2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, mener at det er avgjørende for tilliten til folketrygden at det utbetales riktig ytelse under riktige vilkår til rett tid for brukere av Nav.

Komiteen har merket seg at innsatsen mot trygdemisbruk er trappet opp de senere årene. Nav har fått flere verktøy og ressurser til å avdekke misbruk og feilutbetalinger, noe som bidrar til at det nå er flere som blir anmeldt for trygdesvindel. Komiteen viser til at det har blitt lovmessig adgang for Nav til å utveksle informasjon med forsikringsselskaper og til å foreta kontrollbesøk på arbeidsplasser i bransjer som er særlig utsatt for svart arbeid. Komiteen er enig med Arbeidsdepartementet i at det er grunnlag for å se på ytterligere tiltak for å bekjempe trygdesvindel, og er positiv til de endringer i folketrygdloven som blir foreslått i Prop. 7 L (2012–2013). Komiteen er videre enig med departementet i at en videreutvikling og effektivisering av eksisterende kontrolltiltak vil bidra til bedre bruk av ressurser i etaten.

Komiteen viser til at arbeidsinnvandring og muligheter for å eksportere trygdeytelser til andre land gir ekstra utfordringer med å kontrollere at riktig ytelse er gitt på riktige vilkår.

Komiteen mener det er avgjørende å balansere personvernet og samfunnets behov for kontrolltiltak. Komiteen mener at innspillene til Datatilsynet har bidratt til å styrke balansen i regjeringens forslag.

Komiteen er bekymret for mulighetene som ligger i at enkelte kan oppgi falsk identitet og legitimasjon. Nasjonalt ID-senter har foreslått en rekke tiltak for å bekjempe bruken av falsk identitet. Komiteen mener at regjeringen bør vurdere om disse tiltakene kan være egnet i det videre arbeidet for å bekjempe trygdesvindel.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne opprette falsk identitet i Norge.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker ikke generell innføring av karantenetid. Grovt trygdemisbruk innebærer at det er gitt ytelser som vedkommende ikke fylte vilkårene for. Ytelsene skal da stoppes og tilbakebetales. Flertallet viser til at grov trygdesvindel i tillegg gir straff også etter andre deler av lovverket og at dette har god preventiv virkning. Flertallet mener at det om man fyller vilkårene for de ulike ytelsene, skal avgjøre hvorvidt man har rett på den aktuelle ytelse eller ikke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til rapport av 2008, om nordmenns holdning til trygdemisbruk, utarbeidet av Synovate Research reinvented på oppdrag fra Nav, hvor det fremkommer at nordmenn tar større avstand fra trygdemisbruk enn befolkningen i andre nordiske land. Mens 96 pst. av nordmenn mener trygdemisbruk er umoralsk, mener 84 pst. av svenskene det samme.

Disse medlemmer har også merket seg at 23 pst. av nordmennene, jf. rapport fra Synovate Research reinvented, sier de kjenner noen som i løpet av det siste året har mottatt mer i trygd enn de har rett til. 25 pst. av svenskene sier det samme. 38 pst. av nordmennene svarer at det er lett å få utbetalt mer enn hva man har krav på, mens 39 pst. av svenskene mener det samme. Disse medlemmer har merket seg at 81 pst. av nordmenn mener årsaken til trygdemisbruk først og fremst er dårlig moral hos de som jukser. 61 pst. mener også at lave straffer er en viktig årsak.

Selv om denne undersøkelsen ble gjort for noen år siden, tyder alt på at folks holdninger til trygdemisbruk ikke er endret. Disse medlemmer mener derfor at rapporten gir en klar indikasjon på at det er stor legitimitet blant nordmenn når det gjelder arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk.

Disse medlemmer har også merket seg at resultatene fra den nevnte undersøkelsen viser at det er særlig tre årsaker som mange oppfatter som viktige til trygdemisbruk; dårlig moral hos brukerne, milde straffer og manglende respekt for systemet.

Disse medlemmer mener at strengere straffer for alvorlig trygdemisbruk vil være et viktig og nødvendig virkemiddel for å motvirke at dette forekommer.

Disse medlemmer mener derfor at man bør vurdere å innføre en karantenetid i de tilfeller hvor det er åpenbart at det har foregått organisert trygdesvindel og i de tilfeller hvor det ligger en rettskraftig dom på at alvorlig trygdemisbruk har skjedd.

