Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Torgeir Dahl, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 23 (2012–2013)
Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping, som Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har lagt frem for Stortinget. Komiteen viser
til at formålet med denne meldingen er å legge frem regjeringens
politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og
Internett gir for verdiskaping og innovasjon.
Komiteen viser til at ifølge
en studie fra universitetet i Groningen kan 50 pst. av produktivitetsveksten
i Europa tilskrives bruk av IKT og Internett. En analyse gjennomført
av McKinsey i ni utvalgte land anslår at 21 pst. av BNP-vekst i
perioden 2004–2009 kan tilskrives Internett alene.
Komiteen viser til tall fra SSB
for 2010 som viser at IKT-sektoren hadde en omsetning på 202 mrd.
kroner, og en verdiskaping på 79 mrd. kroner. Dette utgjør nær 5
pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Det jobbet 74 000 mennesker
i IKT-sektoren i Norge dette året. Det utgjør i underkant av 3 pst.
av samtlige sysselsatte personer i Norge. Komiteen mener
betydningen av IKT-sektoren bare vil bli stadig viktigere for et
effektivt moderne samfunn, og at det understreker viktigheten av
det offentliges rolle som tilrettelegger for gode, generelle rammebetingelser
for markedsaktørene.
Komiteen viser til at regjeringen
i meldingen fremhever at norsk næringsliv preges av mange små bedrifter
og at Norge har få store industrielle aktører sammenlignet med mange
av våre samarbeidspartnere. Bedriftene har et ganske lite hjemmemarked
for sine varer og tjenester, og avstanden til de store markedene
er stor. Vi har et høyt kostnadsnivå, noe som gjør at vi stadig
må øke vår produktivitet for å kunne være konkurransedyktige internasjonalt.
Samtidig har Norge et kompetent og omstillingsvillig næringsliv.
Komiteen viser til tall fra OECD
som sier at Norge har høy verdiskapning pr. timeverk i fastlandsøkonomien.
Tall fra 2011 viser at det bare er Luxemburg og Irland som kom bedre
ut. Ved aktiv bruk av IKT kan vi øke verdiskapningen og produktiviteten
ytterligere.
Komiteen merker seg at regjeringen
legger til grunn at IKT også i årene som kommer vil være kilde til
betydelige forbedringer i samfunnet gjennom vekst og produktivitet
og på den måten også være viktig for vår vekst og velferd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at regjeringen i 2012 presenterte Digitaliseringsprogrammet
for offentlig sektor for å bidra til at IKT i offentlig sektor blir
benyttet til å frigi ressurser og fremme produktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener generelt at denne meldingen
ikke i tilstrekkelig grad adresserer det store uutnyttede potensialet
for norsk næringsliv som finnes for innovasjon, økt produktivitet,
forbedret konkurransekraft og muligheter til økt verdiskaping ved
riktig fremtidig bruk og organisering av IKT i det offentlige, ikke
minst ved samarbeidet på tvers av forvaltningsområder og forvaltningsnivåer. Disse
medlemmer peker i den sammenheng på at produktivitetsøkningen
i norsk næringsliv er fallende og at den er særlig sterkt fallende
i offentlig sektor. I tillegg er Norge i OECD-sammenheng bare gjennomsnittlig
når det gjelder innovasjon og svakere enn gjennomsnittet når det
gjelder IKT-innovasjon. Disse medlemmer mener derfor
at meldingen, i stedet for å beskrive den nåværende situasjon for
IKT-utvikling i det offentlige, burde vært langt mer offensiv på
hvordan en samordnet IKT-politikk i det offentlige kunne utløst
effektivitetsgevinster i offentlig forvaltning og gitt positive
ringvirkninger for næringslivet ellers. Disse medlemmer viser
til at særskilt Riksrevisjonen har pekt på samordning av forvaltningsnivåenes
bruk av IKT-systemer som det tiltaket som vil ha mest virkning for
å effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer mener
at for å oppnå en slik effektivitetsvirkning for offentlig sektor,
vil det være nødvendig å se på hvordan IKT-teknologi kan benyttes
til endring og effektivisering av forvaltningen, ikke minst i den
sektorovergripende samhandlingen mellom forvaltningsområder og nivåer. Disse
medlemmer mener at meldingen i altfor liten grad adresserer
denne fremtidige problematikken. Dette er en problematikk som er
helt nødvendig å løse hvis vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn
samtidig som vi ser fallende produktivitetsøkning og sviktende innovasjon
i Norge, og en stadig økende offentlig sektor i en tid hvor det
private næringslivet sliter med sviktende konkurransekraft bl.a.
