I dokumentet fremmes følgende forslag:
«I
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer som innebærer at særordningen for dagpengemottakere
på 64 år eller mer gjeninnføres.
II
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at man ikke kan kombinere pensjon og dagpenger
når den enkelte selv sier opp jobben.»
Komiteen ba i brev 18. mars 2013 om statsrådens
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 22. april 2013 ligger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til Representantforslag 44 S (2012–2013)
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen
og Vigdis Giltun om gjeninnføring av særreglene for dagpengemottakere over
64 år, og øvrige endringer i folketrygdloven kapittel 4.
Komiteen viser videre til Stortingets
behandling av Prop. 16 L (2010–2011) Endringar i folketrygdlova
og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010), jf. Innst.
141 L (2010–2011), Lovvedtak 35 (2010–2011) fra arbeids- og sosialkomiteen.
Komiteen viser også til statsrådens
svarbrev til komiteen av 22. april 2013.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,gjør oppmerksom på at særreglene for
dagpengemottakere over 64 år ble avviklet med virkning fra 1. januar
2011. Begrunnelsen for avviklingen var langt mindre behov for særregler
i dagpengeregelverket etter innføringen av ny fleksibel alderspensjon
som gir mange mulighet til å ta ut alderspensjon før fylte 67 år
og et uttalt ønske om at flere skal ha mulighet til å stå lenger
i arbeidslivet. Personer som pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år
og mottok dagpenger, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene
i en overgangsperiode som senere er forlenget til 1. juli 2012.
I Prop. 16 L (2010–2011) Endringar i folketrygdlova
og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010) begrunner
regjeringen sitt forslag om å oppheve særreglene, og flertallet viser
til følgende, sitat:
«Departementet vil be Arbeids- og velferdsstaten
sørgje for at den gruppa som blir råka, får tidleg og kvalifisert
oppfølging med sikte på overgang til arbeid. Oppfølging kan skje
i form av Arbeids- og velferdsetatens ordinære formidlings- og oppfølgingsbistand.
Departementet vil følgje konsekvensane av utfasinga av særreglene
nøye og vil be etaten om å rapportere særskilt på utviklinga, med
særleg fokus på den gruppa som ikkje kjem over i arbeid eller har
rett til pensjon før fyllte 67 år. Etaten vil og bli beden om å
rapportere om kva slags oppfølging denne gruppa får.»
Flertallet vil understreke betydningen
av tidlig og kvalifisert oppfølging slik at også eldre arbeidstakere
kan formidles tilbake til arbeidslivet. Flertallet mener
i den forbindelse at Nav må ha særlig fokus på arbeidsledige som ikke
har rett til pensjon før fylte 67 år.
Flertallet viser til Innst. 141
L (2010–2011) der det heter, sitat:
«Flertallet legg til grunn at ingen skal stå utan
ytinger i 2011 og at overgangsordninga vil sikre eldre arbeidsledige
anna yting enn sosialhjelp. Flertallet slutter seg på denne bakgrunn
til regjeringens forslag. Flertallet vil samtidig understreke at
det er viktig at det som skrives i proposisjonen om oppfølging av
disse arbeidstakerne fra NAV blir fulgt opp og at NAV rapporterer
særskilt om denne oppfølgingen.»
Av statsrådens svarbrev til komiteen går det frem
at det ved overgangsperiodens utløp 1. juli 2012 var 578 personer
som hadde mottatt dagpenger i mer enn 104 uker. Flertallet har
merket seg at svært få av disse over 64 år sto uten tilbud i november
2012 og at langt over halvparten av de som var omfattet av overgangsordningen
har tatt ut alders- eller uførepensjon, og at det bare var 53 personer
som fortsatt var registrert som arbeidssøkere.
