Offentlige myndigheter spiller en nøkkelrolle når det gjelder å legge til rette for nasjonal infrastruktur. Dette gjelder også romvirksomheten. Å få norske interesseområder dekket av satellittsystemer med tilstrekkelig ytelse, er etter hvert blitt like viktig for offentlig forvaltning som for næringslivet. I tillegg krever romvirksomheten store investeringer. Slik sett har myndighetene en særskilt rolle i å drive frem den rombaserte infrastrukturen – med nødvendig ytelse og dekning – som viktige næringer trenger der de opererer. Forvaltningen kan bidra til å legge til rette for utvikling av løsninger som tilfredsstiller offentlige og private brukerbehov.

Drivkraften bak Norges medlemskap i ESA i 1987 var målsettingen om teknologiske, industrielle og brukermessige gevinster. Samtidig var norske myndigheter innforstått med at gevinstene bare kunne høstes dersom man også tok strategiske grep på nasjonalt plan. Dette var årsaken til at regjeringen opprettet Norsk Romsenter.

Staten har i dag forvaltningsansvar og eierskap i flere aktører innen norsk romvirksomhet. De fremste av disse er Norsk Romsenter og selskapene Andøya Rakettskytefelt AS, Norsk Romsenter Eiendom AS og Kongsberg Satellite Services. Utover dette har staten eierinteresser i andre selskaper hvor romvirksomhet utgjør en mindre del av den totale aktiviteten. Dette gjelder Kongsberggruppen, Telenor og Nammo. Nærings- og handelsdepartementet har det overordnede ansvaret for rompolitikken, men også andre departementer og underliggende etater berøres av rominfrastrukturens tverrsektorielle nedslagsfelt. I forbindelse med at Norge sluttet seg til Galileo, opprettet regjeringen derfor et interdepartementalt koordineringsutvalg (IKU) for å styrke den tverrdepartementale koordineringen.