Målet med undersøkelsen har vært å vurdere måloppnåelse
og effektivitet i store helseinnsatser i Malawi som er direkte eller
indirekte finansiert av Norge, samt å vurdere forvaltningens oppfølging
og kontroll med bruken av midlene. Begrepet effektivitet viser først
og fremst til i hvilken grad personell, medisiner, materiell og midler
til utstyr og infrastruktur som er gjort tilgjengelig for det offentlig
finansierte helsevesenet i Malawi, når fram til de helseenhetene som
står for produksjon av helsetjenester.
Undersøkelsen omfatter både den bilaterale helsesektorstøtten
og den generelle budsjettstøtten som Norge har gitt, i tillegg til
Den globale vaksinealliansen (GAVI) og Det globale fondets programmer
i Malawi. Undersøkelsen omfatter perioden 2004–2011, ettersom de
to store bilaterale tiltakene løper over denne perioden, og ettersom
størsteparten av de globale fondenes utbetalinger også fant sted
i denne perioden. Den bilaterale støtten fra Norge til helsesektorprogrammet
var i perioden på 380 mill. kroner, i tillegg til 60 mill. kroner
til Unicef som var øremerket for innkjøp av medisiner direkte til
helsesentre og sykehus. I perioden ga Norge også 400 mill. kroner
i generell budsjettstøtte til Malawi. Det globale fondet har utbetalt
ca. 2,7 mrd. kroner til Malawi (2003–2011), mens GAVI har utbetalt
om lag 650 mill. kroner (2001–2011).
FNs tusenårsmål er førende for norsk utviklingspolitikk.
Norge har tatt særlig ansvar for tusenårsmål 4 og 5 om bl.a. å redusere
henholdsvis barnedødeligheten med 2/3 og mødredødeligheten med 3/4
fra nivået i 1990 innen 2015. Det er oppnådd store framskritt i
det globale arbeidet for de helserelaterte målene, men situasjonen
for både barne- og mødredødelighet forblir alvorlig i Sør-Asia og
Afrika sør for Sahara.
Som en følge av den politiske og økonomiske satsingen
på helsemålene har flere land opplevd kraftig økning i bistand på
helseområdet. I Malawi ble helsebistanden tredoblet fra 2002 til
2009. Samtidig har det i mange av de norske samarbeidslandene vært
en vedvarende krise i de nasjonale helsesystemene. En vesentlig ressursøkning
til land med svake helse- og finansforvaltningssystemer gir risiko
for lite effektiv bruk av ressursene.
Rapporten ble forelagt Utenriksdepartementet ved
brev 2. november 2012. Departementet har i brev av 30. november
2012 gitt kommentarer til rapporten. Kommentarene er i hovedsak
innarbeidet i rapporten og i dokumentet.
Utviklingen i Malawi
er positiv for barne- og mødrehelse og tilgang på grunnleggende helsetjenester,
men sentrale mål for redusert barne- og mødredødelighet og styrking
av helsesystemet er ikke nådd.
Det er klare svakheter ved Utenriksdepartementets
oppfølging og kontroll med at midlene blir brukt som forutsatt.
Det kan stilles spørsmål ved om Utenriksdepartementets
tildeling av budsjettstøtte/sektorbudsjettstøtte til Malawi er i
overensstemmelse med Stortingets forutsetninger.
Utenriksdepartementets retningslinjer for
budsjettstøtte reflekterer ikke i tilstrekkelig grad Stortingets
forutsetninger for når budsjettstøtte kan gis.
Det er stor grad av ineffektivitet i ressursstrømmene
ut til sykehus og helsesentre i Malawi, noe som blant annet betyr
tap av medisiner og mindre tilgang på helsepersonell.
De globale helsefondene har gitt viktige
bidrag i arbeidet for å bekjempe aids, malaria og tuberkulose og
for redusert barnedødelighet i Malawi, men landet er svært sårbart
for svingninger i støtten.
Malawi har vist framgang når det gjelder å redusere
barne- og mødredødeligheten, men ikke tilstrekkelig til å nå målene
som var satt i helsesektorprogrammet for 2010. Tusenårsmål 4 og 5
om å redusere barnedødeligheten med 2/3 innen 2015 fra nivået i
1990 og mødredødeligheten med 3/4, vil bli vanskelig å nå. Helsesektorprogrammet
hadde også mål om økt tilgjengelighet og bruk av grunnleggende helsetjenester.
