Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, mener at det er avgjørende for tilliten til
folketrygden at det utbetales riktig ytelse under riktige vilkår til
rett tid for brukere av Nav.
Komiteen har merket seg at innsatsen
mot trygdemisbruk er trappet opp de senere årene. Nav har fått flere
verktøy og ressurser til å avdekke misbruk og feilutbetalinger,
noe som bidrar til at det nå er flere som blir anmeldt for trygdesvindel. Komiteen viser
til at det har blitt lovmessig adgang for Nav til å utveksle informasjon
med forsikringsselskaper og til å foreta kontrollbesøk på arbeidsplasser
i bransjer som er særlig utsatt for svart arbeid. Komiteen er enig
med Arbeidsdepartementet i at det er grunnlag for å se på ytterligere
tiltak for å bekjempe trygdesvindel, og er positiv til de endringer
i folketrygdloven som blir foreslått i Prop. 7 L (2012–2013). Komiteen er
videre enig med departementet i at en videreutvikling og effektivisering
av eksisterende kontrolltiltak vil bidra til bedre bruk av ressurser
i etaten.
Komiteen viser til at arbeidsinnvandring
og muligheter for å eksportere trygdeytelser til andre land gir
ekstra utfordringer med å kontrollere at riktig ytelse er gitt på
riktige vilkår.
Komiteen mener det er avgjørende
å balansere personvernet og samfunnets behov for kontrolltiltak. Komiteen mener
at innspillene til Datatilsynet har bidratt til å styrke balansen
i regjeringens forslag.
Komiteen er bekymret for mulighetene
som ligger i at enkelte kan oppgi falsk identitet og legitimasjon.
Nasjonalt ID-senter har foreslått en rekke tiltak for å bekjempe
bruken av falsk identitet. Komiteen mener at regjeringen
bør vurdere om disse tiltakene kan være egnet i det videre arbeidet
for å bekjempe trygdesvindel.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i regelverket som sikrer tiltak som reduserer muligheten for å kunne
opprette falsk identitet i Norge.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ønsker ikke generell innføring av karantenetid. Grovt trygdemisbruk innebærer
at det er gitt ytelser som vedkommende ikke fylte vilkårene for.
Ytelsene skal da stoppes og tilbakebetales. Flertallet viser
til at grov trygdesvindel i tillegg gir straff også etter andre
deler av lovverket og at dette har god preventiv virkning. Flertallet mener
at det om man fyller vilkårene for de ulike ytelsene, skal avgjøre
hvorvidt man har rett på den aktuelle ytelse eller ikke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til rapport av 2008, om nordmenns holdning til trygdemisbruk, utarbeidet
av Synovate Research reinvented på oppdrag fra Nav, hvor det fremkommer
at nordmenn tar større avstand fra trygdemisbruk enn befolkningen
i andre nordiske land. Mens 96 pst. av nordmenn mener trygdemisbruk
er umoralsk, mener 84 pst. av svenskene det samme.
Disse medlemmer har også merket
seg at 23 pst. av nordmennene, jf. rapport fra Synovate Research
reinvented, sier de kjenner noen som i løpet av det siste året har
mottatt mer i trygd enn de har rett til. 25 pst. av svenskene sier
det samme. 38 pst. av nordmennene svarer at det er lett å få utbetalt
mer enn hva man har krav på, mens 39 pst. av svenskene mener det
samme. Disse medlemmer har merket seg at 81 pst. av
nordmenn mener årsaken til trygdemisbruk først og fremst er dårlig
moral hos de som jukser. 61 pst. mener også at lave straffer er
en viktig årsak.
Selv om denne undersøkelsen ble gjort for noen år
siden, tyder alt på at folks holdninger til trygdemisbruk ikke er
endret. Disse medlemmer mener derfor at rapporten
gir en klar indikasjon på at det er stor legitimitet blant nordmenn
når det gjelder arbeidet med å bekjempe trygdemisbruk.
Disse medlemmer har også merket
seg at resultatene fra den nevnte undersøkelsen viser at det er
særlig tre årsaker som mange oppfatter som viktige til trygdemisbruk;
dårlig moral hos brukerne, milde straffer og manglende respekt for
systemet.
Disse medlemmer mener at strengere
straffer for alvorlig trygdemisbruk vil være et viktig og nødvendig
virkemiddel for å motvirke at dette forekommer.
Disse medlemmer mener derfor
at man bør vurdere å innføre en karantenetid i de tilfeller hvor
det er åpenbart at det har foregått organisert trygdesvindel og
i de tilfeller hvor det ligger en rettskraftig dom på at alvorlig
trygdemisbruk har skjedd.
