For regnskapsåret 2011 har Riksrevisjonen avgitt
200 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 24 avsluttende revisjonsbrev
med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det
avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor
og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens
kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales
under del III.
Riksrevisjonen har ikke merknader til forvaltningen
og gjennomføringen av budsjettet for Statsministerens kontor, Finansdepartementet og
Fiskeri- og kystdepartementet, og det er ikke merknader til regnskapet
for administrasjonen av Svalbard. Det har ikke vært vesentlige endringer
i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste årene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til
seks nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer
Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av
Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Stortinget skal ifølge Grunnloven føre kontroll med
regjering og forvaltning, og dette er følgelig en sentral oppgave
både konstitusjonelt og politisk. På vegne av Stortinget gjennomfører
Riksrevisjonen sine lovpålagte oppgaver, og rapporterer resultatene
av sin revisjon og kontroll til Stortinget. Riksrevisjonen har gjentatte ganger
rapportert om alvorlige svakheter og mangler på flere samfunnskritiske
områder, og ser svært alvorlig på at forvaltningen ikke i større grad
har tatt inn over seg omfanget og alvorlighetsgraden i merknadene.
Sterkere lederskap og større erkjennelse av svakhetene ville ha bidratt
til at påpekte forhold hadde blitt utbedret på et langt tidligere
tidspunkt, og således gjort forvaltningen bedre rustet til å takle
utfordringer på sentrale områder som samfunnssikkerhet, samhandling,
informasjonssikkerhet, anskaffelser mv.
Det er et krav til forvaltningen at det skal etableres
en internkontroll som sikrer etterlevelse av gjeldende regelverk
og at disposisjonene dokumenteres på en slik måte at de kan etterprøves.
Også i år rapporterer Riksrevisjonen om regnskaper som ikke er reviderbare.
Dette skyldes i hovedsak at det på grunn av manglende dokumentasjon
ikke har vært mulig å gjennomføre de revisjonshandlinger og innhente
de bevis som anses nødvendige for å bekrefte at regnskapet ikke
inneholder vesentlige feil og mangler. Riksrevisjonen ser alvorlig
på at det avlegges regnskaper som er av en slik kvalitet at de ikke
lar seg revidere, og spesielt alvorlig blir det når dette gjelder
virksomheter hvor svakheter og mangler er rapportert til Stortinget
flere ganger tidligere.
I henhold til bevilgningsreglementet og de grunnleggende
bestemmelsene i økonomiregelverket skal mål- og resultatstyring være
det overordnede styringsprinsippet i statlig forvaltning. Videre
er det stilt krav om at virksomhetene skal etablere risikostyring
som en integrert del av mål- og resultatstyringen. På bakgrunn av
at Riksrevisjonen gjentatte ganger har rapportert til Stortinget
om manglende framdrift i innføringen av risikostyring, har kontroll- og
konstitusjonskomiteen bedt departementene vurdere om implementeringen
har fungert tilfredsstillende i egne virksomheter. Det rapporteres
også i år om virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende
system for å kartlegge og vurdere risikoer som kan true måloppnåelsen. For
å sikre at Stortingets vedtak blir gjennomført i samsvar med forutsetningene,
er det viktig at det gjennom aktiv ledelse på alle nivåer påses
at det vedtatte rammeverket legges til grunn i det operative arbeidet.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementene ivaretar
sitt overordnede ansvar for at underliggende virksomheter innfører
styringssystemer i samsvar med nevnte bestemmelser, og forsikrer
seg om at disse fungerer.
Velfungerende ikt-løsninger er en betingelse
for å kunne bedre samhandlingen mellom de ulike aktørene i forvaltningen,
og for å sikre kvaliteten i offentlig saksbehandling. Det rapporteres
om at det pågår oppgradering og modernisering av ulike systemer,
men at det vil ta flere år før dette arbeidet blir ferdigstilt og
får effekt. I påvente av økt funksjonalitet er det i flere tilfeller
etablert manuelle og ressurskrevende kontroller for å kompensere
for svakhetene. Det stilles imidlertid spørsmål ved om kvaliteten
i de kompenserende kontrollene er gode nok til å redusere omfanget
av feil og mangler i tilstrekkelig grad. Riksrevisjonen mener derfor
det er viktig at departementene og virksomhetene utviser større
gjennomføringsevne og påser at de ulike fornyelsesprosjektene har
tilfredsstillende framdrift. Dette for å sikre at systemene blir
satt i produksjon innen fastsatte frister og at forventede effektiviserings-
og samordningsgevinster kan realiseres.
Norge er via internasjonale avtaler forpliktet
til å følge bestemte framgangsmåter ved offentlige anskaffelser
når disse overstiger gjeldende terskelverdier. Når det gjelder innkjøp
under disse terskelverdiene, er det fastsatt nasjonale regler hvor
valgfriheten og fleksibiliteten er større. Det er et grunnleggende
prinsipp både i det internasjonale og nasjonale regelverket at anskaffelsene så
langt det er mulig skal være basert på konkurranse, og at anskaffelsesprosessen
skal ivareta hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og
etterprøvbarhet. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket er viktig
for blant annet å sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge
misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert
om svakheter og mangler på dette området, og konstaterer at det fortsatt
er rom for forbedringer – til tross for at det er iverksatt omfattende
tiltak de senere årene.
De aller fleste som lever i Norge har trygg økonomi
og høy materiell velferd, og det er etablert velferdsordninger som
skal sikre at den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold,
skal ha forutsigbar inntektssikring fra det offentlige. Å bevare
og utvikle velferdssamfunnet er en krevende oppgave, da forvaltningen
må etablere nye systemer og rutiner som skal bidra til forenkling
og effektiv ressursbruk, samtidig som brukernes behov skal ivaretas.
Det rapporteres om et betydelig omfang av feil i utbetalinger fra flere
ytelser innenfor velferdsordningene, og at omfanget overstiger akseptabelt
nivå. Videre rapporteres det om usikkerhet med hensyn til om underliggende
transaksjoner i regnskapet gir et riktig bilde av utgiftene. Mange
av feilene er ikke vesentlige i regnskapssammenheng, men det er
alvorlig at brukerne ikke får utbetalt korrekt ytelse, da selv mindre
beløp kan ha vesentlig betydning for den enkelte.
I Dokument 1 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at 9 av 13 kontrollerte departementsområder hadde fått merknader
vedrørende tilskuddsforvaltning. Årets revisjon har vist at de tiltakene
som er iverksatt ikke har gitt nødvendige forbedringer, og flere
av sakene kan derfor ikke avsluttes. I tillegg er andre tilskuddsordninger
revidert og merknader til disse er omtalt under det enkelte departement
i del III. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også foretatt
en egen gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i samtlige departementer
som forvalter tilskuddsordninger. En betydelig del av fellesskapets
midler gis som tilskudd, og Riksrevisjonen vil videreføre oppmerksomheten
rettet mot dette området slik kontroll- og konstitusjonskomiteen ber
om i innstillingen til Dokument 2 (2011–2012) Riksrevisjonens melding
om virksomheten.
Riksrevisjonen reviderte i 2009 organisering
og styring av ikt-sikkerhet i samtlige departementer og i 34 virksomheter,
og rapporterte til Stortinget at det var til dels alvorlige svakheter
og mangler innenfor dette området. Året etter ble det rapportert
om at det var iverksatt tiltak for å bedre informasjonssikkerheten,
men at det ville ta tid før disse fikk ønsket effekt. En oppfølging
av den tverrdepartementale kontrollen var planlagt i 2011, men på
bakgrunn av at flere departementer og virksomheter fikk en krevende
arbeidssituasjon etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli
2011, ble dette utsatt. Det er imidlertid foretatt revisjon av informasjonssikkerheten
i utvalgte virksomheter, og merknader knyttet til disse er rapportert
under de respektive departementsområdene i del III.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og regnskapet
for administrasjonen av Svalbard. Riksrevisjonens gjennomgang og
kontroll er en del av det grunnlovfestede kontrollsystem i norsk
forfatning. Likeledes er det tillagt Stortinget å foreta kontroll
med den utøvende makt, blant annet gjennom den årlige revisjon av
statens regnskaper.
Statsregnskapet for 2011 viser et oljekorrigert underskudd
på 79,4 mrd. kroner mot 104,1 mrd. kroner i 2010.
Riksrevisjonen har avgitt 200 revisjonsbrev
uten merknad og 24 revisjonsbrev med merknad i 2011, hvilket er
omtrent det samme som i 2010.
Gjennomgående fungerer statsforvaltningen i Norge
godt, men fortsatt rapporterer Riksrevisjonen om alvorlige svakheter
og mangler på flere samfunnskritiske områder. Særlig alvorlig er
det at manglene blir påpekt gjentatte ganger uten at de blir rettet
opp.
Også i år rapporterer Riksrevisjonen om regnskaper
som ikke er reviderbare. Komiteen ser det som svært
alvorlig at det avlegges regnskaper av en slik kvalitet at de ikke
lar seg revidere.
Komiteen merker seg at det fortsatt
er virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende system
for risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen. Komiteen viser
til at økonomireglementet siden 2003 har stilt krav om at det skal
etableres et system for å vurdere og følge opp risiko for manglende
måloppnåelse. Manglende risikovurderinger kan medføre at vesentlige
avvik knyttet til måloppnåelse ikke identifiseres, forebygges eller
korrigeres.
Et gjentagende problem er etterlevelsen av anskaffelsesregelverket
som skal sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge
misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert
om svakheter og mangler på dette området. Selv om det er iverksatt
omfattende tiltak de senere år, konstaterer komiteen at
en ikke er i mål ennå. Det er fremdeles rom for forbedringer. Komiteen ber
om at Riksrevisjonen følger opp dette i den kommende revisjonen
overfor de virksomheter dette gjelder.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen rapporterer
om et betydelig omfang av feil i utbetalinger av ytelser innenfor
velferdsordningene og at dette omfanget overstiger akseptabelt nivå. Komiteenber om at Riksrevisjonen følger opp dette
i den løpende revisjonen.
Komiteen viser til at både Riksrevisjonen
og komiteen selv har hatt fokus på departementenes tilskuddsforvaltning
de siste årene. I revisjonen for 2010 ble tilskuddsforvaltningen
i 13 departementer kontrollert. Riksrevisjonen hadde merknader i
9 tilfeller. Komiteen finner det bekymringsfullt
at revisjonen for 2011 har vist at iverksatte tiltak ikke har gitt
nødvendige forbedringer. Vinteren 2012 gjennomførte komiteen selv
en undersøkelse av departementenes tilskuddsforvaltning, jf. Innst.
47 S (2012–2013). Bakgrunnen var opplysninger i media om irregulære
forhold ved tilskuddsforvaltningen i noen departementer. Komiteens
undersøkelse viste at det meste fungerer godt, men at mange departementer
hadde planer om å forbedre sine rutiner. Ved behandlingen av Innst.
47 S (2012–2013) vedtok Stortinget å be Riksrevisjonen følge opp departementenes
tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner.
Komiteen viser før øvrig til
at Riksrevisjonen har fulgt opp den tverrdepartementale kontrollen av
ikt-sikkerheten i utvalgte departementer, etter at oppfølgingen
ble utsatt som følge av terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli
2011.
Samlet bevilgning til Statsministerens kontor
i 2011 utgjorde 335 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011 utgjorde
26 mill. kroner. Statsministerens kontor har ansvaret for én virksomhet.
Riksrevisjonen har avgitt ett revisjonsbrev
uten merknad. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
Statsministerens kontors forvaltning og gjennomføring av budsjettet
for 2011.
Komiteen viser til
at det er avgitt ett avsluttende revisjonsbrev uten merknad, samt
at det ikke foreligger vesentlige merknader til styring, måloppnåelse
eller resultatrapportering for Statsministerens kontor. Det er heller
ikke avdekket vesentlige feil eller mangler i regnskapene for Statsministerens
kontor eller ved virksomhetsregnskapene. Det er heller ikke avdekket
vesentlige feil eller mangler ved de disposisjonene som ligger til
grunn for regnskapene.
Komiteen har ikke ytterligere
merknader.
Samlet utgiftsbevilgning til Arbeidsdepartementet
i 2011 utgjorde 340 595 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 10 444 mill. kroner. Arbeidsdepartementet har ansvaret
for ni virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt syv revisjonsbrev
uten merknad, og to revisjonsbrev med merknad til arbeids- og velferdsetaten
og Statens pensjonskasse (SPK).
Riksrevisjonen finner svakhetene i SPKs internkontroll
på pensjonsområdet kritikkverdig. Svakhetene gjelder avstemming
av utbetalingstransaksjoner, regnskapsføring av for mye utbetalt
pensjon, refusjoner fra andre tjenestepensjonsordninger, oppbevaring
av grunnlag for pensjonsutbetalinger og styringsinformasjon om saksbehandlingsrestanser.
God og effektiv internkontroll forebygger styringssvikt, feil og
mangler, og bidrar til at ressursene brukes på best mulig måte for
å nå hovedmålet om rett pensjon til rett tid. Riksrevisjonen merker
seg de tiltakene SPK iverksetter for å styrke internkontrollen,
og at departementet vil følge opp blant annet gjennom etatsstyringsmøter.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt
er svakheter ved informasjonssikkerheten. SPK har ca. 1 million
medlemmer, og forvalter viktig informasjon om disse. Dette stiller
høye krav til informasjonssikkerhet. SPK fikk for budsjettåret 2009
kritikk for vesentlige svakheter på dette området. Riksrevisjonen
merker seg at SPK er i ferd med å etablere et helhetlig styringssystem for
informasjonssikkerhet. Riksrevisjonen understreker viktigheten av
at departementet følger opp at forutsetningene for god informasjonssikkerhet
som forventet er på plass i løpet av 2013.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at arbeids- og velferdsetaten
siden etableringen i 2006 har fått vesentlige merknader knyttet
til kvaliteten på behandlingen av ulike ytelser etter folketrygdloven.
I tillegg kunne heller ikke Riksrevisjonen bekrefte at etatens regnskaper
for 2008 og 2009 ikke var uten vesentlige feil og mangler. Arbeids-
og velferdsetaten har 2,8 millioner brukere på landsbasis og forvalter
om lag 330 mrd. kroner (2011) fordelt på mer enn 50 ulike ytelser
og pensjoner i folketrygden.
Revisjonen i 2011 viser at det fremdeles er
utfordringer med saksbehandlingskvalitet. Riksrevisjonen ser alvorlig
på omfanget av feil og understreker at selv små feil kan ha stor
betydning for den enkelte bruker. Saksbehandlingskvalitet påvirker
også kvaliteten på de underliggende transaksjonene til regnskapet.
Arbeids- og velferdsetaten har også utfordringer med regnskaps-
og økonomiforvaltningen og informasjonssikkerheten. Etaten arbeider
systematisk med forbedringer, og tiltakene har effekt over tid.
Riksrevisjonen er enig med Arbeidsdepartementet i at det må arbeides
langsiktig, men understreker nødvendigheten av forbedringer på kort
sikt.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er et uakseptabelt
nivå av feil i saksbehandlingen av sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og foreldrepenger. Det er alvorlig at iverksatte tiltak og forbedring
av internkontrollen ikke reduserer feilratene til et akseptabelt
nivå. Det er derfor viktig at etaten prioriterer å få etablert et kvalitetssystem
med klare mål på dette området.
Riksrevisjonen merker seg at målet er å finne
en hensiktsmessig balanse mellom saksbehandlingstid og et akseptabelt
kontrollnivå. Ikt-moderniseringen, ny kompetansestrategi og jevnlig oppdatering
av nøkkelkontrollene må føre til forbedringer, og Riksrevisjonen
understreker betydningen av at departementet har en aktiv rolle i
dette arbeidet.
Arbeids- og velferdsetaten har redusert de betydelige
utfordringene som oppstod ved innføring av nytt saksbehandlingssystem
i 2008, og etaten arbeider med et kvalitetssystem på pensjonsområdet.
Det er imidlertid kritikkverdig at Arbeidsdepartementet ikke har
tydelige forventninger og gir konkrete føringer for et slikt kvalitetssystem.
Departementet har for eksempel ikke definert hvilket omfang av feil
som kan aksepteres, og har ikke satt kvalitetsindikatorer for den
enkelte pensjonstype.
Riksrevisjonen har vært kritisk til kvaliteten
i saksbehandlingen av utenlandssaker over flere år, og ser alvorlig
på at iverksatte tiltak for pensjoner med utenlandstilsnitt ikke
fører til bedre kvalitet i behandlingen. Det er positivt at Arbeids-
og velferdsdirektoratet nå har bedre oversikt over kvaliteten i
oppgaveløsingen i Nav Internasjonalt. Det er imidlertid kritikkverdig
at arbeidet med forbedringer ikke har kommet lenger, også når det
gjelder utenlandsområdet som helhet.
Inntektskontrollen er et effektivt kontrolltiltak som
skal sikre at inntektsavhengige ytelser blir beregnet og utbetalt
korrekt. Kontrollen er derfor viktig for tilliten til folketrygden.
Det er alvorlig at Arbeids- og velferdsdirektoratet på grunn av ressurssituasjonen
ikke har vært i stand til å gjennomføre inntektskontroll for inntektsåret
2010 som forutsatt. Manglende oppfølging av inntektsavvik får konsekvenser,
både for pensjonisten og for etatens mulighet til å kreve feilutbetalt beløp
tilbake. Riksrevisjonen merker seg at inntektskontrollene for 2011
pågår, og at kontrollen for 2012 skal gjennomføres som planlagt.
Riksrevisjonen er kritisk til at arbeids- og
velferdsetaten ikke har en enhetlig og effektiv saksbehandling av
saker som kan være feilutbetalinger. Utfordringene med kvalitet
i saksbehandlingen av pensjoner og ytelser fører til at etaten har
et stort omfang av slike saker. Det er betydelige restanser på området,
og berørte brukere kan få store tilbakebetalingskrav lenge etter
at feilutbetalingen ble identifisert. Videre har mange krav blitt
foreldet og tapt for staten. Riksrevisjonen tar til etterretning
det framlagte lovforslaget om å heve beløpsgrensen for feilutbetalinger
som skal kreves tilbake.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at etaten også
har betydelige utfordringer med regnskapsføringen av mulige feilutbetalinger.
Etter at Riksrevisjonen påpekte vesentlige feil og mangler i 2010, har
Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt disse utfordringene mer oppmerksomhet.
Revisjonen i 2011 viser imidlertid at direktoratet mangler relevant
og god styringsinformasjon, og at det fremdeles er vesentlige utfordringer
med saksbehandling, restanser og regnskapsføring. Riksrevisjonen
merker seg departementets vurdering om at direktoratet nå har bedre
oversikt over utfordringene og iverksetter relevante tiltak, men understreker
viktigheten av at departementet legger til rette for at forbedringsarbeidet
blir prioritert.
Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at 70 000 pensjonister
ikke mottok korrekt lønns- og trekkoppgave for 2011. Feil og svakheter
i innberetning av pensjoner til skatteetaten har blitt tatt opp
over flere år.
Å få til en effektiv økonomiforvaltning og hensiktsmessig
regnskapsrapportering for nye virksomheter forutsetter at overordnet
departement avklarer det finansielle rammeverket når det etableres.
Riksrevisjonen er, med utgangspunkt i merknader
til arbeids- og velferdsetatens regnskap og disposisjoner de siste
årene, kritisk til at det har tatt lang tid å få på plass en langsiktig
plan for arbeidet med å forbedre regnskaps- og økonomiforvaltningen.
Det er fremdeles betydelige utfordringer på dette området. Revisjonen
i 2011 viser at Arbeidsdepartementet gir arbeids- og velferdsetatens
regnskaps- og økonomiforvaltning mer oppmerksomhet enn tidligere.
Riksrevisjonen konstaterer imidlertid at departementet ikke har
gitt konkrete føringer i den formelle styringsdialogen utover å
slutte seg til etatens eget arbeid. Direktoratet har med betydelig innsats
både oppnådd kvalitetsforbedringer og belyst flere problemstillinger
som trenger avklaring. Riksrevisjonen har ikke vesentlige merknader
til arbeids- og velferdsetatens regnskap for 2011, men understreker
betydningen av at departementet tar en aktiv rolle i den videre
utviklingen.
Det er kritikkverdig at arbeids- og velferdsetatens
informasjonssikkerhet fortsatt er preget av vesentlige mangler.
Riksrevisjonen og Datatilsynet har tatt forholdene opp over flere
år. Flere grunnleggende forutsetninger for god sikkerhet er ennå
ikke på plass.
Det vil ta flere år før det kan forventes forbedringer
som følge av ikt-moderniseringen i etaten. Riksrevisjonen merker
seg at det fram til at denne er fullført vil bli arbeidet videre
med å utvikle styringssystemet og dokumentasjonen innen informasjonssikkerhet
for å sikre økt etterlevelse. Riksrevisjonen vil følge opp de konkrete
aktivitetene som skal gjennomføres.
Det er rapportert særskilt om Arbeidsdepartementets
manglende avklaring av Arbeids- og velferdsdirektoratets rammebetingelser
for regnskap og økonomiforvaltning, og at arbeids- og velferdsetaten
fortsatt ikke har oppnådd en tilfredsstillende informasjonssikkerhet.
Sakene er omtalt under punkt 2.2.4 og 2.2.5.
Følgende saker vil også bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteenviser til Riksrevisjonens revisjon og kontroll
av Arbeidsdepartementet og underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det også i år er avgitt sju revisjonsbrev uten merknader
og to med merknader. Riksrevisjonen påpeker svakheter ved internkontroll
på pensjonsområdet og informasjonssikkerhet i Statens pensjonskasse. Komiteen ser
i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at det fortsatt er svakheter
på området informasjonssikkerhet.
Komiteen vil innledningsvis
vise til Innst. 66 S (2012–2013), jf. Dokument 3:16 (2011–2012) Riksrevisjonens
undersøkelse av partnerskapet mellom staten og kommunen i Nav. Komiteen viser
til at driftsbudsjettet til arbeids- og velferdsetaten er blitt
styrket betydelig, for å bidra til god gjennomføring av hovedprioriteringene
innenfor arbeids- og velferdspolitikken, herunder bedret kapasitet
og kompetanse.
Videre har Arbeids- og velferdsetaten fått merknad
om mangler ved saksbehandlingen av ulike folketrygdytelser. Komiteen er
klar over hvor komplisert ytelsesforvaltningen er og understreker
hvor viktig etatens arbeid med forbedringer er. Komiteen vil
peke på at etaten har eller skal sette i gang saksbehandling med
nytt regelverk på alle de største ytelsesområdene. Dette fordrer
ytterligere tiltak for å redusere feilraten. Komiteen antar
at selve utformingen av regelverk kan bidra til kompliserende forhold
og mener det derfor er nødvendig med systematisk gjennomgang også
med dette perspektiv for øye.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har vært kritisk til kvaliteten i saksbehandlingen av utenlandssaker
over flere år. Komiteen ser med bekymring på at tiltak
ikke fører til bedre kvalitet. Med økt mobilitet og høy arbeidsinnvandring
vil utfordringer framover gjelde kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet. Komiteen legger
vekt på at direktoratet ved brev av 30. mars 2012 har tatt tak i
strategiske valg og prioriteringer for Nav Internasjonal.
Komiteen er klar over omfanget
i saksbehandlingen og at feil må forekomme. Feilraten i de undersøkte
områdene var på mellom 11 og 21 pst. av sakene og utgjorde fra 0,45
til 2,3 pst. av samlet utbetalt beløp. Riksrevisjonen kritiserer at
det ikke er satt måltall for akseptable feilrater eller kvalitetsindikatorer
for den enkelte ytelse.
Komiteen viser til departementets
brev av 12. februar 2013 der det blant annet framgår at arbeidet
med konkrete mål for akseptable feilandeler for ytelser er krevende,
og at erfaringer fra tester har vist at det ikke har vært tilstrekkelig godt
metodisk grunnlag for å operere med mål for akseptable feilandeler
av god nok kvalitet. Komiteen viser til at det fortsatt
vil ta noe tid før kvaliteten på slike målinger vurderes som tilstrekkelig
gode, men legger vekt på at dette arbeidet følges opp.
Komiteen er enig i at etatens
kontrollstrategi må vektlegge både høy kvalitet og rask behandling. Komiteen viser
til at også slike prioriteringer alltid må ta utgangspunkt i brukerperspektivet,
og mener det var meget bra at beløpsgrensen for å unnlate å tilbakekreve
feilutbetalinger ble hevet ved vedtakelse av Innst. 396 L (2011–2012)
fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven og
arbeidsmiljøloven.
Komiteen er klar over at ikt-forbedringer
og moderniseringer må foregå over mange år og i stort omfang. Dette
vil gi bedre informasjonssikkerhet og minske feilrisiko. Komiteen legger vekt
på at store ikt-investeringer kan frigjøre kapasitet til ytterligere
kvalitet i brukeroppfølgingen på lengre sikt. Komiteen ser
fram til at Riksrevisjonen følger opp de konkrete aktiviteter som
skal gjennomføres.
Samlet utgiftsbevilgning til Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet i 2011 utgjorde 47 153 mill. kroner. Inntektsbevilgningen
i 2011 utgjorde 1 270 mill. kroner. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
har ansvaret for ti virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt sju avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis
barne-, ungdoms- og familieetaten, Fylkesnemndene for barnevern
og sosiale saker og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er et
uakseptabelt høyt nivå av feil i saksbehandlingen av foreldrepenger.
Feil i beregning og utbetaling kan ha stor betydning for foreldre
i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Mange av feilene
har sammenheng med komplekst regelverk og fortolkninger. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet har satt i gang arbeid med forbedring
og forenkling på dette området i dialog med Arbeidsdepartementet
og arbeids- og velferdsetaten. Riksrevisjonen er kritisk til at
tiltakene er lite forpliktende og at det ikke er satt konkrete mål
for når tiltakene skal tre i kraft. Riksrevisjonen vil understreke
viktigheten av at dette arbeidet gis høy prioritet.