Her har det vært en positiv utvikling, og halvparten av målene som
ble satt, er nådd. Helsemålene for den generelle budsjettstøtten
er i hovedsak oppnådd.
De målene som var satt for innsatsfaktorene
i helsesektorprogrammet – helsepersonell, medisiner og materiell,
medisinsk utstyr og infrastruktur, er imidlertid ikke nådd. Det
viser etter Riksrevisjonens vurdering vesentlige svakheter i malawiske
myndigheters arbeid med å styrke det offentlige helsesystemet i
landet. Lege- og sykepleierdekningen er fortsatt svært lav og har
vist nedgang i de siste årene etter noen år med framgang. Medisinlagrene
på helsesentre og sykehus er ofte små eller tomme. Evnen til å realisere
prosjekter i form av nytt medisinsk utstyr eller bygging av helsesentre
og sykehus er svak. En stor del av midlene som er budsjettert til disse
formålene, blir ikke brukt.
Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget har understreket
behovet for en målrettet og effektiv kontroll med bistandsmidlene,
uavhengig av hvilke instanser bistanden kanaliseres gjennom. Etter
Riksrevisjonens vurdering har Utenriksdepartementets oppfølging
av den lokale eksternrevisjonen av helsesektorprogrammet og de mange forholdene
som påpekes i den, vært for svak. For fire av årene i undersøkelsesperioden
unnlater malawiske myndigheter å besvare Norges og andre giveres
skriftlige spørsmål til funnene i revisjonsrapportene, uten at det
får følger. Ett år unnlater også Norge og giverne å foreta en skriftlig
oppfølging av revisjonsrapporten, til tross for at revisjonen peker
på vesentlige feil og mangler.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at Norge
og andre givere ikke fulgte opp funn fra eksternrevisjonene av helsesektorprogrammet knyttet
til følgende tre forhold i Malawi:
en utbetaling tilsvarende
1,3 mill. kroner som mangler underlagsdokumentasjon, angivelig til departementsråden
i Helsedepartementet
en manglende justering av helsesektorregnskapet
tilsvarende 9 mill. kroner som innebærer at det ikke er redegjort
for hva midlene er brukt til
manglende bilag for utgifter tilsvarende
2,5 mill. kroner til drivstoff ved Helsedepartementets hovedkvarter
i regnskapsåret 2009–2010
Et fjerde forhold med relevans for oppfølgingen av
den generelle budsjettstøtten kom fram i forbindelse med en rapport
om støtte til den malawiske riksrevisjonen utarbeidet for den tyske utviklingsbanken.
Det var et utgiftsbeløp i det malawiske statsregnskapet for regnskapsåret 2008–2009
på om lag 2,8 mrd. kroner som var uforklarlig og lite dokumentert.
Transaksjonen var ikke kommentert i den malawiske riksrevisjonens
revisjonsrapport. Først senere er det opplyst at beløpet skyldes
tidligere års feilaktige regnskapsføring av malawiske statsobligasjoner. Den
norske ambassaden tok ikke saken særskilt opp med malawiske myndigheter.
Riksrevisjonen mener Utenriksdepartementet på et tidligere tidspunkt
burde ha rettet en formell henvendelse til myndighetene for å få
en forklaring på forholdet, transaksjonens størrelse og de kjente
svakhetene ved regnskapsføringen av statsobligasjoner tatt i betraktning.
Riksrevisjonen vurderer det som positivt at Utenriksdepartementet
har tatt initiativ til en spesialrevisjon av anskaffelser i det
sentrale medisinaldepotet (CMS), og at støtten til helsesektorprogrammet
ble frosset som følge av mistankene om uregelmessigheter i CMS.
Store verdier er blitt tilført helsesektoren
i Malawi fra blant annet de globale helsefondene, uten at disse
midlene er blitt synliggjort i helsesektorprogrammets budsjetter
og regnskap. Dette svekker mulighetene for effektiv ressursbruk
og for å holde myndighetene ansvarlige. Norge og andre givere i
Malawi har viet dette liten oppmerksomhet. Etter Riksrevisjonens
vurdering er det viktig at Utenriksdepartementet aktivt følger opp
at bistandsmidler til den malawiske staten framkommer i statsbudsjett
og regnskap. Dette er særlig i lys av den meget uoversiktlige situasjonen
med et stort antall aktører som finansierer og gjennomfører helseprosjekter
og -programmer i landet. Dette er også viktig for å redusere risikoen
for misligheter og korrupsjon.
