Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, er enig med
forslagsstiller i at menneskehandel kan kalles for et moderne slaveri.
Videre er komiteen enig i at dette er en alvorlig
problematikk som krever fokus og at det arbeides kontinuerlig med. Komiteen mener menneskehandlere
driver en kynisk og ofte brutal utnytting av andre mennesker. Dette
er ofte personer i en sårbar situasjon som blir utsatt for vold
og umenneskelig behandling. Det verste er når man ser tilfeller
der barn blir utnyttet både til kriminalitet og prostitusjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre understreker at det er viktig å innse at det moderne
slaveriet inkluderer mye mer enn utnyttelse av menneskers kropp
utelukkende til salg av sex. Å avdekke ofre for menneskehandel innebærer
å stille seg spørsmål om hva det egentlig er man ser og evne til
å identifisere ofre. Slaveri kan handle om utnyttelse av mennesker
som driver asfaltlegging, bilvask, bærplukking, marihuanafarmer,
fiskeri, organsmugling, tigging og mye annet. Disse medlemmer understreker
at dette pålegger de ulike sektordepartementene, arbeidslivets parter,
politi, tollvesen, barnevern og ikke minst hver enkelt av oss en
utfordring i å se etter tegn på at noen kan være slaver som utnyttes
av kyniske bakmenn og kvinner. Ikke minst stiller det krav til bedrede
varslingsrutiner som muliggjør varsling om forhold som kan tenkes
å innebære slaveri eller slaveriliknende forhold. Disse medlemmer viser
til forslagsstillernes forslag nummer 8 og begrunnelsen gitt for
dette.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke opplæringen som
blir gitt til tollere og sikkerhetsansatte på flyplasser, sosionomer,
helsepersonell, lærere, ansatte ved asylmottak, i barnevern m.m.,
for å identifisere ofre for menneskehandel mer effektivt enn i dag.»
Komiteen viser til
at det norske lovverket er strengt når det gjelder menneskehandel. Straffeloven
§ 224 setter forbud mot handel av mennesker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i forslagsstillernes opplevelse av at norske myndigheter
løpende har vurdert og justert tiltakene som er igangsatt for å
motarbeide menneskehandel og assistere dens ofre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at norske myndigheter løpende vurderer
og forsøker å tilpasse tiltakene som er igangsatt for å bekjempe menneskehandel
og assistere dens ofre. Disse medlemmer viser i denne
sammenheng til handlingsplanen for menneskehandel og Koordineringsenheten
for ofre for menneskehandel (KOM). Disse medlemmer viser
til sine særmerknader til Meld. St. 15 (2012–2013) om vold i nære
relasjoner hvor det etterlyses en langt bedre koordinering av det
samlede arbeidet av ulike handlingsplaner mot tvangsekteskap, vold i
nære relasjoner og menneskehandel, som har klare berøringspunkter. Disse
medlemmer er også av den klare oppfatning at det bør etableres en
egen selvstendig og uavhengig nasjonal rapportør, med et klart mandat,
for eksempel basert på erfaringer gjort med dette i Nederland og
Finland. Disse medlemmer viser til at en slik uavhengig
rapportør i langt større grad vil ha en reell pådriverrolle ved
at dennes rapporter og anbefalinger til tiltak behandles i de enkelte
lands parlament, basert på grundig gjennomgang av for eksempel rettspraksis,
erfaringer gjort knyttet til hjelpeapparatet, kursing av nøkkelpersonell
mv. Dette sikrer bedre politisk forankring, og ikke minst presiserer
en slik ordning at «tiltak» skal være tiltak i ordets rette forstand,
og ikke som til dels i dag, vage målsettinger og verdier som presenteres
som «tiltak» men som i realiteten ikke er det og som i realiteten
ikke kan måles. Disse medlemmer er ikke i tvil om
at KOM tjener en viktig funksjon, men er av den oppfatning at en
selvstendig og uavhengig rapportørfunksjon vil være en vesentlig
styrking og en regelrett forutsetning for at menneskehandel skal
komme høyere opp på agendaen. Ikke minst på bakgrunn av at rapportøren
har en uavhengig rolle som muliggjør langt større grad av reell evaluering
av iverksatte og/eller fremtidige tiltak, muligheten til å korrigere
politiet og påtalemyndighetens arbeid mot menneskehandel og muligheten
til å ha et mer kritisk blikk på departementenes arbeid på feltet.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede etablering
av en egen selvstendig og uavhengig nasjonal rapportør for bekjempelse
av menneskehandel.»
Komiteen viser som
forslagsstillerne til Norads rapport Utrygg trafikk (2009): Kartlegging av
internasjonale trender innen menneskehandel. Den slår fast at begrensning
av etterspørselen til prostitusjon er et viktig tiltak for å bekjempe menneskehandel.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den rød-grønne regjeringens forslag til forbud mot kjøp av
seksuell omgang eller handling som Stortinget vedtok i 2008 og som
trådte i kraft i 1. januar 2009. Flertallet mener
at denne loven har vært viktig for å redusere etterspørselen til
prostitusjon, og mener den har vært en suksess i å redusere tilfellene,
uten å ramme den prostituerte unødig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til disse medlemmers partiers
standpunkt for å oppheve forbud mot kjøp av sex av personer over
18 år og begrunnelsene gitt for dette. Disse medlemmer ser
ikke at flertallet har belegg for å påstå at forbudet har bidratt
til å gjøre situasjonen bedre for de prostituerte, snarere tvert
imot.
Disse medlemmer er videre av
den oppfatning at svært mye av det som rubriseres som «tiltak» kun
er politiske mål eller visjoner for fremtidig arbeid. Klare og definerte
mål for hva som er poenget med et tiltak, fulgt opp med reell og
kritisk gjennomgang av effekten av dem, er forutsetningen for bedre
bekjempelse av slaveri. Ikke minst er det, slik forslagsstillerne
påpeker, behov for mer forskning knyttet til gruppen mindreårige
asylsøkere som forsvinner fra asylmottak.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre økt forskningsinnsats
knyttet til gruppen mindreårige asylsøkere som forsvinner fra asylmottak.»
Komiteen mener at
en i tillegg til lovregulerende tiltak er avhengig av sosiale tiltak
for å hjelpe de som er offer for menneskehandel. Det kan være boligfremmende
tiltak, tiltak mot rusavhengighet, informasjonsarbeid og innvandrings-
og integreringstiltak for å nevne noen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener derfor at intensjonen til forslagsstillerne er god, og kan langt
på vei si seg enig i forslagsstillernes forståelse av hva som må
til. Flertallet mener til tross for dette at noen
av forslagene som fremmes kan være en forenkling av problematikken,
og at arbeidet med tiltak må skje i sammenheng med resten av de
lovregulerende og de sosiale tiltakene. Det er ikke tiltak alene
som gir resultater, men summen av tiltakene.
Komiteen viser til
at regjeringen i 2010 la frem regjeringens handlingsplan mot menneskehandel
(2011–2014), som er et ledd i den langsiktige satsing mot alle former
for menneskehandel, nasjonalt og internasjonalt. I denne planen
ble det lagt til rette for oppfølging og kvalitetssikring av rutiner
for å forebygge og oppklare at barn forsvinner fra asylmottak og
omsorgssentre. Komiteen viser og til at den nevnte
planen gjorde det klart at Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel
(KOM), som ble opprettet som et prosjekt i 2006, ble gjort til en
permanent pådriver for tverrfaglig samarbeid. KOM har ansvaret for
kompetanseutvikling og informasjonsvirksomhet. Komiteen viser
til at denne planen tar for seg en del av utfordringene som forslagsstillerne
viser til, og at en del av tiltakene fremdeles er under iverksettelse.
Komiteen viser til at identifisering
av mulige ofre for menneskehandel er en forutsetning for å kunne
yte bistand og beskyttelse til ofrene. I tillegg til det pågående
arbeidet i mottak har regjeringen egne tiltak for å styrke arbeidet
med identifisering av sårbare barn i mottak både i regjeringens
handlingsplan mot menneskehandel (2011–2014) Sammen mot menneskehandel og
i Meld. St. 27 (2011–2012) Barn på flukt. Gjennomføringen av disse
tiltakene og utviklingen av arbeidet mot menneskehandel i mottak
er noe komiteen ber regjeringen følge tett videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at det må stilles kritiske
spørsmål til praktiseringen av refleksjonsperioden for mulige ofre
for slaveri, all den tid mye forskning dokumenterer at innholdet
i denne praktiseres svært ulikt og ikke ser ut til å være i pakt
med intensjonene bak. Refleksjonsperioden må fylles med et reelt
innhold, og disse medlemmer anmoder derfor regjeringen
om å foreta en fornyet gjennomgang av refleksjonsperioden, herunder
varigheten av denne, med sikte på økt trygghet for ofre for menneskehandel
og muligheten til å ta flere bakmenn og kvinner.
