Formålet med meldingen er å legge frem regjeringens
politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT
og Internett gir for verdiskaping og innovasjon.
Regjeringen vil at Norge skal være et av de
fremste markedene for IKT-baserte tjenester; et samfunn hvor innbyggerne
er på nett og hvor markedsaktørene vet at de når hele befolkningen med
sine digitale tilbud. Vi skal ha en offentlig sektor som etterspør
digitale tjenester og løsninger. Vi skal også ha et høyt nivå på
IKT-forskningen og god kapasitet og kvalitet i IKT-utdanningen.
Befolkningen skal ha digital kompetanse og bruke digitale tjenester
på en trygg og sikker måte. Vi skal ha et åpent og ikke-diskriminerende
Internett. Sammen med et godt personvern, høy sikkerhet og tillit
til IKT-systemene vil dette skape et godt grunnlag for IKT-basert
verdiskaping i årene som kommer.
Politikken og tiltakene i meldingen retter seg mot
enkeltindivider, organisasjoner, offentlige etater og næringsliv.
For at samfunnet skal høste fordelene av den videre IKT-utviklingen,
er vi i stor grad avhengig av at IKT-bransjen leverer løsningene.
Derfor er norsk IKT-bransje også en viktig målgruppe for denne meldingen.
I. Norge på nett. Her beskriver
vi hvordan regjeringen vil legge til rette for at hele befolkningen kommer
på nett og har et godt bredbåndstilbud. At Norge er på nett er helt
nødvendig for de øvrige tiltakene. Uten at innbyggere bruker Internett, er
det ikke grunnlag for digitale tilbud. Dess flere som er på nett,
jo mer attraktivt vil det være å utvikle og selge digitale tjenester.
Den høye andelen nettbrukere i Norge er dermed et konkurransefortrinn
som regjeringen vil utvikle videre. Denne delen av meldingen omfatter
både tiltak for at det skal være et godt bredbåndstilbud og at tilbudet
faktisk blir brukt.
II. Den digitale revolusjon. Her beskriver vi hvordan regjeringen
vil legge til rette for og støtte opp om verdiskaping og digital
omstilling gjennom gode rammebetingelser og særlig oppmerksomhet
på viktige områder som vi mener står foran en digital revolusjon.
Områdene er valgt ut fordi de er viktige for samfunnet, og fordi
offentlig IKT-politikk har betydning for den videre utviklingen på
området.
III. Fundamentet for vekst. Her presenteres kjerneelementer
som må være på plass for en fungerende langsiktig politikk for IKT
og verdiskaping: IKT-kompetanse på avansert nivå, IKT-FoU og IKT-sikkerhet.
Vi beskriver hvordan vi vil sikre at Norge har den IKT-kompetansen
og forskningskapasiteten som kreves for å understøtte den digitale
utviklingen, og hvilken politikk regjeringen vil føre for å bidra
til at IKT-løsninger er sikre. I denne delen av meldingen omtaler
vi også aktuelle virkemidler for innovasjon og verdiskaping.
IV. Gjennomføring. Her beskriver vi hvordan meldingen til
Stortinget skal følges opp. Vi går gjennom roller og ansvar for
gjennomføringen av politikken og de økonomiske og administrative konsekvensene
av de foreslåtte tiltakene.
Regjeringen ønsker digital deltakelse for alle. For
å nå målet, må vi ha god kunnskap om situasjonen i dag. Statistikken
på digital deltakelse viser noen helt klare tendenser. Innenfor
store grupper er det svært få som ikke bruker Internett. Nær sagt
alle som er i arbeid eller studier bruker Internett. Nær sagt alle
med høyere utdanning bruker Internett. Nær sagt alle under 55 år
bruker Internett.
Totalt sett er det nesten 270 000 personer mellom
16 og 79 år som ikke har brukt Internett de siste tre månedene.
Av disse er 27 000 under 55 år, 38 000 mellom 55 og 64 år, 67 000
menn over 65 år og 132 000 kvinner over 65 år.