Den norske ambassaden har ikke hatt kompetanse
eller kapasitet til å følge opp spørsmål knyttet til finansforvaltningen
på helsesektoren. Riksrevisjonen mener dette ikke er tilfredsstillende
når betydelige bistandsmidler gis som sektorbudsjettstøtte til et
land hvor systemene for offentlig finansforvaltning er så svake
som i Malawis tilfelle.
I St.meld. nr. 35 (2003–2004) ble systematisk bruk
av feltbesøk trukket fram som et virkemiddel som viser at Norge
som giver følger aktivt med på hvordan mottakeren bruker midlene
og for å forebygge misbruk. I Malawi bruker ikke ambassaden feltbesøk
systematisk i sin oppfølging. Norske budsjettstøttemidler kan ikke
spores særskilt. Riksrevisjonen mener at mer systematisk bruk av
feltbesøk likevel ville vært hensiktsmessig og gitt verdifull informasjon
om situasjonen ute i distriktene og om ressursene når fram til helsesentre
og sykehus.
Norges bilaterale bistand til Malawi består
av en betydelig andel generell budsjettstøtte og sektorbudsjettstøtte
til helseområdet. Denne formen for bistand er ment å gi lavere transaksjonskostnader
og økt effektivitet i bistanden. I Innst. S. nr. 172 (2007–2008)
viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til at budsjettstøtte kan
være fornuftig i noen tilfeller, og at Utenriksdepartementet må
sikre at nødvendige forutsetninger er oppfylt. I Innst. S. nr. 269 (2008–2009)
forutsetter utenriks- og forsvarskomiteen at budsjettstøtte skal
gis når et lands offentlige finansforvaltning holder et visst kvalitetsnivå,
og når landet har gode nok revisjons- og kontrollordninger for slik
støtte.
Parallelt med budsjettstøtten har Norge gitt støtte
for å styrke den offentlige finansforvaltningen i Malawi, blant
annet gjennom støtte til den nasjonale riksrevisjonen og sentralbanken. Flere
revisjoner, evalueringer og vurderinger gjennomført av eller for
Utenriksdepartementet, DFID, IMF og Det globale fondets internrevisjon
konkluderer med store svakheter og høy risiko i Malawis offentlige
finansforvaltning generelt og på helsesektoren gjennom hele undersøkelsesperioden.
Det er blant annet dokumentert svake it-systemer, mangelfull regnskapsføring,
manglende dokumentasjon, svak revisjon, mangler ved anskaffelser,
og at ledelsen ikke griper fatt i svakhetene. Flere eksempler fra
helsesektor- og statsregnskapet illustrerer også slike svakheter,
flere av dem med potensielt høy alvorlighetsgrad.
Riksrevisjonen stiller derfor spørsmål ved om Utenriksdepartementets
tildelinger av sektorbudsjettstøtte til Malawi fra og med 2008 er
i samsvar med Stortingets forutsetninger. To av tildelingene har
skjedd etter at Stortingets utenriks- og forsvarskomité forutsatte
at budsjettstøtte bare skal gis når et lands finansforvaltning har
et visst kvalitetsnivå, og når landet har gode nok revisjons- og
kontrollordninger for slik støtte.
Stortingets utenriks- og forsvarskomité understreker
i Innst. S. nr. 269 (2008–2009) at erfaringer med mislighold og
korrupsjon tilsier at en fra norsk side forsikrer seg om at kvaliteten
ved finansforvaltningen og de nasjonale riksrevisjonsordningene
i det enkelte land er god nok når budsjettstøtte vurderes og bevilges.
Komiteen viser til at det må settes klare kriterier for forventet
kvalitet i landenes finansforvaltning når budsjettstøtte vurderes.
Utenriksdepartementets retningslinjer for budsjettstøtte
setter ikke klare kriterier for forventet kvalitet på offentlig
finansforvaltning når budsjettstøtte blir vurdert og gitt. Etter
Riksrevisjonens vurdering er det kritikkverdig at Utenriksdepartementet
ikke har oppdatert retningslinjene i tråd med Stortingets forutsetninger.
Uten klare kriterier vil tildeling av budsjettstøtte etter Riksrevisjonens
vurdering kunne gis på sviktende grunnlag.
Malawi har opplevd en vesentlig økning i bistanden
til helseformål det siste tiåret. Det er imidlertid store svakheter
ved effektiviteten i ressursstrømmene ut til de tjenesteproduserende enhetene.
Dette betyr at befolkningen får vesentlig mindre igjen for midlene
som bevilges til helseformål, enn hva som kunne vært tilfellet. Malawis
offentlig finansierte helsevesen har – og har lenge hatt – en alvorlig
helsepersonellkrise med bl.a. et meget begrenset antall leger og
sykepleiere. Undersøkelsen av 13 helsesentre og sykehus viser at
tilgjengeligheten på helsepersonell er betydelig lavere enn tallene
for ansatte tilsier. Det er også klare indikasjoner på at satsene
for kost- og nattillegg for reiser, kurs og seminarer er så høye
at de fungerer som lønnstillegg og gir uhensiktsmessige insentiver til
fravær.
Undersøkelsen indikerer videre at det er skjev fordeling
av ressurser mellom nivåene i den statlige delen av helsesystemet.
Primærhelsetilbudet, det vil si helsesentrene og lokalsykehusene, i
fem av de sju distriktene som er undersøkt, får bare ca. 20 prosent
av hvert distrikts midler til medisiner. Det er enhetene på dette
nivået som i første rekke skal betjene det store flertallet av befolkningen
som lever på landsbygda, men helsesentrene har oftest tomme medisinlagre
og en dårlig utstyrssituasjon.
Medisinmangel har lenge vært et problem ved sykehus
og helsesentre i Malawi. Lekkasjer i leddet mellom medisinaldepotet
og sykehus/helsesentre er fortsatt et problem. Undersøkelsen tyder
også på at håndteringen av medisiner på sykehusene og helsesentrene
er kilde til enda større tap. Det kan ikke redegjøres for om lag
70 prosent av antibiotikamedisinene som ble undersøkt, og som ifølge
lagerkortene er tatt ut for å bli delt ut til dagpasienter. Dette
innebærer at sykehus og helsesentre i deler av året er tomme for
viktige medisiner.
Svakhetene ved medisinforvaltningen lokalt og risikoen
for tap dette medfører, har lenge vært kjent for Utenriksdepartementet,
andre givere og landets myndigheter. Det har imidlertid i liten grad
blitt fulgt opp. Det er etter Riksrevisjonens vurdering viktig å
se nærmere på håndteringen av medisiner og medisinsk materiell på
helsesentre og sykehus, samt på tilgjengeligheten av helsepersonell.
De globale helsefondene har gitt viktige bidrag til
å bekjempe enkeltsykdommer som aids og malaria, men også som støtte
til helsesystemet i Malawi. Det globale fondet finansierer aidsmedisiner
for om lag 300 000 mennesker per 2012. Med en dekningsgrad i 2011
på 67 prosent er det likevel langt fra full tilgang til behandling
for hiv/aids for alle som trenger det, i tråd med tusenårsmål 6.
Det er også flere som mottar malariamedisiner og myggnett som følge
av støtten fra Det globale fondet. Malawi kan også vise til høy
vaksinedekning, og landet har innført flere nye vaksiner med støtte
fra GAVI.
Det globale fondet var den største giveren til
Malawis helsesektor for budsjettåret 2011–2012 og finansierer så
godt som all hiv/aids-medisinering i landet. Malawi er også helt
avhengig av støtten fra GAVI for å opprettholde sitt vaksinasjonsprogram.
Landets befolkning er derfor svært sårbare for svingninger i støtten
fra de globale fondene. Riksrevisjonen mener Utenriksdepartementet
bør påvirke de globale helsefondene til i enda større grad å samarbeide
med mottakerland som Malawi med sikte på at myndighetene over tid
kan ta en større del av finansieringen og dermed skape mer varige
resultater.