Bufetat ble etablert som statlig virksomhet
i 2004. Riksrevisjonen har hvert år hatt merknader til Bufetats
gjennomføring av primæroppgaver. Riksrevisjonen er bekymret for
at kvaliteten på tjenester til barn, unge og familier i sårbare
situasjoner ikke er i samsvar med fastsatte mål og gjeldende regelverk.
Bufetat får revisjonsbrev med merknad for følgende
forhold:
Riksrevisjonen ser alvorlig på at meklingsordningen
i familievernet på mange områder ikke fungerer som forutsatt. Meklingen
er obligatorisk ved samlivsbrudd når foreldre har felles barn under
16 år. Meklingen skal sikre enighet om foreldreansvar, barnets bosted
og omfang av samvær. Barnets beste skal være utgangspunktet for
avtalen.
Riksrevisjonen er kritisk til de store forskjellene i
tilbudet innad og mellom regionene. Det er blant annet manglende
overholdelse av ventetid, ulike prosedyrer og metodikk i arbeidet
med høykonfliktsaker og forskjeller i bemanning og produktivitet.
Som følge av dette kan ivaretakelsen av barnas beste bli tilfeldig.
Riksrevisjonen merker seg at departementet tar kritikken
alvorlig, og Riksrevisjonen ser positivt på ulike tiltak med sikte
på å etablere en felles tjenestemodell som utjevner forskjellene.
Riksrevisjonen stiller imidlertid spørsmål ved om de skisserte tiltakene
er tilstrekkelig målrettede og effektive til å gi et geografisk
likeverdig familieverntilbud innen rimelig tid.
Riksrevisjonen konstaterer at familievernet
fortsatt ikke klarer å overholde ventetiden, men merker seg at ventetiden
i første tertial 2012 er redusert. Riksrevisjonen er videre kritisk
til at det har vært liten utvikling i familievernkontorenes samarbeid
med domstolsapparatet i høykonfliktsaker. Tiltak på dette området
framstår som lite konkrete.
Riksrevisjonen vil peke på at kvaliteten i Bufetats
mål- og resultatstyring er svak. Konsekvensen er at verken direktorat
eller departement får den informasjonen som er nødvendig for å iverksette
riktige tiltak som vil bedre måloppnåelsen. Riksrevisjonen merker
seg at departementet vil iverksette tiltak som skal styrke mål-
og resultatstyringen, og forutsetter at disse følges opp.
Riksrevisjonen vil også peke på at embetsoppdraget
til Fylkesmannen ikke er tydelig nok og er spørrende til om tilsynsrapportene
tilfredsstiller departementets behov for styringsinformasjon. Riksrevisjonen
merker seg at departementet vil vurdere behov for endringer i retningslinjer
og embetsoppdrag.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er flere brudd
på arbeidsmiljøloven og hovedtariffavtalen i staten. Det er blant
annet brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid per døgn,
lengden på sammenhengende vakter og for korte friperioder mellom
vakter. I tillegg er det feil i utbetaling av godtgjørelser i henhold
til hovedtariffavtalen. Systemet er lite brukervennlig, og Bufetat
benytter i liten grad kontrollmuligheter som kunne ha avdekket brudd.
Riksrevisjonen ser positivt på at Bufetat og
departementet vil iverksette flere konkrete tiltak og merker seg
at departementet vil følge opp i styringsdialogen at tiltakene gjennomføres
og får ønsket effekt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Bufetat fortsatt ikke
klarer å utnytte kapasiteten i det spesialiserte tilbudet Multifunksjonell
behandling i institusjon og nærmiljø (MultifunC) for ungdom i aldersgruppen
14–18 år med alvorlige atferdsvansker. I 2011 utgjorde belegget
i institusjonene 72 prosent av plasskapasiteten, og dette var uendret
fra 2010. I oppfølgingsdelen var det en utnyttelse på 27 prosent.
Det er vesentlig under resultatkravet om en samlet kapasitetsutnyttelse
på 92 prosent.
Riksrevisjonen konstaterer at Bufdirs tiltak
fortsatt ikke har hatt effekt. Riksrevisjonen merker seg at dersom
tjenesten fortsatt har for lav kapasitetsutnyttelse i 2012, vil
Bufdir bli pålagt å redusere kapasiteten slik at den blir tilpasset
det reelle behovet.
Riksrevisjonen har siden 2008 hatt merknader
til urovekkende lang saksbehandlingstid i Fylkesnemndene for barnevern
og sosiale saker i vedtak om plassering av barn og unge utenfor hjemmet.
Antall saker som ikke behandles innen de fire ukene som er satt
som mål i barnevernloven, har økt fra 89 prosent i 2008 til 91 prosent i
2011.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har uttalt
at lang saksbehandlingstid i Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker ser ut til å være et tilbakevendende tema. Selv om departementet har
iverksatt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, slik som tilføring
av ekstra ressurser, ressursutveksling og rutiner for god saksstyring
og omorganisering, har de forventede effektene uteblitt. Komiteen
mener at departementet må forsterke innsatsen og ha en aktiv oppfølging
på feltet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det ikke har vært
forbedringer i perioden og vil peke på at den lange saksbehandlingstiden
over flere år er uakseptabel. Riksrevisjonen merker seg departementets
svar om at tilførte ressurser og effektivisering av rutiner vil
redusere saksbehandlingstiden, og at det er en positiv utvikling
i første tertial 2012. Riksrevisjonen minner om at det fortsatt
er langt igjen til at saksbehandlingstiden er i tråd med lovens
intensjon om barnets beste. Riksrevisjonen understreker viktigheten
av at departementet aktivt følger opp effektiviseringstiltakene
og også vurderer behovet for andre typer tiltak.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at arkivfunksjonen
i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
(KIM) har mangler og svakheter som gjør at det ikke er mulig å etterprøve
om virksomhetens primæroppgaver er tilfredsstillende gjennomført.
Riksrevisjonen konstaterer at departementets oppfølging
av KIM ikke har vært tilstrekkelig til å få på plass en forsvarlig
arkivfunksjon. Riksrevisjonen merker seg at departementet vil følge opp
gjennom styringsdialogen at arkivfunksjonen i KIM tilfredsstiller
kravene som framgår av arkivforskriften og god forvaltningsskikk.
Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
utfordringer i fastsettelsen
av barnebidrag
svakheter i budsjettering og forvaltning
av bevilgninger til Norsk senter for studier av problematferd og
innovativ praksis AS
brudd på anskaffelsesregelverket i barne-,
ungdoms- og familieetaten
svakheter i styringen av forvaltningsorganer med
særskilte fullmakter
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
avsluttet:
Komiteen merker seg
at Riksrevisjonen har avgitt syv avsluttende revisjonsbrev uten merknad,
og tre avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis barne-,
ungdoms- og familieetaten, Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker og Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene.
Komiteen viser til at den i brev
av 31. januar 2013 til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
stilte spørsmål om foreldrepenger og Bufetat. Statsråden svarte
i brev av 11. februar 2013. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens
rapport avdekker betydelige svakheter på foreldrepengeområdet. Det
fremkommer et uakseptabelt høyt nivå av feil i saksbehandlingen.
Feil i beregning og utbetaling kan ha stor betydning for foreldre
i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Komiteen ser
dette som alvorlig.
Mange av feilene har sammenheng med komplekst
regelverk og fortolkninger. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
har satt i gang arbeid med forbedring og forenkling på dette området
i dialog med Arbeidsdepartementet og arbeids- og velferdsetaten. Komiteen ser positivt
på dette, og viser til at departementet nylig har sendt forslag
til endringer i regelverket for foreldrepenger på høring. Komiteenunderstreker viktigheten av at dette
arbeidet gis høy prioritet.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
ble etablert som en statlig virksomhet i 2004. Riksrevisjonen har
hvert år hatt merknader til Bufetats gjennomføring av primæroppgaver. Riksrevisjonen
uttrykker at man er bekymret for at kvaliteten på tjenestene ikke
er i samsvar med fastsatte mål og gjeldende regelverk. Komiteen deler
dette syn.
Komiteen viser til revisjonsbrev
med merknader om svakheter i meklingsordningen i familievernet og
de store forskjellene i tilbudet innad og mellom regionene. Komiteen merker seg
at departementet tar kritikken alvorlig, og ser positivt på ulike
tiltak med sikte på å etablere en felles tjenestemodell som utjevner
forskjellene. Komiteen merker seg at også på dette
felt stiller Riksrevisjonen spørsmål ved om de skisserte tiltakene
er tilstrekkelig målrettede og effektive for å oppnå målene innen
rimelig tid.
Komiteen merker seg videre at
Riksrevisjonen er kritisk til at det har vært liten utvikling i
familievernkontorenes samarbeid med domstolsapparatet i høykonfliktsaker.
Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø
er en gjenganger i Riksrevisjonens rapporter og i komiteens merknader. Komiteen ser
alvorlig på at Bufetat fortsatt ikke klarer å utnytte kapasiteten
i det spesialiserte tilbudet Multifunksjonell behandling i institusjon
og nærmiljø (MultifunC) for ungdom i aldersgruppen 14–18 år med
alvorlige atferdsvansker. I 2011 utgjorde belegget i institusjonene
72 prosent av plasskapasiteten, og dette var uendret fra 2010. I
oppfølgingsdelen var det en utnyttelse på 27 prosent. Det er vesentlig
under resultatkravet om en samlet kapasitetsutnyttelse på 92 prosent.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
konstaterer at Bufdirs tiltak fortsatt ikke har hatt effekt. Komiteen merker
seg at dersom tjenesten fortsatt har for lav kapasitetsutnyttelse
i 2012, vil Bufdir bli pålagt å redusere kapasiteten slik at den
blir tilpasset det reelle behovet.
Når det gjelder Fylkesnemndene for barnevern og
sosiale saker, har Riksrevisjonen helt siden 2008 hatt merknader
om lang saksbehandlingstid. Riksrevisjonen omtaler forholdet som «urovekkende».
Antall saker som ikke behandles innen de fire ukene som er satt
som mål i barnevernloven, har økt fra 89 prosent i 2008 til 91 prosent
i 2011.
Komiteen viser til at den tidligere
har påpekt at lang saksbehandlingstid i fylkesnemndene ser ut til
å være et tilbakevendende tema. Selv om departementet har iverksatt
tiltak for å redusere saksbehandlingstiden, slik som tilføring av
ekstra ressurser, ressursutveksling og rutiner for god saksstyring
og omorganisering, har de forventede effektene uteblitt. Komiteen vil
derfor gjenta og understreke at departementet må forsterke innsatsen
og ha en aktiv oppfølging på feltet. Komiteen ser
svært alvorlig på forholdet.
Komiteen har i likhet med Riksrevisjonen
merket seg departementets svar om at tilførte ressurser og effektivisering
av rutiner vil redusere saksbehandlingstiden, og at det er en positiv
utvikling i første tertial 2012. Komiteen vil dog slutte
seg til Riksrevisjonens påminnelse om at det fortsatt er langt igjen
til saksbehandlingstiden er i tråd med lovens intensjon om barnets beste. Komiteen understreker
viktigheten av at departementet aktivt følger opp effektiviseringstiltakene
og også vurderer behovet for andre typer tiltak.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at arkivfunksjonen i Kontaktutvalget mellom
innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) har mangler og svakheter
som gjør at det ikke er mulig å etterprøve om virksomhetens primæroppgaver
er tilfredsstillende gjennomført. Komiteen merker
seg at departementet vil følge opp dette.
Komiteen merker seg for øvrig
at Riksrevisjonen vil følge opp en rekke forhold i den løpende revisjonen. Komiteen vil
her særlig peke på behovet for å følge opp utfordringer i fastsettelsen
av barnebidrag og brudd på anskaffelsesregelverket i barne‑, ungdoms-
og familieetaten.
Samlet utgiftsbevilgning til Finansdepartementet
i 2011 utgjorde 441 744 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 1 090 868 mill. kroner. Finansdepartementet har ansvaret
for seks virksomheter, fem fond og tre særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt sju revisjonsbrev
uten merknad. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
Finansdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet
for 2011. Riksrevisjonen har innrettet revisjonen av Statens pensjonsfond
utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN) i samsvar med Stortingets
forutsetninger. Riksrevisjonen har i samsvar med dette ikke utført
kontroller hos Norges Bank eller Folketrygdfondet.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt syv revisjonsbrev uten merknad.
Komiteen har merket seg at Finansdepartementet
mener det er grunnlag for å presisere enkelte deler av regelverket
for kompensasjonsordningen for merverdiavgift, og at dette er fulgt
opp i Prop. 112 L (2011–2012), jf. Innst. 370 L (2011–2012). Videre
er skatteetaten bedt om å arbeide med å redusere omfanget av feilutbetalinger. Komiteen legger
til grunn at iverksatte tiltak vil gi mindre feil framover og er
tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge saken videre i den løpende
revisjon. Komiteen har merket seg at de øvrige punktene
i gjennomgangen av tidligere rapporterte forhold er avsluttet.
Riksrevisjonens har gjennomført kontroll og
oppfølging av Statens pensjonsfond i tråd med Stortingets forutsetninger
i Innst. 436 S (2010–2011) og Innst. 211 S (2011–2012). Komiteen registrerer
at det er uenighet mellom Riksrevisjonen og Finansdepartementet
om presentasjonen av overskuddet i Statens pensjonsfond i statsregnskapets
tabell 1.2. Komiteen er enig i at over 50 års praksis
med at tabellen i statsregnskapet har samme oppsett som budsjettdokumentene
til Stortinget, videreføres.
Samlet utgiftsbevilgning til Fiskeri- og kystdepartementet
i 2011 utgjorde 5 374 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 1 306 mill. kroner. Fiskeri- og kystdepartementet har ansvaret
for fire virksomheter og to selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknad. Riksrevisjonen har ingen vesentlige merknader til
departementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2011.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens kontroll av Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning
og gjennomføring av budsjettet for 2011. Komiteen er
fornøyd med at det er avgitt fire revisjonsbrev uten merknad, og
at det ikke er behov for oppfølging av tidligere rapporterte forhold
vedrørende Fiskeri- og kystdepartementet.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
påpeker at det er merutgifter og mindreinntekter under enkelte poster,
men ser også at Riksrevisjonen er tilfreds med departementets redegjørelse
for dette i forklaringene til statsregnskapet. Riksrevisjonen har
ikke avdekket vesentlige feil eller mangler ved departementets styring,
måloppnåelse og resultatrapportering. Det gjelder også regnskapene
for de virksomhetene departementet har ansvar for.
Komiteen mener det er positivt
at departementet i sitt svar til Riksrevisjonen skriver at de vil
ta med forhold som Riksrevisjonen har påpekt i sitt videre arbeid.
Samlet utgiftsbevilgning til Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2011 utgjorde 9 072 mill. kroner. Inntektsbevilgningen
i 2011 utgjorde 1 283 mill. kroner. Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet har ansvaret for 42 virksomheter, fire fond
og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt 43 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Statsbygg.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet ennå ikke har sørget for
at alle underliggende virksomheter har gjennomført risikostyring
i tråd med regelverket.
Økonomireglementet har siden 2003 stilt krav om
at det skal etableres et system for å vurdere og følge opp risiko
for manglende måloppnåelse. Manglende risikovurderinger kan medføre
at vesentlige avvik knyttet til måloppnåelse ikke identifiseres,
forebygges eller korrigeres.
Riksrevisjonen har i flere år omtalt svakheter ved
departementets styring av fylkesmannsembetene. Mangelfull oppfølging
av risikostyring for embetene kan føre til variasjoner i hvordan oppgaver
prioriteres og løses, og at viktige nasjonalpolitiske mål blir ivaretatt
i varierende grad. Videre har Riksrevisjonen i flere år omtalt svakheter
ved departementets styring av Opplysningsvesenets fond (Ovf) og
at Ovf har hatt manglende helhetlig risikostyring av datterselskapene.
Revisjonen viser at heller ikke Statsbygg og Datatilsynet
kan dokumentere tilfredsstillende overordnet risikoanalyse. Videre
mangler Departementenes servicesenter risikoanalyser av viktige
kjerneområder. For bispedømmerådene er det store variasjoner i tilnærmingen
til hvordan risiko vurderes, om risikovurderinger er grunnlaget
for iverksatte tiltak og om disse er integrert i virksomhetsstyringen.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
viser til at tiltak som er iverksatt for fylkesmannsembetene, blant
annet utvikling av metodikk for risikostyring, har overføringsverdi for
øvrige underliggende virksomheter. Riksrevisjonen forutsetter at
departementet sørger for å utnytte overføringsverdien på best mulig
måte.
Videre viser departementet til at kravene til risikostyring
er tydeliggjort i en ny felles mal for virksomhets- og økonomiinstrukser,
som departementet startet arbeidet med høsten 2011. Departementet
opplyser at risikostyring i underliggende virksomheter vil bli fulgt
tett opp og være en sentral del av styringsdialogen. I oppfølgingen
vil departementet sikre at alle underliggende virksomheter har etablert
gode prosesser for håndtering av risiko, og at risikostyringen framover
faktisk blir i samsvar med anerkjent metodikk. Departementet vil
også sende likelydende brev til alle underliggende virksomheter
for å sikre at håndteringen av risiko i mål- og resultatstyringen
er tilstrekkelig dokumentert i henhold til økonomiregelverkets krav.
Et helhetlig system for risikostyring i Ovf skal være på plass i
2012, og departementet vil vurdere å be Ovf rapportere mer systematisk
om datterselskapene.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet iverksetter
nødvendige tiltak for å sikre at underliggende virksomheter faktisk
gjennomfører risikostyring i tråd med regelverket, som ble fastsatt
i 2003.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Statsbygg
ikke har tilpasset systemene slik at Riksrevisjonen kan utføre en
effektiv og målrettet revisjon.
Virksomheter som er omfattet av Riksrevisjonens
revisjon og kontroll, skal legge forholdene til rette slik Riksrevisjonen
finner det hensiktsmessig for å foreta de revisjons- og kontrolloppgaver revisjonen
anser nødvendig.
Revisjonen viser at Statsbygg – med den informasjonen
som var tilgjengelig i hovedbok og andre systemer – ikke effektivt
kunne skaffe en korrekt oversikt som viser alle utbetalinger per kontrakt,
og heller ikke effektivt skaffe en oversikt over hvilke avtaler
som leverandørene har eller har hatt med Statsbygg.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
opplyser at Statsbygg har planlagt å implementere nye datasystemer
som vil forbedre informasjonsflyt og sporbarhet i løpet av 2014. Departementet
opplyser videre at Statsbygg i påvente av nye systemer har foretatt
endringer i eksisterende systemer for å etablere elektronisk sporbarhet
mellom kontrakt og utbetalinger. Det er også utarbeidet ny arkivstruktur
for administrative anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at
iverksatte tiltak skal kunne gi grunnlag for en effektiv revisjon
allerede for 2012-revisjonen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Statsbygg
har brukt lang tid på å få på plass et system for risikostyring
i tråd med regelverket og god praksis.
Økonomireglementet har siden 2003 stilt krav om
at det skal etableres et system for å vurdere og følge opp risiko
for manglende måloppnåelse. Manglende risikovurderinger kan medføre
at vesentlige avvik knyttet til måloppnåelse ikke identifiseres,
forebygges eller korrigeres. Statsbyggs prosess for risikostyring
er ikke i tråd med anerkjent metodikk.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
opplyser at Statsbygg i ettertid har innsett at prosessen for 2011
– og dokumentasjon av denne – kan forbedres, og viser til at Statsbygg etter
revisjonen har gjennomført justeringer. Departementet opplyser videre
at prosessene vil bli gjennomført og dokumentert i tråd med anerkjent
metodikk, og at dette vil bli fulgt opp i styringsdialogen med Statsbygg.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende forhold vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen:
anskaffelser i Departementenes
servicesenter
informasjonssikkerhet i Departementenes
servicesenter
forvaltning av ikt i Opplysningsvesenets
fond
Videre oppfølging av følgende saker vil bli
rapportert særskilt til neste år:
risikostyring ved
fylkesmannsembetene
risikostyring, styring og oppfølging av
datterselskaper i Opplysningsvesenets fond
Komiteen viser til
at det er avgitt 43 avsluttende revisjonsbrev uten merknad, og ett
avsluttende revisjonsbrev med merknad til Statsbygg.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
ennå ikke har sørget for at alle underliggende virksomheter har
gjennomført risikostyring i tråd med regelverket. Komiteen viser
til at økonomireglementet siden 2003 har stilt krav om at det skal
etableres et system for å vurdere og følge opp risiko for manglende måloppnåelse.
Manglende risikovurderinger kan medføre at vesentlige avvik knyttet
til måloppnåelse ikke identifiseres, forebygges eller korrigeres.
Komiteen viser til at den i brev
av 31. januar 2013 til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
stilte spørsmål om hva departementet har gjort for å sikre at underliggende
etater har gjennomført nødvendige tiltak og fått på plass systemer
som sikrer risikostyring i tråd med økonomireglementet. Statsråden
svarte i brev av 11. februar 2013. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har merket seg at departementet
har pålagt alle underliggende virksomheter å etablere systemer og
rutiner for risikostyring som tilfredsstiller kravene i økonomireglementet,
og at pålegget vil bli tatt opp i etatsstyringsmøter med den enkelte
virksomhet. Komiteen har også merket seg at risikostyring vil
bli tatt opp i ledersamtaler med topplederne i virksomhetene dette
gjelder.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
i flere år har omtalt svakheter ved departementets styring av fylkesmannsembetene.
Mangelfull oppfølging av risikostyring for embetene kan føre til variasjoner
i hvordan oppgaver prioriteres og løses, og at viktige nasjonalpolitiske
mål blir ivaretatt i varierende grad.
Komiteen har også merket seg
at Riksrevisjonen i flere år har omtalt svakheter ved departementets
styring av Opplysningsvesenets fond (Ovf) og at Ovf har hatt manglende
helhetlig risikostyring av datterselskapene. Revisjonen har også
påpekt at heller ikke Statsbygg og Datatilsynet kan dokumentere
tilfredsstillende overordnet risikoanalyse. Videre mangler Departementenes
servicesenter risikoanalyser av viktige kjerneområder.
Komiteen viser til svarbrevet
til Riksrevisjonen fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet,
som viser til at tiltak som er iverksatt for fylkesmannsembetene,
blant annet utvikling av metodikk for risikostyring, har overføringsverdi
for øvrige underliggende virksomheter. Komiteen sier
seg enig med Riksrevisjonen i at man må forutsette at departementet sørger
for å utnytte overføringsverdien på best mulig måte.
Komiteen ser positivt på at departementet
vil tydeliggjøre kravene til risikostyring i en ny felles mal for
virksomhets- og økonomiinstrukser. Departementet opplyser at risikostyring
i underliggende virksomheter vil bli fulgt tett opp og være en sentral
del av styringsdialogen. I oppfølgingen vil departementet sikre
at alle underliggende virksomheter har etablert gode prosesser for
håndtering av risiko, og at risikostyringen fremover faktisk blir
i samsvar med anerkjent metodikk.
Komiteen forutsetter at departementet
iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at underliggende virksomheter
faktisk gjennomfører risikostyring i tråd med regelverket, som ble fastsatt
i 2003.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
har vesentlige merknader til Statsbyggs regnskap. Riksrevisjonen
mener det er kritikkverdig at Statsbygg ikke har tilpasset systemene
slik at Riksrevisjonen kan utføre en effektiv og målrettet revisjon.
Komiteen vil understreke at virksomheter
som er omfattet av Riksrevisjonens revisjon og kontroll skal legge
forholdene til rette slik Riksrevisjonen finner det hensiktsmessig
for å foreta de revisjons- og kontrolloppgaver revisjonen anser nødvendig.
Revisjonen viser at Statsbygg – med den informasjonen
som var tilgjengelig i hovedbok og andre systemer – ikke effektivt
kunne skaffe en korrekt oversikt som viser alle utbetalinger per kontrakt,
og heller ikke effektivt skaffe en oversikt over hvilke avtaler
som leverandørene har eller har hatt med Statsbygg. Departementet
opplyser at Statsbygg har planlagt å implementere nye datasystemer
som vil forbedre informasjonsflyt og sporbarhet i løpet av 2014.
Departementet opplyser videre at Statsbygg i påvente av nye systemer
har foretatt endringer i eksisterende systemer for å etablere elektronisk
sporbarhet mellom kontrakt og utbetalinger. Det er også utarbeidet
ny arkivstruktur for administrative anskaffelser.
Komiteen har, i likhet med Riksrevisjonen, merket
seg at iverksatte tiltak skal kunne gi grunnlag for en effektiv
revisjon allerede for 2012-revisjonen. Komiteen vil
dog påpeke at man ser svært alvorlig på at Statsbygg har brukt lang
tid på å få på plass et system for risikostyring i tråd med regelverket
og god praksis.
Komiteen har merket seg at en
rekke viktige forhold vil bli fulgt opp av Riksrevisjonen. Dette
gjelder forhold vedrørende Departementenes servicesenter (anskaffelser
og informasjonssikkerhet) og forhold vedrørende Opplysningsvesenets
fond og risikostyring ved fylkesmannsembetene.Komiteen er
tilfreds med dette.
Samlet utgiftsbevilgning til Forsvarsdepartementet
i 2011 utgjorde 42 871 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 5 336 mill. kroner. Forsvarsdepartementet har ansvaret
for fire virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og ett revisjonsbrev med merknad til Forsvaret.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at flere av de
forholdene som tas opp under Forsvaret også har gitt grunnlag for
merknad tidligere år.
Riksrevisjonen har tatt opp kritikkverdige forhold
rundt Forsvarets bruk av FIF 2.0 flere ganger de siste årene. Riksrevisjonen
ser alvorlig på at nær halvparten av Forsvarets driftsanskaffelser
i 2011, nær tre år etter at FIF 2.0 ble innført, ikke fulgte hovedprosessen
i systemet. Riksrevisjonen vil peke på at det er viktig at hovedprosessen
benyttes for anskaffelser for at bruken av budsjettmidler skal fanges
opp i forpliktelsesregnskapet. Mangelfull bruk går ut over kvaliteten
på budsjettprognosene, noe som igjen kan påvirke Forsvarets muligheter
for å utøve effektiv økonomistyring.