Tre firedeler, omtrent 200 000, av de som ikke har
brukt Internett de siste tre månedene er altså over 65 år. De øvrige
er stort sett utenfor arbeidslivet. Hvis man ikke er under utdanning
eller i arbeid, er det lett å falle utenfor og ha et dårligere utgangspunkt
for deltakelse i samfunnslivet. Da vil muligheten for å utvikle
digital kompetanse også være dårligere. Digitale skiller henger
altså nært sammen med sosiale faktorer. Det er behov for mer kunnskap
om hvilke forhold som kjennetegner de gruppene som ikke er på nett.
Digital kompetanse er evnen til å forholde seg
til og bruke digitale verktøy og medier på en trygg, kritisk og
kreativ måte. Digital kompetanse handler både om kunnskaper, ferdigheter
og holdninger. Det dreier seg om å kunne utføre praktiske oppgaver,
kommunisere, innhente eller behandle informasjon. Digital dømmekraft, slik
som personvern, kildekritikk og informasjonssikkerhet, er også en
viktig del av den digitale kompetansen.
Utviklingen innen sosiale medier tydeliggjør
også problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, sensur og medieregulering.
Dette har blant annet vært tema i personvernkommisjonens og medieansvarsutvalgets
utredninger. En bredere omtale av personvern og sikkerhet på nett
er presentert i en egen melding til Stortinget. I tillegg er det
utarbeidet en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet. Norsk
senter for informasjonssikring, NorSIS, skal blant annet bidra til bevisstgjøring
om trusler og sårbarheter på nett og gi informasjon om konkrete
tiltak. NorSIS er også ansvarlig for å drifte slettehjelpsordningen slettmeg.no.
I 2011 håndterte slettmeg.no over 6 100 henvendelser om uønsket
innhold eller krenkelser på Internett.
Barn og unges trygge mediebruk er et sektorovergripende
felt. Medietilsynet har det nasjonale ansvaret for å koordinere
innsatser innen dette feltet, i dialog med myndigheter, frivillig
sektor og bransjeaktører. Medietilsynet har utarbeidet en tiltaksplan
for barn, unge og Internett.
Nettvett.no er et nettsted med informasjon,
råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Nettvett.no er laget
av Post- og teletilsynet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
og i samarbeid med andre myndigheter, IKT-bransjen og representanter
for brukerne.
Det er viktig at skolen er i stand til å forberede elevene
til et arbeids- og samfunnsliv basert på IKT. Å kunne bruke digitale
verktøy er en av de fem grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket
for Kunnskapsløftet. Det er positiv utvikling på alle områder når
det gjelder elevenes bruk av digitale verktøy i skolen. Samtidig
er det mange utfordringer, særlig knyttet til den store variasjonen
skoler imellom og elever imellom. Senter for IKT i utdanningen vil
på ulike måter bidra til at IKT-løsninger som benyttes i skolen
er tilgjengelige for alle elever på en likeverdig måte
Senter for IKT i utdanningen har også et eget barnehageprosjekt
som skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse i
barnehagesektoren og barnehagelærerutdanningen.
Vi har sett at det fortsatt er mange voksne
som ikke er på nett (270 000 i alderen 16–79 år). Innvandrere fra
Asia, Afrika og Sør-Amerika er overrepresentert i gruppen som ikke
tar i bruk digitale tjenester. En del nyankomne innvandrere har
rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for
voksne innvandrere, i henhold til introduksjonsloven. Den reviderte læreplanen
i opplæring i norsk og samfunnskunnskap fastsetter mål for digital
kompetanse. Planen sier blant annet at alle deltakere skal få praktisk
erfaring med bruk av digitale verktøy. Det kan bidra til å heve
den digitale kompetansen i denne målgruppen.