som følge av et kostnadsnivå som er 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere
i Europa.
Komiteen viser til
at Norge sammen med Island har den befolkningen i Europa som bruker Internett
oftest. Norge er i verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke
områder, for eksempel bruker 86 pst. nettbank.
Komiteen viser til at regjeringen
har flere mål for digital deltagelse, og vil særlig peke på målet om
at alle som ønsker det, kan bruke digitale verktøy og tjenester.
I løpet av fem år skal antallet som ikke er på nett være halvert
fra 270 000 til 135 000. Komiteen støtter arbeidet
for at folk skal være kompetente brukere av Internett og digitale
tjenester. Særlig skolen er en viktig arena for å utjevne digitale
forskjeller og bidra til at alle skal være i stand til å ta del
i den digitale tidsalder.
Komiteen merker seg at Norge
er i europa- og verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke ulike
områder. For eksempel bruker 86 pst. nettbank mot 80 pst. i andre
nordiske land og 37 pst. i EU totalt. Andre områder der nordmenn
er aktive på nett er kjøp av varer og tjenester, kontakt med offentlige
myndigheter og sosiale nettverk. Komiteen har merket
seg at Seniornett Norge anslår at over 700 000 ikke kan benytte
e-post. Dette er et forhold som bør vies stor oppmerksomhet. Å skaffe
bedre statistikk og kunnskap om befolkningens digitale deltakelse,
herunder gruppen eldre over 79 år, vil også være viktig i oppfølgingen
av meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke
at antallet personer som er på nett, ikke er noe uttrykk for den
digitale kompetansen i befolkningen. Det er grunn til å være oppmerksom
på at det å være på nett en gang i løpet av 3 måneder ikke gir noe
som helst uttrykk for kompetanse, noe som også fremgår av meldingen.
Disse medlemmer viser til at
antallet personer som ikke kan bruke e-post antagelig er langt større
og viser til at Seniornett Norge i høringen anslo antallet til over
700 000 personer. Dette er et forhold som må ha stor oppmerksomhet
fra myndighetenes side når alle skal få sin egen digitale postboks
for kommunikasjon med offentlige myndigheter.
Komiteen viser til
at en rekke studier dokumenterer at tilgang til og bruk av bredbånd
er positivt både for sysselsetting og verdiskaping. Komiteen har
merket seg at nesten alle husstander i Norge i dag har mulighet
til å koble seg til bredbånd, og at regjeringen mener at stadig flere
fremover vil ønske høyere hastighet på sitt bredbånd.
Komiteen er enig med regjeringen
i at det bør føres en teknologinøytral politikk, for å sikre virksom
konkurranse mellom ulike teknologiske plattformer og at bredbåndsutbygging
først og fremst er markedsaktørenes jobb, men at det i områder med
markedssvikt kan gjøres gjennom det offentlige anskaffelsesregelverket,
slik at ulike teknologier og ulike aktører kan konkurrere.
Komiteen viser til at regjeringen
vil iverksette ulike tiltak for å nå målet om bredbånd til alle
og at regjeringen har kunngjort at frekvenser som ble frigjort da
det analoge tv-nettet ble slukket, skal benyttes til mobile bredbåndstjenester
i Norge. Komiteen støtter dette arbeidet, og gir sin
tilslutning til kravene om dekningsgrad i anbudsrunden.
