er gjennomført etter § 3-11 nr. 4, jf. § 8-3 nr. 5, regnes søksmålsfristen
fra nytt skatteoppgjør ble sendt skattyteren. Det kan gis oppfriskning
for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven §§ 16-12
til 16-14. Etter utløpet av denne fristen gjelder likevel fristen
i skattebetalingsloven § 17-1 nr. 5 i sak om tvangsfullbyrdelse
eller midlertidig sikring.
5. Når domstolen finner at den skattepliktige bare skal
betale en del av den ilignede skatten, og det ikke foreligger tilstrekkelige
opplysninger til å fastslå det riktige skattebeløpet, skal den i
domsslutningen angi hvordan ny ligning blir å utføre. Finner domstolen
at en ligningsavgjørelse ikke kan opprettholdes på grunn av formelle
mangler, henvises avgjørelsen til ny behandling av vedkommende ligningsmyndighet.
II
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
gjøres følgende endringer:
§ 4-3 første ledd skal lyde:
Ved gjennomføring av ligning mv. gjelder ligningsloven
kapittel 3 til 12 med mindre annet er særskilt bestemt eller følger
av denne lov. I ligningsloven unntas fra anvendelse § 6-6 nr. 2
om regnskapsplikt og § 8-5 om særskilt avgjørelsesmyndighet.
§ 4-5 første ledd skal lyde:
Lønnsoppgave leveres til skattekontoret innen utgangen
av januar året etter inntektsåret. Andre kontrollopplysninger og
ligningsoppgaver som nevnt i ligningsloven kapittel 5, leveres til
skattekontoret innen utgangen av februar året etter inntektsåret.
III
I lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt på honorar
til utenlandske artister m.v. gjøres følgende endringer:
§ 11 tredje ledd skal lyde:
(3) Oppgjørsblanketten erstatter lønnsoppgave etter ligningsloven
§ 5-2, men har for øvrig samme virkning.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 5-15 første ledd bokstav i skal
lyde:
i. arbeidsvederlag som ikke er virksomhetsinntekt, når
beløpet er under grensen for lønnsinnberetningsplikt etter forskrift
gitt med hjemmel i ligningsloven § 5-12, jf. § 5-2,
§ 10-34 annet ledd skal lyde:
(2) Når det har skjedd en slik omfordeling skal selskapet
uten ugrunnet opphold, og senest ved utgangen av omfordelingsåret,
sende melding om omfordelingen til skattekontoret. Dette gjelder
likevel ikke selskap som omfattes av ligningsloven § 5-7 nr. 1-2.
Departementet kan gi nærmere regler om omfordelingsmelding etter
denne bestemmelse.
V
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjøres
følgende endring:
Ny § 3 a skal lyde:
§ 3 a Personalliste
Arbeidsgivere i de bransjer departementet bestemmer, skal
føre personalliste.
VI
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav skal § 10-30 annet ledd lyde:
(2) Beløp som nevnt i merverdiavgiftsloven
§ 11-4 annet ledd forfaller til betaling samme dag som det skal
leveres melding etter merverdiavgiftsloven § 15-11 annet ledd.
VII
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
skal ny § 13- 3 a lyde:
§ 13-3 a Kontrollopplysninger
om tollskyld
(1) Den som har plikt til å gi opplysninger etter denne
loven, skal etter krav fra tollmyndighetene gi opplysninger som
kan ha betydning for tollskyld.
(2) § 13-4 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende
så langt den passer.
VIII
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 1-3 første ledd bokstav g skal
lyde:
g) unntak fra loven: omsetning og uttak som ikke
er omfattet av loven, likevel slik at §§ 16-1 og 16-6 gjelder,
§ 11-4 annet ledd skal lyde:
(2) Den som ikke er avgiftssubjekt og som i strid med §
15-11 første ledd har oppgitt beløp uriktig betegnet som
merverdiavgift i salgsdokumentasjon, skal betale beløpet.
§ 13-3 første ledd skal lyde:
(1) § 13-2, kapittel 14, §§ 15-1 til 15-9, § 15-10, § 15-11,
kapittel 17, kapittel 18, § 19-1, § 19-2, § 20-1 tredje ledd,
§ 20-2, § 21-2 og § 21-3 gjelder ikke for merverdiavgift som påløper
ved innførsel av varer.
§ 13-3 annet ledd skal lyde:
(2) Den som ved innførsel av varer er ansvarlig for
merverdiavgiften etter § 11-2, skal tollbehandle varene etter reglene
i tolloven. Tolloven § 12-1, § 12-1 a, §§ 12-10 til 12-12, § 12-14
og § 16-10 gjelder tilsvarende.
Ny § 13-4 skal lyde:
§ 13-4 Varsel og rapport ved
kontroll
(1) Avgiftssubjektet og andre opplysningspliktige skal
gis rimelig varsel og ha rett til å være til stede og uttale seg
ved kontroll i medhold av § 16-6. Dette gjelder bare for så vidt
det kan gjennomføres uten at formålet med kontrollen settes i fare.
(2) Ved kontroll i medhold av § 16-6 skal det skrives rapport
eller protokoll som inneholder de faktiske opplysninger som innhentes,
for så vidt de gjelder den opplysningspliktige som kontrollen foretas hos.
Kapittel 15 avsnitt II overskriften skal lyde:
II Dokumentasjonsplikt
§ 15-11 oppheves.
§ 15-12 oppheves.
§ 15-12a oppheves.
§ 15-13 oppheves.
I kapittel 15 avsnitt III blir nåværende § 15-14
ny § 15-11.
Kapittel 16 skal lyde:
Kapittel 16. Kontroll
§ 16-1 Kontrollopplysninger
fra avgiftssubjektet mv.
(1) Avgiftssubjektet, den som er ansvarlig for merverdiavgift
ved innførsel av varer, tilbyder i forenklet registreringsordning,
samt den som er pålagt bokføringsplikt etter bokføringsloven § 2
tredje ledd, skal etter krav fra avgiftsmyndighetene gi opplysninger
som kan ha betydning for vedkommendes bokføring eller avgiftsplikt.
Avgiftsmyndighetene kan kreve at den opplysningspliktige etter første
punktum dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn
i, legge fram, sammenstille, utlevere eller sende inn regnskapsmateriale
med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske
programmer og programsystemer.
(2) Næringsdrivende som ikke har plikt til å levere omsetningsoppgave,
skal gi de opplysninger om virksomheten som avgiftsmyndighetene
krever.
(3) Den som kan pålegges å gi opplysninger etter denne
bestemmelse har plikt til å legge fram opplysninger uten hensyn
til den taushetsplikt han er pålagt ved lov eller på annen måte.
Opplysninger som angår rikets sikkerhet kan likevel bare kreves
framlagt etter samtykke fra Kongen.
(4) I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten foretakets
innehaver. I selskap, samvirkeforetak, forening, institusjon eller
innretning påhviler plikten den daglige leder av virksomheten, eller
styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder.
§ 16-2 Kontrollopplysninger
fra tredjepart
(1) Enhver tredjepart plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene
å gi opplysninger som kan ha betydning for noens avgiftsplikt.
(2) I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til
deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer likevel bare å
gi opplysninger i følgende tilfeller:
a) Den som lar utføre arbeid på bygg eller anlegg, plikter
etter krav fra avgiftsmyndighetene å gi opplysninger om hvem som
har levert materialer mv. og hvem som for egen regning har medvirket til
arbeidet. Det skal gis opplysninger om varelevering og -kjøp, tjenester,
vederlag og andre forhold som knytter seg til det enkelte mellomværendet
og oppgjøret for dette.
b) Oppdragsgivere plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene
å gi opplysninger om de mellommenn vedkommende har gitt oppdrag,
og om størrelsen av vederlag som omfattes av oppdraget gjennom et
nærmere angitt tidsrom.
(3) Innhenting av opplysninger for målretting av kontroller
kan bare foretas når det foreligger særlig grunn.
(4) Avgiftsmyndighetene kan kreve at tredjepart dokumenterer
opplysningene på en slik måte som nevnt i § 16-1 første ledd annet
punktum.
(5) I enkeltpersonforetak påhviler opplysningsplikten etter
første til tredje ledd foretakets innehaver. I selskap, forening,
institusjon eller innretning påhviler plikten den daglige leder
av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har
daglig leder.