Disse medlemmer tror en slik
karantenetid, hvor man mister retten til trygdeytelser for en gitt
periode, vil virke preventivt. Ved en eventuell innføring av en
slik karantenetid må den også omfatte dem som har medvirket til
trygdesvindel.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre
en karantenetid i de tilfeller hvor det er åpenbart at det har foregått
organisert trygdesvindel og i de tilfeller hvor det foreligger en
rettskraftig dom på at alvorlig trygdemisbruk har skjedd. Det bes om
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.»
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp.
nr. 76 (2007–2008) Om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte
andre lover (tilbakekrevjing etter feilutbetalingar, tiltak mot
trygdemisbruk, renter og erstatning i trygdesaker) jf. Innst. O.
nr. 35 (2008–2009).
Disse medlemmer mener videre
det er viktig at man tar tydeligere grep i kampen mot det organiserte
trygdemisbruket. Derfor mener disse medlemmer det
bør legges til rette for at det opprettes en egen enhet bestående
av Nav, skatteetaten og politiet, og at denne enheten får til oppgave
å drive etterforskning mot organisert trygdemisbruk, og da etter
samme modell som man har på andre områder for å avdekke kriminalitet
som ikke er anmeldt.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med egen sak på hvordan man kan opprette og organisere en egen enhet
bestående av Nav, skatteetaten og politiet. Denne enheten må få
til arbeidsoppgave å avdekke organisert trygdemisbruk, og da etter
samme modell som man har på andre områder for å avdekke kriminalitet som
ikke er anmeldt.»
Disse medlemmer viser til oppslag
i Dagens Næringsliv i juli 2012, og til oppslag i Telemark Avis
i februar 2013, hvor det fremgår at Nav må utbetale ytelser til
utenlandske kriminelle som oppholder seg ulovlig i landet, og at
en ikke kan utveksle informasjon til politiet om at oppholdet er
ulovlig.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
innen utgangen av juni 2013 med de nødvendige lovendringer som gir
Nav hjemmel til at de blir fritatt fra taushetsplikten, slik at
de kan utveksle informasjon til politiet om personer som søker stønader
fra Nav og hvor det er helt åpenbart at de oppholder seg ulovlig
i landet.»
Komiteen støtter å
gi adgang til å kreve opplysninger direkte fra regnskapsfører.
Komiteen vil understreke
betydningen av at legitimasjonsplikten utformes mest mulig hensiktsmessig.
Komiteen vil videre legge til
grunn at forskrifter og praksis utformes på en slik måte at plikten til
å legitimere seg ikke blir til hinder for at alvorlig syke pasienter
får tilbud om helsehjelp.
Komiteen er positiv
til økt registersamkjøring. Det gir gjenbruk av allerede oppsamlede
data, og kontrollformen gir færre saker og færre personvernopplysninger
som gjennomgås av fysiske saksbehandlere. Komiteen er
enig i departementets presisering av at helseopplysninger eller andre
personopplysninger som regnes som sensitive etter personopplysningsloven,
skal unntas.
Komiteen mener at de som blir
gjenstand for videre oppfølging etter kontroll og registersamkjøring,
må få melding om dette og gis en reell mulighet til å gjøre sitt
syn gjeldende. Videre er det viktig at den enkelte gis innsyn i
hvordan opplysninger blir lagret og hvem som har tilgang til dem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Justis- og beredskapsdepartementets høringsuttalelser hvor det
blir påpekt at forslag til endring i § 21-4 første ledd om å innhente
opplysninger om andre enn stønadstaker krever en nærmere vurdering,
og peker på tolkningstvil i forslagene om registreringskontroll.
Disse medlemmer mener det er
viktig at lovtekst og forskrifter utformes på en slik måte at man
unngår unødvendig tolkningstvil.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å foreta grundige
avveininger mellom hensynet til personvernet og behovet for å avdekke
og forebygge trygdemisbruk. Det er særlig forslaget om registersamkjøring
som reiser denne problemstillingen. Disse medlemmer viser
til at et av prinsippene for personvern er at behandling av personopplysninger
i størst mulig grad skal være basert på frivillig, uttrykkelig og
informert samtykke. I tilfeller hvor det ikke er praktisk eller mulig,
må det foreligge et annet rettslig grunnlag. Disse medlemmer merker
seg at departementets opprinnelige forslag fikk kritikk i høringsrundene.