Komiteen registrerer at regjeringen
vil arbeide for mest mulig kostnadseffektive føringsveier, slik
at det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Dette vil blant annet
omfatte å bidra til enklere regler for graving i offentlig grunn.
Komiteenhar
merket seg at Statens kartverk arbeider med felles standard for
utveksling av data om kabler og ledninger, og at Samferdselsdepartementet
vil fastsette en forskrift etter vegloven om ledninger i og langs
veg. Komiteen merker seg også at regjeringen vil
vurdere behovet for gravekoordinering utover der det finnes i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng peke
på at en ny nasjonal graveforskrift ennå ikke er på plass, noe disse
medlemmer mener er uheldig. Det vises i denne sammenheng
til representantforslag fra Høyre om bredbåndsutbygging, Dokument 8:88
S (2012–2013). I representantforslaget vises det til NOU 2:2013
Hindre for digital verdiskaping, som oppsummerte situasjonen slik:
«De siste årene har mange aktører påpekt at manglende
nasjonal regulering for graving har vært en betydelig barriere for
utbygging. Samferdselsdepartementet presenterte i november 2012
en evaluering av ulike løsninger for en nasjonal graveforskrift.
Evalueringens anbefalinger går i retning av mer effektiv graving
i landets kommuner. (...) Regjeringen må sørge for å få på plass
den nasjonale graveforskriften og dessuten sikre enkel tilgang til
master for utbygging av både faste og trådløse nettverk.»
Det vises videre til at det i representantforslaget ble
lagt vekt på at usikkerhet knyttet til såkalt microtrenching må
fjernes. Microtrenching er en betegnelse på en billig metode for
å legge bredbånd i forbindelse med blant annet veiarbeid. I NOU
2:2013 Hindre for digital verdiskaping fremkom følgende:
«Det er likevel spørsmål knyttet til hvorvidt regelverket
åpner eller blokkerer for såkalt microtrenching, noe som ville gjort
bredbåndsutbygging vesentlig rimeligere. Et uklart og differensiert
regelverk er etter Digitalutvalgets mening en viktig barriere for
bredbåndsutbyggingen.»
Komiteen viser til
at IKT-næringen er viktig for verdiskapingen i Norge. I en undersøkelse blant
2 000 bedriftsledere svarer 76 pst. at utvikling av nye IKT-løsninger
blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje. Komiteen viser
til at regjeringens mål er at vi skal ha et mest mulig digitalt
næringsliv, og at regjeringen har satt et mål om at bedriftenes
administrative kostnader skal reduseres med 10 mrd. kroner innen
utgangen av 2015. Som et av de viktigste bidragene til forenklingsarbeidet
er omlegging til elektronisk rapportering og utvikling av gode elektroniske
tjenester rettet mot næringslivet. Komiteen mener
digitale forretningsprosesser er viktige, ikke minst i et land som
Norge hvor arbeidskraften er så dyr at det er lønnsomt å innføre
teknologi som sparer manuelt arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at regjeringen har satt i verk en rekke tiltak der IKT benyttes
for å oppnå forenkling for norsk næringsliv. Det gjelder blant annet
elektronisk dialog med arbeidsgiver, EDAG, og en omfattende satsing
på videreutvikling av Altinn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener imidlertid at regjeringens
arbeid på dette området ikke er tilstrekkelig. Tilgjengelig teknologi
bør i enda større grad brukes som et verktøy for en brukervennlig
offentlig sektor. Digital infrastruktur må fungere på tvers av myndighetsnivå,
sektor- og samfunnsområder. Disse medlemmer mener
at IKT bør bidra til økt gjennomføringskraft og en velfungerende
offentlig tjenesteproduksjon med høy effektivitet. Det vises i denne
sammenheng til en rekke representantforslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med konkrete forenklingsforslag,
jfr. Dokument 8:96 S (2011–2012) Representantforslag om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, Dokument
8:97 (2011–2012) Representantforslag om bestemmelser om oppbevaringsplikt
for regnskapsdokumenter, Dokument 8:98 S (2011–2012) Representantforslag
om resultatmåling av forenklingsløftet og Dokument 8:99 S (2011–2012)
Representantforslag om etablering av et eget «Regelråd».