Disse medlemmer tror en slik karantenetid, hvor man mister retten til trygdeytelser for en gitt periode, vil virke preventivt. Ved en eventuell innføring av en slik karantenetid må den også omfatte dem som har medvirket til trygdesvindel.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en karantenetid i de tilfeller hvor det er åpenbart at det har foregått organisert trygdesvindel og i de tilfeller hvor det foreligger en rettskraftig dom på at alvorlig trygdemisbruk har skjedd. Det bes om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 76 (2007–2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) jf. Innst. O. nr. 35 (2008–2009).

Disse medlemmer mener videre det er viktig at man tar tydeligere grep i kampen mot det organiserte trygdemisbruket. Derfor mener disse medlemmer det bør legges til rette for at det opprettes en egen enhet bestående av Nav, skatteetaten og politiet, og at denne enheten får til oppgave å drive etterforskning mot organisert trygdemisbruk, og da etter samme modell som man har på andre områder for å avdekke kriminalitet som ikke er anmeldt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med egen sak på hvordan man kan opprette og organisere en egen enhet bestående av Nav, skatteetaten og politiet. Denne enheten må få til arbeidsoppgave å avdekke organisert trygdemisbruk, og da etter samme modell som man har på andre områder for å avdekke kriminalitet som ikke er anmeldt.»

Disse medlemmer viser til oppslag i Dagens Næringsliv i juli 2012, og til oppslag i Telemark Avis i februar 2013, hvor det fremgår at Nav må utbetale ytelser til utenlandske kriminelle som oppholder seg ulovlig i landet, og at en ikke kan utveksle informasjon til politiet om at oppholdet er ulovlig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget innen utgangen av juni 2013 med de nødvendige lovendringer som gir Nav hjemmel til at de blir fritatt fra taushetsplikten, slik at de kan utveksle informasjon til politiet om personer som søker stønader fra Nav og hvor det er helt åpenbart at de oppholder seg ulovlig i landet.»

Adgang til opplysninger direkte fra regnskapsfører

Komiteen støtter å gi adgang til å kreve opplysninger direkte fra regnskapsfører.

Legitimasjonsplikt

Komiteen vil understreke betydningen av at legitimasjonsplikten utformes mest mulig hensiktsmessig.

Komiteen vil videre legge til grunn at forskrifter og praksis utformes på en slik måte at plikten til å legitimere seg ikke blir til hinder for at alvorlig syke pasienter får tilbud om helsehjelp.

Registersamkjøring

Komiteen er positiv til økt registersamkjøring. Det gir gjenbruk av allerede oppsamlede data, og kontrollformen gir færre saker og færre personvernopplysninger som gjennomgås av fysiske saksbehandlere. Komiteen er enig i departementets presisering av at helseopplysninger eller andre personopplysninger som regnes som sensitive etter personopplysningsloven, skal unntas.

Komiteen mener at de som blir gjenstand for videre oppfølging etter kontroll og registersamkjøring, må få melding om dette og gis en reell mulighet til å gjøre sitt syn gjeldende. Videre er det viktig at den enkelte gis innsyn i hvordan opplysninger blir lagret og hvem som har tilgang til dem.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsuttalelser hvor det blir påpekt at forslag til endring i § 21-4 første ledd om å innhente opplysninger om andre enn stønadstaker krever en nærmere vurdering, og peker på tolkningstvil i forslagene om registreringskontroll.

