Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 44 S (2012–2013)
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen
og Vigdis Giltun om gjeninnføring av særreglene for dagpengemottakere over
64 år, og øvrige endringer i folketrygdloven kapittel 4.
Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Prop. 16 L (2010–2011) Endringar i folketrygdlova
og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010), jf. Innst.
141 L (2010–2011), Lovvedtak 35 (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen.
Komiteen viser også til statsrådens
svarbrev til komiteen av 22. april 2013.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,gjør oppmerksom på at særreglene for
dagpengemottakere over 64 år ble avviklet med virkning fra 1. januar
2011. Begrunnelsen for avviklingen var langt mindre behov for særregler
i dagpengeregelverket etter innføringen av ny fleksibel alderspensjon
som gir mange mulighet til å ta ut alderspensjon før fylte 67 år
og et uttalt ønske om at flere skal ha mulighet til å stå lenger
i arbeidslivet. Personer som pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år
og mottok dagpenger, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene
i en overgangsperiode som senere er forlenget til 1. juli 2012.
I Prop. 16 L (2010–2011) Endringar i folketrygdlova
og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010) begrunner
regjeringen sitt forslag om å oppheve særreglene, og flertallet viser
til følgende, sitat:
«Departementet vil be Arbeids- og velferdsstaten
sørgje for at den gruppa som blir råka, får tidleg og kvalifisert
oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Oppfølging kan skje
i form av Arbeids- og velferdsetatens ordinære formidlings- og oppfølgingsbistand.
Departementet vil følgje konsekvensane av utfasinga av særreglene
nøye og vil be etaten om å rapportere særskilt på utviklinga, med
særleg fokus på den gruppa som ikkje kjem over i arbeid eller har
rett til pensjon før fyllte 67 år. Etaten vil og bli beden om å
rapportere om kva slags oppfølging denne gruppa får.»
Flertallet vil understreke betydningen
av tidlig og kvalifisert oppfølging slik at også eldre arbeidstakere
kan formidles tilbake til arbeidslivet. Flertallet mener
i den forbindelse at Nav må ha særlig fokus på arbeidsledige som ikke
har rett til pensjon før fylte 67 år.
Flertallet viser til Innst. 141
L (2010–2011) der det heter, sitat:
«Flertallet legg til grunn at ingen skal stå utan
ytinger i 2011 og at overgangsordninga vil sikre eldre arbeidsledige
anna yting enn sosialhjelp. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn
til regjeringens forslag. Flertallet vil samtidig understreke at
det er viktig at det som skrives i proposisjonen om oppfølging av
disse arbeidstakerne fra NAV blir fulgt opp og at NAV rapporterer
særskilt om denne oppfølgingen.»
Av statsrådens svarbrev til komiteen går det frem
at det ved overgangsperiodens utløp 1. juli 2012 var 578 personer
som hadde mottatt dagpenger i mer enn 104 uker. Flertallet har
merket seg at svært få av disse over 64 år sto uten tilbud i november
2012 og at langt over halvparten av de som var omfattet av overgangsordningen
har tatt ut alders- eller uførepensjon, og at det bare var 53 personer
som fortsatt var registrert som arbeidssøkere.
Komiteen ser klart
at det kan være vanskelig å formidle eldre arbeidsledige tilbake
til arbeidslivet og at arbeidsevnen blir redusert etter lang tids
ledighet. Komiteen vil derfor understreke at brukere
som har fått fastslått at de har behov for bistand for å komme tilbake
i arbeid etter arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 14 a, har
rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan
de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Dette er særlig viktig
for eldre arbeidssøkere.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,minner om at en av hensiktene med å oppheve
særreglene for eldre arbeidstakere var å likestille eldre arbeidssøkere
med andre arbeidsledige. Det betyr at eldre arbeidstakere skal ha
tilgang til Navs tiltaksapparat på lik linje med andre arbeidssøkere.
Komiteen vil derfor
understreke at eldre arbeidstakere heller ikke skal nedprioriteres
i forhold til lettere formidlingsbare arbeidssøkere.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er oppmerksom på at noen langtidsledige over 64 år, som har brukt
opp sine dagpengerettigheter, ikke har opptjent nok pensjon til
å kunne gå av før fylte 67 år. Særlig gjelder dette deltidsarbeidende kvinner
eller kvinner som har vært ute av arbeidslivet i lange perioder.