Disse medlemmer er videre opptatt
av at kompetansen i de enkelte politidistrikt må styrkes betraktelig
knyttet til tematikken. Disse medlemmer viser til
forslagsstillernes forslag nummer ti. Disse medlemmer forutsetter
at den videre behandlingen av den såkalte politianalysen bidrar
til dette og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at endringer
i politiets struktur og oppgaver bidrar til en styrking av de gjenværende
politidistrikters arbeid mot menneskehandel.»
Disse medlemmer peker videre
på forslagsstillernes påpekning av frivilliges rolle i arbeid blant
prostituerte og ofre for menneskehandel. Disse medlemmer fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å øke bevilgningen til frivillige som driver arbeid blant prostituerte
og ofre for menneskehandel.»
Disse medlemmer viser til at
straffenivået for vold og overgrep, herunder menneskehandel, begått
mot barn er fortsatt for lavt. Disse medlemmer viser
til forslagsstillernes forslag nummer 1, og deler deres intensjon. Disse medlemmer anmoder
regjeringen om å vurdere hvordan man kan sikre at et samlet stortings lovvedtak
og forutsetninger om et skjerpet straffenivå blir realisert, og
løpende vurderer behovet for eventuelle lovendringer.
Komiteen viser til
Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk
som har som mål å bidra til et mer samlet og aktivt rusarbeid. For
mange som er ofre for menneskehandel, er rusmidler en av årsakene
til at en ikke klarer å komme seg løs.
Komiteen viser og til at Justis-
og beredskapsdepartementet sendte et lovforslag om en utvidelse
av straffeloven 1902 § 60 på høring, med bakgrunn i at en lettere
skal kunne straffeforfølge personer som har deltatt i organisert
kriminalitet. Høringsperioden er over, og departementet vurderer
nå et lovendringsforslag.
Komiteen mener at når det gjelder
en antislaveri-dag, så vil ikke det løse problemet alene. Videre
mener komiteen en slik dag kan ta oppmerksomheten
bort fra det arbeidet som må legges ned hver dag fra relevante aktører
for å hindre menneskehandel. Arbeidet må gjøres fra dag til dag,
og i denne sammenhengen kan én enkeltdag til markering virke mot
sin hensikt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser utfordringene ved at barn kidnappes fra asylmottak
for å utnyttes av kyniske bakmenn. Disse medlemmer ser
også med uro på situasjoner der menneskesmuglere har benyttet asylinstituttet
som et skalkeskjul for å smugle barn inn i landet, for siden å benytte disse
barna i menneskehandel. Disse medlemmer er av den
oppfatning at dagens system i for liten grad bidrar til å sikre
disse barnas trygghet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette lukkede asylmottak
for mindreårige asylsøkere for å forhindre at barn blir utsatt for
kriminelle handlinger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener et større fokus på den illegale pengestrømmen
er helt nødvendig for å få bukt med menneskehandelen. Store deler
av menneskehandelindustrien har et rent profittmotiv, og drives
av kyniske bakmenn som utelukkende ser andre mennesker som et middel
for å oppnå dette målet. Ved å stanse pengestrømmen vil man fjerne
motivet for store deler av menneskehandelen. Disse medlemmer ønsker
på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen forsterke kontrolltiltak
med valutatransaksjoner utført av eksterne firma som ikke er knyttet
til ordinær bankvirksomhet, herunder bruk av såkalt bitcoin/card.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for å øke
hundetjenestens kapasitet for å avsløre valutasmugling ved norske
grenseoverganger.»
Disse medlemmer er positive til
internasjonalt politisamarbeid og grensekontroll for å få kontroll
på menneskehandelen. Stikkontroller på grensen er etter disse
medlemmers oppfatning et viktig virkemiddel for å forebygge
kriminalitet generelt, og menneskehandel spesielt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
i denne sammenheng vise til Dokument 8:94 S (2012–2013), og slutter
seg til tiltakene som her foreslås.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke
kontrolltiltak ved innreise til Norge, herunder ressurser til utvidet
id-kontroll på buss/tog ved mistanke om menneskehandel.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår at forslaget vedlegges protokollen.