For regnskapsåret 2011 har Riksrevisjonen avgitt
200 avsluttende revisjonsbrev uten merknad og 24 avsluttende revisjonsbrev
med merknad. Merknadene er knyttet til det avlagte regnskapet og/eller
gjennomføringen av disposisjonene som ligger til grunn for regnskapet. Det
avgis ikke avsluttende revisjonsbrev til Statsministerens kontor
og departementene. Resultatet av revisjonen for Statsministerens
kontor, departementene og de underliggende virksomhetene omtales
under del III.
Riksrevisjonen har ikke merknader til forvaltningen
og gjennomføringen av budsjettet for Statsministerens kontor, Finansdepartementet og
Fiskeri- og kystdepartementet, og det er ikke merknader til regnskapet
for administrasjonen av Svalbard. Det har ikke vært vesentlige endringer
i antall avsluttende revisjonsbrev med merknad de siste årene.
Det er videre avgitt revisjonsberetning til
seks nordiske virksomheter og FN-sambandet. Etter avtale reviderer
Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av
Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsbrev til 18 fylkesrevisjoner
om resultatet av kontrollen. Riksrevisjonen reviderer også de kommunevise skatteregnskapene,
som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Stortinget skal ifølge Grunnloven føre kontroll med
regjering og forvaltning, og dette er følgelig en sentral oppgave
både konstitusjonelt og politisk. På vegne av Stortinget gjennomfører
Riksrevisjonen sine lovpålagte oppgaver, og rapporterer resultatene
av sin revisjon og kontroll til Stortinget. Riksrevisjonen har gjentatte ganger
rapportert om alvorlige svakheter og mangler på flere samfunnskritiske
områder, og ser svært alvorlig på at forvaltningen ikke i større grad
har tatt inn over seg omfanget og alvorlighetsgraden i merknadene.
Sterkere lederskap og større erkjennelse av svakhetene ville ha bidratt
til at påpekte forhold hadde blitt utbedret på et langt tidligere
tidspunkt, og således gjort forvaltningen bedre rustet til å takle
utfordringer på sentrale områder som samfunnssikkerhet, samhandling,
informasjonssikkerhet, anskaffelser mv.
Det er et krav til forvaltningen at det skal etableres
en internkontroll som sikrer etterlevelse av gjeldende regelverk
og at disposisjonene dokumenteres på en slik måte at de kan etterprøves.
Også i år rapporterer Riksrevisjonen om regnskaper som ikke er reviderbare.
Dette skyldes i hovedsak at det på grunn av manglende dokumentasjon
ikke har vært mulig å gjennomføre de revisjonshandlinger og innhente
de bevis som anses nødvendige for å bekrefte at regnskapet ikke
inneholder vesentlige feil og mangler. Riksrevisjonen ser alvorlig
på at det avlegges regnskaper som er av en slik kvalitet at de ikke
lar seg revidere, og spesielt alvorlig blir det når dette gjelder
virksomheter hvor svakheter og mangler er rapportert til Stortinget
flere ganger tidligere.
I henhold til bevilgningsreglementet og de grunnleggende
bestemmelsene i økonomiregelverket skal mål- og resultatstyring være
det overordnede styringsprinsippet i statlig forvaltning. Videre
er det stilt krav om at virksomhetene skal etablere risikostyring
som en integrert del av mål- og resultatstyringen. På bakgrunn av
at Riksrevisjonen gjentatte ganger har rapportert til Stortinget
om manglende framdrift i innføringen av risikostyring, har kontroll- og
konstitusjonskomiteen bedt departementene vurdere om implementeringen
har fungert tilfredsstillende i egne virksomheter. Det rapporteres
også i år om virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende
system for å kartlegge og vurdere risikoer som kan true måloppnåelsen. For
å sikre at Stortingets vedtak blir gjennomført i samsvar med forutsetningene,
er det viktig at det gjennom aktiv ledelse på alle nivåer påses
at det vedtatte rammeverket legges til grunn i det operative arbeidet.
Riksrevisjonen understreker viktigheten av at departementene ivaretar
sitt overordnede ansvar for at underliggende virksomheter innfører
styringssystemer i samsvar med nevnte bestemmelser, og forsikrer
seg om at disse fungerer.
