Samferdselsdepartementet legg i proposisjonen fram
forslag om utviding og finansiering av Bergensprogrammet, med tredje
etappe av Bybanen m.m.
I perioden 1986–2011 er det gjennomført mange større
prosjekt i Bergen. Vidare blei første etappe av Bybanen og Ringveg
vest opna for trafikk i 2010, og Strandkaien/forlenging av Håkonsgaten
blei opna for trafikk i 2011. Bergensprogrammet er seinast omtalt
i Prop. 1 S (2012–2013) og i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023. Nærare bakgrunn for bompengeordninga i Bergen og hovudlinjer
i Bergensprogrammet går elles fram av punkt 1 i proposisjonen
Forslaget som proposisjonen mv. no omhandlar, blei
lagt fram for lokalpolitisk behandling vinteren 2012 og omfattar
utviding av dagens prosjektportefølje og endring av dagens takst-
og rabattopplegg. Den største endringa er heving av takstane. Det
er også foreslått reduksjon av dagens maksimalrabattar og heving
av det månadlege passeringstaket. Forslag til investeringsplan som
blei lagt fram for politisk behandling, er vist i tabell 2.1 i proposisjonen.
Etter gjennomføringa av forvaltningsreforma
er det ikkje lenger riksvegmidlar i Bergensprogrammet. Finansieringa
frå staten skjer gjennom rammetilskotet til fylkeskommunen og midlar frå
Belønningsordninga.
Prosjektet skal utgjera hovudstamma i kollektivtransportsystemet
i sørkorridoren i Bergen. Bybanen blir bygd med dobbeltspor og skal
gå frå Kaigaten i sentrum til Nesttun (første etappe, 10 km, opna
for trafikk i 2010), vidare til Rådal (andre etappe, 3,6 km, planlagt
opna for trafikk sommaren 2013) og til Bergen lufthamn Flesland
(tredje etappe 7 km). Heile strekninga er om lag 20 km.
Med tredje etappe vil Bybanen gi eit vesentleg betre
kollektivtilbod for Bergen lufthamn Flesland. Det blir lagt opp
til å starta anleggsarbeida for tredje etappe i 2013, med planlagt
opning for trafikk i 2016.
Omrekna til 2013-prisnivå er styringsramma for tredje
etappe 3 450 mill. kroner og kostnadsramma 3 800 mill. kroner. Samfunnsøkonomisk
netto nytte (NN) for tredje etappe av prosjektet er rekna til om
lag – 3,7 mrd. kroner. Netto nytte over kostnad (NN/K) er rekna
til – 0,9.
Tiltak innafor programområda i Bergensprogrammet
omfattar i hovudsak mindre tiltak langs eksisterande vegar, miljøtiltak
i sentrum, gang- og sykkelvegar og mindre kollektiv- og trafikksikringstiltak.
I tillegg kjem midlar til planlegging av nye prosjekt/tiltak inkl.
kostnader til vidare planlegging av Bybanen.
Det er i perioden 2012–2025 lagt til grunn ei gjennomsnittleg
årleg ramme på om lag 210 mill. 2013-kroner til tiltak innafor programområda,
til saman om lag 3 050 mill. 2013-kroner.
Prosjektet Ringveg vest omfattar bygging av
om lag 10 km ny firefelts veg. Første etappe, den om lag 2,5 km
lange strekninga Dolvik–Sandeide, blei opna for trafikk i 2010.
Andre etappe omfattar m.a. den om lag 4,3 km lange strekninga Sandeide–Liavatnet
i tunnel. Andre etappe er planlagt opna for trafikk i 2015. Tredje
etappe omfattar strekninga mellom Flyplassvegen og Dolvik. Finansiering
av tredje etappe inngår ikkje i proposisjonen.
Prosjektet går ut på å byggja ein tunnel frå
Bergen sentrum til området nord for Bryggen. Skansentunnelen er
såleis eit miljø- og byutviklingstiltak. Ved den lokalpolitiske
behandlinga er det lagt til grunn om lag 700 mill. 2011-kroner til
Skansentunnelen. Det ligg ikkje føre godkjende planar med tilhøyrande
kostnadsoverslag for prosjektet. Kostnadene er svært usikre. Sjølv
om Skansentunnelen er ein del av Bergensprogrammet, legg Samferdselsdepartementet
til grunn at prosjektet ikkje blir finansiert gjennom finansieringsopplegget
i proposisjonen. Departementet tilrår at det blir arbeida vidare
med planlegging av tunnelen. Samferdselsdepartementet vil kome attende
til Stortinget når tilstrekkelege avklaringar ligg føre.