Riksrevisjonen viser til Innst. 211 S (2011–2012)
til Dokument 1 (2011–2012) og Innst. 101 S (2011–2012) til Dokument
3:9 (2010–2011), hvor kontroll- og konstitusjonskomiteen særlig hadde
merket seg at IT-forvaltningssystemet SAP i så liten grad ble brukt
i anskaffelsesprosesser. Komiteen viste til at et avansert økonomi- og
regnskapssystem (FIF 2.0), ikke i større grad har bidratt til å
bedre kvaliteten på budsjettprognosene og den økonomiske styringen.
Komiteen forventet at Forsvarsdepartementet sørget for at Forsvaret
svært raskt iverksatte tiltak for å rette opp i dette.
Riksrevisjonen har merket seg departementets opplysning
om at hovedprosessen ble fulgt i 80 prosent av tilfellene i mai
2012, og at planen er å øke måltallet til minimum 90 prosent i løpet
av kommende langtidsplanperiode. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
følger opp forholdet særskilt i styringsdialogen med Forsvaret.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at betydelige
mengder materiell ikke var regnskapsført i FIF 2.0 som forutsatt.
Riksrevisjonen har de siste årene tatt opp flere forhold rundt etablering
av et komplett, sentralt materiellregnskap i FIF 2.0. Forsvarsdepartementet
opplyste i svaret til Dokument 1 for 2010 at det fortsatt sto igjen arbeid
med å få etablert et komplett, sentralt materiellregnskap.
Riksrevisjonen merker seg at Forsvarsdepartementet
viser til at forsvarssjefen har informert om at Forsvaret har god
regnskapsmessig kontroll over materiellbeholdningene. Riksrevisjonen
registrerer at Forsvarsdepartementet opplyser videre å være kjent
med at det finnes materiell som ikke er kodifisert og lagt inn i
materiellregnskapet, og at dette regnskapsføres lokalt i påvente
av overføring til sentralt register.
Riksrevisjonen er kritisk til at det ikke ble
ført ammunisjonsregnskap i godkjent regnskapssystem lokalt ved avdelingene
i sjø- og luftforsvaret. Mangelfull regnskapsføring av ammunisjon er
tatt opp tidligere av Riksrevisjonen, senest for revisjonen av 2009-regnskapet.
I svaret til Dokument 1 for 2010 presiserte statsråden at et komplett
og sentralt materiellregnskap skal være på plass så snart som mulig,
og at dette også inkluderer lokale beholdninger av ammunisjon.
Riksrevisjonen har merket seg at Forsvarsdepartementet
vil følge opp materiellforvaltningen løpende gjennom styringsdialogen
med Forsvaret, og at beholdningene av ammunisjon ved lokale avdelinger
legges inn i SAP i løpet av 2012.
Riksrevisjonen konstaterer at Forsvaret har
kompetanse- og kapasitetsutfordringer på flere sentrale områder
innen støttevirksomhet for logistikk, og at dette tidvis har fått
følger for flere forsvarsgreners tilgang på viktig materiell og
mulighet for å drive nødvendig øving og trening.
Forsvarsdepartementet vedgår at Forsvaret har kompetansemessige
utfordringer, og at det på flere områder er behov for bedre og riktigere sammensatt
kompetanse.
Riksrevisjonen vil minne om at et nytt system
for å forbedre og effektivisere kompetansestyringen i Forsvaret
har vært varslet i flere årlige budsjettproposisjoner siden 2008,
og senest i Prop.1 S (2010–2011) hvor det framgår at det i 2011 fortsatt
skulle være fokus på arbeidet med å få på plass et system for kompetansestyring.
Riksrevisjonen er kritisk til at et slikt kompetansestyringssystem
fortsatt ikke er etablert, men merker seg at kompetansesituasjonen
som helhet vil bli tatt opp i en egen stortingsmelding.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det fortsatt avdekkes
mangler ved etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser,
og at det avdekkes mangler i internkontrollen. Svakheter i anskaffelsesprosessene
har vært tatt opp av Riksrevisjonen gjennom mange år, og de tiltakene som
har blitt iverksatt har ikke hatt forventet effekt.
Riksrevisjonen merker seg Forsvarsdepartementets
opplysninger om at det i 2011 og 2012 er iverksatt en rekke tiltak
for bedre etterlevelse av anskaffelsesregelverket, for eksempel
rekruttering av personell med riktig kompetanse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at nær halvparten av
42 mellomstore investeringsprosjekter som er revidert, var forsinket
med ett år eller mer i forhold til opprinnelige planer. Åtte av
disse var forsinket med minst tre år. Revisjonen omfattet ikke store
investeringsprosjekter. Riksrevisjonen mener å kunne dokumentere
at forsinkelsene i de reviderte mellomstore prosjekter i stor grad
skyldes ressurssituasjonen i FLO. Riksrevisjonen merker seg at departementet
viser til leverandørforsinkelser som hovedårsak til forsinkelser
i flere store investeringsprosjekter.
Riksrevisjonen vil peke på at forsinkelser i
leveranser av materiell over tid kan svekke den operative evnen.
Riksrevisjonen registrerer at det er iverksatt
tiltak for å styrke kompetansen og gjennomføringskapasiteten innenfor
Forsvarets investeringsvirksomhet. Riksrevisjonen har også merket
seg at departementet gjennom styringsdialogen med Forsvaret vil
gi klare prioriteringer knyttet til investeringsporteføljen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på utfordringene med
bemanning av teknisk personell om bord på fregattene. Riksrevisjonen
vil peke på at fregattene er komplekse systemer som stiller høye krav
til kompetanse. Mangel på kvalifisert personell for gjennomføring
av daglig drift og periodisk vedlikehold kan føre til problemer
med å holde fartøyene i operativ stand. Riksrevisjonen har merket
seg Forsvarsdepartementets opplysninger om en anstrengt personellsituasjon innenfor
de deler av FLO som skal understøtte Sjøforsvarets operative struktur,
og at det vil ta noe tid før iverksatte tiltak gir nødvendig effekt.
Forsvarsdepartementet har ikke svart på hvordan planene
for å sikre bemanning til fregattene – som departementet opplyste
om i forbindelse med revisjonen for 2006, jf. Dokument nr. 1 (2007–2008)
– er fulgt opp, og hvordan resultatet er evaluert. Riksrevisjonen
merker seg departementets opplysning om at seilingsaktivteten for
2011 var oppe på det nivået som var planlagt for utløpet av langtidsplanperioden,
men at departementet likevel følger utviklingen nøye.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
etatsstyring av Forsvarsbygg
materiellforvaltning
driftsanskaffelser
regnskaps- og årsavslutning – betaling
før forfallsdato
forsinkelser i investeringsprosjekter
styrkeproduksjon og operativ virksomhet
virksomhetsstyring
LOS-programmet
forvaltning av forsvarssektorens eiendom,
bygg og anlegg
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten
merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Forsvaret.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har vesentlige merknader knyttet til regnskapene
for Forsvarets materiellforvaltning, til styrkeproduksjon og operativ
virksomhet, til anskaffelser, til forsinkelser i investeringsprosjekter
og til regnskapet for de nye fregattene.
Komiteen vil vise til at Riksrevisjonen
ser alvorlig på at nær halvparten av Forsvarets driftsanskaffelser
i 2011, nær tre år etter at FIF 2.0 ble innført, ikke fulgte hovedprosessen
i systemet, da hovedprosessen skal brukes for anskaffelser for at
bruken av budsjettmidler skal fanges opp i forpliktelsesregnskapet,
og dermed forbedre Forsvarets muligheter for å utøve effektiv økonomistyring. Komiteen registrerer
at hovedprosessen ble fulgt i 80 prosent av tilfellene i mai 2012. Komiteen forutsetter
i likhet med Riksrevisjonen at departementet i styringsdialogen
med Forsvaret særskilt følger opp dette forholdet.
Komiteen merker seg i likhet
med Riksrevisjonen at Forsvarsdepartementet vil følge opp materiellforvaltningen
løpende gjennom styringsdialogen med Forsvaret, og legger til grunn at
beholdningene av ammunisjon ved lokale avdelinger ble lagt inn i
IT-forvaltningssystemet SAP i løpet av 2012.
Komiteen merker seg videre at
Forsvarsdepartementet vedgår at Forsvaret har kompetansemessige
utfordringer, og at det på flere områder er behov for bedre og riktigere
sammensatt kompetanse. Komiteen venter at kompetansesituasjonen
i Forsvaret i sin helhet vil bli tatt opp i en egen, kommende stortingsmelding.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen
fastslår at tiltak som har blitt iverksatt for å møte svakheter
i anskaffelsesprosesser ikke har hatt forventet effekt, men at Forsvarsdepartementet for
eksempel arbeider for å rekruttere personell med riktig kompetanse.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
ser alvorlig på at nær halvparten av 42 mellomstore investeringsprosjekter
som er revidert, var forsinket med ett år eller mer i forhold til
opprinnelige planer, og at åtte av disse var forsinket med minst
tre år. Ifølge Riksrevisjonen kan disse forsinkelsene i stor grad
komme av ressurssituasjonen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Komiteen vil
vise til at Stortinget tidligere ved flere anledninger har kritisert
store forsinkelser i Forsvarets investeringsprosjekter. Komiteen merker
seg at Forsvarsdepartementet gjennom styringsdialogen med Forsvaret
vil gi klare prioriteringer knyttet til investeringsporteføljen.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
ser alvorlig på utfordringene med bemanning av teknisk personell
om bord på fregattene. Fregattene er komplekse systemer som stiller
høye krav til kompetanse. Komiteen merker seg at Forsvarsdepartementet
medgir at det vil ta noe tid før iverksatte tiltak innenfor deler
av FLO, som skal understøtte Sjøforsvarets operative struktur, vil
gi nødvendig effekt. Komiteen vil understreke viktigheten
av at arbeidet med å sikre høy operativ evne for fregattene prioriteres av
Forsvarsdepartementet. Komiteen merker seg departementets
opplysning om at seilingsaktiviteten for 2011 var oppe på det nivået
som var planlagt for utløpet av langtidsperioden 2009–2012.
Komiteen merker seg til slutt
at tidligere rapporterte forhold knyttet til anskaffelse av feltsykehus,
krav til effektivisering og informasjonssikkerhet er avsluttet av
Riksrevisjonen, mens blant annet materiellforvaltning, driftsanskaffelser,
forsinkelser i investeringsprosjekter og forvaltning av forsvarssektorens eiendom,
bygg og anlegg er av de sakene som Riksrevisjonen vil følge opp
i den løpende revisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Riksrevisjonen registrerer at det
er avvik mellom styrkestrukturens behov for logistisk understøttelse
og støtteapparatets kapasitet og evne til å dekke dette behovet.
Dette påvirker Forsvarets operative evne ved at avdelinger ikke
får nødvendig trening og øving.
Disse medlemmer merker seg at
det har vært varslet at Forsvaret skal iverksette et strategisk arbeid
for å gjøre noe med sektorens kompetanseutfordringer, i budsjettproposisjonene
for 2008, 2009, 2011 og 2012 og forventer at Forsvaret nå gir dette
arbeidet prioritet.
Samlet utgiftsbevilgning til Helse- og omsorgsdepartementet
i 2011 utgjorde 136 192 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 4 066 mill. kroner. Helse- og omsorgsdepartementet har
ansvaret for 12 virksomheter, fire regionale helseforetak, 26 underliggende
helseforetak, ett statsforetak, ett deleid aksjeselskap og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt elleve avsluttende
revisjonsbrev uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med
merknad til Helsedirektoratet.
Riksrevisjonen mener det er svært alvorlig at Helsedirektoratet
for tredje år på rad ikke har et reviderbart regnskap. Det er ikke
mulig å gjennomføre revisjonshandlinger og innhente bevis som anses
nødvendig for å bekrefte at den delen av regnskapet som gjelder
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) ikke inneholder vesentlige feil
eller mangler. Svakhetene knytter seg til manglende sporbarhet og
mangelfulle avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemet.
Av direktoratets totale regnskap på 36 mrd. kroner utgjør HELFO
26 mrd. kroner. Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet
i påvente av utvikling av nye elektroniske fag- og økonomisystemer
i HELFO, vil følge opp direktoratets arbeid med etablering av kompenserende,
manuelle kontroller. Riksrevisjonen understreker betydningen av
at departementet sikrer seg at tiltakene har en kvalitet og får
en effekt som gjør at Helsedirektoratet kan avlegge et reviderbart
regnskap for 2012.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært
en negativ utvikling i saksbehandlingstiden ved Pasientskadenemnda
de to siste årene. Målet som ble satt for saksbehandlingstid i tildelingsbrevet
for 2011, ble ikke nådd.
Pasientskadenemnda er klageorgan for saker behandlet
hos Norsk pasientskadeerstatning. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid
for brukere som anker erstatningssaker inn for Pasientskadenemnda
er 3,2 år. Lang saksbehandlingstid kan få økonomiske konsekvenser,
samt innebære en betydelig tilleggsbelastning for den enkelte søker.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 104 S (2009–2010)
at tre til fire års behandlingstid for søknader om erstatning er
for lang tid, og at arbeidet må tilrettelegges for å redusere saksbehandlingstiden
betydelig.
Riksrevisjonen merker seg at departementet viser
til flere tiltak som det arbeides med for å redusere saksbehandlingstiden
hos Pasientskadenemnda. Budsjettrammen er økt, og det er foreslått
endringer av nemndsammensetninger og utvidede fullmakter for nemndene. Riksrevisjonen
forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet følger opp at tiltakene
som forventet reduserer den samlede ventetiden for brukerne til
et akseptabelt nivå.
Videre oppfølging av saken rapporteres særskilt til
neste år.
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
avsluttet:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon av Helse- og omsorgsdepartementet hvor
det er avgitt elleve avsluttende revisjonsbrev uten merknad og ett
avsluttende revisjonsbrev med merknad til Helsedirektoratet.
Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen
alvorlig på at Helsedirektoratet for tredje år på rad ikke har levert
et reviderbart regnskap. HELFOs regnskap har mangler for sporbarhet
og avstemminger mellom fagsystemer og økonomisystemer. Helsedirektoratet
har igangsatt et omfattende, flerårig prosjekt for utvikling av elektroniske
systemer. Komiteen er klar over at dette må ta tid,
men understreker viktigheten av kompenserende tiltak i mellomtiden. Komiteen har
merket seg at departementet vil følge opp for å få på plass avstemmingrutiner nå og utviklingsarbeidet med ny IT-plattform, herunder
resursmessige konsekvenser knyttet til systemmessige og manuelle
tilpassinger.
Komiteen har videre merket seg
Riksrevisjonens påpeking av svakheter ved styringen av Pasientskadenemnda. Komiteen viser
til at Riksrevisjonen konstaterer at den samlede ventetid for brukerne
ikke er på et akseptabelt nivå. Komiteen er klar
over at det vil ta tid å bygge opp saksbehandlingskapasitet som
står i rimelig forhold til vekst i antall saker. Komiteen viser til
at departementet har iverksatt økonomiske tiltak samt nemndstrukturtiltak
og at det også vurderes utvidede delegasjoner. Komiteen mener
det er viktig at den samlede innsatsen fører til redusert ventetid,
og legger til grunn at departementet følger opp dette. Komiteen slutter seg
til at saken rapporteres særskilt til neste år.
Komiteen har i 2012 hatt en særskilt
og omfattende gjennomgang av departementenes tilskuddsforvaltning,
jf. Innst. 47 S (2012–2013). Komiteen slutter seg
til at Riksrevisjonen supplerer denne med løpende revisjon med hensyn til
styring og internkontroll av tilskuddsforvaltningen i Helsedirektoratet.
Samlet utgiftsbevilgning til Justis- og beredskapsdepartementet
i 2011 utgjorde 27 326 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 2 925 mill. kroner. Justis- og beredskapsdepartementet
har ansvaret for 18 virksomheter.
Riksrevisjonen har avgitt 18 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Politidirektoratet.
Riksrevisjonen har hatt merknader til departementets
styring av Politidirektoratet i årene 2006 og 2007, og vesentlige
merknader til Politidirektoratets regnskap for årene 2005, 2008,
2009, 2010 og 2011. For Politidirektoratet har merknadene blant
annet vært knyttet til:
Riksrevisjonen har videre hatt merknader til
departementets og Direktoratet for nødkommunikasjons styring og
gjennomføring av nødnettprosjektet i både 2008, 2009 og 2010. Merknadene
har særlig berørt framdrift i prosjektet, kostnadskontroll, teknologivalg
og prosjektstyring.
Det forutsettes at de svakhetene som Riksrevisjonen
har påpekt blir tatt hensyn til i departementets oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport.
Riksrevisjonen er kritisk til departementets
oppfølging av prosjektet om straffegjennomføring med elektronisk
kontroll (EK). Det har så langt vært svak oppnåelse av de målene
som er satt for utnyttelse av kapasiteten i straffegjennomføring med
EK, noe Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og departementet
heller ikke er fornøyd med. Straffegjennomføring med EK ble innført
som et prøveprosjekt i seks fylker i 2008. Ordningen er utvidet
til ti fylker og en total kapasitet på 215 plasser i 2012. Prøveprosjektet
er forlenget til 2014. Riksrevisjonen har merket seg at det i 2012
er vedtatt lovendringer som vil kunne øke antallet EK-sonere.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at det
i løpet av prøveprosjektet ikke er etablert tilfredsstillende rutiner
til å sikre god kvalitet på tallmaterialet som rapporteres. Det
har i hele perioden vært usikkerhet om kvaliteten på tallene som
regionene rapporterer til KSF om EK, men Riksrevisjonen merker seg
at Kriminalomsorgens IT-tjeneste i 2012 har tatt i bruk et nytt
ikt-basert rapportsystem som vil kunne ivareta dette.
Riksrevisjonen er også kritisk til at KSF ikke
har innført en felles rutine for å sikre kontroll og oversikt over
utgiftene til EK-prosjektet i prøveperioden. Regionene har i prøveperioden
hatt ulik tilnærming til bokføring og sporing av EK-relaterte kostnader
i regnskapene. Riksrevisjonen merker seg at KSF mener at pilotdriften
så langt har vært kostnadskrevende, men at dette har vært forventet.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet ikke har svart på spørsmål
om hvilken betydning dårlig kvalitet i rapporteringen, og manglende
oversikt over kostnadene, har hatt på styringen av EK-prosjektet.
Riksrevisjonen finner det alvorlig at Politidirektoratet
har fått avsluttende revisjonsbrev med merknader flere år på rad.
Riksrevisjonen ser det som svært kritikkverdig at
det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten i politi-
og lensmannsetaten. Det har gått tre år siden forrige revisjon av
informasjonssikkerheten, og selv om flere tiltak er gjennomført,
gjenstår det betydelig arbeid før informasjonssikkerheten er tilfredsstillende. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet mener at en ny oppgradert ikt-infrastruktur
og utvikling av nye straffesakssystemer vil bidra til å bedre informasjonssikkerheten.
Riksrevisjonen er kritisk til at dette arbeidet har tatt uforholdsmessig
lang tid, og til at det fortsatt vil gå flere år før tilfredsstillende
løsninger er på plass. Riksrevisjonen har imidlertid merket seg
at politidirektøren vil opprette en ny avdeling for ikt og teknologi,
for å øke kompetansen i direktoratet og forsterke styringen av ikt-området
i politiet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at oppfølgingen og
gjennomføringen av sentrale vedtak, policyer og instrukser om informasjonssikkerhet
har vært mangelfull i politidistriktene. Riksrevisjonen er bekymret
for utfordringene knyttet til oppbevaring av elektronisk informasjon
i form av elektroniske bevis og avhør med lyd og bilde. Etter Riksrevisjonens
oppfatning er informasjonssikkerhet et viktig element i straffesaksbehandlingen,
men konstaterer at dette nesten ikke er berørt i de instrukser og
regler som regulerer straffesaksbehandlingen. Riksrevisjonen har merket
seg at Politidirektoratet er av den oppfatning at krav til informasjonssikkerhet
er en naturlig del av lokale straffesaksinstrukser, og at direktoratet
sammen med Riksadvokaten vil vurdere på hvilken måte dette skal
ivaretas. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet er
enig i at det er behov for å vurdere en revisjon av gjeldende instruks
om behandling av beslag i straffesaker med tanke på ny teknologi
for oppbevaring av informasjon.
Både Politidirektoratet og departementet viser
til at innføring av de nye straffesakssystemene vil løse mange av
utfordringene innen informasjonssikkerhet. Imidlertid vil disse
systemene trolig ikke være på plass før i 2016. Riksrevisjonen finner
grunn til å understreke at det også må settes inn andre tiltak for
bedre praktisering av allerede vedtatte instrukser og rutiner for
informasjonssikkerheten. Dette gjelder både i politidistriktene,
særorganene og for den enkelte tjenestemann.
Riksrevisjonen konstaterte i revisjonen av regnskapet
for 2010 at det var misforhold mellom registrerte hendelser i helgene
og antall tjenestemenn i politiet som da var på vakt. Riksrevisjonen
var kritisk til at det manglet en klar strategi for å nå bemanningsmålene
i rapporten Politiet mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet.
De siste års økte opptak av studenter til Politihøgskolen
vil gi større uteksaminerte studentkull. Riksrevisjonen er bekymret
for at økonomiske og ressursmessige utfordringer i politi- og lensmannsetaten
kan føre til at nyutdannete politihøgskolestudenter ikke vil få
politifaglig jobb. Den gjennomsnittlige politidekningen på landsbasis
gikk noe ned fra 2010 til 2011. Dette til tross for at det for budsjettåret
2011 ble bevilget øremerkede midler til ansettelse av 108 nye årsverk
i politi- og lensmannsetaten. Riksrevisjonen ser at det kan bli vanskelig
å oppnå regjeringens mål om en bemanning på to polititjenestemenn
per 1000 innbyggere innen 2020. Riksrevisjonen har merket seg departements
vektlegging av at den videre befolkningsutviklingen, opptaket ved
Politihøgskolen og det å legge til rette for at nyutdannete får
jobb i etaten, er av stor betydning for å kunne nå målsettingen
om politidekning i 2020.
Oppklaringsprosenten er et sentralt mål for
effektiv straffesaksbehandling og rapporteres årlig til Stortinget
i Prop 1 S. Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte
oppklaringsprosent er presentert slik at den ikke er klar og forståelig, og
at oppklaringsprosentene derfor i flere tilfeller ikke gir et fullstendig
bilde av de oppnådde resultatene. Det er videre kritikkverdig at mangelfulle
definisjoner av hvordan enkelte saker skal deles og henlegges, har
resultert i ulik kodepraksis i politidistriktene. Riksrevisjonen har
merket seg at departementet i rapporteringen for 2012 vil be Politidirektoratet
om å definere tydelig hva som ligger til grunn for oppklaringsprosenten,
blant annet spesifisere hva som regnes som oppklarte saker.
Riksrevisjonen har i over ti år vært kritisk
til svakheter ved politidistriktenes håndtering av pass-, våpen-
og utlendingsgebyrer. Riksrevisjonen er fortsatt kritisk til at
problemene med avstemming av utlendingsgebyrer ikke er løst. Dette
gjelder særlig for Oslo politidistrikt. Riksrevisjonen kan ikke
se at tidligere svakheter i avstemmingsmulighetene mot datasystemet
for utlendings- og flyktningesaker (DUF) er rettet opp. Det oppstod
også nye avstemmingsutfordringer for innbetalte gebyrer etter innføring av
den elektroniske løsningen «Søknad på nett». Riksrevisjonen har
merket seg at departementet henviser til at Politidirektoratet og
Utlendingsdirektoratet i november 2012 vil levere nye løsninger
i DUF for avstemming av gebyrinntekter for utlendingsgebyrer i politi-
og lensmannsetaten.
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
departementets tilskuddsforvaltning
lønnsrevisjon i politidistrikter og særorganer
den sivile rettspleien på grunnplanet
aktivitetstilbudet til domfelte i kriminalomsorgen
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har avgitt 18 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett avsluttende revisjonsbrev med merknader til Politidirektoratet.
Komiteen viser til at Politidirektoratet
i flere år har fått revisjonsbrev med merknader. Merknadene har
bl.a. vært knyttet til ikt-forvaltning, informasjonssikkerhet, bemanning,
måloppnåelse, anskaffelser, våpenforvaltning og avstemming av gebyrinntekter. Komiteen er lite
tilfreds med at Politidirektoratet får slike merknader fra Riksrevisjonen
hvert år, og forventer at det blir iverksatt tiltak for å forbedre
de forhold som påpekes.
Komiteen vil peke på at noen
av de forhold Riksrevisjonen har tatt opp de senere årene også er
trukket fram i 22. juli-kommisjonens rapport og blir også kommentert
i komiteens innstilling til saken om redegjørelsene
til statsministeren og justis- og beredskapsministeren om kommisjonsrapporten,
jf. Innst. 210 S (2012–2013). Komiteen forventer
at regjeringen vil komme tilbake til tiltak og oppfølging i stortingsmeldingen
som skal fremlegges våren 2013.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens
kritikk av at det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten
i politi- og lensmannsetaten. Selv om flere tiltak er gjennomført,
gjenstår det betydelig arbeid før informasjonssikkerheten er tilfredsstillende.
Siden det fortsatt vil være flere år før arbeidet med nye ikt-løsninger
er sluttført, mener komiteen det bør vurderes om
det i mellomtiden kan være nødvendig å iverksette midlertidige tiltak.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
igjen påpeker misforhold mellom registrerte hendelser i helgene
og antall tjenestemenn i politiet som da er på vakt. Komiteen vil
igjen understreke hvor viktig det er for befolkningens trygghet
at det er tilstrekkelig antall mannskaper på plass også i helgene
og etter kontortid. Komiteen vil understreke målet
om to polititjenestemenn pr. 1000 innbyggere i 2020. Fra 2010 til 2011
var det en svak nedgang i antallet pr. 1000 innbyggere. Dette viser
at det er viktig å ha et bredt spekter av tiltak for å øke bemanningen
i politi- og lensmannsetaten. Dette vil vanskelig la seg løse ved
siden av andre påkrevde tiltak som krever store ressurser, uten
økte bevilgninger.