Ideelle organisasjoner kan spille en viktig
rolle for å nå utvalgte grupper effektivt med tilbud om opplæring
i digitale ferdigheter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
gir blant annet tilskudd til foreningen Seniornett Norge, slik at
de kan tilby IKT-opplæring for eldre. Studieforbundene, som har
vel 400 medlemsorganisasjoner, får tilskudd til opplæringsvirksomhet
fra Kunnskapsdepartementet, via Vox. Flere av disse tilbyr kurs
med tema digital læring.
Kommunene kan også bidra til digital læring utenom
skolen. Offentlige arenaer som bibliotek er viktige for opplæring
i bruk av digitale verktøy.
Regjeringen ønsker at IKT skal være en vesentlig
del av kompetanseutviklingen for å bidra til å få folk inn i arbeidslivet.
Samtidig er det viktig at de yrkesaktive får utviklet sin digitale
kompetanse på arbeidsplassen. Program for basiskompetanse i arbeidslivet
(BKA) er en tilskuddsordning rettet mot bedrifter for at arbeidstakere
kan styrke sin grunnleggende kompetanse på områdene lesing, skriving,
regning og grunnleggende IKT-ferdigheter. Programmet gir delfinansiering
av tiltakene og ga tilsagn til søknader for 106 mill. kroner i 2012.
24 pst. av søknadene hadde økt digital kompetanse som hovedmål.
Programmet administreres av Vox, på vegne av Kunnskapsdepartementet.
Grunnleggende ferdigheter blant voksne som står
utenfor arbeidslivet er et tema som gjelder både utdannings- og
arbeidsmarkedspolitikken. Opplæring tilbys derfor av arbeidsmarkedsmyndighetene
(NAV), i samarbeid med utdanningsmyndighetene.
Reell digital deltakelse for alle krever at
tjenestene er utformet og tilrettelagt slik at flest mulig kan ta
dem i bruk.
Universell utforming betyr utforming eller tilrettelegging
av for eksempel bygg, uteområder eller IKT, slik at de vanlige funksjonene
kan bli benyttet av flest mulig, også de med funksjonsnedsettelser.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 stiller krav til
universell utforming av IKT-løsninger. Kravene skal konkretiseres
i en forskrift gjennom fastsettelse av internasjonalt anerkjente
standarder og retningslinjer. I første omgang vil forskriften omfatte
nettløsninger og selvbetjeningsløsninger (automater). Kravene vil
gjelde både for private og offentlige virksomheter. Krav til universell uforming
av IKT er allerede delvis innarbeidet i Difis kvalitetskriterier
for offentlige nettsteder.
Difi arbeider for å øke kvaliteten på offentlige nettsteder.
En sentral del av dette arbeidet er den årlige kvalitetsvurderingen
av 700 statlige og kommunale nettsteder. Statusmålingene har vært gjennomført
i 10 år. Forvaltningen skal skrive klart og forståelig. Teksten
i viktige lover og regelverk skal forenkles, og offentlig ansatte skal
tilbys hjelp til å utforme brev, skjemaer og nettløsninger på en
klar og forståelig måte. Dette vil følges opp av Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet og virksomhetene.
Tilgang til bredbånd er en forutsetning for
digital verdiskaping og deltakelse.
Alle i Norge har i praksis tilgang til et bredbåndstilbud
som minimum dekker normal, enkel bruk av Internett, slik som bruk
av e-post, nettbank og offentlige nettjenester. Fremover vil sannsynligvis
stadig flere ønske høyere hastighet på sitt bredbånd. I tillegg
til kapasitet, er nettbrukerne opptatt av at Internett er tilgjengelig
24 timer i døgnet og at sikkerheten er god. Sterk etterspørsel gjør
at bredbåndstilbudet utvikles raskt basert på mange forskjellige
teknologier. Flere nye områder får fast bredbånd med høy hastighet.
Stadig flere får også tilgang til raskt mobilt bredbånd.
Bredbåndspolitikken i Norge har hatt som et
hovedelement at kommersielle tilbydere vil bygge ut bredbånd ut
fra innbyggernes og bedriftenes behov, altså en markedsbasert bredbåndspolitikk.