Komiteen ser klart
at det kan være vanskelig å formidle eldre arbeidsledige tilbake
til arbeidslivet og at arbeidsevnen blir redusert etter lang tids
ledighet. Komiteen vil derfor understreke at brukere
som har fått fastslått at de har behov for bistand for å komme tilbake
i arbeid etter arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 14 a, har
rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan
de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Dette er særlig viktig
for eldre arbeidssøkere.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,minner om at en av hensiktene med å oppheve
særreglene for eldre arbeidstakere var å likestille eldre arbeidssøkere
med andre arbeidsledige. Det betyr at eldre arbeidstakere skal ha
tilgang til Navs tiltaksapparat på lik linje med andre arbeidssøkere.
Komiteen vil derfor
understreke at eldre arbeidstakere heller ikke skal nedprioriteres
i forhold til lettere formidlingsbare arbeidssøkere.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
er oppmerksom på at noen langtidsledige over 64 år, som har brukt
opp sine dagpengerettigheter, ikke har opptjent nok pensjon til
å kunne gå av før fylte 67 år. Særlig gjelder dette deltidsarbeidende kvinner
eller kvinner som har vært ute av arbeidslivet i lange perioder.
Det var slike tilfeller komiteens flertall siktet til i Innst. 141
L (2010–2011), da flertallet sluttet seg til regjeringens forslag
under forutsetning av at eldre arbeidstakere måtte sikres annen
ytelse enn sosialhjelp.
Komiteen har merket
seg at flere av de som forlot overgangsordningen medio 2012, som ikke
hadde gått over på pensjon og som ikke var registrert som arbeidssøkere
i november, har fått tilbud om jobb eller tiltak gjennom Nav.
Imidlertid er komiteen kjent
med at enkelte arbeidssøkere over 64 år uten rettigheter til å ta
ut pensjon har mistet dagpengene etter 104 uker uten at de har fått
tilbud om jobb, tiltak eller annen inntektssikring som alternativ
til sosialhjelp.
Komiteen merker seg at ifølge
svarbrevet fra statsråden er andelen kvinner som kan ta ut full pensjon
fra 65 år over 98 pst. allerede for 1950-kullet, og at 7 av 10 kvinner
i privat sektor født i 1950 og som har ny AFP anslås å kunne ta
ut full pensjon allerede fra 62 år. Andelen sysselsatte i privat
sektor uten AFP-ordning som kan ta ut full pensjon fra 62 år og
dermed gå av med pensjon fra 62 er lavere enn der hvor man har AFP-ordning,
men det forventes at denne andelen vil øke i fremtiden.
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,er ikke innstilt på å gjeninnføre særreglene
for dagpengemottakere over 64 år, ei heller forlenge overgangsperioden.
Dersom det viser seg at eldre arbeidstakere som har vært arbeidsledige
i lang tid vanskelig lar seg formidle tilbake til arbeidslivet,
ber flertallet departementet se spesielt på denne
gruppen og vurdere andre arbeidsrettede tiltak eller inntektssikring
som alternativ til sosialhjelp, inntil de kan gå av med pensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forslaget om å fjerne særregelen for dagpengemottakere på
64 år eller mer, ble begrunnet med ønsket om å stimulere flere eldre
til å stå lengre i arbeidslivet, samt at man mener det er urimelig
å bruke dagpenger som en form for tidligpensjon.
Disse medlemmer er enige i at
det er viktig å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan stå lengre
i arbeidslivet, men vil påpeke at fjerning av særregelen for dagpenger
ikke handler om dette. De som har vært omfattet av denne ordningen
har vært langtidsledige, og en del har store problemer med å komme
tilbake til arbeid.
Disse medlemmer vil understreke
det faktum at en forutsetning for å kunne stå lengre i arbeidslivet
er at man har et arbeid.
Disse medlemmer er kjent med
at noen langtidsledige over 64 år, som har brukt opp sine dagpengerettigheter,
ikke har opptjent nok pensjon til å kunne gå av før fylte 67 år,
og at dette gjelder særlig deltidsarbeidende eller personer som
har vært ute av arbeidslivet i lange perioder.