Disse medlemmer vil understreke
at digitalisering må følges av en sentralisering av innrapportering,
slik at næringslivet får færre enheter å forholde seg til og at
data i offentlig sektor i mye større grad kan gjenbrukes.
Komiteen viser til
at nordmenn i 2011 kjøpte varer og tjenester over nettet for ca.
22 mrd. kroner og at antallet nordmenn som handler på nett har steget
for hvert år. Over landegrensene i EU er forbrukernes netthandel
mer beskjeden, og bare 3,4 pst. av omsetningen i europeisk detaljhandel
skjer over nett. Komiteen merker seg at Nærings-
og handelsdepartementet, i samarbeid med Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet, vil følge opp EUs forslag til ny forordning
om eID og e-signatur.
Komiteen viser til at skytjenester
kan bidra til rimelige og fleksible lagringsløsninger, både for næringslivet
og offentlige virksomheter. Komiteen mener det er
viktig at det legges til rette for sikker og forutsigbar bruk av
slike tjenester, og at det norske regelverket bør tilpasses dette.
Komiteen viser til
at digitaliseringen og Internett har endret mange bransjer. For
eksempel har overgangen til en digital medie- og innholdsøkonomi
skapt nye arbeidsplasser, samtidig som arbeidsplasser knyttet til
de tradisjonelle medieformene forsvinner. Studier viser imidlertid
at for hver arbeidsplass som forsvinner på grunn av internettøkonomien,
genereres 2,6 nye.
Komiteen vil understreke at mest
mulig offentlige data må bli gjort tilgjengelig for viderebruk. Tilgjengeliggjøring
av offentlige data kan bidra til å nå mål som utvikling av nye tjenester, demokratisk
kontroll og effektivisering i offentlig sektor. Komiteen viser
til at de norske viderebruksreglene er basert på EUs viderebruksdirektiv
(PSI-direktivet) fra 2003, og komiteen har merket
seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i samarbeid med
Justis- og beredskapsdepartementet, vil vurdere om virkeområdet
for offentlighetslovens bestemmelser om viderebruk bør utvides.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den anledning til
at en samlet justiskomité i innstillingen til offentlighetsloven
støttet at tilgjengelig offentlig informasjon skal være kostnadsfri
og at dersom slik informasjon er innsamlet i henhold til lovgivning,
skal den uansett kunne benyttes fritt eller maksimalt ha en pris
som dekker merkostnadene ved å gjøre slik informasjon tilgjengelig.
Komiteen viser til
at det er et meget stort potensial i viderebruk av offentlige data
som i dag ikke utnyttes. Arbeidet med å få til dette må påskyndes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at regjeringen vil stimulere til at mest mulig offentlige
data blir gjort tilgjengelig for videre bruk, og at mest mulig data
skal være tilgjengelig gratis eller til en lav pris. Flertallet viser
også til at justiskomiteen ved behandling av offentlighetsloven
ga sin støtte til «at tilgjengelig informasjon som hovedregel skal
være gratis».
Et viktig mål med reglene for videre bruk er
at alle som får tilgang til informasjon, skal få tilgang på like
vilkår. Et annet mål er å bidra til at kostnadene for tilgang skal
være lave og forutsigbare. Flertalletmerker
seg også at de fleste offentlige virksomheter omfattes av viderebruksbestemmelsene,
som nå er en del av offentlighetsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette bl.a. innebærer
fjerning av restriksjon på informasjonen, uklar og inkonsistent prising
på gjenbruk av informasjonen og tidkrevende og kompliserte prosedyrer
forbundet med rettigheter. Disse medlemmer viser
til at dette spesielt gjelder geodata og eiendomsinformasjon på
rådatanivå, et område som innebærer et betydelig potensial for verdiskaping
og utvikling av digitale tjenester og forbedrede publikumstjenester
ved økt tilgjengelighet. Disse medlemmer viser til
at det er uholdbart at meldingen ikke har noen plan eller gir noen
vurderinger for hvordan og når kart fra Statens kartverk og statistikk
fra SSB kan bli gjort tilgjengelig for alle. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en plan for når og hvordan kartdata- og eiendomsinformasjonsdata
kan bli gjort tilgjengelige som rådata for alle»
Komiteen viser til
at Norge i 2011 brukte om lag 250 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Helse-
og omsorgssektoren er mindre digitalisert enn mange andre sektorer,
selv om det finnes mye avansert medisinsk teknologi. Komiteen er
enig med regjeringen i at det betyr at det er et stort rom for positive
endringer for sektoren og brukerne. Komiteen viser
til at Helsedirektoratet i en rapport fremhever at man er nødt til
å ta i bruk standarder for å lykkes med innføring av velferdsteknologi.
Dette er komiteen enig i, da det er viktig for brukerne
at løsningene fungerer problemfritt på tvers av utstyrsleverandører.
Komiteen merker seg i denne forbindelse
at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et lovforslag om
bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi for demente og andre
omsorgstrengende uten samtykkekompetanse.
Komiteen viser til at regjeringen
ser på helse- og velferdsteknologi som en vekstbransje som norsk
næringsliv i økende grad kan ta del i. For å lykkes bør det utvikles
enda sterkere innovasjonsarenaer der kunnskapsmiljø, næringsliv
og offentlige virksomheter kan møtes. Komiteen viser
også til at visse typer velferdsteknologi kan skape utfordringer
for personvernet. Det er viktig at det etableres gode personvernløsninger. Personvernutfordringer
i velferdsteknologien ble utredet av Helsedirektoratet i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helsesektoren
fortsatt er preget av mange proprietære løsninger, tilfeldige investeringer,
manglende standardisering og liten kompatibilitet. Norge har et
fragmentert helsevesen, og IKT-løsningene bærer også preg av det.
Sykehusprosessen i Oslo-området har synliggjort noen av de utfordringene
sektoren står overfor, og Sykehuset Østfold når nå også et kritisk
punkt i fremdriftsplanen, hvor IKT-løsningene må være på plass for
å kunne holde fremdriften. Dette illustrerer at det er viktig å
få løst de akutte problemene i sektoren parallelt med at det utvikles
bedre egnede løsninger for fremtiden. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av at det utvikles standarder som favner hele
helse- og omsorgssektoren, slik at en ikke fortsatt opplever store
hindre i meldingsutvekslingen. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til merknader i innstillingen fra helse- og
omsorgskomiteen om én innbygger – én journal. Digitale tjenester
i helse- og omsorgssektoren, Innst. 224 S (2012–2013).
Disse medlemmer viser til rapporten
«Investeringer i spesialisthelsetjenesten» fra januar 2011, utarbeidet
av McKinsey for NSF og Legeforeningen. Investeringsnivået for IKT
i Norge har ligget under sammenlignbare land. I Sverige var totale
kostnader til IKT per innbygger omtrent 40 prosent høyere enn i
Norge. I rapporten heter det at «Et planlagt investeringsløft innen
IKT forventes å ha gevinster knyttet til både pasientsikkerhet,
kvalitet, mer effektive arbeidsprosesser og bedre ressursutnyttelse».
Rapporten påpeker også at «Det kan settes spørsmålstegn ved om det
er hensiktsmessig at RHF-ene i hovedsak skal bære disse investeringsutgiftene
alene, slik de gjør i dag». Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til et felles representantforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre om tiltak for å sikre kvalitet og
pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus, jf.