Den markedsbaserte bredbåndspolitikken, supplert med offentlig støtte
til utbygging i de ulønnsomme områdene, har gitt Norge en bredbåndsinfrastruktur
med god dekning og høy kapasitet de fleste steder. Til tross for
at Norge er et dyrt og krevende land å bygge ut bredbånd i, har
vi fått til god utbygging med moderat bruk av offentlige midler.
Den markedsbaserte bredbåndspolitikken har derfor vært en vellykket strategi.
Den vil fortsatt være hovedregelen for regjeringens bredbåndspolitikk.
Etablering av føringsveier for bredbåndsnett
er den største kostnadskomponenten for tilbyderne ved utbygging
av bredbånd. Ved å legge til rette for bedre tilgang til eksisterende
føringsveier og for etablering av nye føringsveier, kan kostnadene
ved utbygging reduseres betydelig, og flere kan få tilbud om moderne
bredbåndstjenester.
Regjeringen vil arbeide for et godt og fremtidsrettet
tilbud av mobilt bredbånd. Godt mobilt bredbånd krever at det er
tilgang til nødvendige frekvensressurser for dette formålet. Frekvenser er
fellesressurser som skal forvaltes effektivt til samfunnets beste.
Regjeringen har kunngjort at frekvenser som ble frigjort da det
analoge tv-nettet ble slukket, skal benyttes til mobile bredbåndstjenester
i Norge. Regjeringen vil gjennom prosessen for tildeling av frekvensene
(frekvensauksjon) bidra til at det bygges ut mobilt bredbånd av
høy kvalitet med høy dekning.
Kostnadseffektiv utbygging av mobilt bredbånd er
avhengig av at utbygger får tilgang til å plassere sendeutstyr på
punkter som gir god radiodekning. Regjeringen vil tilrettelegge
for bedre tilgang til statlige bygg og eiendommer for innplassering
av utstyr for elektronisk kommunikasjon.
Bredbåndsmarkedet er underlagt et regelverk som
er en del av det felles europeiske rammeverket for elektronisk kommunikasjon.
I Norge er dette regelverket implementert i ekomloven med forskrifter.
Regelverket gir myndighetene hjemmel til blant annet å pålegge forpliktelser
på tilbydere med sterk markedsstilling i et forhåndsdefinert relevant
marked. Norske myndigheter vil fortsatt arbeide for et velfungerende bredbåndsmarked
og håndheve regelverket på en måte som fremmer bærekraftig konkurranse, legger
til rette for ulike forretningsmodeller og legger til rette for
at tilbyderne kan fortsette utbyggingen.
Post- og teletilsynet og Konkurransetilsynet
har et formalisert samarbeid, og Konkurransetilsynet er en viktig
rådgiver i Post- og teletilsynets markedsvurderinger.
Staten har siden 2006 bidratt med over 1 mrd. kroner
til bredbåndsutbygging i områder uten et kommersielt bredbåndstilbud.
Regjeringen har som ambisjon at alle husstander (100 pst.) skal ha
tilgang til et bredbåndstilbud av grunnleggende god kvalitet. Det
videreføres midler på minimum 150 mill. kroner per år inntil målet
er nådd. Midlene målrettes mot områder som ikke har bredbåndstilbud.
Det legges til grunn at selve utbyggingen gjennomføres av kommersielle
aktører.
Regjeringen mener det er et viktig prinsipp
at internettbrukerne kan velge hvilke tjenester og hvilket innhold
de ønsker å bruke internettforbindelsen til. Dette prinsippet kalles
nettnøytralitet. Nettnøytralitet skal sikre at Internett gir åpen
og ikke-diskriminerende tilgang til alle former for kommunikasjon
og innholdsdistribusjon. Nettnøytralitet er en viktig forutsetning
for demokrati og fri tilgang til informasjon, og har også en funksjon
i å sikre forbrukerrettigheter.
IKT-næringen er viktig for verdiskapingen i Norge.