Disse medlemmer viser til flertallets merknad
om at man forutsetter at eldre arbeidstakere må sikres en annen
ytelse enn sosialhjelp.
Disse medlemmer mener dette er
en god intensjon, men at situasjonen fortsatt kan bli at en del
står i fare for å bli henvist over på sosialhjelp, så fremt at de
ikke fyller vilkårene til for eksempel uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger.
Disse medlemmer har merket seg
flertallets uttalelser om at Nav må ha særlig fokus på arbeidsledige
som ikke har rett til pensjon før fylte 67 år og at disse brukerne
skal ha rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for
hvordan de skal komme i arbeid. Disse medlemmer er enig
i at dette er ønskelige mål i dagens situasjon. Imidlertid har det
lenge virket klart for disse medlemmer at den arbeidsformidlingen
og den kontakt med arbeidsgivere som Aetat i sin tid hadde, ikke
er videreført i Nav og at det å skaffe brukerne arbeid ikke er en
prioritert oppgave. Disse medlemmer er derfor bekymret for
at det ikke vil være mulig for Nav å oppfylle flertallets gode ønsker. Disse
medlemmer vil derfor be regjeringen påse at Nav oppfyller
krav om å gjennomføre de tiltak overfor arbeidsledige personer over
64 år som skisseres ovenfor.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, på egnet måte,
å instruere arbeids- og velferdsetaten om å gjennomføre tett oppfølging
og særlig fokus på, samt utarbeidelse av aktivitetsplan for arbeidsledige over
64 år som ikke har krav på dagpenger og som ikke kan ta ut tidligpensjon.»
Disse medlemmer har videre merket
seg, jf. statsrådens svarbrev til komiteen, at det ved overgangsperiodens
utløp 1. juli 2012 var 578 personer som hadde mottatt dagpenger
i mer enn 104 uker. Over halvparten av de som var omfattet av overgangsordningen,
har tatt ut alders- eller uførepensjon.
Disse medlemmer konstaterer at
dette innebærer at mange blir presset til å gå ut i uførhet eller
førtidspensjon mot sin vilje, og at dette harmonerer dårlig med
regjeringens uttalte ønske om at flere skal ha mulighet til å stå
lengre i arbeidslivet, slik en av begrunnelsene var for å fjerne
særreglene for dagpengemottakere over 64 år.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer som innebærer at særreglene for dagpengemottakere på
64 år eller mer, gjeninnføres.»
Komiteens flertall,alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser til at forslagsstillerne også ønsker
å fjerne adgangen til å kombinere pensjon og dagpenger.
Etter innføringen av pensjonsreformen med fleksibel
pensjonsalder fra fylte 62 år med adgang til å ta ut hel eller gradert
alderspensjon samtidig som vedkommende er i arbeid, kan personer
på vei ut av arbeidslivet motta dagpenger ved siden av pensjon –
også når vedkommende selv har sagt opp arbeidsforholdet.
Flertallet viser til at tidligere
regler for samordning av dagpenger og alderspensjon ble opphevet
ved innføring av fleksibel alderspensjon pr. 1. januar 2011, jf.
Prop. 1 S (2010–2011). Flertallet viser i den forbindelse
til statsrådens svarbrev til komiteen. Flertallet ser
ingen grunn til å gå tilbake på dette.
Flertallet har imidlertid merket
seg at regjeringen i Prop. 1 S (2010–2011) har varslet at regjeringen
vil vurdere forholdet mellom midlertidige ytelser og fleksibel alderspensjon nærmere
og komme tilbake med et høringsnotat om dette. Flertallet støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enige i at det er urimelig at man kan benytte dagpenger som en form
for tidligpensjon. Utfordringen er at dagens regelverk fortsatt åpner
for at man kan bruke dagpenger i kombinasjon med uttak av pensjon.