Dokument 8:24 S (2011–2012) og Innst. 137 S (2011–2012). Her ble
det tatt til orde for å opprette et fond på 10 mrd. kroner som over
fem år skulle stilles til rådighet for dette i form av en rentekompensasjonsordning.
Komiteen viser til
at den globale veksten i IKT isolert sett vil bidra til økte klimagassutslipp, men
at IKT også potensielt kan bidra til å redusere utslippene. Komiteen merker
seg at regjeringen ønsker å legge til rette for å redusere energiforbruket
og utslippene knyttet til produksjon og bruk av IKT (såkalt Grønn
IKT), erstatte fysiske produkter med digitale alternativer som medfører
miljøfordeler (såkalt avmaterialisering) og å bruke IKT som verktøy
for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp (såkalt Smart
IKT). Komiteen registrerer at blant regjeringens
tiltak er at norske strømkunder skal få installert mer avanserte
måle- og styresystemer innen 1. januar 2019 og at Statsbygg vil
stille krav til dokumentasjon av klimagassberegning fra alle nybyggprosjekter
i henhold til etatens miljøstrategi og miljømål for 2011–2014.
Komiteen viser til
at Norge er langt fremme på å levere digitale tjenester til næringslivet. Komiteen er
enig med regjeringen i at det fortsatt er en vei å gå. En kartlegging
gjort av Difi i 2011 viser at bare rundt 30 pst. av de 100 mest
brukte statlige tjenestene er fulldigitalisert. Komiteen registrerer
at regjeringen har gitt alle departementer ansvar for å følge opp
at underliggende virksomheter, inkludert helseforetak, kan tilby skjemaer,
søknader og rapporter digitalt innen første halvdel av 2015. Komiteen viser
til at regjeringen også peker på digitalisering i Nav, justissektoren
og i folkeregisteret som tiltak for digitale tjenester til innbyggerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen av digitalisering av offentlig sektor for
å ta ut potensialet for vekst og verdiskaping ved bruk av IKT. Det
er et politisk ansvar å arbeide for å legge til rette for at markedsaktørenes kompetanse
og kunnskaper kan nyttes på en samfunnsmessig god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er
digitalisering av offentlig sektor som er den statlige hovedoppgave
når det gjelder å ta ut potensialet for vekst og verdiskaping ved
bruk av IKT. På andre områder vil markedsaktørene selv drive frem
utviklingen slik det til nå er skjedd, men i offentlig sektor er det
et politisk ansvar å arbeide for å legge til rette for at markedsaktørenes
kompetanse og kunnskaper kan nyttes på en samfunnsmessig god måte.
Komiteen viser til
Digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne» som ble lagt
fram i 2012. Der legges det opp til at digital kommunikasjon skal
være hovedregelen i fremtiden. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser til at i statsbudsjettet
for 2013 er det skissert flere digitaliseringstiltak: Nav, politidirektoratet
og omsorgssektoren, samt fellesløsninger som Altinn, sikker digital
postkasse og EDAG.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til ID-porten som gir tilgang til mer enn 341 nettjenester
fra 288 offentlige virksomheter. Flertallet viser
videre til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kommunal-
og regionaldepartementet aktivt har støttet KommIT (Program for
IKT-samordning i kommunesektoren).