Enda viktigere er likevel hvordan andre deler av økonomien og andre
bransjer tar i bruk IKT-næringens produkter og tjenester til å effektivisere,
innovere og sikre velferden.
Regjeringen har lagt vekt på at arbeidet med næringsrettet
forenkling skal styrkes og konkretiseres. Målet er å utforme reguleringer
på en slik måte at de ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader
og ulemper, og å sikre at offentlige tjenester bygger opp under
norsk næringslivs verdiskaping. Regjeringen har satt et konkret mål
for forenklingen: Bedriftenes kostnader med å følge opp myndighetspålagte
rapporteringskrav og reguleringer skal reduseres med 10 mrd. kroner
innen utgangen av 2015. I perioden 2006 til 2009 var næringslivets
ressursbruk knyttet til administrative aktiviteter anslått til om
lag 54 mrd. kroner årlig.
I norsk næringsliv har 99,5 pst. av bedriftene færre
enn 100 ansatte. Kravene i regelverk er ofte de samme for små bedrifter
som for store, selv om små bedrifter har færre ressurser til å utføre
administrative oppgaver. Forenklingsarbeidet kommer derfor spesielt
de mindre bedriftene til gode.
Regjeringen har allerede satt i verk flere konkrete
tiltak for å oppnå forenklinger for norsk næringsliv:
Det skal etableres
en ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgiver om ansettelses-
og inntektsforhold, elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG).
Formålet er i første rekke å forenkle innrapporteringen ved at arbeidsgiver skal
slippe å levere de samme opplysningene flere ganger.
Regjeringen har også fremmet forslag om
endringer i blant annet bokføringsloven, verdipapirhandelsloven
og eiendomsmeglingsloven. Et av forslagene er at bedriftene fritt
skal kunne velge hvordan de lagrer bokføringsdata, og at de også
kan lagres elektronisk. Bokføringslovens krav om utarbeiding av
spesifikasjoner av pliktig regnskapsrapportering skal lempes på.
Regjeringen gjennomfører et omfattende
arbeid med å videreutvikle Altinn. Altinn er en felles teknisk plattform
for offentlige digitale tjenester og dessuten en nettportal for
næringslivet. Altinn gjør at man kan bruke de samme komponentene til
å utføre flere tjenester hos mange forskjellige etater.
Regjeringen vil stimulere til større utbredelse
av digitale forretningsprosesser. Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet sendte høsten 2012 ut et rundskriv til alle statens
virksomheter hvor de pålegges å kreve at leverandører sender fakturaer
og kreditnotaer slik at de kan mottas elektronisk i samsvar med
standarden Elektronisk handelsformat (EHF), jf. standardiseringsforskriften.
Kravet gjelder alle nye kontrakter som inngås etter 1. juli 2012.
Staten vil også tilby elektronisk faktura til
innbyggerne. Alle relevante statlige virksomheter skal tilby elektronisk
faktura, slik at de som ønsker det kan få faktura fra staten direkte
i nettbanken sin.
Til nå har nasjonale ulikheter i forretningsmodeller
og mangel på standarder gjort samhandling og elektronisk informasjonsflyt
i den grenseoverskridende handelen vanskelig. Manglende standardisering
påvirker konkurransekraften negativt. Dette har derfor stor oppmerksomhet
fra EUs side, blant annet gjennom arbeidet med Digital Agenda for
Europe. Regjeringen har som mål at det i 2020 skal være mulig for
bedrifter i Norge å operere helt uten papirdokumentasjon, også når
det gjelder å dokumentere handel og forretningsprosesser over landegrensene.
I 2011 kjøpte nordmenn varer og tjenester over nettet
for ca. 22 mrd. kroner. Antallet nordmenn som handler på nett har
steget for hvert år, og målinger gjort i 2. kvartal 2012 viste at
76 pst. hadde bestilt varer eller tjenester på Internett i løpet
av det siste året.
Omfanget av e-handel over landegrensene i EU har
imidlertid ennå ikke tatt av. Bare 3,4 pst. av omsetningen i europeisk
detaljhandel skjer over nett. EU oppgir større sikkerhet og trygghet
for både bedrifter og borgere som de viktigste forutsetninger for
å få i gang markedet for e-handel. Europakommisjonen fremmet 4. juni
2012 et forslag til forordning om et felles rammeverk for elektronisk
identifikasjon, elektronisk signatur og andre relaterte «tillitstjenester». Regjeringen
vil følge opp EUs forslag til ny forordning om eID og e-signatur.
Digital betaling vil si betaling med betalingskort, nettbank,
mobil eller andre elektroniske betalingsformer. Norge er et av de
land hvor digital betaling er mest utbredt. Norge ligger også i
verdenstoppen når det gjelder bruk av betalingskort.
Overgangen fra kontantbetaling til ulike elektroniske
betalingsløsninger har vært viktig for utviklingen av langdistansehandelen,
og for utviklingen av finansmarkedene. For Norge, som er en liten
åpen økonomi, er velfungerende og effektive elektroniske betalings-
og oppgjørssystemer av stor betydning. Stortinget vedtok i 2010 et
nytt kapittel 5 i betalingssystemloven som skal sikre at nye aktører
får tilgang til betalingssystemene på ikke-diskriminerende vilkår.
I 2011 vedtok videre Stortinget nye regler om e-pengeforetak. Regjeringen
mener at det er viktig å fortsette å jobbe for at det skal vokse
frem sikre og enkle betalingsløsninger innenfor alle mulige transaksjonssituasjoner.
Near Field Communication (NFC) er en teknologi
for trådløs kommunikasjon over svært korte avstander, typisk noen
centimeter. Den baserer seg på at mobiltelefoner har ørsmå radiobrikker (RFID).
Et bruksområde for teknologien er å bruke mobiltelefonen som lommebok.
Så langt er det ikke mange brukersteder i Norge som har investert
i betalingsterminaler som håndterer NFC. Men Finansnæringens hovedorganisasjon vurderer
kostnadene ved å oppgradere terminaler til å kunne håndtere NFC
som beskjedne. Det forventes derfor større utbredelse av NFC-teknologi
de kommende årene.
Betalinger på tvers av landegrensene er normalt langt
mer ressurskrevende å gjennomføre enn nasjonale betalinger. EU-landene
er Norges viktigste handelspartnere. Et velfungerende betalingssystem
på tvers av landegrensene i Europa kan skape betydelige muligheter
også for norsk næringsliv. SEPA er et prosjekt initiert av den europeiske
banknæringen for å gjøre grensekryssende betalinger i euro like
enkle og billige som innenlandske betalinger i euro. Norske banker deltar
i utviklingen av SEPA, og SEPA-instrumentene brukes av norske banker
for grensekryssende betalinger i euro.
Tradisjonelt har programvare og tjenester blitt lagret
lokalt på brukernes datamaskiner eller virksomhetenes egne servere.
I stadig større grad blir programvare og tjenester nå levert over
Internett. Dette kalles gjerne for skytjenester. Leverandørene av
skytjenester har enorme datasentre og kan dra nytte av de stordriftsfordelene
og den fleksibiliteten dette gir. Nettskyen vil representere store
potensielle besparelser, ikke bare for virksomheter, men også for
offentlig forvaltning og enkeltpersoner. Derfor lanserte EU-kommisjonen
i 2012 en strategi for bruk av skytjenester der de ser på muligheter
og utfordringer knyttet til bruk av nettskyen for offentlige myndigheter.
Norge vil følge nøye med på EUs politikkutvikling på dette området.
Fordi leverandører av skytjenester er store
aktører som stort sett leverer standardiserte tjenester, vil enkeltkunder
i hovedsak være henvist til å benytte disse leverandørenes standardavtaler. Dette
kan komme i konflikt med krav i norsk regelverk. I Norge har Datatilsynet
utviklet en veileder som ser spesifikt på personvernutfordringene
ved skytjenester.
Regjeringen ønsker at norske aktører også skal kunne
ta del i de store vekstmulighetene digitalt innhold innebærer. EU
har i sin digitale agenda beregnet at det er potensial for en firedobling
av salgsinntektene for digitalt innhold sammenlignet med dagens
situasjon. Erfaringer med nettbasert tilgjengeliggjøring i musikkbransjen
viser imidlertid at det er viktig å sikre god balanse mellom publikums
interesser og kunstnernes opphavsrettslige og økonomiske interesser.
Et annet område hvor det er beregnet et stort
potensial for innovasjon og verdiskapning, er viderebruk av offentlige
data. Regjeringens mål er at Norge skal være et foregangsland i
bruk av og verdiskaping basert på digitalt innhold.
Norske regler stiller krav om at offentlige
virksomheter skal tilgjengeliggjøre data for viderebruk. De norske
viderebruksreglene er basert på EUs viderebruksdirektiv (PSI-direktivet)
fra 2003. Direktivet skal harmonisere EU-landenes praksis for viderebruk
av offentlige data. Et hovedmål var å utløse potensialet for innovasjon og
verdiskaping basert på offentlige data i privat sektor. Direktivet
ble innført i Norge da dagens offentlighetslov ble vedtatt og satt
i kraft. Regjeringens utgangspunkt er at mest mulig offentlige data
skal være tilgjengelig gratis eller til en pris som ikke overstiger
merkostnadene knyttet til å gjøre materialet tilgjengelig.
Regjeringen vil stimulere til tilgjengeliggjøring og
viderebruk også av innhold som det offentlige ikke har en plikt
til å tilgjengeliggjøre, slik at vi kan få større samfunnsmessig
avkastning av de investeringer det offentlige gjør.
Regjeringen vil at mest mulig av de offentlige samlingene
i arkiv, bibliotek og museer blir tilgjengelig for befolkningen,
også for viderebruk der det er mulig. Samlingene skal gjøres søkbare,
og innholdet skal formidles på en brukervennlig måte. Bokhylla.no
er en tjeneste fra Nasjonalbiblioteket. Bøkene som fortsatt er beskyttet
av opphavsrett, kan leses på nettet. Bøkene som ikke lenger har
opphavsrettslig beskyttelse, kan også lastes ned. Arkivverket har digitalisert
40 millioner dokumentsider. Det meste er publisert på www.digitalarkivet.no.
Der finnes for eksempel kirkebøker, manntall og folketellingsinformasjon.
Digitaltmuseum.no skal gjøre museenes samlinger lett tilgjengelig for
alle interesserte, uavhengig av tid og sted.
Det offentlige bruker årlig store summer på
forskning. Det er derfor naturlig å stille krav til forskningsinstitusjonene
om at resultatene som en hovedregel skal tilhøre fellesskapet. Prinsipielt bør
all offentlig finansiert forskning være åpent tilgjengelig, så sant
ikke andre hensyn hindrer det. Åpen tilgang («open access») betyr
at det er gratis elektronisk tilgang til artiklene. I tillegg til å
arbeide for å tilgjengeliggjøre forskningsresultater, vil regjeringen
også arbeide for at forskningsdata blir tilgjengelig for viderebruk.
Programarkivene i NRK er en viktig del av vår felles
kulturarv. Det bør være en overordnet ambisjon å gjøre dette materialet
tilgjengelig for alle. NRK arbeider derfor med å digitalisere mest
mulig av sitt arkiv. For nye produksjoner inngås det så langt som
mulig avtaler med rettighetshaverne som sikrer muligheten til å
gjøre programtilbudet tilgjengelig på Internett.