En fjerning av særreglene for dagpengemottakere på 64 år eller mer
vil, etter disse medlemmers syn, ikke forhindre at
eldre kan tilpasse seg passive ytelser før pensjonsalder. Realiteten
er, som tidligere nevnt, at fjerningen av denne regelen vil ramme spesielt
kvinner som ikke har tjent opp nok i pensjon til at de kan ta ut
pensjon når de fyller 64 år.
Disse medlemmer viser til de
eksempler som er gjengitt i representantforslaget og mener dagens
regelverk kan slå svært uheldig ut for enkelte. Slik dagens regelverk
er, kan en person si opp jobben sin selv og spe på pensjonen sin
med dagpenger i to år. Mens en annen person som blir reelt arbeidsløs
ved for eksempel fylte 63 år, kan risikere å ikke ha noen inntektssikring
fra dagpengeperioden er ferdig og frem til vedkommende fyller 67
år. Alternativet vil da være enten å bli henvist til uføretrygd
eller i verste fall være sosialhjelpsmottaker i tiden frem til pensjonsalder
ved fylte 67 år.
Disse medlemmer vil understreke
at forslagsstillerne ikke ønsker å fjerne adgangen til å kombinere
pensjon og dagpenger, men at dette gjelder kun de tilfeller hvor
vedkommende selv sier opp jobben. Personer som har mistet jobben
av andre årsaker og som er reelle arbeidssøkere, skal fortsatt ha
mulighet til å kombinere pensjon og dagpenger.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at man ikke kan kombinere pensjon og dagpenger
når den enkelte selv sier opp jobben og samtidig mottar pensjon.»
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen, på egnet måte, å
instruere arbeids- og velferdsetaten om å gjennomføre tett oppfølging
og særlig fokus på, samt utarbeidelse av aktivitetsplan for arbeidsledige over
64 år som ikke har krav på dagpenger og som ikke kan ta ut tidligpensjon.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer som innebærer at særreglene for dagpengemottakere på
64 år eller mer, gjeninnføres.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
lovendringer slik at man ikke kan kombinere pensjon og dagpenger
når den enkelte selv sier opp jobben og samtidig mottar pensjon.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:44 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen
og Vigdis Giltun om gjeninnføring av særreglene for dagpengemottakere
over 64 år, og øvrige endringer i folketrygdloven kapittel 4 – Bifalles
ikke.
Jeg viser til forslag fra stortingsrepresentantene Robert
Eriksson, Laila Marie Reiertsen og Vigdis Giltun om gjeninnføring
av særreglene for dagpengemottakere over 64 år og øvrige endringer
i folketrygdloven kapittel 4.
Stortinget ber regjeringen
fremme de nødvendige lovendringer som innebærer at særordningen for
dagpengemottakere på 64 år eller mer gjeninnføres.
Frem til 1. januar 2011 gjaldt følgende særregler for
dagpengemottakere på 64 år eller mer:
dagpenger kunne ytes
uavbrutt fram til fylte 67 år
medlem som fylte kravet til minste arbeidsinntekt
etter § 4-4 første ledd ved første gangs søknad om dagpenger etter
fylte 64 år, måtte ikke fylle dette kravet dersom vedkommende senere
søkte dagpenger
medlem som var godskrevet pensjonspoeng
for minst tre av de siste fem årene før søknad om dagpenger ble
satt fram, fikk minste dagpengegrunnlag på tre ganger grunnbeløpet
dagpengegrunnlaget ble regulert i samsvar
med endringer i grunnbeløpet for personer som hadde fylt 64 år før
den årlige grunnbeløpsendringen pr. 1. mai
næringsinntekt ble regnet med ved prøving
av kravet til minsteinntekt og ved fastsetting av dagpengegrunnlaget,
dersom virksomheten er opphørt og det ville være urimelig å kreve
at vedkommende skulle fortsette virksomheten
Særreglene ble avviklet med virkning fra 1.