Det var slike tilfeller komiteens flertall siktet til i Innst. 141
L (2010–2011), da flertallet sluttet seg til regjeringens forslag
under forutsetning av at eldre arbeidstakere måtte sikres annen
ytelse enn sosialhjelp.
Komiteen har merket
seg at flere av de som forlot overgangsordningen medio 2012, som ikke
hadde gått over på pensjon og som ikke var registrert som arbeidssøkere
i november, har fått tilbud om jobb eller tiltak gjennom Nav.
Imidlertid er komiteen kjent
med at enkelte arbeidssøkere over 64 år uten rettigheter til å ta
ut pensjon har mistet dagpengene etter 104 uker uten at de har fått
tilbud om jobb, tiltak eller annen inntektssikring som alternativ
til sosialhjelp.
Komiteen merker seg at ifølge
svarbrevet fra statsråden er andelen kvinner som kan ta ut full pensjon
fra 65 år over 98 pst. allerede for 1950-kullet, og at 7 av 10 kvinner
i privat sektor født i 1950 og som har ny AFP anslås å kunne ta
ut full pensjon allerede fra 62 år. Andelen sysselsatte i privat
sektor uten AFP-ordning som kan ta ut full pensjon fra 62 år og
dermed gå av med pensjon fra 62 er lavere enn der hvor man har AFP-ordning,
men det forventes at denne andelen vil øke i fremtiden.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,er ikke innstilt på å gjeninnføre særreglene
for dagpengemottakere over 64 år, ei heller forlenge overgangsperioden.
Dersom det viser seg at eldre arbeidstakere som har vært arbeidsledige
i lang tid vanskelig lar seg formidle tilbake til arbeidslivet,
ber flertallet departementet se spesielt på denne
gruppen og vurdere andre arbeidsrettede tiltak eller inntektssikring
som alternativ til sosialhjelp, inntil de kan gå av med pensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om å fjerne særregelen for dagpengemottakere på
64 år eller mer, ble begrunnet med ønsket om å stimulere flere eldre
til å stå lengre i arbeidslivet, samt at man mener det er urimelig
å bruke dagpenger som en form for tidligpensjon.
Disse medlemmer er enige i at
det er viktig å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre
i arbeidslivet, men vil påpeke at fjerning av særregelen for dagpenger
ikke handler om dette. De som har vært omfattet av denne ordningen
har vært langtidsledige, og en del har store problemer med å komme
tilbake til arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
det faktum at en forutsetning for å kunne stå lengre i arbeidslivet
er at man har et arbeid.
Disse medlemmer er kjent med
at noen langtidsledige over 64 år, som har brukt opp sine dagpengerettigheter,
ikke har opptjent nok pensjon til å kunne gå av før fylte 67 år,
og at dette gjelder særlig deltidsarbeidende eller personer som
har vært ute av arbeidslivet i lange perioder.
Disse medlemmer viser til flertallets merknad
om at man forutsetter at eldre arbeidstakere må sikres en annen
ytelse enn sosialhjelp.
Disse medlemmer mener dette er
en god intensjon, men at situasjonen fortsatt kan bli at en del
står i fare for å bli henvist over på sosialhjelp, så fremt at de
ikke fyller vilkårene til for eksempel uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer har merket seg
flertallets uttalelser om at Nav må ha særlig fokus på arbeidsledige
som ikke har rett til pensjon før fylte 67 år og at disse brukerne
skal ha rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for
hvordan de skal komme i arbeid. Disse medlemmer er enig
i at dette er ønskelige mål i dagens situasjon. Imidlertid har det
lenge virket klart for disse medlemmer at den arbeidsformidlingen
og den kontakt med arbeidsgivere som Aetat i sin tid hadde, ikke
er videreført i Nav og at det å skaffe brukerne arbeid ikke er en
prioritert oppgave. Disse medlemmer er derfor bekymret for
at det ikke vil være mulig for Nav å oppfylle flertallets gode ønsker. Disse
medlemmer vil derfor be regjeringen påse at Nav oppfyller
krav om å gjennomføre de tiltak overfor arbeidsledige personer over
64 år som skisseres ovenfor.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, på egnet måte,
å instruere arbeids- og velferdsetaten om å gjennomføre tett oppfølging
og særlig fokus på, samt utarbeidelse av aktivitetsplan for arbeidsledige over
64 år som ikke har krav på dagpenger og som ikke kan ta ut tidligpensjon.»
