I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
innføre et obligatorisk RLE-fag i grunnskolelærerutdanningen både
for 1.–7. trinn og for 5.–10. trinn.
2. Stortinget ber regjeringen endre navnet
på faget religions-, livssyn- og etikk til kristendom, religions-,
livssyns- og etikk.
3. Stortinget ber regjeringen presisere
i fagplanen for faget religion, livssyn og etikk at innholdet knyttet
til de fastsatte kompetansemålene i faget skal fordeles med 55 pst.
av timetallet til hovedområdet kristendom.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Lotte Grepp Knutsen
og Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette
Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker,
Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til representantforslaget.
Komiteen viser til at Norge er
blitt et samfunn med mange ulike religioner og trossamfunn. Komiteen vil
derfor understreke betydningen av å ha gode kunnskaper om egen og
andres religion i møte med andre, både for å forebygge og å møte
sosiale utfordringer på en god måte.
En av de viktigste forutsetninger for at elevene skal
tilegne seg slike kunnskaper, er at lærerne som underviser i faget
religion, livssyn og etikk (RLE) har den nødvendige kunnskap om
de ulike trossamfunn.
Komiteen er opptatt av å sikre
at elevene skal få en opplæring av god kvalitet, gitt av lærere med
god kompetanse. Dette kommer også tydelig fram i Innst. S. nr. 185
(2008–2009) om St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanning,
der komiteen i en felles merknad uttrykte følgende:
«Komiteen merker seg at meldingen slår fast at '(i)deelt
bør alle lærere ha formell kompetanse i de fagene de underviser
i', og at dette defineres som et mål. Komiteen deler denne oppfatningen.»
Komiteen deler den bekymring
som blant annet Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap
uttrykker i forbindelse med at færre lærerstudenter velger RLE-studiet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at alle lærerutdanningsregionene plikter i samarbeid og
ved arbeidsdeling å tilby alle skolens fag.
Flertallet viser til at Stortinget
fattet lovvedtak 12. juni 2012 om at tilsatte som skal undervise, må
ha relevant kompetanse i de fagene de underviser i. Kunnskapsdepartementet
skal gi nærmere forskrifter om krav til relevant kompetanse for
de som skal undervise på ulike årstrinn og i ulike skoleslag. Flertallet understreker
at skoleeier har et selvstendig ansvar for at skolen besitter de
lærerressursene og den kompetansen som kreves for å oppfylle kravene
til opplæring i lov og forskrift. Flertallet viser
i den forbindelse til at det innenfor etter- og videreutdanningsstrategiene
er muligheter for skoleeier til å søke på tilbud innenfor andre
fag enn det som er prioriterte satsingsområder fra partenes side.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
det er av stor betydning at lærere som underviser i RLE-faget, har den
faglige kunnskap som skal til for å gi elevene best mulig kunnskap
og forståelse for egen og andres religion.
Disse medlemmer er opptatt av
at alle lærere skal ha formell kompetanse i de fag de underviser
i. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at
alle lærere som underviser i RLE-faget i grunnskolen, skal ha formell
kompetanse i faget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre krav om formell
kompetanse innen faget religion, livssyn og etikk (RLE) for alle
lærere som underviser i RLE-faget på alle trinn i grunnskolen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at stortingets flertall
i forbindelse med innføringen av ny lærerutdanning (Innst. S. nr.
185 (2008–2009)) fjernet faget RLE som obligatorisk fag i lærerutdanningen. Disse
medlemmer var den gang bekymret for hvordan man skal møte
framtidens flerkulturelle samfunn med den utdanningen som da avtegnet
seg. Situasjonen i dag viser at denne bekymringen ikke var ubegrunnet. Antallet
lærerstudenter som velger RLE har ved flere utdanningssteder gått
kraftig ned, og de store fagmiljøene som fantes forvitres.
Spørsmålet om tro og religiøs livstolkning rører ved
mange av de mest grunnleggende sidene ved menneskelivet. Disse
medlemmer mener lærere må kunne føre dialog og håndtere
mulige konflikter på bakgrunn av kultur og religion. Selv om en
fjerner religion fra lærerutdanningen, kommer religion og livssyn
inn gjennom klasseromsdøra likevel, fordi den bæres av elevene selv.
Uten en forståelse for troens betydning for enkeltmennesker og samfunn
svekkes vår evne til å takle sosiale utfordringer, hvor nøkkelen nettopp
ligger i en slik forståelse. Derfor er både lærerutdanningens og
skolens religions- og livssynsundervisning viktig. Det er vanskelig
å se hvordan skolen skal kunne bidra til mer toleranse, respekt
og forståelse mellom ulike kulturer og religioner når en svekker
religionskunnskapen for lærerstudentene.
Disse medlemmer viser videre
til at da KRL-faget ble endret til RLE, var dette på bakgrunn av en
dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) 29. juni 2007. Domstolen
hadde vurdert faget slik det var fastsatt i læreplanen av 1997, og
det rettslige rammeverket rundt faget slik det fremkom i formålsbestemmelsen
for grunnopplæringen og lovbestemmelsen om faget og fritaksordningen,
jf. opplæringsloven §§ 1-2 og 2-4. Nødvendige endringer var allerede
foretatt av regjeringen Bondevik II. Dommen i EMD nevnte ikke eksplisitt
noe om at navnet på faget måtte endres. Likevel foreslo regjeringen
i Ot.prp. nr. 54 (2007–2008) også å endre fagets navn fra «kristendom,
religion og livssyn» til «religion, livssyn og etikk».
Regjeringen fjernet også kravet om at innholdet knyttet
til de fastsatte kompetansemålene i faget skulle fordeles med om
lag 55 pst. av timetallet til hovedområdet kristendom. Likevel argumenterte
både kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og representanter for
regjeringspartiene med at det i læreplanen for faget ville framgå
at kunnskap om kristendommen fortsatt skulle ha den kvantitativt
største delen av lærestoffet, og at endringen ikke ville medføre
noen endring for kristendommens plass. All den tid kristendom fortsatt
utgjør over halvparten av kompetansemålene i RLE, mener disse
medlemmer det er en tilsløring at navnet er endret. Disse
medlemmer mener KRLE – kristendom, religion, livssyn og
etikk – vil beskrive faget på en bedre måte og mener navnet bør
endres til dette.
Disse medlemmer fremmer forslag
2 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen endre navnet på
faget religion, livssyn og etikk til kristendom, religion, livssyn
og etikk.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den store betydning som kristendommen har hatt og fremdeles
har ut fra den enkeltes tro, historisk, kulturelt og for Norges samfunnsutvikling.
At over halvparten av kompetansemålene i RLE-faget er relatert til
kristendommen, må gjenspeiles i undervisningen av faget. Disse
medlemmer mener at når vektlegging av kristendommen kommer
frem i navnet på faget, vil dette understreke betydningen av at
undervisningen blir rettet mot kristendommen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er grunn til bekymring for framtidens
lærere og deres kompetanse til å møte et flerkulturelt samfunn.
Det er nettopp ved å gjøre RLE obligatorisk, og tilgjengelig for
alle lærere, at lærerne får den kunnskapen de behøver. Kunnskap
om religionens konsekvenser for den enkelte elev trengs også i andre
fag som for eksempel tegning, mat og helse og kroppsøving. I et
flerkulturelt samfunn må skolen i stedet bidra til å øke kunnskapen
om ulike religioner og tradisjoner. Dette fremmer integrering og
reduserer konflikter.
Dette medlem viser til at den
tidligere fagplanen i KRL-faget fastslo at innholdet knyttet til
de fastsatte kompetansemålene i faget skulle fordeles med om lag
55 pst. av timetallet til hovedområdet kristendom. Med innføringen
av RLE-faget fjernet regjeringen denne prosentvise fordelingen.
Regjeringen argumenterte med at det i læreplanen for faget ville
framgå at kunnskap om kristendommen fortsatt skulle ha den kvantitativt
største delen av lærestoffet. Selv om dette ikke var intensjonen
fra regjeringens side, registrerer dette medlem at
kristendommen reduseres i lærebøker og på enkelte skoler til en
tredjedel, fordi det fastsatte prosenttallet er fjernet. Dette
medlem mener det ikke bør være lokale forskjeller på formidling
av vår nasjonale kulturarv. Dette medlem er opptatt
av at kristendommen må sikres en sentral plass i faget, og mener
derfor det er nødvendig å gjeninnføre et prosenttall på minimum
55 pst. for hvor stor del av undervisningen som skal brukes til
kristendom.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn forslagene 1 og 3 i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk
RLE-fag i grunnskolelærerutdanningen både for 1.–7. trinn og for
5.–10. trinn.»
«Stortinget ber regjeringen presisere i fagplanen for
faget religion, livssyn og etikk at innholdet knyttet til de fastsatte
kompetansemålene i faget skal fordeles med 55 pst. av timetallet
til hovedområdet kristendom.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres posisjoner i forbindelse med henholdsvis innføring
av ny lærerutdanning, jf. Innst. S. nr. 185 (2008–2009), og endringer
i KRL-faget, jf. Innst. O. nr. 72 (2007–2008). Dette medlem holder
fortsatt fast på disse posisjonene, og støtter derfor ikke forslagene
i dokumentet.
Dette medlem viser til at Venstre
i Innst. S. nr. 185 (2008–2009) bl.a. understreket følgende vedrørende
spørsmålet om et obligatorisk religionsfag i grunnskolelærerutdanningen:
«Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstres
primære modell for profesjonsfaget innebærer en økning på 20 studiepoeng
i forhold til forslaget i meldingen, dvs. til sammen 80 studiepoeng.
Dette medlem viser videre til at det forsterkede profesjonsfaget
skal inneholde elementer fra historiefaget og grunnleggende religionskunnskap,
og være obligatorisk. Dette medlem mener at alle lærere bør ha et
visst minimum av slik allmenndannende kunnskap. I en stadig mer
globalisert verden, og i et flerkulturelt samfunn som Norge, er
dette avgjørende kompetanse for alle lærere.»
Videre viser dette medlem til
følgende merknader i Innst. O. nr. 72 (2007–2008) vedr. henholdsvis
navnet på RLE-faget og kvantitativ vektlegging av innholdet i faget:
«Komiteens medlem fra Venstre viser til formuleringen
i Venstres gjeldende stortingsvalgprogram – gjengitt ovenfor – hvor
det fremkommer at Venstre ønsker at dagens KRL-fag skal omgjøres
til et felles livssyn-, etikk- og verdifag (LEV). Sett i forhold
til dette er det foreslåtte navnet – religion, livssyn og etikk
– i tråd med Venstres syn. Dette medlem vil understreke at det faktiske
innholdet og rammene for faget er av større betydning enn navnet
på faget, jf. dette medlems forslag til ny § 2-4 og merknader i forbindelse
med fagplanen.»
(…)
«Komiteens medlem
fra Venstre viser til at proposisjonen fastslår at det i læreplanen
skal fremgå at kunnskap om kristendommen skal ha den kvantitativt
største andelen av lærestoffet. Dette medlem legger til grunn at
dagens praksis når det gjelder den kvantitative vektleggingen av de
ulike emnene i faget fortsetter. Det innebærer like mange kompetansemål
i kristendom i læreplanen for 2008 som i læreplanen for 2005, og vil
kreve like mye tid som i dag brukt på kristendomskunnskap.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen innføre krav om formell
kompetanse innen faget religion, livssyn og etikk (RLE) for alle
lærere som underviser i RLE-faget på alle trinn i grunnskolen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen endre navnet på faget religion,
livssyn og etikk til kristendom, religion, livssyn og etikk.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen innføre et obligatorisk RLE-fag
i grunnskolelærerutdanningen både for 1.–7. trinn og for 5.–10.
trinn.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen presisere i fagplanen for
faget religion, livssyn og etikk at innholdet knyttet til de fastsatte
kompetansemålene i faget skal fordeles med 55 pst. av timetallet
til hovedområdet kristendom.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument 8:56 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen, Line Henriette Hjemdal,
Kjell Ingolf Ropstad, Kjell Arvid Svendsen og Geir Jørgen Bekkevold
om faget religion, livssyn og etikk – vedtas ikke.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. mai 2013
Marianne Aasen |
Bente Thorsen |
leder |
ordfører |