januar 2011. Personer som pr. 1. januar 2011 hadde fylt 63 år og
mottok dagpenger, kunne likevel motta dagpenger etter særreglene
i en overgangsperiode frem til 1. januar 2012 for å få tid til å innrette
seg etter endringen, jf. statsbudsjettet for 2011. Denne perioden
ble ved behandlingen av statsbudsjettet for 2012 utvidet ytterligere,
til 1. juli 2012. Alle som var omfattet av overgangsordningen skulle
få tilbud om arbeid eller tiltak innen utløp av overgangsperioden.
Særreglene var begrunnet med at eldre arbeidssøkere
tradisjonelt har hatt større vanskeligheter med å komme tilbake
i arbeid etter en ledighetsperiode, enn andre arbeidssøkere. Adgangen
til tidligpensjon var dessuten begrenset, noe som begrunnet behovet
for inntektssikring for gruppen. Innføringen av ny, fleksibel alderspensjon
gir langt flere mulighet for å ta ut alderspensjon tidlig. Det er
også et uttalt ønske at flere skal ha mulighet til å stå lenger
i arbeidslivet, noe den nye alderspensjonen understøtter. Behovet
for særreglene i dagpengeregelverket er derfor langt mindre enn
tidligere. Opphevingen var også begrunnet ut ifra å hindre tilpasninger til
passive ytelser før pensjonsalderen.
Etter opphevingen av særreglene for dagpengemottakere
på 64 år eller mer gjelder de samme vilkårene for rett til dagpenger
for denne gruppen som for arbeidsløse ellers, med unntak av et noe
mindre strengt krav om å være reell arbeidssøker, siden dagpengemottakere
over 60 år kan få være lokale arbeidssøkere. Først og fremst betyr
opphevingen at disse dagpengemottakere ikke lenger kan motta dagpenger
i mer enn 104 uker, noe som vil kunne ha betydning for jobbsøkingsaktiviteten
hos den enkelte. Dette innebærer at Arbeids- og velferdsetaten på
den annen side, som når det gjelder dagpengemottakere generelt,
skal følge opp den enkelte og for eksempel vurdere arbeidsrettede
tiltak som kan være hensiktsmessige for å komme tilbake i jobb.
Lykkes ikke den enkelte med å komme tilbake i arbeid etter endt
dagpengeperiode, vil man fortsatt ha rett til å være registrert
som arbeidssøker hos Arbeids- og velferdsetaten, og mange vil kunne
være garantert tilbud om arbeid eller tiltak gjennom langtidsledighetsgarantien. Personer
som er tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten skal også få hensiktsmessig
oppfølging av etaten, uavhengig av om de inngår i ev. garantigrupper.
Fører heller ikke dette den enkelte ut i arbeid, vil den enkelte
kunne få orientering om alternativ inntektssikring. Det økonomiske
sikkerhetsnettet er økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester
i Arbeids- og velferdsetaten.
Da overgangsperioden løp ut 1. juli 2012, var
det 578 overgangstilfeller igjen, dvs. dagpengemottakere som hadde
mottatt dagpenger i mer enn 104 uker, som er den maksimale dagpengeperioden.
Ifølge statistikk fra Arbeids- og velferdsdirektoratet,
stod svært få uten noen ytelser i november 2012:
Status i november 2012 for personer som
var omfattet av overgangsordningen for eldre dagpengemottakere ved
utgangen av juni 2012.