Disse medlemmer har videre merket
seg, jf. statsrådens svarbrev til komiteen, at det ved overgangsperiodens
utløp 1. juli 2012 var 578 personer som hadde mottatt dagpenger
i mer enn 104 uker. Over halvparten av de som var omfattet av overgangsordningen,
har tatt ut alders- eller uførepensjon.
Disse medlemmer konstaterer at
dette innebærer at mange blir presset til å gå ut i uførhet eller
førtidspensjon mot sin vilje, og at dette harmonerer dårlig med
regjeringens uttalte ønske om at flere skal ha mulighet til å stå
lengre i arbeidslivet, slik en av begrunnelsene var for å fjerne
særreglene for dagpengemottakere over 64 år.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer som innebærer at særreglene for dagpengemottakere på
64 år eller mer, gjeninnføres.»
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at forslagsstillerne også ønsker
å fjerne adgangen til å kombinere pensjon og dagpenger.
Etter innføringen av pensjonsreformen med fleksibel
pensjonsalder fra fylte 62 år med adgang til å ta ut hel eller gradert
alderspensjon samtidig som vedkommende er i arbeid, kan personer
på vei ut av arbeidslivet motta dagpenger ved siden av pensjon –
også når vedkommende selv har sagt opp arbeidsforholdet.
Flertallet viser til at tidligere
regler for samordning av dagpenger og alderspensjon ble opphevet
ved innføring av fleksibel alderspensjon pr. 1. januar 2011, jf.
Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet viser i den forbindelse
til statsrådens svarbrev til komiteen. Flertallet ser
ingen grunn til å gå tilbake på dette.
Flertallet har imidlertid merket
seg at regjeringen i Prop. 1 S (2010–2011) har varslet at regjeringen
vil vurdere forholdet mellom midlertidige ytelser og fleksibel alderspensjon nærmere
og komme tilbake med et høringsnotat om dette. Flertallet støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i at det er urimelig at man kan benytte dagpenger som en form
for tidligpensjon. Utfordringen er at dagens regelverk fortsatt åpner
for at man kan bruke dagpenger i kombinasjon med uttak av pensjon.
En fjerning av særreglene for dagpengemottakere på 64 år eller mer
vil, etter disse medlemmers syn, ikke forhindre at
eldre kan tilpasse seg passive ytelser før pensjonsalder. Realiteten
er, som tidligere nevnt, at fjerningen av denne regelen vil ramme spesielt
kvinner som ikke har tjent opp nok i pensjon til at de kan ta ut
pensjon når de fyller 64 år.
Disse medlemmer viser til de
eksempler som er gjengitt i representantforslaget og mener dagens
regelverk kan slå svært uheldig ut for enkelte. Slik dagens regelverk
er, kan en person si opp jobben sin selv og spe på pensjonen sin
med dagpenger i to år. Mens en annen person som blir reelt arbeidsløs
ved for eksempel fylte 63 år, kan risikere å ikke ha noen inntektssikring
fra dagpengeperioden er ferdig og frem til vedkommende fyller 67
år. Alternativet vil da være enten å bli henvist til uføretrygd
eller i verste fall være sosialhjelpsmottaker i tiden frem til pensjonsalder
ved fylte 67 år.
Disse medlemmer vil understreke
at forslagsstillerne ikke ønsker å fjerne adgangen til å kombinere
pensjon og dagpenger, men at dette gjelder kun de tilfeller hvor
vedkommende selv sier opp jobben. Personer som har mistet jobben
av andre årsaker og som er reelle arbeidssøkere, skal fortsatt ha
mulighet til å kombinere pensjon og dagpenger.
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at man ikke kan kombinere pensjon og dagpenger
når den enkelte selv sier opp jobben og samtidig mottar pensjon.»