Riksrevisjonen anbefaler at Utenriksdepartementet
i samarbeid med andre
givere iverksetter tiltak for å bedre måloppnåelsen for helsepersonell, tilgang
på medisiner, medisinsk utstyr og infrastruktur
styrker kompetansen og kapasiteten til
å vurdere spørsmål knyttet til offentlig finansforvaltning, særlig
ved ambassadene i land som mottar norsk budsjettstøtte
sørger for at regnskap fra mottakerlandets
myndigheter og innholdet i årlige revisjonsrapporter fra lokale
eksterne revisorer blir tilstrekkelig fulgt opp
stimulerer til tiltak som kan styrke kompetansen og
kapasiteten innen offentlig finansforvaltning i helsedepartementet
i Malawi
vurderer økt bruk av feltbesøk for å vise
nærvær og som kilde til nødvendig supplerende informasjon om situasjonen
i landet
vurderer om budsjettstøtte og sektorbudsjettstøtte
til Malawi bør gis uten klare forbedringer i landets finansforvaltning
oppdaterer departementets retningslinjer
for budsjettstøtte slik at de blir i tråd med Stortingets forutsetninger
påvirker de globale helsefondene til i
større grad å samarbeide med mottakerlandene om økt samfinansiering
over tid
Utenriksministeren og utviklingsministeren framhever
at Riksrevisjonens framstilling av måloppnåelse for redusert dødelighet
og styrking av helsesystemet er noe unyansert. De viser til at Malawis
resultater på helsesektoren er blant de beste i Afrika. Malawi er
et av verdens ti fattigste land, og har dermed store svakheter i helsetjenestene.
I en slik sammenheng er resultatene på helsesektoren gode.
Statsrådene er enig i at regnskap fra myndighetene
og de årlige revisjonsrapportene burde vært fulgt opp bedre av Norge
og de andre giverne. Sentral kontrollenhet i departementet har opprettet
egen sak på hvert av de tre forholdene Riksrevisjonen har trukket
fram. Sakene følges opp i tråd med retningslinjene for behandling
av mistanke om økonomiske misligheter. I Malawi vil de årlige revisjonsrapportene
bli gjenstand for ytterligere revisjon. Det vil bli engasjert en
finansrådgiver som skal gjennomgå årlige regnskaps- og innkjøpsrevisjoner
og gi råd til det malawiske helsedepartementet og giverne om oppfølging.
Utenriksdepartementet vurderer å styrke sin kapasitet på området.
Det vil ifølge statsrådene bli svært komplisert dersom
midler til innkjøp av medisiner og vaksiner fra bl.a. Det globale
fondet til Malawi skulle føres opp i det malawiske helsesektorprogrammets
budsjett og regnskap. Statsrådene er enig i at parallell finansiering
er et problem, og giverne samarbeider derfor med malawiske myndigheter
om å holde oversikt over slike bidrag.
Departementet mener at Riksrevisjonen kun har sett
på et utvalg av dokumentasjonen knyttet til den generelle budsjettstøtten
og ikke har vektlagt ambassadens øvrige innsats knyttet til styrking
av offentlig finansforvaltning. Statsrådene viser til at dette er
sentrale punkter i oppfølgingen av Stortingets forutsetninger på
dette området. De er enig i at det er svakheter og risiko knyttet
til finansforvaltningen i Malawi, men mener at risikoen er akseptabel
med avbøtende tiltak.
Når det gjelder Riksrevisjonens anbefaling om
å vurdere om budsjettstøtte bør gis uten klare forbedringer i landets
finansforvaltning, viser statsrådene til at slike vurderinger gjøres fortløpende.
Beslutningen om å gjenoppta sektorbudsjettstøtte til helsesektorprogrammet
i juli 2012 ble fattet etter nøye vurderinger og innføring av nye
felles tiltak for å styrke bl.a. finansforvaltning, revisjon og
innkjøp. I 2011 ble det utarbeidet et nytt program for arbeidet
med offentlig finansforvaltning og økonomisk styresett i Malawi.
Statsrådene viser til at programmet inneholder konkrete krav til
å forbedre resultater i finansforvaltningen over tid, og mener at
programmet bidrar til at innsatsen på området styrkes betydelig.