| Antall | Andel |
Alderspensjon, full opptjening | 308 | 53,3 % |
Alderspensjon, ikke full opptjening | 2 | 0,3 % |
Uførepensjon | 13 | 2,2 % |
Arbeidssøker | 53 | 9,2 % |
Nedsatt arbeidsevne | 7 | 1,2 % |
Annen oppfølging fra NAV (bruker er registrert i Arena) | 20 | 3,5 % |
Arbeidstaker, ikke reg. hos NAV, ingen ytelser | 93 | 16,1 % |
Ikke arbeidstaker, ikke reg. hos NAV, ingen ytelser, rett
til full alderspensjon | 26 | 4,5 % |
Ikke arbeidstaker, ikke reg. hos NAV, ingen ytelser | 54 | 9,3 % |
Død | 2 | 0,3 % |
Total | 578 | 100 % |
Som tabellen ovenfor viser, har over halvparten av
de som var omfattet av overgangsordningen 1. juli 2012 benyttet
muligheten til å ta ut alderspensjon.
De aller fleste som står i arbeid, kan ta ut
alderspensjon før fylte 67 år og mange allerede fra 62 år. Offentlig
ansatte har en AFP-ordning som gir mulighet for å ta ut AFP fra
62 år. I privat sektor anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at
blant dem som er født i 1950 og har ny AFP, så kan nesten alle menn
og 7 av 10 kvinner ta ut full pensjon allerede fra 62 år. Blant
kvinner vil andelen som kan ta ut full pensjon fra 62 år, øke markert
for yngre årskull. Andelen kvinner som kan ta ut full pensjon fra
65 år, er over 98 prosent allerede for 1950-kullet.
Også blant sysselsatte i privat sektor som ikke har
noen AFP-ordning, kan et flertall ta ut full pensjon fra 62 år.
Andelen som kan gå av tidlig, er imidlertid lavere enn blant personer
med AFP. Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at blant personer
i privat sektor født i 1950 uten AFP, så kan vel 70 prosent ta ut
full pensjon ved fylte 62 år og rundt 85 prosent ved fylte 65 år.
Også disse andelene er antatt å øke for de etterfølgende årskullene.
Andelene som er nevnt her, gjelder muligheten til å ta ut full pensjon. De aller fleste som ikke
kan ta ut full pensjon, vil kunne ta ut gradert pensjon
før 67 år. Få står helt uten noen økonomiske ytelser eller inntekt.
Min vurdering er at det ikke er behov for å
gjeninnføre særregler for rett til dagpenger for personer over 64
år.
Stortinget ber regjeringen
fremme de nødvendige lovendringer slik at man ikke kan kombinere pensjon
og dagpenger når den enkelte selv sier opp jobben.
Personer på vei ut av arbeidslivet har mulighet for
å motta dagpenger på grunnlag av arbeidsforhold man frivillig har
sagt opp, og kan etter en venteperiode motta uavkortede dagpenger
ved siden av alderspensjonen. Disse kan komme økonomisk vesentlig
bedre ut enn personer uten rett til tidligpensjon.
For å ha rett til dagpenger er det et sentralt
vilkår at søkeren er reell arbeidssøker,
dvs. aktiv arbeidssøker og villig og i stand til å ta ethvert arbeid. Gitt
at dette og øvrige vilkår er oppfylt, innvilges dagpenger og utbetales
etter tre ventedager. Personer som selv er skyld i arbeidsløsheten, herunder
de som frivillig har sagt opp, får en forlenget ventetid på åtte
uker, jf. folketrygdloven § 4-10. Det er altså generelt noe mindre
gunstige regler ved selvforskyldt ledighet i motsetning til dem
som blir oppsagt, i og med at den totale perioden med dagpengeutbetalinger
er åtte uker kortere
Og inntil seks måneder kortere dersom
det innenfor en periode på 12 måneder har vært flere tilfeller som
hver for seg betinget forlenget ventetid, se § 4-10 annet ledd..
Skillet mellom selvforskyldt og ikke selvforskyldt
ledighet kan påvirkes av den enkelte i samarbeid med arbeidsgiver.
Retten til dagpenger forutsetter ingen vurdering fra en uavhengig tredjeperson.