Flertallet viser til at regjeringen
fremmet Prop. 116 L (2012–2013) for Stortinget 12. april 2013. Lovproposisjonen
har forslag til endringer i forvaltningsloven med henblikk på å
legge til rette for digitalkommunikasjon som hovedregel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener dette arbeidet burde
bli drevet frem raskere. På infrastruktursiden er det i dag fjorten
statlige parallelle nett som forsyner sin «etat» med kapasitet til
transport av informasjon. Det er mer enn seks hundre statlige datasentre
hvor informasjon blir behandlet og lagret, i tillegg til kommunale
datanett og datasentre. Disse medlemmer mener det
er viktig å sentralisere mer av arbeidet med de statlige digitaliseringsprosessene
for å realisere gevinster i bedre tjenester og mindre byråkrati. Disse
medlemmer viser til at IKT Norge har estimert et potensial for
effektivisering av dette området til at det offentlige årlig kan
spare 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
en vellykket digitalisering av offentlig sektor er helt sentralt for
modernisering av offentlig sektor. En modernisering av offentlig
sektor på dette feltet vil gi bedre tjenester for innbyggerne og
besparelser. Disse medlemmer viser til representantforslag
fra Høyre om nye ideer og bedre løsninger for anskaffelser i offentlig
sektor, Dokument 8:45 S (2012–2013). I representantforslaget vises
det til at teknologiutvikling vil være viktig i forbindelse med
offentlige innkjøp i kommunesektoren, og særlig i tilfeller av koordinerte
innkjøp kommuner imellom. Utfordringene i kommunal sektor er ikke
av ny dato, men har vokst i takt med teknologiutviklingen i samfunnet
for øvrig. For å oppnå billigere og riktigere innkjøp er det viktig
at ulike kommuners systemer kan «snakke sammen». Disse medlemmer mener
det er viktig at det fremover vurderes hvordan statlig sektor kan
bidra til å løfte frem teknologiutvikling i kommunesektoren, for å
nå målet om billigere og bedre innkjøp.
Komiteen viser til
at IKT muliggjør omstilling og produktivitetsvekst i alle sektorer,
og at det derfor er viktig å sikre et IKT-faglig perspektiv i andre
relevante profesjonsutdanninger. Komiteen registrerer
at regjeringen legger til grunn at vi ikke har god nok kunnskap
om hvorfor antallet som søker seg til høyere IKT-utdanning har sunket
så kraftig. Komiteen registrerer videre at mange
bedrifter derfor rekrutterer relevant kompetanse fra utlandet og
at Arbeidsdepartementet har bedt OECD om å gjennomgå de norske reglene
og tiltakene og vurdere om de legger til rette for den ønskede arbeidsinnvandringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har satt i gang tiltak for å øke søknaden
til studieplasser innen realfag og teknologi. Tall fra Samordna
opptak viser en positiv økning i søknader til IKT og naturvitenskapelige
fag i 2012. Det har vært 25 pst. økning på ingeniørfagene sammenlignet
med 2011. Det er imidlertid behov for et godt samarbeid mellom næringslivet,
utdanningsinstitusjonene og myndighetene for å utdanne flere IKT-kandidater. Flertallet viser
til at regjeringen legger opp til slikt samarbeid blant annet ved
at universitet og høgskoler etablerer Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Flertalletviser
til at det bevilges 2 mrd. kroner til forskning og utvikling innen
IKT hvert år. Det vises videre til at en internasjonal ekspertkomité har
evaluert norsk IKT-forskning og konkludert med at den holder et
høyt nivå, men at det er potensial for forbedring. Det blir blant
annet anbefalt å utarbeide en nasjonal strategi for IKT-forskning.
En slik strategi er under utarbeidelse, og vil bli lagt fram i år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det over flere
år har vært utdannet for få studenter i forhold til etterspørselen
i Norge, noe som har ført til en nasjonal mangel på egen kompetanse.
Enda mer betenkelig er de notorisk for lave bevilgningene til IKT-forskning
over tid, noe som også kan bidra til redusert interesse for faget. Disse
medlemmer viser til at 80 pst. av all IKT-forskning i Norge
gjøres av det private næringsliv og at flere evalueringer har slått fast
at den offentlige satsingen på IKT-forskning henger etter. Disse
medlemmer mener at denne meldingen ville vært en god anledning
til å tydeliggjøre et høyere ambisjonsnivå enn det eksisterende
fra regjeringens side.