Komiteen viser til at oppklaringsprosenten
er et av flere parametere Justis- og beredskapsdepartementet har
valgt å prioritere i sin styring av politi- og lensmannsetaten.
Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte oppklaringsprosent
presenteres på en slik måte at den ikke er klar og forståelig og
derfor ikke alltid gir et klart bilde av resultatene som er oppnådd.
Mangelfulle definisjoner av hvordan enkelte saker skal deles og
henlegges har også resultert i ulik kodepraksis i politidistriktene. Komiteen har merket
seg at departementet nå har bedt Politidirektoratet ta fatt i dette
og gi klarere og tydeligere definisjoner for hva som ligger til
grunn for oppklaringsprosenten.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen fortsatt er kritisk til at problemene med avstemming
av utlendingsgebyrer ikke er løst, særlig i Oslo politidistrikt.
Riksrevisjonen påpeker at tidligere påviste svakheter ikke er rettet opp. Komiteen forventer
at dette nå blir tatt fatt i og rettet opp.
Komiteen vil peke på at Riksrevisjonen
også retter kritikk mot departementet når det gjelder oppfølgingen
av prosjektet om straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Så langt er det svak oppnåelse av de mål som er satt for utnyttelse
av kapasiteten i straffegjennomføring med elektronisk kontroll.
Riksrevisjonen trekker også fram at det ikke i løpet av prøveprosjektet
er etablert tilfredsstillende rutiner for å sikre god kvalitet på
tallmaterialet som rapporteres. Det er heller ikke innført rutiner
for å sikre kontroll og oversikt over utgiftene til prosjektet. Komiteen legger
til grunn at departementet vil følge opp kritikken og påpekningene
fra Riksrevisjonen slik at forbedringer skjer.
Samlet utgiftsbevilgning til Kommunal- og regionaldepartementet
i 2011 utgjorde 157 631 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 13 421 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementet
har ansvaret for fire virksomheter og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt tre avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Direktoratet
for byggkvalitet.
Revisjonen har avdekket at byggevarer i liten grad
har vært underlagt tilsyn. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at direktoratet ikke har utarbeidet mål eller planer for produkt-
og markedstilsyn, samt at det ikke har vurdert oppfølging på et
faglig og risikobasert grunnlag. Riksrevisjonen registrerer at det
er foretatt omorganisering internt i direktoratet for å styrke markedstilsynet,
og at departementet mener iverksatte tiltak vil føre til forbedring
av tilsyn med byggevarer. Riksrevisjonen merker seg at departementet
vil følge opp direktoratets arbeid med produkt- og markedstilsyn
i styringsdialogen og vurdere flere tiltak knyttet til krav som følger
av byggevareforordningen.
Riksrevisjonen merker seg også at Kommunal- og
regionaldepartementet er enig med Riksrevisjonen i at aktivitetsnivået
for tilsyn med byggevaremarkedet bør styrkes. Videre har departementet
forpliktet seg til sammen med direktoratet å vurdere hva som er
et akseptabelt aktivitetsnivå framover.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at nesten alle
tilsyn som er gjennomført med sentralt godkjente foretak de senere
årene, avdekker feil og mangler, og at om lag 25 prosent av de stedlige
tilsynene resulterer i at godkjenning blir trukket tilbake. Riksrevisjonen
er kritisk til at direktoratet kun gjennomførte 1 av 150 planlagte
stedlige tilsyn, og kun 62 av 400 planlagte dokumenttilsyn. Videre
registrerer Riksrevisjonen at antall meldinger fra kommuner og andre
om manglende dugelighet hos foretakene har økt mye de siste årene,
og at kun 72 av 1194 meldinger ble fulgt opp i 2011.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
først i desember 2011 reduserte ambisjonsnivået for antall tilsyn
dette året – til tross for at departementet tidlig på året var kjent
med direktoratets vanskelige situasjon.
Departementet har i tildelingsbrevet til direktoratet
for 2012 presisert at tilsynsaktiviteten må økes, og Riksrevisjonen
forutsetter at departementet fastsetter måltall for tilsynsaktiviteten
i tildelingsbrevet for 2013, samt at direktoratets måloppnåelse
følges opp tett.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at direktoratet
har foretatt flere anskaffelser som ikke har vært i tråd med regelverket
for offentlige anskaffelser, og peker på viktigheten av at lov og forskrift
om offentlige anskaffelser følges for å sikre økt verdiskaping i
samfunnet og effektiv ressursbruk av offentlige midler.
Kommunal- og regionaldepartementet opplyser at
direktoratet har satt i gang arbeid med å videreutvikle rutiner
og heve kompetansen på anskaffelsesområdet. Riksrevisjonen vil framheve betydningen
av at departementet i sin styringsdialog med direktoratet følger
opp at anskaffelsesregelverket blir etterlevd.
Riksrevisjonen anser det for uheldig at fakturaer med
forfall i 2011 først er utbetalt og bokført i 2012. Riksrevisjonen
understreker betydningen av at bevilgningsreglementet følges, og
forutsetter at Direktoratet for byggkvalitet iverksetter rutiner
som sikrer at fakturaer betales til rett tid. Riksrevisjonen merker
seg at departementet vil følge opp saken i styringsdialogen med
direktoratet.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende saker vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Kommunal- og regionaldepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen har
merket seg at det er avgitt tre avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og ett med merknader til Direktoratet for byggkvalitet.
Riksrevisjonen har undersøkt mål- og resultatstyring
for tilsynsvirksomheten med byggevaremarkedet i Direktoratet for
byggkvalitet, og har merknader om omfang av tilsyn, etterlevelse
av regelverket for offentlige anskaffelser og avvik i regnskapsførsel.
Byggevaremarkedet har i liten grad vært underlagt tilsyn. For tilsyn
etter ordningen med sentral godkjenning av foretak har antall stedlige
tilsyn og antall gjennomførte dokumenttilsyn falt. Komiteen er
av den oppfatning at 2011 har vært et unntaksår grunnet omorganisering
og flytting med 80 pst nytilsatte. Komiteen vil påpeke
at tilsynsarbeid på et så lavt nivå ikke kan fortsette uten at tilsynsordningen
undergraves. Departementet vil sammen med direktoratet vurdere hva
som er et akseptabelt aktivitetsnivå framover. Videre er tiltak
for bedret kompetanse, rutiner, med mer iverksatt. Komiteen legger
til grunn at tiltakene vil føre til forbedringer og at departementet
følger opp direktoratet tett i den løpende styringsdialogen.
Komiteen viser til sine merknader
i Innst. 211 S (2011–2012) om Husbankens forvaltning av investeringstilskuddet
til omsorgsboliger og sykehjem, og slutter seg til at dette viktige satsingsområdet
følges opp i den løpende revisjonen.
Samlet utgiftsbevilgning til Kulturdepartementet
i 2011 utgjorde 8 695 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 1 047 mill. kroner. Kulturdepartementet har ansvaret for
12 virksomheter, to fond, åtte selskaper og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt 15 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Kulturdepartementet
ikke har overholdt reglene i bevilgningsreglementet. Departementet
har gjennom flere år hatt retningslinjer for bokføring av oppdragsinntekter
og oppdragsutgifter som har avveket fra ettårsprinsippet og kontantprinsippet
i bevilgningsreglementet.
Stortinget har for flere av departementets kapitler
vedtatt en utvidet merinntektsfullmakt som innebærer at oppdragsinntektene
for 2012 regnskapsføres i samsvar med bevilgningsreglementets kontantprinsipp
og ettårsprinsipp. Kulturdepartementet har i tildelingsbrev for
2012 gitt føringer om å endre regnskapsføringen av oppdragsinntektene,
og har fått bekreftet at regnskapsføringen er endret.
Riksrevisjonen ser positivt på at departementet
i tråd med Stortingets vedtak har fulgt opp at regnskapsføringen
av oppdragsinntekter er endret fra 2012. Riksrevisjonen legger til
grunn at departementet vil påse at regnskapsføringen av oppdragsvirksomheten
skjer i samsvar med bevilgningsreglementet.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har påsett at Medietilsynet har innført risikostyring. Statlige
virksomheter har siden 2003 vært pålagt å ha risikostyring integrert
i sin virksomhetsstyring. Manglende risikostyring kan føre til svakere
måloppnåelse enn det Stortinget har forutsatt, og til brudd på lover
og regler. Konsekvensene av manglende risikostyring kan også være
en lite effektiv bruk av statlige midler.
Riksrevisjonen har ved flere anledninger orientert
Stortinget om mangler og svakheter i risikostyringen i virksomheter
som Kulturdepartementet har ansvar for. Ved behandlingen av Dokument
1 for regnskapsårene 2006, 2007 og 2008 forutsatte kontroll- og
konstitusjonskomiteen at departementet fulgte opp at alle virksomhetene
implementerte et system for risikostyring. Statsråden uttalte til
regnskapet for 2007 at Medietilsynet ville ha innarbeidet risikostyring
i løpet av 2009. Komiteen forventet da at statsråden snarest ville
bringe dette i orden.
Departementet opplyser at Medietilsynet har foretatt
en risikovurdering for 2012 som har tatt utgangspunkt i mål, utfordringer
og satsingsområder. I tillegg har virksomheten de siste årene arbeidet
med utvikling av en metodikk for tilsynsarbeidet basert på risiko-
og vesentlighetsanalyser. Departementet vil følge opp risiko- og vesentlighetsvurderinger
i styringsdialogen, og at Medietilsynets tilsynsarbeid videreutvikles
og integreres i mål- og resultatstyringssystemet.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet
vil påse at Medietilsynet faktisk innfører og tar i bruk et system
for risiko- og vesentlighetsvurderinger som er i tråd med økonomiregelverkets krav
og det som forventes av virksomhetsstyring i staten.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Kulturdepartementet og dets
underliggende virksomheter for 2011, og at det er avlagt 15 avsluttende
revisjonsbrev uten merknader.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen
har hatt kritiske merknader til regnskapsføringen av oppdragsinntekter
og oppdragsutgifter for to virksomheter under departementet. Regnskapsføringen
har avveket fra ettårsprinsippet og kontantprinsippet, og har således
ikke vært i samsvar med bevilgningsreglementet. Komiteen noterer
seg imidlertid at departementet i løpet av 2012 har sørget for at
regnskapsføringen i disse virksomhetene blir i tråd med gjeldende
regelverk. Komiteen legger til grunn at departementet følger
opp at underliggende virksomheter fortsetter å regnskapsføre oppdragsvirksomhet
på korrekt måte.
Riksrevisjonen har gjennomført revisjon av risikostyringen
ved seks av Kulturdepartementets underliggende virksomheter. Komiteen noterer
seg at revisjonen viste at fem av disse virksomhetene helt eller
delvis hadde gjennomført risikostyring. Kontrollen viste imidlertid
at Medietilsynet ikke hadde implementert risikostyring, til tross
for at departementet siden 2007 har stilt krav om dette i tildelingsbrevet. Komiteen viser
til at den i brev til kulturministeren av 31. januar 2013 stilte
spørsmål om hvorfor risikostyring ikke var kommet på plass i Medietilsynet
i 2011. I brev av 11. februar 2013 svarte statsråden at hun var
enig i at dette hadde tatt for lang tid. Videre opplyste statsråden
at tildelingsbrevet for 2013 presiserte at videreutvikling av risikostyring
må bli en integrert del av Medietilsynets virksomhetsstyring, og
at departementet har bedt om en særskilt dokumentasjon på hvordan
dette blir gjort. Komiteen legger til grunn at dette
følges opp, og vil understreke betydningen av at alle virksomheter
har systemer for å kartlegge og vurdere risikoer som kan true måloppnåelsen.
Samlet utgiftsbevilgning til Kunnskapsdepartementet
i 2011 utgjorde 71 874 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 20 460 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet har ansvaret
for 49 virksomheter, 16 fond, 30 selskaper og 25 særlovsselskaper.
Riksrevisjonen har avgitt 43 avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og seks avsluttende revisjonsbrev med merknad til
henholdsvis Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole, Norges
idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskulen
i Volda og Senter for internasjonalisering av utdanningen.
Riksrevisjonen er kritisk til Kunnskapsdepartementets
oppfølging av SAK-midler. Revisjonen har vist at det er varierende
framdrift i de forskjellige SAK-prosessene, og midlene har i stor grad
blitt brukt til å opprette nye studier. Målet om faglig konsentrasjon
og arbeidsdeling, samt administrativt samarbeid, synes å være ivaretatt i
mindre grad.
Tildelingsbrevene fra departementet om SAK-midler
inneholder ikke mål og styringsparametre tilpasset samarbeidskonstellasjonene,
og det er ikke bedt om en konkret samlet rapportering fra de samarbeidende
virksomhetene av verken regnskapstall eller resultater av samarbeidet
i regionen. Som følge av dette gir ikke virksomhetenes årsrapportering
et helhetlig bilde av resultater og framdrift i SAK-prosessene.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets grunnlag for
videre rapportering til Stortinget i Prop. 1 S (2011–2012), der
det konkluderes med at SAK er et godt tiltak for kvalitetsheving,
som har gitt gode resultater. Riksrevisjonen er kritisk til at det
i rapporteringen ikke er gitt opplysninger om at tidligere års tildelinger
til SAK er benyttet i liten grad. Riksrevisjonen konstaterer at
rammene for bruken av midlene har vært så pass uklare at framdriften
i arbeidet ikke har vært som forutsatt.
Riksrevisjonens kontroll av SAK-midler inkluderte
blant annet tre vitenskapelige høgskoler i Oslo som har samarbeidet
siden 2010. Dette gjelder Norges musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen
i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo. Senere har også Norges idrettshøgskole
knyttet seg til dette samarbeidet. Tre av disse skolene har for
regnskapsåret 2011 mottatt avsluttende revisjonsbrev med merknad,
jf. punkt 6.2.2, 6.2.3 og 6.2.4. Kunnskapsdepartementet ser samvirke
med andre virksomheter som et viktig element i en langsiktig løsning,
og forutsetter økt innsats i det administrative SAK-prosjektet som
er etablert i Oslo-området. Riksrevisjonen konstaterer at samarbeidet
så langt ikke har styrket den administrative kapasiteten i tråd
med målsettingen.
Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartementet
tar sikte på å legge fram en vurdering av SAK i forbindelse med
statsbudsjettet for 2013.
Riksrevisjonen er kritisk til virksomhetenes manglende
etterlevelse av regelverket for lønn i universitets- og høgskolesektoren
(UH-sektoren), slik det blant annet er nedfelt i arbeidsmiljøloven
og Statens personalhåndbok. Mange virksomheter mangler tilstrekkelig
dokumentasjon for når den enkelte har arbeidet, spesielt i forbindelse
med utbetaling av overtidsgodtgjørelse. Det er også påpekt svakheter
ved – og manglende dokumentasjon for – praktiseringen av regelverket
om når vitenskapelig ansatte skal anses å ha en særlig uavhengig
stilling.
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om Kunnskapsdepartementet
har iverksatt tiltak som er tilstrekkelige for å sikre at virksomhetene følger
regelverket på lønnsområdet. Riksrevisjonen har merket seg at flere
virksomheter fortsatt viser liten vilje og evne til å følge det regelverket
de er underlagt.
I Dokument 1 (2010–2011) presiserte Kunnskapsdepartementet
at virksomhetene på UH-sektoren gjennom lovverket har en friere stilling
og et særskilt selvstendig ansvar. Det var utviklet en egen styringsmodell
for å ivareta dette. Departementets hovedstrategi for å oppnå god
forvaltning i virksomhetene er å sikre ansvarlige styrer som tar
selvstendig ansvar både for den faglige utviklingen og for at det
etableres en forsvarlig administrasjon og økonomiforvaltning. På
denne bakgrunn uttalte Riksrevisjonen at departementet har et særskilt
oppfølgingsansvar.
Riksrevisjonen er i tvil om styringsmodellen
er et godt verktøy for å løse utfordringene som virksomhetene står
overfor på områder som lønn, bierverv og eierinteresser, jf. også
punkt 6.1.3. Det er Riksrevisjonens oppfatning at på disse områdene
har mange virksomheter utviklet kultur og holdninger som medfører
at det er liten vilje og evne til å endre praksis. Departementets påpekinger
og iverksatte tiltak har etter Riksrevisjonens oppfatning ikke rettet
opp disse manglene i tilstrekkelig grad.
Riksrevisjonen understreker at departementet har
et overordnet ansvar for at virksomhetene følger de lover og regelverk
de er underlagt, og for at etatsstyringen legges opp i henhold til
dette uavhengig av den etablerte styringsmodellen.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet
i 2011 ikke synes å ha viet problemstillinger som bierverv og eierinteresser
tilstrekkelig oppmerksomhet i sin styring og oppfølging av virksomhetene.
Overordnet vurdering av mislighetsrisiko, og rutiner for å varsle
Riksrevisjonen ved mistanke om misligheter, er fortsatt utilfredsstillende
i flere virksomheter. Riksrevisjonen har fortsatt kartleggingen
fra 2009 og 2010 av bierverv og roller i næringslivet for vitenskapelig
ansatte ved virksomheter underlagt Kunnskapsdepartementet.
Riksrevisjonen har også i 2011 påvist en rekke bierverv
og roller i næringslivet for vitenskapelig ansatte, uten at det
eksisterer rutiner for å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt disse.
Som påpekt av kontroll- og konstitusjonskomiteen er det ønskelig
at vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren er
engasjert i nærings- og samfunnsliv utenfor virksomheten, men det
forutsettes at slike engasjement håndteres på en ryddig måte. Departementet
opplyser at det er viktig med full åpenhet om bierverv og lignende
som kan komme i konflikt med arbeidet i hovedstillingen, men mener
det er opp til styrene ved virksomhetene å avgjøre om det skal opprettes
egne registre over sidegjøremål. Videre viser departementet til
Etiske retningslinjer for statstjenesten.
Riksrevisjonen er også på disse områdene kritisk til
at departementet ikke har iverksatt nødvendig oppfølging av virksomhetene,
og forventer at denne bedres slik at det sikres tilfredsstillende etterlevelse
av gjeldende regelverk og nødvendig åpenhet. Riksrevisjonen stiller
spørsmål ved om styringsmodellen som departementet viser til er
et hensiktsmessig virkemiddel i denne sammenhengen, jf. punkt 6.1.2,
og påpeker at departementet har et overordnet ansvar.
Riksrevisjonen forutsetter at departementet
– i tråd med uttalelsen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen –
følger opp at det blir etablert tilfredsstillende rutiner for oppfølging
av bierverv, noe som kan bidra til å sikre åpenhet og tillit til
vitenskapelig ansattes uavhengighet. Videre legger Riksrevisjonen
til grunn at departementet presiserer overfor virksomhetene hvilket regelverk
som gjelder når ansatte benytter ordinær arbeidstid til privat betalte
oppdrag, uten at arbeidet for hovedarbeidsgiver tas igjen på et senere
tidspunkt.
Riksrevisjonen er kritisk til at en betydelig
del av midlene til videre- og etterutdanning av lærere ikke ble
benyttet i 2011, og at ordningen er innrettet slik at et stort antall
lærere fra flere små kommuner ikke ble innvilget kompetanseheving.
Årsaken til dette er at kommunene ikke har hatt midler til å dekke
sin andel av ordningen, eller har hatt vikarer til å dekke undervisningen ved
studiefravær. Dette har medført at midler som er avsatt til kompetanseheving,
ikke er brukt.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen presiserte
i sin innstilling at ordningen med kompetanseløft for lærere har
stor og bred politisk støtte. Komiteen mente at det var viktig å
se nærmere på om ordningen kunne forbedres, og avventet departementets
arbeid. Riksrevisjonen har merket seg at departementet fra skoleåret
2012/2013 har endret finansieringsordningen for videreutdanning av
lærere slik at staten vil øke sin andel av finansieringen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter
som er avdekket i forbindelse med Universitetet i Oslos behandling
av inntekter, gjennomføring av anskaffelser, vurdering av virksomhetskapitalen samt
registrering av inngående fakturaer. Mangler ved billett- og kassesystemene
og lagerføringen ved Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum
fører til at det ikke er mulig å bekrefte fullstendigheten av inntektene ved
museene. Svakheter ved etterlevelsen av lov og forskrift om offentlige
anskaffelser har ført til at universitetet ikke kan dokumentere
at alle anskaffelser har fulgt gjeldende bestemmelser om likebehandling,
konkurranse og effektiv ressursbruk. Det er avdekket mangelfulle
rutiner for avslutning og regnskapsføring av oppdragsprosjekter.
Enkelte prosjekter er avsluttet flere ganger, noe som har resultert
i at virksomhetskapitalen per 31. desember 2011 er vurdert for høyt.
Universitetet har også mangelfulle rutiner for innlesing og postering
av fakturaer. Flere fakturaer har blitt betalt to ganger, og dette har
bidratt til at det er ført kostnader i universitetets regnskap som
ikke er reelle.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet forventer
at styret følger opp arbeidet med å bedre det økonomisk-administrative
området ved universitetet. Videre har Riksrevisjonen merket seg
at departementet har tatt opp med universitetet de svakhetene som
er påpekt ved museenes butikkdrift, og at departementet er tilfreds med
at universitetet legger betydelig vekt på å forbedre denne driften.
Riksrevisjonen er kritisk til at det er manglende rammeverk,
strukturer og intern kontroll for anskaffelser og bidrags- og oppdragsfinansiert
aktivitet ved Norges musikkhøgskole. Høgskolen har ikke fulgt opp
Riksrevisjonens påpekninger på disse områdene godt nok etter tidligere
års revisjoner. Det er påpekt mangler og svakheter i etterlevelsen
av lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen kan
ikke bekrefte at høgskolen etterlever krav om effektiv ressursbruk,
konkurranse og likebehandling ved offentlige anskaffelser. Det er
også avdekket mangler eller svakheter i etterlevelsen av regelverk
for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Dette kan føre til
uklare ansvarsforhold, dårlig økonomisk styring og gjøre det vanskelig
å bekrefte beslutningsgrunnlaget for bruk av midler fra grunnbevilgningen.
Høgskolen har i tillegg presentert inntekter og kostnader for høyt
i regnskapet.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet understreker
styrets ansvar for at virksomheten er innrettet slik at brudd på
regelverket unngås, samt at departementet forventer at høgskolen
vil se etter løsninger sammen med andre høgskoler gjennom administrativt
SAK-samarbeid. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet vil
følge situasjonen ved Norges musikkhøgskole særskilt.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det er svak
internkontroll ved Norges idrettshøgskole. Det er flere brudd på
anskaffelsesregelverket, og høgskolen har utfordringer med å etterleve
dokumentasjonskravene. Det kan dermed ikke bekreftes at krav til
konkurranse, likebehandling og effektiv ressursbruk blir etterlevd.
Det har også framkommet flere brudd på regelverket for bidrags-
og oppdragsfinansiert aktivitet. Riksrevisjonen ser alvorlig på
ulikhet i budsjettering, belastning av indirekte kostnader og manglende faglig
begrunnelse for bruk av bevilgningsmidler på prosjekter. Dette fører
til dårlig økonomistyring og at beslutningsgrunnlag ikke kan kontrolleres.
Riksrevisjonen har merket seg Kunnskapsdepartementets
forventning om at styret ved Norges idrettshøgskole sørger for tiltak
som motvirker brudd på regelverket. Riksrevisjonen har også merket
seg at departementet forutsetter at høgskolen skal øke sin innsats
i det administrative SAK-prosjektet som er etablert sammen med andre
høgskoler i Oslo, og at departementet særskilt vil følge opp arbeidet
ved høgskolen.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at økonomiforvaltningen
ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo fortsatt ikke tilfredsstiller
krav til god virksomhetsstyring. Det gjelder særlig håndtering av
prosjekter, anskaffelser og regnskapsføring, og at årsregnskapet
ikke er framlagt i tråd med regnskapsmessige krav. Riksrevisjonen
merker seg at høgskolen de siste årene har brukt ekstern konsulent
for å forbedre regnskaps- og økonomifunksjonene. Det er bekymringsverdig
at mangler som er påpekt i regnskapet for 2011 er av samme karakter
som feil påpekt av revisjonen i 2009 og 2010. Riksrevisjonen understreker
nødvendigheten av å følge gjeldende standarder og prinsipper for
føring av regnskapet.
Riksrevisjonen merker seg at departementet vil fortsette
å følge opp Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo særskilt, og at
departementet har understreket overfor styret at virksomhetsstyringen
må innrettes med den hensikt å forhindre framtidig brudd på lover
og regelverk. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet mener
at SAK-samarbeid mellom høgskolen og andre virksomheter er et prioritert
element i en langsiktig forbedring innenfor økonomiområdet ved høgskolen.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Høgskulen
i Volda har mangelfull internkontroll og ikke etterlever regelverk
og retningslinjer for oppdragsfinansiert aktivitet. Konsekvensene
har vært manglende budsjettering, dokumentasjon, avvikende regnskapspraksis
og feil verdifastsettelse av virksomhetskapitalen. Videre er det
en risiko for at oppdragsfinansiert aktivitet kan ha blitt finansiert
ved ordinære budsjettmidler. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil følge arbeidet ved Høgskulen i Volda, med særskilt vekt på styringen
av oppdragsfinansiert virksomhet.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de svakheter
som er avdekket med feil klassifisering av tilskuddsmidler ved Senter
for internasjonalisering av utdanning. Dette har ført til en vesentlig
reduksjon av inntektene, som samtidig har forårsaket et negativt
resultat av ordinære aktiviteter. Feil klassifisering og presentasjon
i regnskapet innebærer at økonomistyringen er basert på feil grunnlag.
Riksrevisjonen ser også alvorlig på svak internkontroll, som bidrar
til flere brudd på anskaffelsesregelverket, blant annet manglende dokumentasjon
av formalkrav og kjøp foretatt uten forutgående konkurranse. Dette
har gjort det vanskelig å bekrefte effektiv ressursbruk og likebehandling
ved offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen har merket seg at Kunnskapsdepartement
vil følge arbeidet ved sentret særskilt, med vekt på områdene der
Riksrevisjonen har avdekket avvik.