Det er lett å tenke seg en situasjon hvor arbeidstaker og arbeidsgiver
blir enige om oppsigelse, for eksempel som ledd i nedbemanning.
Det er mulig å tilpasse seg dagpengerettigheter for eksempel ved
å selv si opp sitt arbeid og melde seg ledig samtidig som eller
like etter at man begynner å ta ut alderspensjon, og slik få rett
til dagpenger.
Et alternativ til å ikke gi rett til dagpenger
for dem som selvforskyldt er ledig, er å forlenge ventetiden før
dagpenger utbetales. En for lang ventetid vil kunne føre til at
vedkommende trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Også her er det mulig
å tenke seg at regelverket lett vil kunne omgås ved at arbeidstaker
og arbeidsgiver blir enige om at vedkommende sies opp fremfor at vedkommende
sier opp selv, slik at arbeidssøker fremstår som uforskyldt ledig.
Å innføre en begrensning i retten til dagpenger knyttet
til et vilkår om at ledigheten ikke skal være selvforskyldt, fremstår
etter dette som lite hensiktsmessig. Jeg viser også til begrunnelsen for
å oppheve de tidligere reglene om samordning mellom dagpenger og
alderspensjon – inkl. tidligpensjonsordninger utenfor folketrygden
- som ble opphevet ved innføringen av ny, fleksibel alderspensjon
1. januar 2011. I Prop 1 S (2010-2011) Arbeidsdepartementet
Jf. også lovproposisjonen om oppheving
av samordningsreglene mv., Prop 16 L (2010-2011) heter
det om dette:
”Muligheten for fleksibelt uttak av alderspensjon
i alderen fra 62 til 75 år bygger på at den enkelte har tjent opp
pensjonsrettigheter (en «pensjonsformue») som kan fordeles over
gjenværende levetid. Samlet pensjonsutbetaling vil være den samme
uavhengig av når man tar ut pensjon. Det er derfor ikke nødvendig
å avkorte pensjonen mot inntekt. Etter dagens regelverk kan det
gis dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførepensjon
fram til fylte 67 år. [---]
Ny fleksibel alderspensjon
reiser spørsmålet om hvordan forholdet mellom alderspensjonen og andre
inntektssikringsordninger skal utformes når tidsrommet for når ytelsene
gis kan sammenfalle. Hvis dagens aldersgrenser for de ulike korttidsytelsene
(sykepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger) videreføres,
vil det være et mulig sammenfall i mottak av alderspensjon og korttidsytelser
i perioden 62 år til 67 år (for sykepenger delvis også fram til
70 år). I det nye pensjonssystemet, der alderspensjon fra folketrygden
kan tas ut fleksibelt i alderen 62-75 år forsvinner begrepet fast pensjonsalder,
noe som uansett nødvendiggjør en ny vurdering av hvor lenge en skal
ha rett til korttidsytelser.
En videreføring av
gjeldende regler for samordning for å hindre doble ytelser, vil
slå urimelig ut. Det vil for eksempel føre til at personer som har
tatt ut alderspensjon ikke vil kunne få dagpenger, mens personer
som ikke har tatt ut alderspensjon, vil kunne få dagpenger. ”
En lovendring som går ut på at man i visse tilfeller
ikke lenger skal kunne kombinere alderspensjon og dagpenger, vil
i praksis innebære gjeninnføring av samordningsregler. I Prop 1
S (2010-2011) Arbeidsdepartementet, fremgår det at regjeringen vil
vurdere forholdet mellom midlertidige trygdeytelser og fleksibel
alderspensjon nærmere, og komme tilbake med et høringsnotat om dette.
I forbindelse med dette vurderes behovet for begrensninger i adgangen til
midlertidige ytelser, bl.a. dagpenger.
Det må legges til at sysselsettingen blant eldre
er god, og det er ikke nå noe som tyder på at regelverket utnyttes
i strid med intensjonen.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 21. mai 2013
Robert Eriksson |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |