1.3.1 Bakgrunn

Over flere år har arbeids- og velferdsetaten, blant annet i samarbeid med andre kontrolletater, avdekket en rekke tilfeller der personer har mottatt utbetalinger av ytelser ved å la andre personer opptre i sitt navn overfor aktuelle offentlige myndigheter og helsepersonell.

Folketrygdloven inneholder i dag ingen regler som eksplisitt stiller krav om at den som fremmer krav om ytelse må legitimere seg. Loven inneholder heller ingen direkte krav om at den som blir undersøkt av helsepersonell med hensikt om å få utarbeidet en erklæring til arbeids- og velferdsetaten, må legitimere seg ved fremmøtet til undersøkelsen. Det er imidlertid en underliggende forutsetning at dokumentasjonen i en stønadssak skal referere seg til den personen som fremsetter krav om ytelsen. Tilfeller hvor flere personer medvirker i ulike deler av saksforløpet ved fremsettingen av krav om ytelser er klart nok lovstridig misbruk av trygdeordningene, og mange av de misbrukstilfelle som er avdekket, kunne ha vært avslørt ved en enkel identitetskontroll på de ulike stadiene av saken.

1.3.2 Departementets forslag

Det foreslås en endring i folketrygdloven ved at det tas inn et krav om legitimasjonsplikt ved krav om ytelser i folketrygdloven § 21-3 nytt fjerde ledd og § 21-4 fjerde ledd

Der grunn til å tro at misbruk av ytelser i noen tilfeller kan hindres ved at det kreves legitimasjon når krav om ytelser fremmes eller når det innhentes erklæringer av betydning for retten til ytelser.

I høringsnotatet ble høringsinstansene bedt om å uttale seg om hvordan legitimasjonsplikten mest hensiktsmessig kunne utformes. Flere har uttalt seg om dette, samt behovet for unntak i praktisk viktige tilfeller. Ingen høringsinstanser er mot forslaget.

Det vises til proposisjonens kapittel 4.4 hvor det er redegjort nærmere for departementets vurdering av forslaget.