Av tidligere forhold er følgende saker avsluttet:
tilskuddsforvaltning
mål- og resultatstyring i universitets-
og høgskolesektoren
informasjonssikkerhet i universitets- og
høgskolesektoren
økonomistyring
Samisk høgskole
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Høgskolen Stord/Haugesund
Senter for IKT i utdanningen
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Kunnskapsdepartementet og
dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket
seg at det er avgitt 43 avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og seks med merknader til hhv. Universitetet i Oslo, Norges musikkhøgskole,
Norges idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høgskulen
i Volda og Senter for internasjonalisering av utdanningen.
Komiteen viser til at den i brev
av 31. januar 2013 til departementet stilte spørsmål om manglende
etterlevelse av regelverket for lønn til vitenskapelig ansatte i
universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) og brudd på reglene om
offentlige anskaffelser. Statsråden svarte i brev av 8. februar
2013. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er kritisk til bruken av tildelte midler under ordningen for samarbeid,
arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK-ordningen). Ifølge Riksrevisjonen
har ordningen ikke hatt klare mål- og styringsparametere og det
har vært mangler ved rapportering og fremdrift. Komiteen har
merket seg at ordningen er omtalt i Prop.1 S (2012–2013) Kunnskapsdepartementet,
hvor departementet uttaler at:
«Sjølv om ikkje alle prosessane isolert sett har nådd
dei måla som opphavleg vart sette, vurderer departementet at institusjonane
i sektoren arbeider godt med å gjennomføre SAK-strategien i tråd
med intensjonane.»
For 2013 er det bevilget 50 mill. kroner til
ordningen. Komiteen har videre merket seg at mål-
og resultatstyring skal legges til grunn:
«…når resultata av tiltak og prosessar innanfor SAK-strategien
skal vurderast og følgjast opp. Det er òg nødvendig å evaluere strategien
for å kunne måle framdrift og resultat av dei prosessane institusjonane
har teke initiativ til.»
Komiteen har videre merket seg
at flere virksomheter i universitets- og høgskolesektoren fortsatt
ikke etterlever regelverket for lønn til vitenskapelig ansatte.
Kunnskapsdepartementet har i svarbrevet til komiteen
opplyst at det er iverksatt flere tiltak for å styrke og tydeliggjøre
styrets rolle og forpliktelser, slik at institusjonene innretter
seg slik at man unngår brudd på regelverket. Forholdene er tatt
opp på etatsstyringsmøter med de institusjonene dette gjelder og
i tildelingsbrevene for 2012. Dette vil også bli fulgt opp i styringsdialogen
for 2013. Komiteen forventer at de institusjonene
dette gjelder følger opp slik at de påpekte forhold blir brakt i
orden.
Komiteen har videre merket seg
at Riksrevisjonen også for 2011 har påvist at en rekke vitenskapelig
ansatte har hatt bierverv og roller i det private næringsliv uten
at det eksisterer rutiner for å sikre tilstrekkelig åpenhet rundt
disse vervene. Komiteen mener det er ønskelig at
vitenskapelig ansatte i sektoren er engasjert i nærings- og samfunnsliv
utenfor virksomheten, men understreker viktigheten av at bierverv
og eierinteresser ikke kommer i konflikt med hovedstillingen, slik
at tilliten til vitenskapelig ansattes uavhengighet svekkes. Det
er viktig med åpenhet om disse spørsmål. Komiteen ber derfor
departementet sørge for at regelverket følges, slik at det ikke
oppstår rolle- og habilitetskonflikter.
Komiteen har merket seg at et
gjennomgående tema for de virksomheter som har fått revisjonsbrev
med merknader, er mangelfull etterlevelse av regelverket for anskaffelser.
Dette gjelder fem av seks virksomheter.
Kunnskapsdepartementet har i svarbrevet opplyst
at de ser alvorlig på de forhold som Riksrevisjonen har avdekket
både når det gjelder etterlevelse av regelverket og selve regnskapsavleggelsen
for 2011. Alle institusjonene som har fått vesentlige merknader
til årsregnskapet for 2011 er fulgt opp av departementet på ulike møter
våren og høsten 2012, for å sikre at nødvendige tiltak er iverksatt. Komiteen har
merket seg at departementet i 2013 skal ha etatsstyringsmøter med
de virksomheter som har fått vesentlige merknader til årsregnskapet
2011 og at departementet da vil vurdere om det er behov for ytterligere
oppfølgingstiltak overfor de institusjonene dette gjelder.
Samlet utgiftsbevilgning til Landbruks- og matdepartementet
i 2011 utgjorde 16 395 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 1 059 mill. kroner. Landbruks- og matdepartementet har
ansvaret for syv virksomheter og fem selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Bioforsk.
Riksrevisjonen er kritisk til hvordan Landbruks- og
matdepartementet har styrt implementeringen av de nye statlige regnskapsstandardene
(SRS) i instituttsektoren. Riksrevisjonen konstaterer at departementets
oppfølging av utarbeidelse av åpningsbalanser ble igangsatt så sent
at det ikke var mulig å få gjennomført de kontrollene som virksomhetsledelsen
og departementet skulle foreta før regnskapsavlegget for 2011. Departementet
har heller ikke sørget for at instituttene har fulgt veiledningen
for utarbeidelse av åpningsbalanser, utarbeidet av Direktoratet
for økonomiforvaltning (DFØ). Dette innebærer at det i regnskapsavlegget
opplyses at forskningsinstituttene bruker SRS, uten at grunnlaget for
innføringen av SRS i form av godkjent åpningsbalanse foreligger.
Landbruks- og matdepartementet har i tildelingsbrevene
til forskningsinstituttene for 2011 forutsatt at de statlige regnskapsstandardene (SRS)
skulle tas i bruk. Riksrevisjonen mener at departementet dermed
også har et ansvar for å styre prosessen med denne overgangen på
en slik måte at den kan gjennomføres som planlagt. Riksrevisjonen
viser til at departementet etter økonomiregelverket i staten har
et overordnet styringsansvar overfor underliggende virksomheter,
jf. reglement for økonomistyring i staten §§ 2, 4, 15-1 og 18. Departementet
har også et overordnet ansvar for at virksomhetene rapporterer relevant
og pålitelig resultatinformasjon, jf. bestemmelser om økonomistyring
i staten punkt 1.2 d. Riksrevisjonen ser det slik at påliteligheten
av slik informasjon avhenger hvordan implementeringen av et rammeverk
som SRS, med åpningsbalansen, kvalitetssikres.
Riksrevisjonen har merket seg at Landbruks-
og matdepartementet i sitt svar anfører at veilederen til DFØ om
utarbeidelse av åpningsbalanser ikke er et bindende regelverkskrav.
Riksrevisjonen registrerer imidlertid at departementet likevel velger
å følge de anbefalingene veilederen gir. Riksrevisjonen har merket
seg at Landbruks- og matdepartementet undervurderte arbeidet med innføring
av SRS og godkjenning av åpningsbalanser for 2011, og at departementet
vil gå gjennom inngående balanser for 2012 med de nødvendige vurderinger
for godkjennelse.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte regnskapet
for Bioforsk for 2011.
Riksrevisjonen finner det svært kritikkverdig
at Bioforsk 1. januar 2011 implementerte et nytt ERP-system, som
omfattet regnskap, budsjett, finansiering og prosjektstyring, uten
at det forelå systemdokumentasjon og uten at systemet var testet
slik økonomiregelverket i staten krever. Det vil si at Bioforsk
ikke kunne dokumentere systemet eller sporbarhet av transaksjonene
i systemet.
Riksrevisjonen har tidligere hatt merknader
til Bioforsk sitt regnskap – med påfølgende omtale i Dokument 1
for årene 2007, 2008, 2009 og 2010. Dette har omfattet manglende
styring og brudd på regnskapsloven og regelverk for statlige virksomheter.
Departementet viser til at Bioforsk har gjort grep for å rette opp
de påpekte merknadene fra Riksrevisjonen, blant annet ved å engasjere
flere eksterne konsulenter på ulike områder. Riksrevisjonen har
merket seg at tiltakene det vises til i stor grad er de samme som
er oppgitt for oppfølging av merknader de foregående årene. I departementets
svar på merknadene i Dokument 1 for 2010 uttalte statsråden «at
styrets respons og gjennomføring så langt er et klart signal om
Bioforsk sin vilje og evne til å identifisere og gjennomføre nødvendige
tiltak».
Riksrevisjonen konstaterer at Landbruks- og matdepartementet
innser at deres styringsdialog og kontroll med instituttet ikke
har hatt tilstrekkelig effekt. Videre merker Riksrevisjonen seg at
departementet vil oppnevne nytt styre for Bioforsk som følge av
at Bioforsk får merknad fra Riksrevisjonen for femte år på rad.
Riksrevisjonen forutsetter at Landbruks- og
matdepartementet har tett oppfølging gjennom styringsdialogen, og
iverksetter nødvendige og gjennomgripende tiltak som sikrer at Bioforsk styres
og drives forsvarlig innenfor gjeldende regelverk for statlige virksomheter.
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt seks avsluttende revisjonsbrev uten
merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Bioforsk.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er kritisk til hvordan Landbruks- og matdepartementet har styrt
implementeringen av de nye statlige regnskapsstandardene i instituttsektoren.
Riksrevisjonen konstaterer at departementets oppfølging av utarbeidelse
av åpningsbalanser ble igangsatt så sent at det ikke var mulig å
få gjennomført de kontrollene som virksomhetsledelsen og departementet
skulle foreta før regnskapsavlegget for 2011. Komiteen viser
til at departementet i tildelingsbrevene til forskningsinstituttene
for 2011 forutsatte at de statlige regnskapsstandardene (SRS) skulle
tas i bruk. Komiteen har merket seg at departementet
undervurderte arbeidet med innføring av SRS, og at departementet
vil gå gjennom inngående balanser for 2012 med de nødvendige vurderinger
for godkjennelse.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen ikke
kan bekrefte regnskapet for Bioforsk for 2011. Komiteen finner
i likhet med Riksrevisjonen at dette er svært kritikkverdig og viser
til at Bioforsk har fått merknader til sitt regnskap – med påfølgende
omtale i Dokument 1 for årene 2007, 2008, 2009 og 2010. Dette har
omfattet manglende styring og brudd på regnskapsloven og regelverk
for statlige virksomheter. Komiteenviser
til at departementet innser at deres styringsdialog og kontroll
med instituttet ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Komiteen merker seg
også at departementet oppnevnte et nytt styre for Bioforsk som følge
av at Bioforsk fikk merknad av Riksrevisjonen for femte år på rad.
Komiteen forutsetter at departementet
nå iverksetter nødvendige og gjennomgripende tiltak som sikrer at
Bioforsk styres og drives forsvarlig innenfor gjeldende regelverk
for statlige virksomheter.
Samlet utgiftsbevilgning til Miljøverndepartementet
i 2011 utgjorde 5 147 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 1 383 mill. kroner. Miljøverndepartementet har ansvaret
for seks virksomheter, tre fond og ett selskap.
Riksrevisjonen har avgitt syv avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og to revisjonsbrev med merknad til Direktoratet for
naturforvaltning og Norsk kulturminnefond.
Revisjonen har avdekket vesentlige avvik mellom
bevilgningene på kap. 4427 post 1 Ymse inntekter og kap. 4427 post
9 Internasjonale oppdrag, og regnskapsførte inntekter for 2011. Riksrevisjonen
er kritisk til at departementets budsjetteringspraksis ikke samsvarer
med inntektsutviklingen på nevnte poster, og viser til bevilgningsreglementets
§ 4 om realistisk budsjettering. Riksrevisjonen har merket seg at
departementet vil vurdere bevilgningsnivået i forbindelse med arbeidet
med statsbudsjettet for 2013 i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at departementet
ikke har gjennomført en evaluering av ordningen for tilskudd til
forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen.
Revisjonen har vist at rapporteringen om tilskuddsordningen, som
innhentes av Direktoratet for naturforvaltning, er mangelfull, og
at det tildeles midler til tiltak som vurderes å ikke ha en direkte
tapsreduserende effekt.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet er
enig i at det er enkelte sider ved tilskuddsordningen som bør vurderes,
og at departementet vil gjennomgå regelverket for å sikre mest mulig
lik praktisering av tilskuddstildelingen. Riksrevisjonen konstaterer
at departementet vil utarbeide en forskrift som vil sette klarere
krav til rapportering og oppfølging av fylkesmennenes bruk av tilskuddsposten.
Riksrevisjonen er kritisk til at Miljøverndepartementet
ikke har fulgt opp fastsatte forutsetninger for Kulturminnefondets
tilskuddsforvaltning på en tilstrekkelig måte. Det innebærer blant
annet at tilsagn om tilskudd kun skal være gyldig i tilsagnsåret
og de to påfølgende år. Riksrevisjonen har avdekket at 324 av 435
tilsagn som er bevilget av Kulturminnefondet i perioden 2003 til
og med 2009, fortsatt ikke var benyttet i 2011.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at vesentlige
tilskuddsmidler er bundet opp i tilsagn som ikke er fulgt godt nok
opp av Kulturminnefondet, og vil peke på at dette kan ha bidratt
til at prosjekter for sikring av verneverdige kulturminner eller
kulturmiljøer ikke har blitt gjennomført som forutsatt.
Riksrevisjonen har merket seg at Kulturminnefondet
har informert Miljøverndepartementet om at det vil gjennomgå tilsagnsporteføljen
i 2012 og rydde opp i alle eldre, åpne tilsagn. Riksrevisjonen forutsetter
at departementet følger opp dette arbeidet gjennom styringsdialogen.
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
at Riksrevisjonen har avgitt syv avsluttende revisjonsbrev uten
merknad, og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Direktoratet
for naturforvaltning og Norsk kulturminnefond.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har vesentlige merknader knyttet til regnskapene
for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen
og Norsk kulturminnefond.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen
finner det kritikkverdig at departementet ikke har gjennomgått en
evaluering av ordningen for tilskudd til forebyggende og konfliktdempende
tiltak i rovviltforvaltningen. Komiteen har også
merket seg at revisjonen har vist at rapporteringen om tilskuddsordningen,
som innhentes av Direktoratet for naturforvaltning, er mangelfull,
og at det har vært tildelt midler til tiltak som vurderes ikke å
ha en direkte tapsreduserende effekt. Komiteen finner
det svært uheldig hvis det tildeles midler til tiltak som vurderes
ikke å ha en direkte tapsreduserende effekt. Komiteen merker
seg at departementet har informert Riksrevisjonen om at de vil gjennomgå
regelverket for å sikre mest mulig lik praktisering av tilskuddsordningen. Komiteen vil
vise til at Direktoratet for naturforvaltning, på oppdrag fra departementet, har
fastsatt ny forskrift for tilskudd til forbyggende og konfliktdempende
tiltak i rovviltforvaltningen gjeldende fra 1. januar 2013.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er kritisk til at Miljøverndepartementet ikke har fulgt opp fastsatte
forutsetninger for Kulturminnefondets tilskuddsforvaltning på en
tilstrekkelig måte. Komiteen vil vise til at begrunnelsen
for opprettelsen av Kulturminnefondet var behovet for å styrke arbeidet
med å sikre verneverdige kulturminner og kulturmiljøer. Komiteen ser
i likhet med Riksrevisjonen alvorlig på at tilskuddsmidler som er
bundet opp i tilsagn, som følge av for dårlig oppfølging av Kulturminnefondet,
kan ha bidratt til at prosjekter for sikring av verneverdige kulturminner
eller kulturmiljøer ikke har blitt gjennomført som forutsatt. Komiteen merker
seg at Kulturminnefondet har informert Miljøverndepartementet om
at det i 2012 ville rydde opp i alle eldre, åpne tilsagn. Komiteen legger
derfor til grunn at dette har blitt gjort.
Komiteen merker seg at sak om
forvaltning av tilskuddsmidler vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen.
Samlet utgiftsbevilgning til Nærings- og handelsdepartementet
i 2011 utgjorde 92 956 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 66 091 mill. kroner. Nærings- og handelsdepartementet har
ansvaret for 10 virksomheter, 23 selskaper og 1 særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til henholdsvis Garantiinstituttet
for eksportkreditt og Norsk Romsenter.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at svakhetene
ved den eksisterende løsningen har medført forsinkelser i tjenesteproduksjonen,
og dermed at realisering av gevinster har blitt skjøvet framover
i tid. Riksrevisjonen anser det som svært alvorlig at det nå er
skapt usikkerhet om Altinn-løsningen kan takle de volumene som særlig
arbeids- og velferdsetaten har behov for, noe som var en viktig
forutsetning for Altinn. Riksrevisjonen ser derfor med bekymring
på om Altinn-løsningen vil oppfylle de mål og budsjettrammer som
lå til grunn for mandatet og Stortingets vedtak og forutsetninger
for Altinn.
Etter Riksrevisjonens vurdering er det samtidig behov
for å utvikle og styrke etatsstyringen i de aktuelle departementene,
og koordineringen mellom disse for å samordne pågående ikt-prosjekter.
Riksrevisjonen anser det som viktig å få flere virksomheter til
å ta i bruk Altinn på en måte som reduserer skjemabelastningen og bidrar
til størst mulig effekt for samfunnet. Riksrevisjonen anser det
videre som nødvendig at Nærings- og handelsdepartementet så raskt
som mulig sørger for at Altinn-løsningen blir robust nok til å ta
imot både nye tjenesteeiere og nye tjenester.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det har vært
en økning i antall uønskede hendelser, slik som driftsavbrudd og
kritiske feilsituasjoner. I 2011 ble det registrert flest alvorlige
feil knyttet til utvikling og drift av Altinn mot slutten av året.
I tillegg oppsto det en ny alvorlig hendelse i forbindelse med utleggingen
av selvangivelsen våren 2012. Etter Riksrevisjonens vurdering har
departementets overordnede styring av utviklingen av Altinn-løsningen
ikke vært god nok. Spesielt etter at den kritiske hendelsen oppsto
ved utsendelse av selvangivelsen i mars 2011, burde det blitt iverksatt
tiltak for å unngå nye hendelser i 2012. Selv om det ifølge departementet
har vært en tettere oppfølging av prosjektet gjennom vinteren 2012,
burde departementet i en tidligere fase ha prioritert tettere oppfølging
av utviklingen i Altinn.
Riksrevisjonen registrerer at departementet
arbeider med å iverksette nye tiltak framover. Riksrevisjonen vil
understreke behovet for konkrete og proaktive tiltak for å møte
det risikobildet som Altinn har til enhver tid, og påpeker viktigheten
av at departementet i sin framtidige etatsstyring angir målbare
styringsparametre for å sikre at målene for Altinn blir nådd.
Riksrevisjonen ser videre alvorlig på at departementet
ikke har initiert endringer i de overordnede beredskapsplanene for
Altinn etter den kritiske hendelsen i 2011. Riksrevisjonen har merket
seg at det nå arbeides med en full gjennomgang av planverket i løpet
av 2012, men er likevel kritisk til at den planlagte beredskapsøvelsen
i 2012 kun skal gjennomføres som en skrivebordsøvelse.
Riksrevisjonen er kritisk til at Nærings- og
handelsdepartementet ikke har vært mer opptatt av å sikre kompetanseoverføring
fra innleide konsulenter til Brønnøysundregistrenes egen organisasjon.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet nå har initiert en
gjennomgang for å synliggjøre kompetansegapet, og samtidig har gitt
Brønnøysundregistrene i oppdrag å styrke og tydeliggjøre Altinn
i organisasjonen.
Riksrevisjonen konstaterer at Nærings- og handelsdepartementet
heller ikke i 2011 har holdt løpende oversikt over totalkostnaden
for Altinn fra satsingens oppstart. Riksrevisjonen ser alvorlig
på at departementet ikke har etablert et rapporteringssystem for
Brønnøysundregistrene og andre tjenesteeiere som kan dokumentere
at totalt forbrukte ressurser på Altinn-satsingen er innenfor de
budsjettrammene som Stortinget har vedtatt. Riksrevisjonen registrerer
at det nå skal legges opp til en årlig gjennomgang av alle kostnadene
relatert til Altinn. Riksrevisjonen anser det kritikkverdig at Nærings-
og handelsdepartementet fortsatt ikke har lagt fram en oppstilling over
totalkostnaden for Altinn ved utgangen av 2011.
Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at Nærings-
og handelsdepartementets oppfølging og styring av GIEK framstår
som mangelfull. Revisjonen for 2011 viser at styringsdialogen og myndighetsstrukturen
for GIEK er utfordrende, likeså forståelsen av rammeverket som gjelder for
GIEKs monopolbaserte tjenesteyting og virksomhetens administrasjon.
Riksrevisjonen merker seg departementets understreking
av GIEKs delegerte myndighet, jf. statens økonomiregelverk og styrets
ansvar i henhold til GIEKs vedtekter og hovedinstruks. Departementet
har likevel et selvstendig ansvar for oppfølging og styring av forvaltningsbedriften
GIEK. Riksrevisjonen understreker at GIEK er en del av forvaltningen,
og at staten bærer et økonomisk og juridisk ansvar for virksomheten, der
statsråden i Nærings- og handelsdepartementet er parlamentarisk
og konstitusjonelt ansvarlig for alle sider ved virksomheten. Det
omfatter blant annet både økonomisk styring og virksomhetens utførelse
av tillagte oppgaver.
Riksrevisjonen merker seg at departementet framover
vil vurdere risiki knyttet til GIEK, spesielt innenfor de områdene
Riksrevisjonen har hatt merknader til, som håndtering av habilitetsspørsmål
og bruk av informasjon, samt overholdelse av regelverk for offentlige
anskaffelser. I forbindelse med risikovurderingene vil Nærings-
og handelsdepartementet vurdere om det er behov for å iverksette
nye tiltak. Dette vil Riksrevisjonen følge opp i den løpende revisjonen
framover.
GIEK har en sentral markedsrolle, og informasjon
fra garantisøkere inneholder ofte svært sensitiv finansiell informasjon.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at GIEK har mindre restriktive føringer
for handel i finansielle instrumenter, og for å inneha eierandeler
i selskaper som virksomheten har garantiansvar for, enn det andre statlige
finansaktører har innenfor sine ansvarsområder. Riksrevisjonen ser
alvorlig på at departementet ikke synes å se at dette kan få alvorlige
konsekvenser for GIEKs tillit og omdømme, og at et strengere regelverk
vil kunne redusere risikoen for misbruk av informasjon.
Riksrevisjonen er videre kritisk til at verken GIEK
eller departementet anser det som et problem for styrets kollegiale
saksbehandling og styringsdyktighet at det nesten uten unntak er
ett eller flere styremedlemmer som er inhabile i de garantisaker
som er til behandling. Dette innebærer at styremedlemmenes faglige
kompetanse i mange saker ikke vil kunne anvendes i styrets saksbehandling,
siden medlemmene ofte vurderes å være inhabile i de garantisakene
de faktisk har størst kompetanse innenfor.
Riksrevisjonen ser positivt på at GIEK nå skal
gå gjennom rutiner for dokumentasjon av de habilitetsvurderingene
som gjøres i garantisaksbehandlingen. Riksrevisjonen merker seg
også at GIEK skal gå gjennom habilitetsrutinene og retningslinjene
for handel i verdipapirer på nytt, og at departementet skal se til
at GIEKs styre følger opp arbeidet med habilitetsvurderinger og
mulig tiltak for i større grad å kunne hindre spredning av sensitiv
informasjon internt og utad.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at GIEK innenfor flere
områder har mangelfull styring over egen virksomhet. Særlig framstår
kostnadskontrollen og budsjettstyringen som svak, herunder oppfølgingen
av anskaffelser og konsulentbruk.
GIEK har siden 2009 hatt en omfattende økning i
bruk av eksterne konsulenter og rådgivere. Riksrevisjonen vil peke
på at økningen i kostnader til konsulenter ikke har vært tilstrekkelig
budsjettert, og at dette de siste årene har gitt behov for ekstrabevilgning
i revidert nasjonalbudsjett. Dette viser mangelfull virksomhetsplanlegging. Riksrevisjonen
merker seg GIEKs omfattende bruk av konsulenter blant annet til
utførelse av administrative kjerneoppgaver. Riksrevisjonen er kritisk
til at GIEK har gjort seg avhengig av eksterne konsulenter for å
utføre sine oppgaver.
Riksrevisjonen konstaterer at Nærings- og handelsdepartementet
har godkjent opprettelsen av et eget advokatkontor i GIEK etter
å ha forelagt saken for Regjeringsadvokaten. Riksrevisjonen vil
peke på at det er opplyst at dette ikke vil redusere bruken av ekstern
advokatbistand.
Riksrevisjonen merker seg at GIEK har iverksatt flere
tiltak for å forbedre internkontrollen, og at departementet i sin
risikovurdering av virksomheten vil ha et spesielt fokus på internkontroll
og etterlevelse.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at GIEK gjennomførte
en tapsbegrensingsløsning ved etableringen av partsrederiet P/R
Havskip III DA. Riksrevisjonen merker seg at departementet er av
den oppfatning at GIEK ved mislighold kan gjøre bruk av en partsrederløsning.
Riksrevisjonen understreker at dette virkemiddelet ikke er eksplisitt
hjemlet i GIEKs vedtekter eller regelverk for virksomheten. Etter
Riksrevisjonens oppfatning er aksjeerverv og låneytelser ikke virkemidler
som er forenlig med en forvaltningsbedrift med formålet å være en
nøytral og uavhengig garantistiller. GIEKs etablering av eierandel
i og ytelse av lån til partsrederiet kan ha påvirket konkurransen
i et marked som GIEK har stor eksponering i, og det kan ha brutt
med markedets forutsetninger til GIEKs rolle. Riksrevisjonen er
kritisk til at departementet ikke i større grad har vurdert GIEKs
tilnærmede monopolistrolle og de begrensninger som ligger i formålet
til GIEK.
Riksrevisjonen merker seg at Nærings- og handelsdepartementet
ikke mener at partsrederisaken P/R Havskip III DA oppfyller vesentlighetskriteriet
i bestemmelsene punkt 8.3.6 i statens økonomiregelverk, og at GIEK derfor
ikke behøvde å forelegge saken for departementet. Riksrevisjonen
vil peke på at GIEKs innleide internrevisor anbefalte GIEK å avklare forhold
vedrørende etableringen av partsrederiløsningen med overordnet myndighet.