§ 16-3 Kontrollopplysninger
fra offentlig organ
(1) Offentlige myndigheter, innretninger mv. og tjenestemenn
plikter etter krav fra avgiftsmyndighetene å gi de opplysninger
som de er blitt kjent med i sitt arbeid, og skal i nødvendig utstrekning
gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.
(2) Uten hinder av taushetsplikt som de ellers har, skal
a) myndigheter som fastsetter eller innkrever
skatt, toll eller avgifter eller som utbetaler erstatninger, tilskudd,
bidrag, trygder, stønader mv., etter krav fra avgiftsmyndighetene
gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp
og om grunnlaget for dem,
b) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel, etter krav fra
avgiftsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under
dette arbeidet, såfremt opplysningene er gitt kontrollorganet i
medhold av lovbestemt opplysningsplikt,
c) myndigheter som er tillagt kontrollerende funksjoner
etter lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling, etter krav fra
avgiftsmyndighetene gi opplysninger som de er blitt kjent med under dette
arbeidet,
d) konfliktrådene etter krav fra avgiftsmyndighetene gi
opplysninger om innholdet i avtale inngått under megling i konfliktråd,
jf. lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd.
(3) Departementet kan gi forskrifter om at opplysninger
etter første ledd og annet ledd bokstav a, b og c også skal gis
om ikke navngitt person, bo, selskap eller innretning. Departementet
kan også gi forskrift om at opplysninger til bruk for direkte kontroll av
oppgaver skal leveres elektronisk, herunder om vilkår for slik levering.
§ 16-4 Kontrollopplysninger
fra tilbyder av
elektronisk kommunikasjonsnett eller
-tjeneste
Når særlige hensyn gjør det nødvendig, og det foreligger
mistanke om overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, kan Skattedirektoratet eller den direktoratet gir
fullmakt pålegge tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett
eller -tjeneste å gi opplysninger om avtalebasert hemmelig telefonnummer
eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse.
§ 16-5 Opplysningsplikt etter
krav ved skifte av dødsbo
Utstedes det proklama ved skifte av dødsbo, plikter loddeiere,
tingrettsdommer, testamentfullbyrder og andre som yter hjelp ved
skifteoppgjøret, å gi de opplysninger som avgiftsmyndighetene finner
nødvendig for å avgjøre om boet skylder merverdiavgift.
§ 16-6 Kontroll hos den opplysningspliktige
(1) Avgiftsmyndighetene kan foreta kontrollundersøkelse
hos den som plikter å gi opplysninger etter denne lov. De opplysningspliktige
plikter likevel ikke å gi adgang til kontrollundersøkelse i deres
private hjem, med mindre næringsvirksomhet utøves fra den næringsdrivendes
private hjem.
(2) Ved kontrollundersøkelse som nevnt i første ledd skal
den opplysningspliktige gi opplysninger som vedkommende plikter
å gi ved kontroll etter § 16-1 til § 16-5. Den opplysningspliktige
skal videre gi avgiftsmyndighetene adgang til befaring, besiktigelse,
gjennomsyn av arkiver, opptelling av eiendeler, taksering mv. av
fast eiendom, anlegg, innretninger, transportmidler mv. Ved gjennomsyn
av virksomhetens arkiver kan avgiftsmyndighetene
foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos
den opplysningspliktige eller hos avgiftsmyndighetene.
(3) Den opplysningspliktige eller en fullmektig for ham
skal når avgiftsmyndighetene krever det, være til stede ved kontroll
som nevnt i første ledd og yte nødvendig veiledning og bistand.
(4) I enkeltpersonforetak påhviler pliktene etter første
til tredje ledd foretakets innehaver. I selskap, samvirkeforetak,
forening, institusjon eller innretning påhviler pliktene den daglige
leder av virksomheten, eller styrelederen dersom virksomheten ikke har
daglig leder.
§ 16-7 Pålegg om bokføring
(1) Avgiftsmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige
som plikter å sende oppgave over omsetning mv. etter denne lov eller
i henhold til bestemmelser gitt med hjemmel i denne lov, å oppfylle
sin plikt til å innrette bokføringen, spesifikasjonen, dokumentasjonen
og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i samsvar med regler gitt
i eller i medhold av bokføringsloven.