Helse- og omsorgsdepartementet stilte spørsmål ved om forslaget
var godt nok utredet. Datatilsynet påpekte i sin høringsuttalelse
at forslaget manglet klare avgrensninger, var utflytende og dermed
trolig brøt med kravet til proporsjonalitet, og også med EMK § 8. Disse
medlemmer mener det er bekymringsfullt at departementets
opprinnelige forslag i så liten grad tok opp i seg tungtveiende
personvernhensyn, men vil samtidig understreke det positive i at
departementet etter høringsrundene strammet opp og endret forslaget. Disse
medlemmer ser at Datatilsynet i sitt brev av 4. juni 2012,
nå mener at «gjeldende utkast, i kombinasjon med en utfyllende forskrift,
langt bedre ivaretar legalitetsprinsippet enn det opprinnelige utkastet gjorde».
Med andre ord er hensynet til proporsjonalitet nå ivaretatt. Disse
medlemmer vil samtidig understreke at ambisjonen på personvernområdet
ikke generelt kan være å ligge like innenfor lovverkets yttergrenser.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
merker seg at departementet tar inn i loven hvilke opplysninger
som kan hentes ut gjennom masseinnhenting, men at departementet
samtidig skriver at:
«(…) det bør også være adgang til å innhente opplysninger
av tilsvarende art.»
Flertallet mener lovverket klart
og tydelig bør sette grensene for hvilke opplysninger som kan hentes
inn.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Regjeringen bes sikre at kun de opplysninger som
er eksplisitt nevnt i lovverk eller forskrift kan hentes inn gjennom
masseinnhenting.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at sammenstilte masseregistre
i andre land også har åpnet for uspesifiserte søk på befolkningskategorier hvor
individer tildeles en score rangert ut fra en antatt normaladferd,
hvoretter individene som stikker seg ut, blir gjenstand for særskilt
kontroll. Forvaltningseksperter har pekt på at slik etterretningsanalyse
rettet uspesifisert mot egne borgere uten konkret mistanke, og utenom særhjemmelen
som finnes for å beskytte rikets sikkerhet m.m., bryter med prinsippet
om informasjon og aktinnsikt. Disse medlemmer vil understreke
at det er et lovgiveransvar på ethvert tidspunkt å vurdere utbredelsen
av slike metoder, og at en slik praksis som beskrevet ovenfor, i henhold
til legalitetsprinsippet ville kreve klar lovhjemmel.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
vil understreke at også etterkontroll og straff er nødvendige virkemidler
for å sikre etterlevelse av spillereglene i samfunnet. Det er likevel
grunn til å peke på at det også finnes mer positive og fra et forebyggingssynspunkt,
mer effektive, virkemidler for å oppnå lojalitet mot reglene. Samfunnsmoralen
må understøttes av noe mer enn en kalkulert vurdering av oppdagelsesrisiko. Flertallet vil
peke på at de aller fleste borgere ønsker å opptre i samsvar med
regler og normer. Offentlige instanser kan understreke dette ved
å gi presis informasjon om rettigheter, men også plikten den enkelte
har til av eget tiltak å melde inn endringer som kan påvirke grunnlaget
for utbetalinger fra det offentlige, samt hvilket personlig ansvar
det kan medføre å bevisst tilbakeholde opplysninger som har betydning
for utbetalingene.
Flertallet vil legge til grunn
at man i forskriftene legger vekt på informasjon i forkant, og at det
utvikles en gjennomgående fullmakt til at man er innforstått med
at opplysninger kan bli hentet fra ulike registre i forbindelse
med søknad om stønad.
Flertallet viser til at prinsippet
om informert samtykke gjennomgående brukes for lite av forvaltningen
som grunnlag for myndighetsutøvelse. Samtykke har store fordeler:
Det avhjelper for det første mange av lovgivers legalitetsproblemer
ved inngrepet, i tillegg til at det bevisstgjør mottakeren og dermed
virker forebyggende.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Regjeringen bes sikre at lovverket gir den
enkelte mulighet til informert samtykke slik at det blir klart for
den enkelte hvilken informasjon som kan hentes inn dersom vedkommende
søker om en stønad fra det offentlige.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig at sensitive
personopplysninger holdes unna en registersamkjøring. Disse
medlemmer understreker at det er viktig at de som er i kontakt med
Nav, får anledning til å korrigere eventuell feil informasjon som
er lagret om dem.
Disse medlemmer ønsker en helhetlig
gjennomgang av personvernsproblemstillinger i Nav-systemet. Det
vises for eksempel til den sterke kritikken av Navs kontrollvirksomhet
i en rapport fra Datatilsynet i mai 2012.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på
egnet måte med en gjennomgang av hvordan personvernet søkes ivaretatt
i Nav-systemet med særlig fokus på spredning av og tilgang til lagret informasjon
om den enkelte.»