Riksrevisjonen understreker at praktiseringen av regelverk og retningslinjer
for GIEKs rapportering og foreleggelse av vesentlige saker framstår som
utilstrekkelig for å ivareta departementets styringsansvar.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Nærings- og handelsdepartementet
de siste årene har øremerket en stor andel midler fra en konkurransebasert tilskuddsordning,
følgemiddelordningen, til Andøya Rakettskytefelt AS, der departementet eier
90 prosent av selskapet. Følgemiddeltilskuddet framstår som direkte
statlig støtte til driften av selskapet. Riksrevisjonen er kritisk
til at departementet ikke har vurdert markedsposisjonen til Andøya
Rakettskytefelt AS, og dermed andre måter for kapitaloverføring
til selskapet. Riksrevisjonen vil påpeke at bruk av tilskuddsmidler
til subsidiering av driften av et statlig selskap kan være ulovlig
statsstøtte i henhold til EØS-regelverket, og at øremerking av midler ikke
er nevnt som en del av departementets notifisering av følgemiddelordningen
til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Revisjonen har i tillegg vist at
det er svak etterlevelse av økonomiregelverket ved manglende oppdatering av
retningslinjene for følgemiddelordningen. Riksrevisjonen merker
seg at departementet mener øremerking av midler kan være uheldig sett
i forhold til regelverket, og at det heretter vil bli vurdert andre
løsninger.
Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at Norsk
Romsenters årsregnskap for 2011 ikke er i samsvar med kravene til
regnskapsføring. En vesentlig del av årets overskudd består av overskuddet
på et stort løpende prosjekt der virksomhetens egeninnsats ikke
er regnskapsført. I tillegg er inntekter og kostnader tilknyttet følgemiddelordningen
feilaktig presentert i regnskapet. Riksrevisjonen merker seg at Nærings-
og handelsdepartementet anser kategoriseringen av nevnte prosjekt
som utydelig. Dette tydeliggjør behovet for å følge opp at Norsk
Romsenter etablerer rutiner for prosjektkategorisering og korrekt
regnskapsføring. Riksrevisjonen har merket seg at Norsk Romsenter skal
følge statlige regnskapsstandarder fra 2012.
Riksrevisjonen merker seg at organiseringen
av de statlige aktørene i romsektoren i Norge kan gi utfordringer
med hensyn til å dokumentere at økonomiske transaksjoner og andre
forhold ikke påvirkes av nære relasjoner eller strukturer som kan
gi urettmessige fordeler for enkelte aktører. Riksrevisjonen er
kritisk til at mange personer har flere ulike roller i de statlige
virksomhetene, og at ansvar og oppgaver, herunder styringen og eierutøvelsen
av selskapene Andøya Rakettskytefelt AS og Norsk Romsenter Eiendom AS,
er delt mellom eier (departementet) og forvalteren av eierskapet
i disse (Norsk Romsenter). Riksrevisjonen vil påpeke at det er viktig med
grundige habilitetsvurderinger og avklarte roller og styringssystemer
i statsforvaltningen.
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Nærings- og handelsdepartementet og
dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket
seg at det er avgitt åtte avsluttende revisjonsbrev uten merknader
og to revisjonsbrev med merknader til Norsk Romsenter og Garanti-instituttet
for eksportkreditt (GIEK).
Komiteen viser til at den i brev
av 31. januar 2013 til departementet stilte spørsmål om Altinn, GIEK
og Norsk Romsenter. Statsråden svarte i brev av 11. februar 2013.
Brevene følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen ser det som svært alvorlig
at det de siste årene har vært en økning i antall uønskede hendelser
i Altinn, slik som driftsavbrudd og kritiske feilsituasjoner. Det
er også svært alvorlig at problemene med den eksisterende løsning har
vanskeliggjort innføring av nye tjenester og skapt usikkerhet om
Altinn kan takle de volumene som Nav har behov for i løsningen.
Ifølge departementets svarbrev til komiteen
skal den nåværende Altinn-plattformen fases ut i løpet av sommeren
2013. Sammen med arbeidet med en ny selvangivelsesløsning som skal
gjennomføres i løpet av første halvår 2013, forventer departementet
at ny Altinn-løsning både skal være robust nok og ha kapasitet nok
til å ta imot nye tjenester og tjenesteiere, herunder flere av Navs
tjenester. Komiteen forventer at departementet følger
opp og vurderer om det er behov for tiltak for å sikre at også den
nåværende Altinn-løsningen har den driftssikkerhet som er nødvendig
ved behandlingen av selvangivelsen våren 2013.
Komiteen viser til at GIEK innenfor
flere områder har hatt mangelfull styring over egen virksomhet,
blant annet kostnadskontroll og budsjettstyring.
Departementet opplyser i svarbrevet at de i møter
med GIEK har tatt opp de påpekte merknader fra Riksrevisjonen og
diskutert nødvendige oppfølgingstiltak. Komiteen har
merket seg at departementet i tildelingsbrevet for 2013 har bedt
om at tiltakene prioriteres og at departementet vil følge opp dette
arbeidet i den ordinære styringsdialogen med GIEK.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
har stilt spørsmål ved om tilskudd fra følgemiddelordningen til
Norsk Romsenter kan være ulovlig statsstøtte i henhold til EØS-regelverket.
Ifølge departementet kan øremerking av midler til
AISSat-1 og Andøya rakettskytefelt forvares grunnet FoU- og tjenesteutviklingsaspektet
ved prosjektene. For å fjerne eventuelle uklarheter er midlene overført
til en ny post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter
i Prop. 1 S (2012–2013) som i tillegg til å omfatte de nevnte aktiviteter
også omfatter Norges deltakelse i EUs jordobservasjonsprogram Copernicus.
Samlet utgiftsbevilgning til Olje- og energidepartementet
i 2011 utgjorde 27 001 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 161 842 mill. kroner. Olje- og energidepartementet har ansvaret
for tre virksomheter, tre fond og seks selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges
vassdrags- og energidirektorat og Konsesjonsavgiftsfondet.
Riksrevisjonen er kritisk til at Olje- og energidepartementet
i liten grad har fastsatt målstruktur med tilhørende styringsparametre
i styringen av underlagte etater. Riksrevisjonens kontroll viser at
det er vanskelig å skille beskrivelse av mål fra tilstandsbeskrivelse,
hovedutfordringer og strategier. Det er også vanskelig å skille
mellom mål, oppgaver og aktiviteter. Riksrevisjonen vil peke på
at mål- og resultatstyring er grunnleggende for hva virksomheten
skal oppnå. Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider med
forbedringer av beskrivelsen i Prop. 1 S og tildelingsbrevene til
etatene. Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet vil
forbedre målstrukturen for styring av etatenes virksomhet, med blant
annet bruk av styringsparametre og systematiske evalueringer, som
et av virkemidlene for å gi helhetlig og balansert informasjon om
virksomhetene og utviklingen av resultater og måloppnåelse over
tid. Riksrevisjonen ser det slik at bruk av hensiktsmessige kvantitative
og kvalitative styringsparametre i etatsstyringen kan bidra til
å sikre at virksomhetens måloppnåelse kan følges opp på en best
mulig måte.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at NVE ikke kunne
legge fram dokumentasjon for utvelgelsen av prioriterte flomvarslingsstasjoner
og hvilke faglige kriterier flomvarslingsstasjonene er valgt ut
fra. Videre ser Riksrevisjonen alvorlig på at det ikke har vært
rutiner på overordnet nivå for å følge opp at den årlige stasjonskontrollen
er gjennomført, og at eventuelle avvik er rettet opp. Riksrevisjonen
legger til grunn at en tilfredsstillende operativ flomvarslingstjeneste er
viktig blant annet for å kunne ha nødvendig beredskap som kan redusere
konsekvensene av flommer forårsaket av klimaendringer med store lokale
nedbørsmengder. Riksrevisjonen har merket seg at NVE har innført
en ny praksis for å behandle og vedta endringer for valg av prioriterte flomvarslingsstasjoner,
og at NVE har presisert og dokumentert de nye rutinene for oppfølging av
nettet av flomvarslingsstasjoner på overordnet nivå. Det omfatter
blant annet å følge opp at stasjonskontrollen blir gjennomført.
Riksrevisjonen har videre merket seg at departementet forutsetter
at de nye rutinene vil bedre NVEs internkontroll for flomvarsling
og tilfredsstille økte krav til en operativ varslingstjeneste.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at NVEs interne styringsdokumenter
ikke er tilpasset anleggsvirksomheten. Riksrevisjonen viser til
at anleggsvirksomheten er en del av NVEs beredskapsorganisasjon,
og forutsetter at det utarbeides interne styringsdokumenter for
å sikre tilfredsstillende internkontroll, og at det blir etablert
beredskapsrutiner og tiltak. Riksrevisjonen har merket seg at departementet
vil følge opp i styringsdialogen at de interne styringsdokumentene
er tilpasset anleggsvirksomheten.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte Konsesjonsavgiftsfondets
regnskap for 2011.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at NVEs interne
kontroll for Konsesjonsavgiftsfondet ikke er tilpasset risiko og
vesentlighet med tilhørende tiltak og kontrollaktiviteter. Riksrevisjonen
viser til at det ikke er foretatt risiko- og vesentlighetsvurdering,
at rutinedokumentene ikke beskriver alle aktivitetene for beregning
og innkreving av konsesjonsavgifter, og at utførte kontroller ikke
blir dokumentert og oppbevart. Videre ser Riksrevisjonen alvorlig
på at det ikke finnes system- og brukerdokumentasjon som beskriver
hvordan kravene i økonomibestemmelsene oppfylles, at det ikke føres
logg i konsesjonsdatabasen (KDB) av endringer i faste data, og at
det ikke finnes dokumentasjon for at beregningsprogrammet for konsesjonsavgifter
er kvalitetssikret. Riksrevisjonen ser også alvorlig på at det ikke
kan legges fram dokumentasjon for beregning av vannføring for en
betydelig del av det utvalget som ble lagt til grunn for etterprøving
av konsesjonsavgift, fordi saksmapper er overlevert Riksarkivet.
Riksrevisjonen har merket seg at NVE har satt
i gang arbeid med å oppdatere rutinebeskrivelsene for Konsesjonsavgiftsfondet
og å utføre risiko- og vesentlighetsvurderinger med nødvendige tiltak
og kontrollaktiviteter. Riksrevisjonen forutsetter at departementet
følger opp NVEs tiltak i styringsdialogen med sikte på at risikofaktorene
skal bringes til et akseptabelt nivå.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Følgende sak vil bli fulgt opp i den løpende
revisjonen:
Komiteen viser til
at Riksrevisjonens har avgitt fire avsluttende revisjonsbrev uten
merknad, og to avsluttende revisjonsbrev med merknad til Norges
vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Konsesjonsavgiftsfondet.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
er kritisk til hvordan Olje- og energidepartementet i liten grad
har fastsatt målstruktur med tilhørende styringsparametre i styringen
av underlagte etater. Komiteen merker seg at Riksrevisjonens
kontroll viser at det er vanskelig å skille beskrivelse av mål fra
tilstandsbeskrivelse, hovedutfordringer og strategier. I likhet
med Riksrevisjonen ser komiteen at bruk av hensiktsmessige
styringsparametre i etatsstyringen kan bidra til å sikre at virksomhetens
måloppnåelse kan følges opp på en best mulig måte.
Komiteen ser i likhet med Riksrevisjonen
alvorlig på at NVE ikke kunne legge fram dokumentasjon for utvelgelse
av prioriterte flomvarslingsstasjoner og hvilke faglige kriterier
disse er valgt ut fra. Komiteen ser videre alvorlig
på at det ikke har vært rutiner på overordnet nivå for å følge opp
at den årlige stasjonskontrollen er gjennomført, og at eventuelle avvik
er rettet opp. Komiteen har merket seg at NVE har
innført ny praksis for å behandle og vedta endringer for valg av
prioriterte flomvarslingsstasjoner, og forutsetter at departementet
følger opp dette og arbeidet med tilpassingen av interne styringsdokumenter.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen ikke
kan bekrefte Konsesjonsavgiftsfondets regnskap for 2011. Komiteen finner
i likhet med Riksrevisjonen at dette er kritikkverdig, og viser
til at NVEs interne kontroll for Konsesjonsavgiftsfondet ikke er
tilpasset risiko og vesentlighet med tilhørende tiltak og kontrollaktiviteter. Komiteen ser
alvorlig på at det ikke er foretatt risiko- og vesentlighetsvurdering,
at rutinedokumentene ikke beskriver alle aktivitetene for beregning
og innkreving av konsesjonsavgifter, og at utførte kontroller ikke blir
dokumentert og bevart. Det finnes heller ikke system- og brukerdokumentasjon
som beskriver hvordan kravene i økonomibestemmelsene oppfylles.
Komiteen har merket seg at NVE
har satt i gang arbeid med å oppdatere rutinebeskrivelsene for Konsesjonsavgiftsfondet
og å utføre risiko- og vesentlighetsvurderinger med nødvendige tiltak
og kontrollaktiviteter. Komiteen forutsetter at departementet
sikrer tilfredsstillende oppfølging av NVEs arbeid med sikte på
at risikofaktorene skal bringes på et akseptabelt nivå.
Samlet utgiftsbevilgning til Samferdselsdepartementet
i 2011 utgjorde 31 218 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 3 590 mill. kroner. Samferdselsdepartementet har ansvaret for
seks virksomheter og seks selskaper.
Riksrevisjonen har avgitt fem avsluttende revisjonsbrev
uten merknad, og ett avsluttende revisjonsbrev med merknad til Jernbaneverket.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
i 2011 kun er brukt 53 prosent av bevilgningen til rassikring av
fylkesveger på kap. 1320 post 62, og at 361,5 mill. kroner av bevilgningen
står ubrukt. Riksrevisjonen konstaterer at det også var et mindreforbruk
i 2010, og at akkumulert beløp som overføres til 2012 har økt med
122,5 mill. kroner.
Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
har skissert nye retningslinjer for Statens vegvesens bruk og rapportering
av midler til rassikring på fylkesveger, og at det vil være anledning
til å omdisponere midler mellom vegstrekninger internt i fylket
og mellom fylker. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet
vil vurdere ytterligere tiltak på grunnlag av rapporter og regnskapet
for 2012.
Riksrevisjonen forutsetter at Samferdselsdepartementet
følger opp saken gjennom styringsdialogen med Statens vegvesen.
Riksrevisjonen er kritisk til at det i 2011
bare ble brukt 45,5 mill. kroner av en bevilgning på 143,6 mill.
kroner, på kap. 1320 post 62 Tilskudd til miljøvennlig transport,
Transnovaprosjektet. Riksrevisjonen registrerer at akkumulert beløp som
overføres til 2012, er 98,1 mill. kroner. Riksrevisjonen viser til
bevilgningsreglementets § 3 om blant annet realistisk budsjettering.
Riksrevisjonen har merket seg at Transnova, som
administrerer ordningen, har iverksatt tiltak for å redusere etterslepet
i utbetalingene. Riksrevisjonen har også merket seg at departementet vil
stille krav til intensjonsavtaler med samarbeidsparter og detaljerte
finansieringsplaner ved innsending av søknad, og at tidspunkt for
utbetaling vil bli flyttet for å sikre at flere utbetalinger kommer
med i regnskapet for gjeldende år.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at Jernbaneverket
for 2011 ikke hadde oversikt over sine innkjøpsavtaler, at det var
vanskelig å finne dokumentasjon for at anskaffelsesregelverket ble
fulgt og hvilke kontrollrutiner som eksisterte.
Riksrevisjonen konstaterer at Jernbaneverket
har satt i gang arbeid med å samle alle rammeavtaler og gjøre disse
tilgjengelige på eget intranett. Videre har Riksrevisjonen merket
seg at Jernbaneverket har startet arbeidet med å kvalitetssikre at
alle anskaffelser som er foretatt av eller med bistand av etatens
forsyningsenhet, er korrekt registrert i kontraktsregisteret, og
at et elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy for anskaffelser
over 500 000 kroner vil bli implementert høsten 2012.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at etterlevelse
av kravene til kunngjøring i EØS-regelverket ikke kunne dokumenteres
på revisjonstidspunktet for 11 av 18 anskaffelser. Disse hadde en
samlet kostnad på over tre mrd. kroner. Ved revisjonen ble det heller
ikke lagt fram dokumentasjon for gyldig unntak fra EØS-regelverkets
krav. Videre er Riksrevisjonen kritisk til at det manglet gyldig skatteattest
for 9 og HMS-erklæring for 7 av de 18 kontrollerte anskaffelsene.
Riksrevisjonen vil peke på at det i regnskapet
var mangler ved referanse og sporbarhet til underliggende dokumentasjon
i form av kontrakt eller avtale slik anskaffelsesregelverket forutsetter. Manglende
sporbarhet svekker muligheten for en effektiv intern kontroll med
at kostnadsføring og utbetaling er i samsvar med underliggende forpliktelse
eller vilkår. Den manglende sporbarhet svekker også muligheten for
ekstern kontroll og revisjon. Riksrevisjonen mener det er alvorlig at
Jernbaneverkets praksis ved kontering av bilag har ført til manglende
henvisning til underliggende dokumentasjon, svekket sporbarhet og internkontroll
knyttet til ca. 1,11 mrd. kroner kostnadsført i regnskapet for 2011.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Jernbaneverket ikke
har tilfredsstillende oversikt over lett omsettelig ikt-utstyr.
Riksrevisjonen vil peke på at Jernbaneverket bare kan dokumentere listeføring
av ikt-utstyr for ca. 40 mill. kroner av en total anskaffelse i
2011 på 73 mill. kroner.
Riksrevisjonen har merket seg at Jernbaneverket nå
gjennomgår sin forvaltning av lett omsettelig ikt-utstyr, og at
nye rutiner forventes implementert i løpet av 2012.
Riksrevisjonen vil peke på at mangler ved etterlevelse
av krav til nødvendig dokumentasjon og sporbarhet svekker administrasjonens
mulighet til å gjennomføre god internkontroll i samsvar med økonomi-
og anskaffelsesregelverket. Riksrevisjonen forutsetter at dokumentasjonen kvalitetssikres
fortløpende, og at den kan gjøres tilgjengelig ved gjennomføringen
av revisjonen, og ikke først etter at revisjonen i praksis må være avsluttet.
Riksrevisjonen legger til grunn at Samferdselsdepartementet gjennom
styringsdialogen følger opp Jernbaneverkets arbeid med å legge til
rette for god internkontroll, blant annet med at regelverket for
anskaffelser følges.
Riksrevisjonen kan ikke bekrefte Jernbaneverkets
regnskap for 2011.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at det
på revisjonstidspunktet manglet forklaring på hull i bilagsrekkefølgen
i Jernbaneverkets regnskap for 2011. Den manglende fullstendigheten
i regnskapet representerer en andel på ca. 40 prosent av totalt
antall bilagsnummer. Dette innebærer at Riksrevisjonen ikke kan
bekrefte fullstendigheten i Jernbaneverkets regnskap. Riksrevisjonen
vil peke på at usikkerhet rundt en relativt stor andel av data i
regnskapssystemet gjør sporbarhet vanskelig. Det skaper dermed også
usikkerhet om underliggende transaksjoner i Jernbaneverkets regnskap
er uten vesentlige feil og mangler.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at det foreligger betydelige
svakheter i den interne kontrollen og at det mangler avstemminger
mellom forsystemer/hjelpesystemer og regnskapssystemet i Jernbaneverket.
Mangler ved avstemmingene gjør at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte
en fullstendig overføring av data fra forsystemene til regnskapssystemet
for driftskritisk materiell, lager av skinnegående anleggsmaskiner
og lønnsdata. Riksrevisjonen vil peke på at også manglende avstemminger
skaper usikkerhet om Jernbaneverkets regnskap for 2011 er fullstendig,
og om virksomhetens verdier er forvaltet på en tilfredsstillende
måte.
Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
viser til at Jernbaneverkets arbeid med endret økonomimodell vil
bidra til etterlevelse av økonomibestemmelsene med mer effektive
avstemmingsprosedyrer.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at Jernbaneverkets
regnskap mangler avstemminger og forklaringer til konti mellom kontant-
og virksomhetsregnskapet. Riksrevisjonen peker på at dette skaper
usikkerhet om Jernbaneverkets kontantregnskap for 2011. Riksrevisjonen
mener at svakhetene og manglene ved konverteringen fra virksomhets-
til kontantregnskapet ikke tilfredsstilte kravene til internkontroll
i økonomireglementet. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
viser til at Jernbaneverket nå legger opp til å gjennomføre tertialvise
avstemminger.
Riksrevisjonen finner det kritikkverdig at avstemming
av balansekontoer for 2011 ikke var gjennomført før innrapporteringen
til statsregnskapet. Riksrevisjonen vil presisere at det er viktig
at alle balansekonti er avstemt og dokumentert i samsvar med bestemmelsene
i økonomireglementet, for å sikre at data under samferdselsområdet
ikke inneholder feil.
Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
viser til at Jernbaneverket har iverksatt tiltak for å bedre dokumentasjonen
av gjennomførte avstemminger.
Revisjon av Jernbaneverkets regnskap for 2011 har
avdekket flere alvorlige forhold. Riksrevisjonen har i ettertid
mottatt en del dokumentasjon på de forholdene som er tatt opp. Dette
bekrefter at Jernbaneverket gjennom året har hatt manglende sporbarhet
og manglende forutsetninger for en effektiv internkontroll i henhold
til økonomiregelverket. Flere av de forholdene som er tatt opp for
2011, ble også tatt opp for 2010.
Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet
legger til grunn at gjennomførte og planlagte tiltak vil gi en bedre
innretning og dokumentasjon av Jernbaneverkets regnskap. Riksrevisjonen
forutsetter at Samferdselsdepartementet følger opp de påpekte forholdene
i styringsdialogen med Jernbaneverket.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
kostnadsøkninger
og konkurransesituasjonen ved fornyelse av driftskontrakter
kostnadsoverskridelser og forsinkelser
i prosjekter
depositum i partnerskapet ERESS
vedlikehold av jernbanebruer
Av tidligere rapporterte forhold vil følgende
saker bli fulgt opp i den løpende revisjon:
tilskudd til tilgjengelighetstiltak
byggherrens oppfølging av entreprenørene
styring av drifts- og vedlikeholdsområdet
utarbeiding og arkivering av dokumentasjon
konsulenter
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Samferdselsdepartementet
og dets underliggende virksomheter. Komiteen har merket
seg at det er avgitt fem avsluttende revisjonsbrev uten merknad
og ett med merknad til Jernbaneverket.
Komiteen viser til at den i brev
av 31. januar 2013 til departementet stilte spørsmål om Jernbaneverkets
regnskap. Statsråden svarte i brev av 13. februar 2013. Brevet følger
som vedlegg til innstillingen.
Komiteen har merket seg at halvparten
av bevilgningene til rassikring av fylkesveiene står ubrukt. Det
var også et underforbruk i 2010. Komiteen har merket
seg at det i 2012 ble satt i verk nye retningslinjer for bruk av
midler til rassikring på fylkesveger. Komiteen forutsetter
at departementet ut fra regnskapet for 2012 vurderer om det er behov
for ytterligere tiltak for å forbedre dette.
Komiteen finner det kritikkverdig
at Jernbaneverkets regnskap for 2011 har så store mangler at Riksrevisjonen
ikke kan bekrefte regnskapet. Blant annet skyldes dette hull i bilagsrekken, manglende
avstemminger mellom for-/hjelpesystemer og regnskapssystemet, avstemming
av balansekontoer og konvertering fra virksomhets- til kontantprinsippet.
Departementet har i svarbrevet til komiteen
opplyst at Jernbaneverket fra 1. januar 2013 har iverksatt en ny
regnskapsløsning basert på en felles økonomimodell for hele virksomheten med
én teknisk løsning og ikke fem modeller som ble benyttet tidligere.
Denne løsningen vil ifølge departementet gi bedre kvalitet og forenkle
de interne transaksjonsprosessene i Jernbaneverket. Departementet
forventer at overgangen til ny økonomimodell fra 1. januar 2013
og øvrige aktiviteter for bedre regnskaps- og økonomiprosesser vil
bidra til en vesentlig bedre regnskapskvalitet i Jernbaneverket.
Departementet vil i styringsdialogen med Jernbaneverket også følge
opp og påse at de nødvendige tiltak iverksettes for å lukke de avvik
Riksrevisjonen har påpekt.
Komiteen har merket seg at det
er iverksatt tiltak og at departementet vil følge opp disse, slik
at de påpekte feil og mangler blir brakt i orden.
Komiteenmener
videre det er kritikkverdig at Jernbaneverket ikke har hatt oversikt
over sine innkjøpsavtaler, og at det har vært vanskelig å finne
dokumentasjon for at anskaffelsesregelverket er fulgt og for hvilke
kontrollrutiner som eksisterte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreser svært alvorlig på dette og ber departementet
umiddelbart rydde opp i disse forholdene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at Jernbaneverket har satt i verk tiltak og forutsetter at departementet
følger opp disse forholdene.
Samlet utgiftsbevilgning til Utenriksdepartementet
i 2011 utgjorde 34 289 mill. kroner. Inntektsbevilgningen i 2011
utgjorde 84 mill. kroner. Utenriksdepartementet har ansvaret for to
virksomheter og ett særlovsselskap.
Riksrevisjonen har avgitt to revisjonsbrev uten merknad.
Riksrevisjonen anser det som kritikkverdig at risikovurderinger
og risikodempende tiltak mot korrupsjon og misligheter i prosjektene
i liten grad ble vurdert før avtaleinngåelse. Et gjennomgående trekk
i program- og beslutningsdokumenter var at det fokuseres på eksterne risikomomenter
i stedet for å identifisere interne svakheter. Vurderinger av mottakers
interne kontrollrutiner, finansiell styring og evne til å forvalte
tildelte midler var i liten grad dokumentert.
Riksrevisjonen merker seg at departementet har gjort
endringer i maler og retningslinjer for forberedelsesfasen av tilskuddsforvaltningen.
Videre registrerer Riksrevisjonen at det i nyere beslutningsdokumenter
blir foretatt vurdering av internrisiko hos mottaker, og at departementet arbeider
med videre utvikling av metode for risikostyring i tilskuddsforvaltningen.