(2) Pålegg om bokføring som nevnt i første ledd rettes
til styret i selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller
organisasjon, og sendes hvert styremedlem. Det skal fastsettes en
frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum fire uker og ikke
lengre enn ett år.
(3) Ligningsloven § 3-6 om klage over pålegg skal gjelde
tilsvarende for klage over bokføringspålegg.
§ 16-8 Pålegg om revisjon
(1) Når den avgiftspliktiges årsregnskap er fastsatt i
strid med bestemmelser i eller i medhold av regnskapsloven eller
bokføringsloven eller god regnskapsskikk eller bokføringsskikk,
kan avgiftsmyndighetene pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres
av en registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med revisorloven
§ 2-2 for følgende selskap:
a) aksjeselskap der det er truffet beslutning
i medhold av fullmakt etter aksjeloven § 7-6,
b) selskap som nevnt i regnskapsloven § 1-2 første ledd
nr. 13 som er organisert etter en utenlandsk selskapsform som i
det vesentligste tilsvarer definisjonen av aksjeselskap i aksjeloven
§ 1-1 annet ledd, og som ikke har revisjonsplikt etter revisorloven
§ 2-1.
(2) Pålegg om revisjon kan gis på grunnlag av forhold som
nevnt i første ledd knyttet til årsregnskapet for siste regnskapsår
samt de tre foregående årene.
(3) Pålegg om revisjon kan ikke gjøres gjeldende for mer
enn tre regnskapsår.
(4) Pålegg om revisjon rettes til styret i selskapet.
(5) Selskap som får pålegg om revisjon, kan klage over
pålegget dersom det mener at det ikke har plikt eller lovlig adgang
til å etterkomme pålegget. Klagen må være skriftlig og skal settes
fram innen tre uker. Avgiftsmyndighetene kan bestemme at pålegget
ikke skal settes i kraft før klagen er avgjort.
(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om pålegg om revisjon.
§ 16-9 Politiets bistandsplikt
Politiet skal på anmodning fra avgiftsmyndighetene yte
bistand ved avgiftskontrollen. Politiet kan kreve opplysninger og
utlevering av materiale som nevnt i § 16-6.
§ 16-10 Plikt til å framvise
id-kort
Dersom arbeidsgiver skal utstyre en arbeidstaker med id-kort
etter regler gitt i medhold av arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd,
kan avgiftsmyndighetene kreve at arbeidstakeren framviser id-kortet.
Ny § 16-11 skal lyde:
§ 16-11 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om utfylling
og gjennomføring av dette kapittel, herunder gi bestemmelser om
hvordan opplysninger skal gis.
§ 18-2 første ledd skal lyde:
(1) Dersom beløp uriktig betegnet som merverdiavgift ikke
er oppgitt i omsetningsoppgave, jf. § 15-1 femte ledd, eller
i melding, jf. § 15-11 annet ledd, kan avgiftsmyndighetene fastsette
beløpet.
§ 21-1 første ledd skal lyde:
(1) Avgiftsmyndighetene kan ilegge tredjepart som ikke
har etterkommet plikten til å gi opplysninger etter kapittel 16
eller adgang til kontroll etter § 16-6, en daglig løpende tvangsmulkt
fram til oppfyllelse skjer.
§ 21-1 annet ledd første punktum skal lyde:
Avgiftsmyndighetene kan ilegge den som ikke har etterkommet
pålegg om bokføring etter § 16-7 innen den fastsatte fristen, en
daglig løpende tvangsmulkt fram til utbedring skjer.
§ 21-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig unnlater å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret
etter kapittel 2 og 14, eller overtrer bestemmelsene i kapittel
15 eller 16 om opplysningsplikt og kontroll, straffes med bøter
eller fengsel inntil tre måneder.
IX
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringene
under del VII trer likevel i kraft straks.
Oslo, i finanskomiteen, den 5. mars 2013
Ketil Solvik-Olsen |
Gerd Janne Kristoffersen |
fung. leder |
ordfører |