Komiteen viser til
at det allerede i Sårbarhetsutvalgets rapport NOU 2000:24 Et sårbart
samfunn, ble slått fast at IKT-systemene er blitt en del av samfunnets
bærebjelker og at samfunnet er blitt mer sårbart for svikt i disse
systemene. Komiteen registrerer at mange tenker på
datakriminalitet når man snakker om trusler mot informasjonssikkerheten,
men at trusler mot informasjonssikkerheten også kan være utilsiktede.
Samfunnet er blitt mer sårbart for korte driftsavbrudd i systemer
og nett.
Komiteen merker seg regjeringens
tiltak for informasjonssikkerhet, blant annet at Norwegian Computer
Emergency Response Team (NorCERT) fra 2013 blir betydelig styrket,
slik at senteret kan døgnbemannes. Komiteen viser til
at det fortsatt er for mange uavklarte ansvarsområder i myndighetsutøvelsen
når det gjelder informasjonssikkerhet, men mener det er en viktig
og nødvendig endring at forebyggende sikkerhet flyttes fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til betydningen av at
regjeringen klart må definere hva som er kritisk, digital infrastruktur. Disse
medlemmer mener det er av stor betydning at regjeringen
klart har definert hva som er myndighetenes ansvar for sikkerhet
i kritisk, digital infrastruktur, samt at ett departement gis ansvaret
for landets informasjonssikkerhet. Disse medlemmer ser
det som særlig viktig at regjeringen sørger for å styrke kompetansen innen
informasjonssikkerhet, gjennom utdanning og forskning, samt deltar
aktivt i det internasjonale arbeidet for bedre informasjonssikkerhet,
både på militær og sivil side.
Disse medlemmer viser til at
de omfattende problemene knyttet til utvikling av hensiktsmessige
IKT-verktøy i politiet har vært kjent i lang tid. Moderne og oppdaterte
IKT-løsninger i politietaten er en forutsetning for at norsk politi
skal kunne jobbe mer effektivt og målrettet enn i dag med å analysere,
forebygge og bekjempe kriminalitet. Gamle og utdaterte systemer
som ikke «snakker» med hverandre fører til dobbeltarbeid og lite
fornuftige arbeidsprosesser. Disse medlemmer har
merket seg at Riksrevisjonens anslag viser at det kan være svært
mange årsverk å spare på bedre IKT-systemer og bedre bruk av dagens
IKT-systemer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til representantforslag fra stortingsrepresentantene
André Oktay Dahl, Anders B. Werp og Erna Solberg om IKT i politiet, ikrafttredelse
av ny straffelov mv., Dokument 8:40 S (2012–2013).
Komiteen er enig med
regjeringen i at IKT-sektoren, som øvrige deler av næringslivet,
bør ha gode, generelle rammebetingelser. Komiteen viser
til at regjeringen i Meld. St. 23 (2012–2013) som de viktigste fremhever
effektiv skattlegging, infrastruktur, kompetanse, kapitaltilgang
og andre mekanismer som fremhever innovasjon og konkurranseevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til at ifølge OECD er det bare Luxemburg og Irland som har høyere
verdiskapning per timeverk enn Norge (tall for 2011). Det er imidlertid
et potensial for økt verdiskapning ved bevisst satsing på IKT.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst, der regjeringen presenterer
virkemidler for en aktiv næringspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge nå opplever
en historisk lav produktivitetsvekst sammenlignet med andre land,
noe som er svært betenkelig når vi i tillegg har et kostnadsnivå
som er 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Disse
medlemmer vil understreke at det er en sterk sammenheng mellom
utvikling og bruk av IKT og vår produktivitet og at dette bør reflekteres
sterkere i innsatsen innenfor forskning og utdanning enn det som
har vært tilfellet i de senere årene.
Komiteen viser til
at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret
for å samordne IKT-politikken, og at departementet vil videreutvikle
statistikk og indikatorer om IKT-utviklingen.
Komiteen merker seg
at kostnadene ved de tiltakene som er beskrevet i meldingen, dekkes
innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.