Riksrevisjonen er kritisk til at departementet ikke
har sikret tilstrekkelig innsyn i mottakerlandets finansiering og
oppfyllelse av avtaleforpliktelser i UNDP-prosjektet General Support Programme.
Riksrevisjonen registrerer at UNDP ikke har plikt til å rapportere
om mottakers bidrag til programmet, og finner det uheldig at avtalefestede
krav ikke framgår i finansiell rapportering.
Riksrevisjonen har påvist svakheter og utfordringer
ved ambassadens samarbeid med UNDP. Riksrevisjonen finner det kritikkverdig
at departementet har en rammeavtale som er mangelfull når det gjelder
rapportering og revisjonskrav. Riksrevisjonen registrerer at departementet
planlegger å reforhandle gjeldende rammeavtale med UNDP og andre
FN-organisasjoner for å foreta oppdateringer i tråd med nåværende
krav og forventninger.
Av tidligere rapporterte forhold er følgende
saker avsluttet:
Komiteen viser til
Riksrevisjonens revisjon og kontroll av Utenriksdepartementet og
dets underliggende virksomheter. Komiteen viser videre
til at Riksrevisjonen i 2011 har revidert ni utenriksstasjoner og
at det ikke ble avdekket vesentlige feil eller mangler i noen av
stasjonsregnskapene.
Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen ikke
har avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknad i 2011.
Komiteen viser også til at den
i brev av 31. januar 2013 til utviklingsministeren stilte spørsmål
om reforhandling av rammeavtalen med FNs utviklingsprogram, UNDP.
Statsråden svarte i brev av 11. februar 2013. Brevet følger som
vedlegg til innstillingen.
Komiteen viser til at oppdaterte
og godkjente tall fra OECD-DAC gir en norsk bistandsandel på 0,96
pst av BNI for 2011. Den totale norske bistanden var i 2011 på om
lag 26,7 milliarder kroner.
Komiteen mener det er viktig
at de ressursene som brukes til administrasjon, forvaltning, rapportering
og revisjon av den norske utviklingshjelpen holdes på et nivå som
muliggjør at bistanden blir strategisk og målrettet, at den kommer
fram dit den skal og at korrupsjon og misligheter reduseres.
Komiteen viser til
Innst. 211 S (2011–2012), jf. Dokument 1 (2011–2012) Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2010, der det
ble rapportert om mangler og svakheter ved bistanden til Afghanistan, Den
globale vaksinealliansen (GAVI) og tilskudd til ikke-norske frivillige
organisasjoner, og merker seg at disse sakene nå er avsluttet. Komiteen mener
dette er positivt.
Komiteen har merket
seg at Riksrevisjonen har merknader til forvaltningen av bistanden
til Zambia. Riksrevisjonen har konstatert manglende risikovurderinger
og mangelfullt iverksatte tiltak når det gjelder forebygging av korrupsjon
og misligheter i prosjektene. Komiteen er klar over
de problemene som eksisterer med hensyn til korrupsjon og økonomiske
misligheter i Zambia. Komiteen vil vektlegge at nulltoleranse
for korrupsjon må være retningsgivende for all norsk utviklingsbistand.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen stiller spørsmål ved hvilke tiltak Utenriksdepartementet
vil iverksette for å sikre tilfredsstillende forvalting før avtaleinngåelse. Komiteen vil
peke på at god resultatoppnåelse er avhengig av klare mål og adekvat
styring og forvaltning.
Norge har støttet viltforvaltningen i Zambia
de siste 20 årene, og har siden 2004 gitt støtte til programmet
«Support to the rehabilitation and development of Kafue National
Park». Komiteen viser til at Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om Utenriksdepartementet har iverksatt tilstrekkelige tiltak
for å sikre at investerte midler og parkens overlevelsesevne etter utfasing
av giverstøtte, er ivaretatt.
Komiteen viser videre til at
Riksrevisjonen har påvist svakheter og utfordringer ved ambassaden i
Lusakas samarbeid med UNDP når det gjelder avtalekrav, møtepunkter,
rapportering og tilgang til revisjonsrapporter. Videre påpeker Riksrevisjonen
at rammeavtalen med FN-organisasjonen framstår som upresis og mindre
bindende, spesielt når det gjelder rapporterings- og revisjonskrav,
enn hva som er standardkrav generelt i bilaterale avtaler. Komiteen finner
det positivt at Utenriksdepartementet planlegger å reforhandle gjeldende
rammeavtale med UNDP, så vel som rammeavtalene med andre FN-organisasjoner,
for å foreta nødvendige oppdateringer i tråd med nåværende krav
og forventninger.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Dokument 1 (2012–2013) – Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011 – vedlegges
protokollen.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 31. januar.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om en begrunnelse
for hvorfor mål for akseptable feilandeler for sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og foreldrepenger ikke er kommet på plass tidligere.
I min styring av Arbeids- og velferdsetaten
har jeg stor oppmerksomhet rettet mot god kvalitet på forvaltningen
av ytelser. Dette har vært tydelig beskrevet i de styringssignalene
som er gitt, og Arbeids- og velferdsetaten har lagt stor vekt på
arbeidet med intern kontroll og kvalitetsutvikling av saksbehandlingen
i ytelsesforvaltningen.
Nøkkelkontroller, som er blitt en integrert
del av saksbehandlingen, er innført og etterleves i stor grad. Etaten
arbeider videre med utvikling av kvalitetssystemet som skal gi gode
saksbehandlingsprosesser, være brukerorientert og føre til kontinuerlig
forbedring der det avdekkes kvalitetssvikt. Arbeids- og velferdsetaten
har utviklet saksbehandlingsstandarder for de fleste ytelsesområder,
blant annet sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger.
Saksbehandlingsstandardene skal forenkle arbeidet med saksbehandling
og sikre mer enhetlig praksis. Som en del av kvalitetssystemet skal
det også utvikles et godt system for kvalitetsmålinger, som skal
gi sikre funn om feilandeler i saksbehandlingen og hvilke beløpsmessige
konsekvenser de formelle saksbehandlingsfeilene fører til.
Til dette formålet kreves det bl.a. god kvalitet
i datagrunnlaget for måling av ulike typer feilandeler. Om målingene
skal gi signifikante resultater og gi et riktig bilde av kvaliteten,
må også saksbehandlingsstandardene være godt innarbeidet i etaten.
For å unngå for stor usikkerhet må utvalget av stikkprøver være
av en relativt omfattende størrelse. Samlet sett er dette viktige forutsetninger
som må være oppfylt før man eventuelt kan fastsette akseptable feilandeler. Her
vil jeg vise til mitt brev som er innarbeidet i Dokument 1 (2012-2013)
Arbeidsdepartementet.
For å sette mål for akseptable feilandeler må
det være avklart hva det skal være mål for, og hvordan det skal
måles. Feil kan forekomme både som resultat av feil i selve utbetalingen
og feil ved ulike sider av saksbehandlingen. Risikoen for feil er
også ulik for ulike ytelser og på ulike stadier i saksbehandlingen.
Videre vil ulike feil kunne ha ulike konsekvenser. Feil på løpende ytelser
vil for eksempel få større konsekvenser enn feil på engangsytelser.
Riksrevisjonen skiller bl.a. mellom konsekvenser for brukerne og konsekvenser
for regnskapet.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en
metodikk for utforming av løpende stikkprøvemålinger i ytelsesforvaltningen.
Dette er et system som gradvis implementeres for flere ytelser etter
hvert som man høster erfaring med både kvalitet, nøyaktighet og
signifikans i målingene.
Alt i alt vil jeg fremheve at arbeidet med konkrete
mål for akseptable feilandeler for ytelser er krevende. Erfaringer
fra tester har så langt bl.a. vist at det ikke har vært tilstrekkelig
godt metodisk grunnlag for å operere med mål for akseptable feilandeler
av god nok kvalitet. Det vil fortsatt kunne ta noe tid før kvaliteten
på slike målinger vurderes som tilstrekkelig god.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 31. januar, der komiteen ber om svar på to spørsmål knyttet til
komiteens behandling av Riksrevisjonens Dokument 1 (2012-2013) for
budsjettåret 2011.
Nedenfor følger mitt svar på komiteens spørsmål:
Riksrevisjonens kontroll
har avdekket et uakseptabelt høyt nivå av feil i utbetalinger av
foreldrepenger. Departementet har derfor satt i gang et arbeid med
forbedring og forenkling på dette området. Hva er resultatet av
dette arbeidet?
Det regelverket som er vedtatt av Stortinget
er tildels komplisert og detaljert.
Som komiteen viser til, har departementet satt
i gang et arbeid med forbedring og forenkling av foreldrepengeordningen.
Departementet sendte 20. desember 2012 på høring forslag til endringer
i folketrygdlovens bestemmelser om foreldrepenger. Formålet er å
få en enklere og bedre ordning som støtter opp om målet om en jevnere fordeling
av foreldrepengeperioden mellom mor og far og som ivaretar hensynet
til fleksibilitet for foreldrene.
Høringsfristen utløp 1. februar i år og departementet
arbeider nå med oppfølging av høringen. Det er for tidlig å si når
eventuelle lovendringsforslag kan fremmes for Stortinget.
Arbeids- og velferdsetaten arbeider målrettet
for å bedre kapasiteten og kvaliteten i ytelsesforvaltningen. Det
arbeides med et bredt knippe av tiltak. Av gjennomførte tiltak i
den senere tid, kan det nevnes at det er utarbeidet saksbehandlingsstandarder
bl.a. på foreldrepengeområdet. Fra 2012 er disse standardene tatt
i bruk ved alle enheter som behandler foreldrepengesaker. Innføring
av saksbehandlingsstandarder er en del av arbeidet med kvalitetssystemet
i NAV og har som et hovedsiktemål å redusere antall feil i saksbehandlingen.
Bufetat har fått revisjonsbrev
med merknader for flere forhold. Departementet har i sitt svar til Riksrevisjonen
opplyst at dette vil bli tatt opp i styringsdialogen med etaten
og at de vil vurdere behov for endringer i retningslinjer og embetsoppdrag.
Hvordan er dette fulgt opp konkret?
I tildelingsbrevet til Bufdir for 2012 fremkommer
det at der hvor Riksrevisjonen har tatt opp konkrete forhold, skal
Bufdir iverksette nødvendige tiltak, slik at de forhold som påpekes
blir rettet opp. Departementet skal i etatsstyringsmøtene orienteres
om hvordan merknader fra Riksrevisjonen er fulgt opp. Dette er gjort
i flere etatsstyringsmøter.
Når det gjelder merknaden i pkt. 2.1.2 om system
for administrasjon av turnus og beregning av arbeidstimer i barneverninstitusjoner
(TTA), viser jeg til departementets brev til Riksrevisjonen av 17. august
2012. I brevet vises det til en rekke oppfølgingstiltak Bufdir skulle
gjennomføre i 2012. Saken ble tatt opp på etatsstyringsmøtet i oktober.
Bufdir fikk deretter utsatt frist for rapportering av status for
tiltakene til årsrapporten for 2012. Departementet vil, etter at årsrapporten
er mottatt, vurdere om det er behov for ytterligere oppfølging av
de forhold Riksrevisjonen hadde merknader til.
Vedrørende merknaden i pkt. 2.1.3 om lav kapasitetsutnyttelse
i Multifunksjonell behandling i institusjon og nærmiljø, viser jeg
til ovennevnte brev fra departementet til Riksrevisjonen. Bufdir ble
i tildelingsbrevet for 2012 gitt i oppdrag i årsrapporten å vurdere
dimensjoneringen av kapasiteten i dette behandlingstilbudet. Departementet
vil, i etterkant av at årsrapporten er mottatt, vurdere om det er
behov for å foreta endringer i tilbudet.
Vedrørende merknaden i pkt. 3.3.2 om svakheter i
forvaltningen av tilskudd til Norsk senter for studier av problematferd
og innovativ praksis AS, viser jeg til departementets svar til Riksrevisjonen
av 17. august 2012. Departementet har etter dette bedt om at Bufdir
i løpet av februar orienterer departementet om utviklingen i denne saken
og gir en vurdering av om praksis nå er i samsvar med oppdragsbrevet
fra Bufdir til Atferdssenteret.
Riksrevisjonen har bedt departementet vurdere om
embetsoppdraget til fylkesmennene og retningslinjene for tilsynet
med familievernkontorene i tilstrekkelig grad bidrar til at tilsynene styres
mot sentrale områder basert på risikovurderinger og barnas beste,
jf. pkt. 2.1.1.
Jeg viser her til at departementet i embetsoppdraget
til fylkesmennene for 2013 ber om at risikovurdering av familievernkontorets
virksomhet skal ligge til grunn for valg av tema for tilsynet. Tilsynet
skal rettes mot sentrale og prioriterte områder med høy risiko for
mangler eller avvik. Det anbefales videre at fylkesmannens tilsyn
gjennomføres som systemrettet tilsyn, herunder vurdering av familievernkontorenes
arbeid med internkontroll.
Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 31. januar 2013, med spørsmål om hva departementet har gjort
for å sikre at underlagte virksomheter gjennomfører risikostyring
i tråd med økonomireglementet.
Departementet startet høsten 2011 en omfattende
prosess for å revidere underliggende virksomheters virksomhets-
og økonomiinstrukser. Det er utarbeidet ny felles mal der kravene
til risikostyring er tatt inn. Alle departementets underliggende
virksomheter er pålagt å etablere gode prosesser for håndtering
av risiko, og risikostyringen skal ivaretas i samsvar med fastlagte
retningslinjer. Arbeidet er fulgt opp i 2012 gjennom et eget brev
til virksomhetene. Kopi av brevet følger vedlagt.
Tildelingsbrevene og virksomhets- og økonomiinstruksene
for 2013 stiller krav om tilfredsstillende systemer og rutiner for
risikostyring. Gjennomføring av pålegget om risikostyring tas opp
i etatsstyringsmøter med den enkelte virksomheten. Risikostyring
tas også opp i departementets ledersamtaler med topplederne i virksomhetene.
Brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
v/departementsråden til alle departementets underliggende virksomheter,
datert 12. desember 2012
Reglement for økonomistyring i staten (økonomireglementet),
og tilhørende Bestemmelser om økonomistyring i staten (bestemmelsene),
inneholder krav om at styring, oppfølging, kontroll og forvaltning
skal tilpasses virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Det
vises spesielt til Bestemmelsene Kap 2.4 Intern kontroll. Risikostyring
skal være integrert i mål- og resultatstyringen og bidra til større
sikkerhet for at vesentlige mål nås. Risikostyring er nødvendig
for å utøve god intern kontroll, og skal dermed dokumenteres. Alle
tiltak for å sikre at vesentlige mål nås, skal forankres på overordnet
nivå for å sikre relevans og fullstendighet i risikobildet.
Gjennom styringsdialogen (tildelingsbrev og
instruks) til departementets underliggende virksomheter settes det
krav til at virksomheten har system og rutiner for risikostyring
som tilfredsstiller kravene i økonomireglementet. For enkelte virksomheter
er dette også et tema i ledersamtalen.
Gjennom Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll
2011 av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble det
påpekt at det var enkelte av departementets underliggende virksomheter
som fortsatt ikke gjennomfører risikostyring iht. regelverket. Departementet
vil derfor med dette understreke viktigheten av at virksomhetens
risikostyring er implementert og dokumentert i henhold til anerkjent
metodikk og integrert i virksomhetens eksisterende mål- og resultatstyringssystem.
Departementet legger til grunn at alle virksomheter
gjennomfører risikostyring i henhold til kravene. Videre oppfølging
av virksomhetens implementering av risikostyring vil foregå gjennom
ordinær styringsdialog.
Kopi: Riksrevisjonen
Jeg viser til brev datert 31. januar 2013 fra
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité med spørsmål vedrørende
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret
2011 – Dokument 1 (2012–2013).
Vedlagt følger svar.
Riksrevisjonen mener å
kunne dokumentere at det er forsinkelser i nær halvparten av de
reviderte investeringsprosjektene i forsvarssektoren. Riksrevisjonen
mener forsinkelsene i stor grad skyldes ressurssituasjonen i FLO,
mens departementet selv mener at det skyldes leverandørforsinkelser.
Hva er det som er riktig?
Det er uheldig at kontraktsfestede leveranser
av materiell til Forsvaret blir forsinket, men det er ikke uvanlig.
Forsinkelser i flere store investeringsprosjekter skyldes i hovedsak
leverandørforsinkelser og ligger således i vesentlig grad utenfor
Forsvarets kontroll.
Dette fører til at Forsvaret må endre rekkefølgen på
gjennomføringen av andre investeringsprosjekter. Dermed kan det
oppstå tilfeller der prosjektorganisasjonen må løse oppdrag uten planlagte
personellressurser, noe som kan gi utfordringer. Forsinkelsene i
investeringsporteføljen skyldes i mindre grad ressurssituasjonen i
FLO. Der dette er tilfellet skyldes det økt ressursbehov i forbindelse
med de forsinkede, store investeringsprosjektene.
Det er iverksatt tiltak for å styrke gjennomføringskapasiteten
i investeringsvirksomheten gjennom å leie inn personell på midlertidig prosjektfinansiert
basis. Ved utgangen av 2012 var det tilsatt 55 personer, mens om
lag 75 ytterligere slike stillinger var i prosess.
Omsetningsevnen følges tett opp av departementet
i etatsstyringen av Forsvaret, og departementet har gitt egne styringsparametre
for mål- og resultatoppnåelse innenfor kontraheringsgrad som forsvarssjefen
rapporterer på inn i etatsstyringsmøtene.
Bemanningssituasjonen for
de nye fregattene er krevende. Særlig gjelder dette for teknisk
personell som kan føre til problemer med å holde fartøyene i operativ
stand. Departementet har opplyst at det vil ta noe tid før iverksatte
tiltak gir nødvendig effekt. Når kan det forventes at bemanningen
er på et akseptabelt nivå?
Jeg er kjent med at det fortsatt er bemanningsutfordringer
knyttet til enkelte personellkategorier i fregattvåpenet. Det er
iverksatt en rekke tiltak for å rekruttere og beholde tilstrekkelig
og kompetent personell, blant annet gjennom økt inntak ved Sjøforsvarets
skoler, lønnstillegg for å beholde personell og re-rekruttering
av personell som har sluttet. Som eksempler på at tiltakene virker
har Generalinspektøren for Sjøforsvaret trukket frem at en del av
stillingene på lavere nivå er meget godt bemannet og at elevproduksjonen
ved Sjøforsvarets skoler går for fullt. Dette legger grunnlaget
for en tilfredsstillende dekningsgrad for kompetanse også på høyere gradsnivå.
Forsvarsdepartementet bemerker samtidig at Sjøforsvaret
seiler fregattene stadig mer. Aktiviteten i 2011 var allerede oppe
på det nivået som var planlagt ved langtidsplanperiodens utløp i 2012.
Aktiviteten ble videreført på dette høye nivået i 2012, og planlegges
ytterligere økt i 2013. Norge vil i 2013 også stille med en fregatt som
kommandofartøy i NATO-operasjonen Ocean Shield utenfor kysten til
Somalia. Dette viser at vi har et meget kompetent og slagkraftig fregattvåpen
som høster internasjonal anerkjennelse.
Jeg viser til brev datert 31. januar hvor kontroll- og
konstitusjonskomiteen stiller følgende spørsmål:
«Helsedirektoratet har for tredje året på rad ikke kunnet
legge frem et reviderbart regnskap. I påvente av nye elektroniske
fag- og økonomisystemer er det iverksatt kompenserende manuelle
kontroller for å gjennomføre de revisjonshandlinger og innhente
de bevis som er nødvendig for å bekrefte regnskapet. Riksrevisjonen
har tidligere uttalt at kvaliteten på de kompenserende kontrollene
ikke har vært god nok. Hva er årsaken til at departementet ikke
har evnet å rydde opp i disse forholdene tidligere?»
Helseøkonomiforvaltningen ble overført fra arbeids-
og velferdsetaten til Helsedirektoratet i 2009, og organisert i
HELFO. Etaten utbetaler årlig til sammen 27 milliarder kroner basert
på om lag 7000 transaksjoner daglig. Søknader fra enkeltpersoner
og leverandører av helsetjenester blir behandlet i ulike fagsystemer
før de overføres til økonomisystemer for blant annet utbetaling
og regnskapsføring. Eierskapet til systemene er delt mellom HELFO
og NAV. I tillegg benyttes noen av fag- og økonomisystemene i dag
både av HELFO og av NAV. Datasystemene er av en slik kvalitet at
det ikke har vært mulig å spore saksgangen elektronisk mellom de ulike
systemene, og å foreta uttrekk fra systemene for elektronisk avstemming
av transaksjonene.
Riksrevisjonen har i sin revisjon av regnskapsåret
2011 påpekt at transaksjonene mellom to av fagsystemene på helserefusjonsområdet ikke
kan avstemmes mot ett av regnskapssystemene, nemlig Oppdragssystemet.
Riksrevisjonen finner at manglende aggregerte avstemminger mellom
disse systemene innebærer at dokumentasjonen ikke er tilstrekkelig
for å gjennomføre nødvendige revisjonshandlinger for å kunne bekrefte
regnskapet for Helsedirektoratet. Manglende aggregerte kontroller
i henhold til krav i bestemmelser om økonomistyring i staten er
påpekt ved revisjon også i 2009 og 2010.
Det er de samme fag- og økonomisystemene som
benyttes i dag som før helserefusjonsområdet ble overført fra NAV
til Helsedirektoratet i 2009.
Arbeids- og velferdsetaten utviklet i sin tid
Oppdragssystemet uten funksjonalitet for periodiske rapporter for
mottatte oppdrag fordelt på fagsystemer. Helse- og omsorgsdepartementet
var kjent med at denne funksjonaliteten ikke eksisterte da helseøkonomiforvaltningen
ble overført. Helsedirektoratet og NAV har siden overføringen samarbeidet
med å utvikle systemer for aggregert avstemming for HELFOs stønadshåndtering.
Kompleksiteten i arbeidet er stor.
I 2012 utarbeidet NAV og Helsedirektoratet en egen
rapport for aggregert avstemming. Avstemmingsrapporten ble under
utvikling forelagt Riksrevisjonen, som har hatt anledning til å
gi tilbakemeldinger og komme med spørsmål underveis. Helsedirektoratets
vurdering er at den nye avstemmingsrapporten vil tilfredsstille kravene
til økonomioppfølging, herunder aggregert avstemming. Rapporten
vil bli lagt til grunn for totalavstemming av stønadsregnskapet for
2012. Den gir en helt ny mulighet for å verifisere HELFOs økonomitransaksjoner
inn mot NAVs utbetalingssystemer. Direktoratet opplyser at så langt
har rapporten avdekket svært få avvik i regnskapet, og den har gitt
HELFO mulighet for å foreta nødvendige justeringer, og dermed kunne
også legge fram reviderbart regnskap.
Som følge av arbeidet med å utvikle elektroniske avstemmingssystemer
ble det i en periode lagt mindre vekt på kompenserende manuelle
kontroller som en løsning. Slike manuelle kontroller er svært arbeidskrevende
med tanke på det store utbetalingsnivået og antall utbetalinger
som genereres på helserefusjonsområdet daglig. Manuelle kompenserende
rutiner kan vanskelig fullt ut erstatte aggregert maskinell avstemming.
Det vil i så fall kreve avsetting av uforholdsmessig store ressurser.
HELFO har anslått at det per i dag medgår om lag 6 årsverk til arbeidet.
I tillegg kommer årsverk i NAV.
Helse- og omsorgsdepartementet har helt siden overføringen
av helseøkonomiforvaltningen vært opptatt av å utvikle bedre IKT-systemer
for HELFO. I styringsdialogen med Helsedirektoratet har departementet
tatt opp nødvendigheten av å forbedre regnskapsrutinene på helserefusjonsområdet
gjennom manuelle kompenserende kontrolltiltak.
Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2013 ble det bevilget 30 mill. kroner til etablering av ny elektronisk
plattform i Helsedirektoratet og HELFO. Utviklingsarbeidet vil gå
over flere år og nye systemer erstatter dagens systemer fortløpende
over tid. Målet er at virksomhetene kun skal ha en saksbehandlingsløsning
og en økonomiløsning på sikt, tilpasset etatenes egne behov. Det
vil gjøre det mulig å koble seg av de systemer hvor man i dag er
avhengig av leveranser fra NAV.
Jeg viser til brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 31.01.13 med følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen
av ovennevnte:
Økonomireglementet har krav om at risikostyring
skal være integrert i mål- og resultatstyringen i den enkelte virksomhet.
Medietilsynet har over flere år fått kritikk for at dette ikke har
vært på plass. Risikovurderingen for 2012 inneholder en beskrivelse
av risikomomenter knyttet mot mål, samt risikoreduserende tiltak,
men inneholder i følge Riksrevisjonen ingen beskrivelse av hvordan
risikostyringen er integrert i virksomhetens mål- og resultatstyring.
Kulturdepartementet har i brev av 17. august 2012
opplyst til Riksrevisjonen at departementet særskilt vil følge opp
Medietilsynet, for å sikre at risikostyringen videreutvikles og
integreres med virksomhetens mål- og resultatstyringssystem.
Hva er årsaken til at dette ikke er på plass?»
Jeg viser til forklaringene i brev av 17. august 2012.
Det framgår av brevet at departementet er enig
i at implementering av risikostyring i Medietilsynet har tatt for
lang tid. Jeg vil bemerke at vurdering av risiko og vesentlighet
har vært høyt prioritert, både i Medietilsynets planlegging av eget
arbeid, og i den løpende styringsdialogen mellom departementet og
virksomheten. Imidlertid har arbeidet med å systematisere og dokumentere
risiko- og vesentlighetsvurderinger som en integrert del av virksomhetens
mål- og resultatstyringssystem gått for sent og var ikke fullendt
i 2011. Det har blant annet tatt tid å bygge opp nødvendig kompetanse
i virksomheten.
Departementet har overfor Medietilsynet vært tydelige
på at det er nødvendig at risikovurderingen systematiseres og dokumenteres,
og at den brukes aktivt i styringsdialogen og i virksomhetens mål-
og resultatstyringssystem.