Velfungerende ikt-løsninger er en betingelse
for å kunne bedre samhandlingen mellom de ulike aktørene i forvaltningen,
og for å sikre kvaliteten i offentlig saksbehandling. Det rapporteres
om at det pågår oppgradering og modernisering av ulike systemer,
men at det vil ta flere år før dette arbeidet blir ferdigstilt og
får effekt. I påvente av økt funksjonalitet er det i flere tilfeller
etablert manuelle og ressurskrevende kontroller for å kompensere
for svakhetene. Det stilles imidlertid spørsmål ved om kvaliteten
i de kompenserende kontrollene er gode nok til å redusere omfanget
av feil og mangler i tilstrekkelig grad. Riksrevisjonen mener derfor
det er viktig at departementene og virksomhetene utviser større
gjennomføringsevne og påser at de ulike fornyelsesprosjektene har
tilfredsstillende framdrift. Dette for å sikre at systemene blir
satt i produksjon innen fastsatte frister og at forventede effektiviserings-
og samordningsgevinster kan realiseres.
Norge er via internasjonale avtaler forpliktet
til å følge bestemte framgangsmåter ved offentlige anskaffelser
når disse overstiger gjeldende terskelverdier. Når det gjelder innkjøp
under disse terskelverdiene, er det fastsatt nasjonale regler hvor
valgfriheten og fleksibiliteten er større. Det er et grunnleggende
prinsipp både i det internasjonale og nasjonale regelverket at anskaffelsene så
langt det er mulig skal være basert på konkurranse, og at anskaffelsesprosessen
skal ivareta hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og
etterprøvbarhet. Etterlevelse av anskaffelsesregelverket er viktig
for blant annet å sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge
misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert
om svakheter og mangler på dette området, og konstaterer at det fortsatt
er rom for forbedringer – til tross for at det er iverksatt omfattende
tiltak de senere årene.
De aller fleste som lever i Norge har trygg økonomi
og høy materiell velferd, og det er etablert velferdsordninger som
skal sikre at den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold,
skal ha forutsigbar inntektssikring fra det offentlige. Å bevare
og utvikle velferdssamfunnet er en krevende oppgave, da forvaltningen
må etablere nye systemer og rutiner som skal bidra til forenkling
og effektiv ressursbruk, samtidig som brukernes behov skal ivaretas.
Det rapporteres om et betydelig omfang av feil i utbetalinger fra flere
ytelser innenfor velferdsordningene, og at omfanget overstiger akseptabelt
nivå. Videre rapporteres det om usikkerhet med hensyn til om underliggende
transaksjoner i regnskapet gir et riktig bilde av utgiftene. Mange
av feilene er ikke vesentlige i regnskapssammenheng, men det er
alvorlig at brukerne ikke får utbetalt korrekt ytelse, da selv mindre
beløp kan ha vesentlig betydning for den enkelte.
I Dokument 1 (2011–2012) rapporterte Riksrevisjonen
om at 9 av 13 kontrollerte departementsområder hadde fått merknader
vedrørende tilskuddsforvaltning. Årets revisjon har vist at de tiltakene
som er iverksatt ikke har gitt nødvendige forbedringer, og flere
av sakene kan derfor ikke avsluttes. I tillegg er andre tilskuddsordninger
revidert og merknader til disse er omtalt under det enkelte departement
i del III. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har også foretatt
en egen gjennomgang av tilskuddsforvaltningen i samtlige departementer
som forvalter tilskuddsordninger. En betydelig del av fellesskapets
midler gis som tilskudd, og Riksrevisjonen vil videreføre oppmerksomheten
rettet mot dette området slik kontroll- og konstitusjonskomiteen ber
om i innstillingen til Dokument 2 (2011–2012) Riksrevisjonens melding
om virksomheten.