Når det gjelder spørsmålet om retningslinjene for
budsjettstøtte i tilstrekkelig grad reflekterer Stortingets forutsetninger
for når budsjettstøtte kan gis, mener statsrådene det er ulike måter
å ivareta behovet for å stille klare krav til kvaliteten på finansforvaltningen
på. En hensiktsmessig måte er å stille krav om å gjennomføre spesifikke
reformer som styrker finansforvaltningen. Statsrådene viser til
at norske retningslinjer og praksis har hatt dette utgangspunktet. Det
vil etter statsrådenes vurdering være vanskelig å utforme generelle
kvalitetsstandarder for finansforvaltningen siden landenes systemer
er komplekse og ulike. Andre store givere, som Storbritannia og
Europakommisjonen, opererer ikke med minimumsstandarder på tvers
av land. Departementet følger utviklingen på området og vil i samarbeid
med Norad vurdere behovet for å oppdatere retningslinjene.
Statsrådene viser til at ineffektivitet i ressursstrømmene
ut til de tjenesteproduserende enhetene er et typisk problem i utviklingsland.
Men situasjonen i 2011 og 2012 vil ikke nødvendigvis være egnet
til å vurdere resultatene av helsesektorstøtten fra Norge og andre
givere. Det skyldes medisinmangelen som oppstod som følge av at Norge
og andre givere hadde frosset helsesektorstøtten.
Departementet vil sammen med andre givere vurdere
om det er grunnlag for mer systematisk innhenting av informasjon,
inkludert feltbesøk, fra givernes side når det gjelder budsjettstøtten.
Statsrådene er enig i at bruken av kost- og
nattillegg under reiser og seminarer kan skape feil insentiver for
bl.a. helsepersonell. Departementet har utarbeidet nye sjekklister
til bruk for saksbehandlere når de skal vurdere budsjetter i bistandsprosjekter.
Statsrådene er også enig i at ressursene i helsesektoren
fordeles skjevt. De viser til at myndighetene i Malawi er opptatt
av dette, og til at helsedepartementet i landet har et pågående
arbeid med å kartlegge planlagte ressurser til sektoren for å bedre
planlegging og ressursfordeling.
Når det gjelder svakhetene ved medisinforvaltningen
lokalt, er statsrådene uenig i at dette i liten grad er fulgt opp
av givere og myndigheter. Givere som har vært involvert i innkjøp
og distribusjon, har ifølge departementet fulgt opp disse svakhetene
spesielt.
Statsrådene er enig i at Malawi er avhengig
av finansieringen fra de globale helsefondene, og at landets befolkning
er sårbar for svingninger i støtten. Men tatt i betraktning landets
økonomiske situasjon mener statsrådene det er urealistisk å forvente
at landet kan redusere sin avhengighet av disse fondene i nær framtid.
Riksrevisjonen er enig i at Malawi har oppnådd mange
positive resultater på helsesektoren. Etter Riksrevisjonens oppfatning
viser undersøkelsen likevel vesentlige svakheter ved måloppnåelsen når
det gjelder å styrke helsesystemet med helsepersonell, medisiner
og materiell, utstyr og infrastruktur.
Riksrevisjonen mener redusert tilgang på medisiner
pga. svinn og svakheter ved forvaltningen ved sykehus og helsesentre
har vesentlige konsekvenser for befolkningens reelle helsetilbud.
Det samme gjelder redusert tilgjengelighet av helsepersonell pga.
fravær. Etter Riksrevisjonens oppfatning er ikke disse fenomenene
viet tilstrekkelig oppmerksomhet fra Norges eller andre giveres
side. Departementet bør i samarbeid med andre givere og myndighetene
i Malawi ta initiativ for å forbedre forvaltningen av medisiner
lokalt og finne virkemidler for økt tilstedeværelse av de ansatte.
Riksrevisjonen mener at det er fullt mulig å
synliggjøre midler fra bl.a. GAVI og Det globale fondet i helsesektorprogrammets
budsjetter og regnskap. Dette vises bl.a. ved at midlene til medisinkjøp
fra Det globale fondet ble inkludert i regnskapet for regnskapsåret
2010–2011. Riksrevisjonen fastholder at det er vesentlig at midlene
gjøres synlige i budsjett og regnskap for slik å gjøre det mulig
å holde myndighetene ansvarlig for bruken av statlige midler.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør det ikke være
tilstrekkelig for å gi budsjettstøtte at det er planlagt tiltak
eller reformer innen offentlig finansforvaltning som på sikt vil
kunne gi en forbedret situasjon. Riksrevisjonen mener derfor at retningslinjene
bør presiseres og oppdateres i tråd med Stortingets forutsetninger
slik at de støtter opp om god forvaltningspraksis.