Disse medlemmer mener det er viktig at lovtekst og forskrifter utformes på en slik måte at man unngår unødvendig tolkningstvil.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å foreta grundige avveininger mellom hensynet til personvernet og behovet for å avdekke og forebygge trygdemisbruk. Det er særlig forslaget om registersamkjøring som reiser denne problemstillingen. Disse medlemmer viser til at et av prinsippene for personvern er at behandling av personopplysninger i størst mulig grad skal være basert på frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. I tilfeller hvor det ikke er praktisk eller mulig, må det foreligge et annet rettslig grunnlag. Disse medlemmer merker seg at departementets opprinnelige forslag fikk kritikk i høringsrundene. Helse- og omsorgsdepartementet stilte spørsmål ved om forslaget var godt nok utredet. Datatilsynet påpekte i sin høringsuttalelse at forslaget manglet klare avgrensninger, var utflytende og dermed trolig brøt med kravet til proporsjonalitet, og også med EMK § 8. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at departementets opprinnelige forslag i så liten grad tok opp i seg tungtveiende personvernhensyn, men vil samtidig understreke det positive i at departementet etter høringsrundene strammet opp og endret forslaget. Disse medlemmer ser at Datatilsynet i sitt brev av 4. juni 2012, nå mener at «gjeldende utkast, i kombinasjon med en utfyllende forskrift, langt bedre ivaretar legalitetsprinsippet enn det opprinnelige utkastet gjorde». Med andre ord er hensynet til proporsjonalitet nå ivaretatt. Disse medlemmer vil samtidig understreke at ambisjonen på personvernområdet ikke generelt kan være å ligge like innenfor lovverkets yttergrenser.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at departementet tar inn i loven hvilke opplysninger som kan hentes ut gjennom masseinnhenting, men at departementet samtidig skriver at:

«(…) det bør også være adgang til å innhente opplysninger av tilsvarende art.»

Flertallet mener lovverket klart og tydelig bør sette grensene for hvilke opplysninger som kan hentes inn.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom masseinnhenting.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at sammenstilte masseregistre i andre land også har åpnet for uspesifiserte søk på befolkningskategorier hvor individer tildeles en score rangert ut fra en antatt normaladferd, hvoretter individene som stikker seg ut, blir gjenstand for særskilt kontroll. Forvaltningseksperter har pekt på at slik etterretningsanalyse rettet uspesifisert mot egne borgere uten konkret mistanke, og utenom særhjemmelen som finnes for å beskytte rikets sikkerhet m.m., bryter med prinsippet om informasjon og aktinnsikt. Disse medlemmer vil understreke at det er et lovgiveransvar på ethvert tidspunkt å vurdere utbredelsen av slike metoder, og at en slik praksis som beskrevet ovenfor, i henhold til legalitetsprinsippet ville kreve klar lovhjemmel.

Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at også etterkontroll og straff er nødvendige virkemidler for å sikre etterlevelse av spillereglene i samfunnet. Det er likevel grunn til å peke på at det også finnes mer positive og fra et forebyggingssynspunkt, mer effektive, virkemidler for å oppnå lojalitet mot reglene. Samfunnsmoralen må understøttes av noe mer enn en kalkulert vurdering av oppdagelsesrisiko. Flertallet vil peke på at de aller fleste borgere ønsker å opptre i samsvar med regler og normer. Offentlige instanser kan understreke dette ved å gi presis informasjon om rettigheter, men også plikten den enkelte har til av eget tiltak å melde inn endringer som kan påvirke grunnlaget for utbetalinger fra det offentlige, samt hvilket personlig ansvar det kan medføre å bevisst tilbakeholde opplysninger som har betydning for utbetalingene.

Flertallet vil legge til grunn at man i forskriftene legger vekt på informasjon i forkant, og at det utvikles en gjennomgående fullmakt til at man er innforstått med at opplysninger kan bli hentet fra ulike registre i forbindelse med søknad om stønad.

Flertallet viser til at prinsippet om informert samtykke gjennomgående brukes for lite av forvaltningen som grunnlag for myndighetsutøvelse. Samtykke har store fordeler: Det avhjelper for det første mange av lovgivers legalitetsproblemer ved inngrepet, i tillegg til at det bevisstgjør mottakeren og dermed virker forebyggende.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den enkelte mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for den enkelte hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende søker om en stønad fra det offentlige.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig at sensitive personopplysninger holdes unna en registersamkjøring. Disse medlemmer understreker at det er viktig at de som er i kontakt med Nav, får anledning til å korrigere eventuell feil informasjon som er lagret om dem.

Disse medlemmer ønsker en helhetlig gjennomgang av personvernsproblemstillinger i Nav-systemet. Det vises for eksempel til den sterke kritikken av Navs kontrollvirksomhet i en rapport fra Datatilsynet i mai 2012.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av hvordan personvernet søkes ivaretatt i Nav-systemet med særlig fokus på spredning av og tilgang til lagret informasjon om den enkelte.»

Forrige kapittel
Neste kapittel