Riksrevisjonen reviderte i 2009 organisering
og styring av ikt-sikkerhet i samtlige departementer og i 34 virksomheter,
og rapporterte til Stortinget at det var til dels alvorlige svakheter
og mangler innenfor dette området. Året etter ble det rapportert
om at det var iverksatt tiltak for å bedre informasjonssikkerheten,
men at det ville ta tid før disse fikk ønsket effekt. En oppfølging
av den tverrdepartementale kontrollen var planlagt i 2011, men på
bakgrunn av at flere departementer og virksomheter fikk en krevende
arbeidssituasjon etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli
2011, ble dette utsatt. Det er imidlertid foretatt revisjon av informasjonssikkerheten
i utvalgte virksomheter, og merknader knyttet til disse er rapportert
under de respektive departementsområdene i del III.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og regnskapet
for administrasjonen av Svalbard. Riksrevisjonens gjennomgang og
kontroll er en del av det grunnlovfestede kontrollsystem i norsk
forfatning. Likeledes er det tillagt Stortinget å foreta kontroll
med den utøvende makt, blant annet gjennom den årlige revisjon av
statens regnskaper.
Statsregnskapet for 2011 viser et oljekorrigert underskudd
på 79,4 mrd. kroner mot 104,1 mrd. kroner i 2010.
Riksrevisjonen har avgitt 200 revisjonsbrev
uten merknad og 24 revisjonsbrev med merknad i 2011, hvilket er
omtrent det samme som i 2010.
Gjennomgående fungerer statsforvaltningen i Norge
godt, men fortsatt rapporterer Riksrevisjonen om alvorlige svakheter
og mangler på flere samfunnskritiske områder. Særlig alvorlig er
det at manglene blir påpekt gjentatte ganger uten at de blir rettet
opp.
Også i år rapporterer Riksrevisjonen om regnskaper
som ikke er reviderbare. Komiteen ser det som svært
alvorlig at det avlegges regnskaper av en slik kvalitet at de ikke
lar seg revidere.
Komiteen merker seg at det fortsatt
er virksomheter som ikke har etablert et tilfredsstillende system
for risikostyring som en del av mål- og resultatstyringen. Komiteen viser
til at økonomireglementet siden 2003 har stilt krav om at det skal
etableres et system for å vurdere og følge opp risiko for manglende
måloppnåelse. Manglende risikovurderinger kan medføre at vesentlige
avvik knyttet til måloppnåelse ikke identifiseres, forebygges eller
korrigeres.
Et gjentagende problem er etterlevelsen av anskaffelsesregelverket
som skal sikre forsvarlig bruk av offentlige midler og forebygge
misligheter og korrupsjon. Riksrevisjonen har i en årrekke rapportert
om svakheter og mangler på dette området. Selv om det er iverksatt
omfattende tiltak de senere år, konstaterer komiteen at
en ikke er i mål ennå. Det er fremdeles rom for forbedringer. Komiteen ber
om at Riksrevisjonen følger opp dette i den kommende revisjonen
overfor de virksomheter dette gjelder.
Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen rapporterer
om et betydelig omfang av feil i utbetalinger av ytelser innenfor
velferdsordningene og at dette omfanget overstiger akseptabelt nivå. Komiteenber om at Riksrevisjonen følger opp dette
i den løpende revisjonen.
Komiteen viser til at både Riksrevisjonen
og komiteen selv har hatt fokus på departementenes tilskuddsforvaltning
de siste årene. I revisjonen for 2010 ble tilskuddsforvaltningen
i 13 departementer kontrollert. Riksrevisjonen hadde merknader i
9 tilfeller. Komiteen finner det bekymringsfullt
at revisjonen for 2011 har vist at iverksatte tiltak ikke har gitt
nødvendige forbedringer. Vinteren 2012 gjennomførte komiteen selv
en undersøkelse av departementenes tilskuddsforvaltning, jf. Innst.
47 S (2012–2013). Bakgrunnen var opplysninger i media om irregulære
forhold ved tilskuddsforvaltningen i noen departementer. Komiteens
undersøkelse viste at det meste fungerer godt, men at mange departementer
hadde planer om å forbedre sine rutiner. Ved behandlingen av Innst.
47 S (2012–2013) vedtok Stortinget å be Riksrevisjonen følge opp departementenes
tilskuddsforvaltning i sine fremtidige revisjoner.
Komiteen viser før øvrig til
at Riksrevisjonen har fulgt opp den tverrdepartementale kontrollen av
ikt-sikkerheten i utvalgte departementer, etter at oppfølgingen
ble utsatt som følge av terrorangrepet mot regjeringskvartalet 22. juli
2011.