For å finansiera utbygginga av tredje etappe
av Bybanen og auka satsing på programområdetiltak har kommunen og
fylkeskommunen m.a. søkt om å auka takstane for lette kjøretøy (inntil 3 500
kg) frå 15 til 25 kroner og for tunge kjøretøy (over 3 500 kg) frå
30 til 50 kroner. Vidare er det søkt om å redusera rabattane ved
forskotsbetaling frå 40 og 30 pst. til 20 pst. I proposisjonen er
det lagt til grunn at endringane blir gjennomførte frå 2013. Endringane
legg til rette for å sikra ei kontinuerleg utbygging av tredje etappe
av Bybanen.
Endringane i takst- og rabattopplegget skal
også fungera som restriktivt verkemiddel for å redusera biltrafikken
i Bergensområdet i samsvar med tiltaksplanen for oppfølging av avtalen
om belønningsmidlar.
For å vurdera trafikkveksten fram til 2025 er
nytta transportmodellen for Bergensområdet som er utleia av den
regionale transportmodellen.
Som følgje av endringane i takst- og rabattsystemet
er det lagt til grunn ein nedgang i årsdøgntrafikken på 12 pst.
Vidare er det lagt til grunn ein årleg trafikkvekst på 1 pst. fram
mot 2025 i tråd med Prop. 108 S (2009–2010). Det er gjennomført
ekstern kvalitetssikring (KS2) som omfattar trafikkgrunnlaget og
føresetnadene for finansieringsopplegget, jf. elles pkt. 5 i proposisjonen.
Finansieringa av Bergensprogrammet i perioden 2012–2025
er basert på fylkeskommunale midlar, belønningsmidlar frå staten,
midlar som fylkeskommunen garanterer for (ev. framtidige belønningsmidlar)
og bompengar. Den økonomiske ramma er til saman 9 420 mill. kroner, omrekna
til 2013-prisnivå.
Dei fylkeskommunale midlane i perioden 2012–2025
er til samen om lag 3 020 mill. kroner, omrekna til 2013-prisnivå.
Det er inngått ein fireårig avtale mellom Bergen kommune,
Hordaland fylkeskommune og staten om belønningstilskot til betre
kollektivtilbod og mindre bilbruk for perioden 2011–2014. På grunnlag
av avtalen frå 2011 er det lagt til grunn totalt 550 mill. kroner
i belønningsmidlar, av dette 375 mill. kroner til investeringar
i Bergensprogrammet.
Fylkestinget har lagt til grunn at ordninga
med belønningsmidlar til betre kollektivtransport og mindre bilbruk
eller anna tilsvarande ordning blir vidareført og at Bergensområdet
vil motta slike midlar også for perioden 2015–2018. Dersom staten
ikkje løyver belønningsmidlar eller andre tilsvarande midlar, har
fylkestinget vedtatt å garantera for om lag 210 mill. kroner, omrekna til
2013-prisnivå, i perioden 2015–2018 til kollektivinfrastruktur i
Bergensprogrammet.
Dagens avtale om belønningstilskot gjeld perioden
2011–2014. Samferdselsdepartementet har ikkje tatt stilling til
om det er aktuelt å inngå tilsvarande avtale for Bergen utover dette.
Det er lagt til grunn 5 800 mill. kroner i bompengar
til investeringar i perioden 2012–2025. Bompengar til å dekkja renter
på bompengelån er rekna til om lag 2 240 mill. kroner med ei lånerente
på 4,5 pst. I tillegg kjem bompengar til å dekke innkrevjingskostnader
og kostnader til drift av bompengeselskapet med vel 40 mill. kroner
pr. år, eller om lag 600 mill. kroner i perioden 2012–2025.
Bergensprogrammet er ei bompengepakke der omfanget
av utbygginga må tilpassast den økonomiske ramma.
Rammeverket for heilskaplege bymiljøavtalar, som
er presentert i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan
2014–2023, skal leggjast til grunn når Bergensprogrammet blir reforhandla
etter 2013. Som for dei andre største byområda, legg Samferdselsdepartementet
opp til at det skal vera ein omtale av Bergensprogrammet i statsbudsjettet.
Departementet legg til grunn at aktuelle prosjekt og
tiltak må vurderast trinnvis, og at samfunnsøkonomisk lønnsemd vektleggjast
ved prioritering av prosjekt.
Etter at Stortinget har gjort vedtak om utviding av
Bergensprogrammet, vil det bli inngått ein tilleggsavtale mellom
Statens vegvesen Vegdirektoratet og bompengeselskapet i tråd med gjeldande
standardavtale og dei føresetnadene som er lagt til grunn i proposisjonen.