I tildelingsbrevet til Medietilsynet for budsjettåret
2013 presiserer departementet at tilsynet må videreutvikle sin risikostyring,
og at denne må bli en integrert del av virksomhetens mål- og resultatstyring.
Departementet har bedt tilsynet om en særskilt dokumentasjon på
hvordan dette blir gjort, og vil følge opp dette spesielt.
Departementet forutsetter nå at risikostyring
blir en integrert del av Medietilsynets mål- og resultatstyring,
i tråd med økonomiregelverkets krav og det som må forventes av virksomhetsstyring
i staten.
Kunnskapsdepartementet viser til Stortingets brev
av 31. januar 2013 der det stilles et par spørsmål om den årlige
revisjon og kontroll for budsjettåret 2011.
Riksrevisjonen har påpekt
manglende etterlevelse av regelverket for lønn til vitenskapelig ansatte
i universitets- og høgskolesektoren slik det er nedfelt i arbeidsmiljøloven
og Statens personalhåndbok. Mange virksomheter mangler tilstrekkelig
dokumentasjon for når den enkelte har arbeidet, spesielt i forbindelse
med utbetaling av overtidsgodtgjørelse. Det er også påpekt svakheter
ved - og manglende dokumentasjon for praktiseringen av regelverket
om når vitenskapelig ansatte skal anses å ha en særlig uavhengig
stilling. Riksrevisjonen har merket seg at flere virksomheter viser
liten vilje og evne til å følge det regelverket de er underlagt
og har stilt spørsmål ved om Kunnskapsdepartementets tiltak er tilstrekkelige
for å sikre at virksomhetene følger regelverket. Hva har departementet
gjort for å sikre at regelverket blir fulgt?
Styringsdialogen er den naturlige arenaen for kommunikasjon
mellom departementet og styret ved institusjonene. Kunnskapsdepartementet
har i styringsdialogen i 2012 med institusjonene vist til Riksrevisjonens
undersøkelser og understreket styrets ansvar for at institusjonene
innretter seg slik at man unngår brudd på regelverket. Styringsmodellen,
og departementets praktisering av den, er basert på at universitets-
og høyskoleloven fastsetter at styret er det øverste styringsorgan
ved institusjonen med ansvar for at lover og regler etterleves på
alle nivåer ved institusjonen.
Departementet har iverksatt flere tiltak for
å styrke og tydeliggjøre styrets rolle og forpliktelser, både når
det gjelder den enkelte institusjons interne organisering og avklaring
av ansvars- og myndighetsforhold på de ulike organisatoriske nivåer.
I tillegg er styrets ansvar for regelverk og krav fastsatt av departementet tatt
inn i tildelingsbrev for 2012 og tatt opp på etatsstyringsmøter
med de institusjoner som har fått merknader fra Riksrevisjonen.
Saken blir satt på dagsorden på personallederseminarene og på andre
arenaer der ledere og saksbehandlere med ansvar for personal- og
lønnsområdene møtes. Det er videre igangsatt oppfølging av de institusjoner
som er omtalt av Riksrevisjonen.
Det stilles spørsmål om manglende dokumentasjon
i forbindelse med når den enkelte har arbeidet, spesielt i forbindelse
med utbetaling av overtidsgodtgjøring. Ved enkelte institusjoner
er det utbetalt overtidsgodgjøring uten at det kan dokumenteres
at vilkårene for utbetaling er oppfylt. Departementet vil følge
opp dette i styringsdialogen med sektoren i 2013.
Regelverket gir et handlingsrom for ulike måter å
skaffe seg oversikt over hvor mye arbeidstakerne har arbeidet. En
innføring av strengere krav, enn det som følger av lov og tariffavtale,
vil kunne gi negative effekter i form av svekket motivasjon og manglende
fleksibilitet i hvordan oppgavene løses. Departementet ser det som
svært lite ønskelig og hensiktsmessig å fastsette andre krav enn
det som direkte følger av lov og avtaleverk. Det at det har forekommet
utbetalinger i strid med regelverket enkelte steder, bør ikke føre
til at det generelt blir pålagt rigid arbeidstidsregistrering utover
de krav som følger av arbeidsmiljøloven. Det er for øvrig så stor
variasjon mellom de ulike institusjonene, både med hensyn til hvilke
arbeidsoppgaver som skal løses og hvordan undervisnings- og forskerpersonalet
er satt sammen, at regler om hvordan arbeidstid skal registreres
må finne sin løsning lokalt.
Arbeidstilsynet har i brev av 24. september
2012 til universiteter og høyskoler tatt opp forhold vedrørende
ansattes arbeidsforhold. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for
utvikling og iverksettelse av rutiner som gjør det mulig å ha en
oversikt over hvor mye de enkelte faktisk har arbeidet og sørge
for at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Arbeidstilsynet forventer at
arbeidsgiverne og arbeidstakerne selv griper fatt i de utfordringer
som foreligger, og at de i samarbeid kommer frem til både hensiktsmessige
og lovlige løsninger. Arbeidstilsynet har vist til at noen arbeidstakere
kan ha særlig uavhengig stilling og i disse tilfellene vil i hovedsak
arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid ikke gjelde. Arbeidsgiver
har imidlertid også her et ansvar for å sikre at disse arbeidstakerne
har arbeidstidsordninger slik at de ikke utsettes for uheldige fysiske
eller psykiske belastninger, og sikkerhetshensyn blir ivaretatt.
Der det lokalt utvikles retningslinjer for og iverksettes rutiner
for registrering av arbeidstid ser KD det som avgjørende at dette
skjer innenfor de avtaler og systemer for arbeidstakeres medbestemmelse som
gjelder i staten.
Det er videre stilt spørsmål ved, hvordan regelverket
om når vitenskapelige ansatte kan sies å ha en særlig uavhengig
stilling, blir praktisert ved universiteter og høyskoler.
Forskere, samt ansatte i vitenskapelige stillinger ved
universiteter og høyskoler som har en stor andel av arbeidstiden
avsatt til forsknings- og utviklingsarbeid, herunder kunstnerisk
utviklingsarbeid mv., kommer som regel inn under betegnelsen ”særlig
uavhengig stilling”. En stor del av arbeidet i slike stillinger
er skapende egenaktivitet som skjer på personlig initiativ og av
egen interesse. Tidsbruken og organisering av arbeidsprosessene
når det gjelder forskning kan vanskelig kontrolleres av overordnede
eller innpasses i arbeidsplaner. Det samme vil for øvrig gjelde
forberedelsesarbeid knyttet til undervisning.
Universiteter og høyskoler fastsetter selv eventuelle
retningslinjer om fordeling av arbeidsoppgaver innenfor arbeidstiden.
Der institusjonene har fastsatt slike retningslinjer for grupper
av arbeidstakere, legger vi til grunn at man kan ta utgangspunkt
i disse når det vurderes om en gruppe arbeidstakere kommer inn under
begrepet ”særlig uavhengig stilling”. For arbeidstakere som ikke
kommer inn under slike retningslinjer må det foretas en konkret
vurdering. Etter departementets mening må det også være opp til
den enkelte institusjon selv å vurdere hvilket nivå i organisasjonen
som har kompetanse til å foreta en slik vurdering. Dersom det allikevel
skulle være tvil om en tilsatt har en særlig uavhengig stilling,
må spørsmålet avgjøres i det enkelte tilfellet.
Etter det vi er kjent med, er det ikke grunnlag
for å hevde at arbeidstakere som ikke har særlig uavhengig stilling,
blir behandlet som om de skulle ha det.
Flere virksomheter har
fått vesentlige merknader ved regnskapsavleggelsen for 2011. Et
gjennomgående problem er offentlige anskaffelser. Departementet
har opplyst til Riksrevisjonen at de vil ta opp forholdene gjennom
etatsstyringen med virksomhetene og følge særskilt opp de områder
hvor det er avdekket avvik. Hva er resultatet av denne oppfølgningen
så langt?
Kunnskapsdepartementet ser alvorlig på at Riksrevisjonen
avdekker svakheter både når det gjelder etterlevelse av regelverket
på anskaffelsesområdet, bevilgnings- og oppdragsfinansiert aktivitet,
inntektsområdet og årsregnskapet for 2011. De institusjoner som
ble omtalt i Dokument 1 er Universitetet i Oslo, Arkitektur- og
designhøgskolen, Norges musikkhøgskole, Norges idrettshøgskole,
Høgskolen i Volda og Senter for internasjonalisering av utdanning.
Departementet har fulgt opp alle institusjonene som
fikk vesentlige merknader til årsregnskapet 2011, både gjennom korte
møter på våren 2012 og dialogmøter på høsten. Rapporter etter dialogmøtene
skal legges fram for styret ved den enkelte virksomhet til orientering.
Institusjonene er pålagt ulike oppfølgingstiltak. Nedenfor følger
en kort oppsummering av tiltak iverksatt overfor de enkelte institusjoner
og en vurdering av behovet for videre oppfølgingstiltak fra departementets
side:
Universitetet i Oslo har
iverksatt tiltak og lagt fram en orientering til styret om status
for oppfølging av revisjonens merknader. Departementet har også
bedt universitetet følge opp og lage en statusrapport som oppsummerer
hvilke aktiviteter som er gjennomført og hvilke videre planer som
foreligger for å etablere hensiktsmessige retningslinjer, rutiner
og prosedyrer for økonomiforvaltningen. Departementet vil følge arbeidet
ved Universitetet i Oslo videre.
Arkitektur- og designhøgskolen er
også fulgt opp gjennom dialogmøte. Høyskolen har iverksatt tiltak
for å lukke de avvik som Riksrevisjonen har avdekket. Departementet
vil følge det videre arbeidet ved AHO og har bedt om styrebehandlet statusrapport
som skal omhandle revisjonens merknader til årsregnskapet 2011.
Norges idrettshøgskole var
i gang med tiltak på anskaffelsesområdet på høsten 2011 før Riksrevisjonens
merknader ble kjent. Høyskolen har laget handlingsplaner for det
pågående oppfølgingsarbeidet med å lukke avvik og etablere rutiner
for anskaffelsesområdet og BOA. Departementet har hatt dialogmøte
med høyskolen og vurderer at de planlagte tiltak vil bli fulgt opp
uten ytterligere oppfølging.
Norges musikkhøgskole har
i flere år hatt et etterlevelsesproblem i forhold til å følge etablerte
retningslinjer og rutiner på anskaffelsesområdet og BOA. I dialogmøte
med Kunnskapsdepartementet bekrefter høyskolen at de har oppfølgingstiltak
for å rydde opp og klargjøre rutiner innenfor både anskaffelser
og BOA. Departementet vurderer at det fortsatt er nødvendig å følge
opp Norges musikkhøgskole gjennom styringsdialogen og statusrapportering
på tiltaksplanene.
Senter for internasjonalisering i
utdanning følger opp Riksrevisjonens merknader og arbeider med å
oppdatere retningslinjer og rutiner på hele økonomiområdet. Det
er gjennomført dialogmøte og SIU er bedt om å lage tiltaksplaner
for videre arbeid. Arbeidet som pågår ved SIU vil bli fulgt opp
av departementet gjennom rapportering og nytt dialogmøte.
Høgskolen i Volda har
vesentlige merknader til mangelfulle rutiner og etterlevelse av
regelverket for oppdragsfinansiert aktivitet. Departementet har
hatt en oppfølging gjennom dialogmøte og har bedt høyskolen oppdatere
tiltaksplaner for ferdigstilling av intern økonomihåndbok. Høyskolen
vil bli bedt om å rapportere status i forhold til oppfølging av
planen.
Departementet skal i 2013 ha etatsstyringsmøter med
de virksomheter som har hatt vesentlige merknader til årsregnskapet
2011.
Det vises til brev av 31.01.2013 vedr. Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011
– Dokument 1 (2012-2013).
Vedlagt følger svar om Altinn, GIEK og Norsk Romsenter.
SPØRSMÅL: Problemer med
den eksisterende løsningen har vanskeliggjort innføring av nye tjenester
og skapt usikkerhet om Altinn kan takle de volumene som NAV har
behov for i løsningen. Dette har vært under utredning. Hva er status
på dette arbeidet? Når kan det forventes at Altinn blir robust nok
til å ta i mot nye tjenester og tjenesteeiere?
SVAR: I forbindelse med utarbeidelse av en ny strategi
for Altinn, fikk Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Brønnøysundregistrene utarbeidet
en rapport fra CapGemini sommeren 2012. Teknisk egnethet var et
av temaene i rapporten, herunder om Altinn takler store volumer, som
for eksempel arbeids- og velferdsetatens behov. I rapporten skriver
CapGemini at det blir viktig å betjene et stort antall sluttbruker¬tjenester
og tjenesteeiere (10 ganger dagens volum). Videre at «Det stilles strengere krav til en løsning som
skal dekke et stort marked. Samtidig øker gevinsten ved å ha en
felles løsning. Capgemini mener at Altinn II vil kunne videreutvikles
i takt med behovene slik at den håndterer forventet volum… »
Alt dette krever imidlertid at det gjennomføres en
rekke tiltak, som CapGemini har påpekt. Tiltakene som ble igangsatt
i Altinn i 2012, vil videreføres i 2013, og det er tiltak som NHD mener
skal gjøre Altinn mer robust og stabil. Etter at arbeidet med ny
selvangivelsesløsning er gjennomført i første halvår 2013, og den
gamle Altinn-plattformen fases ut i løpet av sommeren, forventer
NHD at Altinn både skal være robust nok og ha kapasitet nok til
å ta imot nye tjenester og tjenesteeiere, herunder flere av NAVs
tjenester.
SPØSRMÅL: Det har tidligere
manglet oversikter som viser de totale kostnader knyttet til prosjektet.
Det har blant annet resultert i at det har vært vanskelig å se om
de mål og budsjettrammer som lå til grunn for Stortingets vedtak
og forutsetninger er oppfylt. Departementet har etter kritikk fra
Riksrevisjonen fått utarbeidet en oversikt over tjenesteeiernes
totale kostnader vedrørende Altinn. Hva viser denne?
SVAR: For budsjettåret 2011 viser oversikten over
tjenesteeiernes totale kostnader vedrørende Altinn at tjenesteeierne
samlet har brukt 59,7 mill. kroner til drift og forvaltning av Altinn. Dette
er kostnader til leverandørene Accenture og Basefarm. I tillegg
har tjenesteeierne brukt 20 mill. kroner på flytting fra gammel
til ny Altinn-plattform og 10,1 mill. kroner på bistand til utvikling
av Altinn II-plattformen. Dette er kostnader som kan betraktes som
en del av Altinn II-prosjektet.
I tillegg har tjenesteeierne brukt 93,1 mill.
kroner til opplæring og bruk, utvikling og vedlikehold av egne sluttbrukertjenester
og utvikling og tilpasning av egne løsninger, samt 11 mill. kroner
til utgifter som er relaterte til Altinn, men som ikke kommer inn
under noen av kategoriene nevnt foran.
Det ble for øvrig også utarbeidet slik totaloversikt
for 2010, som ble oversendt Riksrevisjonen. Når prosjektet er avsluttet,
vil tjenesteeiernes kostnader for hele perioden 2008-2013 sammenfattes.
SPØRSMÅL: Etter Riksrevisjonens
vurdering har departementets oppfølgning av GIEK vært til dels mangelfull.
Departementet har i sitt svar til Riksrevisjonen opplyst at det
vil vurdere om det er behov for å iverksette nye tiltak knyttet
til de områdene Riksrevisjonen har hatt merknader til som anskaffelser,
habilitet, bruk av innleide konsulenter mv. Hvordan er Riksrevisjonens merknader
fulgt opp?
SVAR: Departementet har i etatsstyringsmøte med
GIEKs administrasjon og møte med GIEKs styre gjennomgått Riksrevisjonens
merknader og diskutert nødvendige oppfølgingstiltak. GIEK har fulgt
opp Riksrevisjonens merknader på flere områder i 2012 og det er
iverksatt en rekke tiltak for å bedre internkontrollen i GIEK. Alle
styremøtene i GIEK innledes med en habilitetsgjennomgang, som dokumenteres
i styreprotokollene.
Følgende tiltak er igangsatt/gjennomført:
En person i GIEK
er gitt et særlig ansvar for å følge opp internkontrollsystemet.
GIEK har ansatt en økonomicontroller.
GIEK har gjennomgått rutinene for anskaffelser og
forbedret disse. Videre er det ansatt en person med spesielt ansvar
for anskaffelsesområdet, og anskaffelsene følges også opp av juridisk
avdeling i GIEK.
Regelverket for GIEK ansattes verdipapirhandel er
gjennomgått av et revisjonsfirma, og regelverket har i etterkant
blitt endret. Et nytt regelverket trådde i kraft 1. februar 2013.
GIEK er også i ferd med å anskaffe et nytt saksbehandlingssystem,
som vil gjøre det mulig å begrense informasjonstilgangen til de
ansatte.
GIEK har også startet arbeidet med en strategi for
innkjøp av konsulenttjenester, basert på en vurdering av hva som
skal være GIEKs kjernekompetanse og kapasitet, og hva som skal/bør
kjøpes inn eksternt.
I Nærings- og handelsdepartementets tildelingsbrev
til GIEK for 2013 har departementet bedt om at oppfølging av merknadene
fra Riksrevisjonen og planlagte tiltak for å bedre internkontrollen
skal prioriteres også i 2013. Nærings- og handelsdepartementet vil
følge opp dette arbeidet i den ordinære styringsdialogen.
SPØRSMÅL: I følge Riksrevisjonen
er ikke partsrederløsningen som ble valgt ved etableringen av partsrederiet
P/R Havskip III DA eksplisitt hjemlet i GIEKs vedtekter eller regelverk for
virksomheten. Departementet er av den oppfatning at GIEK ved mislighold
kan gjøre bruk av en partsrederløsning. Hva bygger departementet
dette på?
SVAR: I henhold til § 8 i GIEKs vedtekter skal GIEK
drive aktiv gjenvinning etter erstatningsutbetalinger både overfor
private og offentlige debitorer og garantister m.v. Videre står
det i punkt 14 i Regelverket for GIEKs garantiordninger at «Ved
mislighold skal GIEK reagere raskest mulig og sette i verk egnede
tiltak for å søke å unngå tap». Som eksempler er det nevnt nedbetalingsordninger,
rettslig forfølging, konkursbegjæring og realisering av aktiva,
i en ikke-uttømmende liste.
SPØRSMÅL: Riksrevisjonen
har stilt spørsmål ved om tilskudd fra følgemiddelordningen til Norsk
Romsenter kan være ulovlig statsstøtte i henhold til EØS-regelverket.
Departementet har opplyst at det vil vurdere andre løsninger for
å håndtere eventuelle fremtidige bevilgninger av samme type. Hvilke
andre løsninger er aktuelle og hvordan har departementet konkludert
i saken?
SVAR: Nærings- og handelsdepartementet har hatt
dialog med Riksrevisjonen om følgemiddelordningen til Norsk Romsenter.
Det er departementets vurdering at Riksrevisjonen har mottatt relevant
og tilstrekkelig svar på sin bemerkning om hvorvidt øremerking av
midler i følgemiddelordningen kan være ulovlig statsstøtte. Øremerking
av midler til AISSat-1 og Andøya rakettskytefelt kan forsvares grunnet
FoU- og tjenesteutviklingsaspektet ved prosjektene.
For å fjerne eventuelle uklarheter er det i
Prop. 1 S (2012-2013) likevel opprettet en ny post 74 Nasjonal infrastruktur
og tekniske aktiviteter. Posten omfatter øremerkede bevilgninger
til oppgradering av Andøya Rakettskytefelt og til videreutvikling
av norske AIS-satellitter, som tidligere har vært tildelt over post
72 Nasjonale følgemidler. I tillegg omfatter posten øremerkede midler
til tekniske følgeaktiviteter for å utnytte Norges deltakelse i
EUs jordobservasjonsprogram Copernicus. Praksisen med å øremerke
midler over post 72 har dermed blitt avsluttet.
Det vises til brev av 31. januar 2013 fra Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité vedrørende overstående.
Jernbaneverkets regnskap
for 2011 har så store mangler at Riksrevisjonen ikke kan bekrefte regnskapet
for dette året. De alvorlige forhold som er påpekt gjelder blant
annet hull i bilagsrekken, manglende avstemminger mellom forsystemer/hjelpesystemer
og regnskapssystemet, avstemming av balansekontoer og konvertering fra
virksomhets- til kontantregnskapet. Departementet har opplyst at
det ser svært alvorlig på situasjonen og at departementet vil følge
opp dette i styringsdialogen med Jernbaneverket.
Hvorfor har ikke departementet oppdaget denne alvorlige
svikten tidligere?
Samferdselsdepartementet ser alvorlig på at
Riksrevisjonen ikke har kunnet bekrefte regnskapet for 2011. Også
for regnskapsåret 2010 pekte Riksrevisjonen på hull i bilags- rekkefølgen
og at avstemminger av balansekonti ikke tilfredsstilte kravene som
stilles i økonomibestemmelsene. Riksrevisjonens merknader til Jernbaneverkets
regnskap for 2010 ble fulgt opp i styringsdialogen mellom Samferdselsdepartementet
og Jernbane- verket, og Jernbaneverket har rapportert til Samferdselsdepartementet
om hvilke tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens
merknader. Bedre rapportering og regnskapskvalitet er viktige forhold
som tas opp i styringsdialogen mellom departementet og etaten.
Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan med
en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen, har ansvaret
for å revidere departementenes og underliggende etaters regnskaper.
Gjennom etatsstyringsdialogen følger Samferdselsdepartementet opp
etatenes bruk av tildelte bevilgninger, investeringsprosjekter og
andre tiltak som er viktige i den overordnede styringen av etatene.
Samferdselsdepartementet har fulgt opp Riksrevisjonens
merknader til regnskapet for 2011 overfor Jernbaneverket og kan
opplyse om følgende:
Fra 1. januar 2013
har Jernbaneverket iverksatt en ny regnskapsløsning basert på en
felles økonomimodell for hele virksomheten med en teknisk løsning
og ikke fem modeller som var benyttet tidligere. Denne løsningen
vil gi bedre kvalitet i regnskapet og forenkler interne transaksjonsprosesser
i Jernbane- verket. I 2013 skal Jernbaneverket dessuten videreutvikle
den nye regnskaps- løsningen for å bedre data- og regnskapskvaliteten
og effektivisere de interne rapporteringsprosessene.
Høsten 2011 iverksatte Jernbaneverket et prosjekt
for å bedre økonomistyringen i etaten. Dette hadde sin bakgrunn
i oppfølgingen av Riksrevisjonens merknader og flere analyser gjennomført
av Jernbaneverket som pekte på mulighetene for å effektivisere økonomistyringen
og behovet for bedre kvalitet i regnskapsdata. Prosjektet avdekket
svakheter i Jernbaneverkets regnskaps- og økonomipro- sesser og
det ble startet opp fire prosjekter: «Regnskap, rapportering og
styringsinformasjon», «Lønn og timeregistrering», «Innkjøp, lager
og logistikk», og «Plan og gjennomføring i drifts- og vedlikeholdsprosessen».
De pågående prosjektene skal bidra til:
Jernbaneverket skal
ha en enhetlig regnskapsrapportering og regnskapet skal være i tråd med
økonomiregelverket og god regnskapsskikk i staten.
Relevant og pålitelig økonomisk styringsinformasjon
skal være enkelt tilgjengelig på alle nivå i organisasjonen.
Oppdaterte budsjetter og regnskapsinformasjon.
Enhetene i Jernbaneverket bruker mindre
ressurser på de relevante prosessene.
Kvaliteten på planer og rapporter skal
være i henhold til økonomiregelverket og slik at det gir best mulig
beslutningsgrunnlag for alle beslutningstakere.
Aktuelle systemer og verktøy skal mest
mulig automatiserte og selvbetjente slik at de blir enklere å bruke.
Departementet har merket seg de tiltak som Jernbaneverket
har iverksatt og er i ferd med å gjennomføre for å følge opp merknadene
fra Riksrevisjonen. Departementet forventer at overgangen til ny
økonomimodell fra 1. januar 2013 og øvrige aktiviteter for bedre
regnskaps- og økonomiprosesser, vil bidra til en vesentlig bedre
regnskaps- kvalitet i Jernbaneverket.
Departementet vil i styringsdialogen med Jernbaneverket
følge opp og påse at nødvendige tiltak iverksettes for å lukke de
avvik Riksrevisjonen har påpekt og at Jernbaneverket fortsetter
arbeidet med å forbedre sine regnskaps- og økonomi- prosesser.
Kopi: Jernbaneverket
Det vises til henvendelse fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen
av 31.01.2013 med spørsmål om reforhandling av rammeavtalen med
FNs utviklingsprogram, UNDP. Utenriksdepartementet har denne type
rammeavtale med i alt 10 FN-organisasjoner/programmer. Det arbeides
nå med forberedelse til reforhandling av rammeavtalene. I dette
arbeidet samarbeider Norge med andre givere. Ett av de forholdene
som vil bli tatt opp med FN-organisasjonene er krav som sikrer tilstrekkelig
innsyn i mottakerens finansiering og oppfyllelse av avtaleforpliktelser.
Det tas sikte på å starte forhandlingene i løpet
av våren 2013.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. mars 2013
Anders Anundsen |
leder og ordf. for
Statsministerens kontor, Kunnskapsdepartementet
og Nærings- og handelsdepartementet |
Geir Jørgen Bekkevold |
Jette F. Christensen |
Per Kristian Foss |
ordf. for Justis- og beredskapsdepartementet |
ordf. for Fiskeri- og kystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet |
ordf. for Landbruks- og matdepartementet og Olje- og energidepartementet |
Trine Skei Grande |
Ulf Erik Knudsen |
Martin Kolberg |
ordf. for Kulturdepartementet |
ordf. for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
ordf. for Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet |
Per Olaf Lundteigen |
Marit Nybakk |
Øyvind Vaksdal |
ordf. for Forsvarsdepartementet og Miljøverndepartementet |
ordf. for Arbeidsdepartementet og Utenriksdepartementet, utviklingssaker |
ordf. for Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet, utenrikssaker |