Offentlige data er gjerne råstoffet, eller deler
av råstoffet, som gode nye applikasjoner eller tjenester utvikles
av. Regjeringen har tatt initiativ til ulike tiltak som skal stimulere
til viderebruk av offentlige data.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
vil, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, vurdere
om virkeområdet for offentlighetslovens bestemmelser om viderebruk
bør utvides. I forbindelse med revisjon av det europeiske direktivet
om viderebruk må, blant annet lovens bestemmelser om prising ved utlevering
av dokumenter og offentlige data for viderebruk bli vurdert.
I Digitaliseringsrundskrivet fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet pålegges statlige virksomheter
å gjøre egnet informasjon tilgjengelig i maskinlesbare formater.
Dette gjelder informasjon av samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes,
som ikke er taushetsbelagt og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas
å være beskjedne.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
vil videreutvikle Difis veilednings- og støttefunksjon for offentlige
etater som ønsker å tilgjengeliggjøre sine data og for private og
andre aktører som ønsker tilgang til offentlige data.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har utarbeidet retningslinjer til bruk ved tilgjengeliggjøring av
offentlige data for viderebruk. Departementet vil også følge opp
bruken av Norsk lisens for offentlige data (NLOD) og aktivt informere
offentlige virksomheter om viderebruk og NLOD.
Kulturdepartementet vil videreføre satsingen
på arkivinstitusjonenes bruk av nye IKT-løsninger for å gjøre arkivmateriale
lettere tilgjengelig for bruk og til formidling av materialet. Riksarkivet skal
ha et nasjonalt ansvar for å etablere et samarbeid på arkivsektoren
om strategier for digitalisering av arkiver, digitale publiseringsløsninger
og utnyttelse av nye muligheter som åpner seg gjennom den teknologiske
utviklingen.
Norsk språkbank tilbyr digitale språkressurser
til forskning og språkteknologisk utvikling. Ressursene er fritt
tilgjengelig på nett og samlingen blir stadig utvidet. Språkbanken
ivaretas av Nasjonalbiblioteket.
Tidligere var det klare skiller mellom ulike
medieprodukter. I dag er alle disse medieproduktene – eller rettere
sagt innholdet – tilgjengelig på Internett i form av nett-tv og
nettradio, e-bøker, nettaviser og musikkfiler eller strømmetjenester.
Det har blitt en glidende overgang mellom mediene og innholdselementer.
Det er en utfordring for aktørene å finne nye, gode forretningsmodeller
som appellerer til forbrukerne og samtidig sikrer rettighetshavernes
og næringens økonomiske interesser. Regjeringen har oppnevnt et
utvalg som blant annet skal se nærmere på dette – se boks 5-6 i
meldingen.
Når teknologi og handlemønstre endres, utfordres
regelverket. Utfordringen for myndighetene er å opprettholde et
mest mulig teknologinøytralt regelverk som, så langt det er mulig,
ivaretar de samme interessene som tidligere.
Utviklingen de siste årene har ført til at mediehverdagen
er blitt stadig mer digital. Regjeringen har derfor foreslått en
omlegging av pressestøtten. Forslaget går ut på at det ikke lenger
skal stilles krav om at støttemottakeren må utgi papiravis. Det
er imidlertid foreslått at det fortsatt skal være et krav at mediet
skal være betalt fra forbruker, ha en ansvarlig redaktør, og at
minst halvparten av opplaget skal selges gjennom abonnement. I tillegg
foreslås endringer i kriteriene for fordeling av støtte som innebærer
at alle publiseringsplattformer, inkludert digitale utgivelser,
trekkes inn i beregningen av tilskudd.
En hovedutfordring med medieinnhold, slik som musikk
og film, er klarering av rettigheter for distribusjon. Det er ofte
vanskelig å etablere tjenester på tvers av landegrensene, noe som
i stor grad begrenser mulighetene i Europa. I arbeidet med et digitalt
felles marked har EU-kommisjonen derfor i 2012 fremmet forslag til
et direktiv om forvaltning av kollektive rettigheter. Direktivet
antas å bli viktig for hele det europeiske markedet for musikk-
og audiovisuelle tjenester.
Som en del av arbeidet med revisjon av åndsverkloven
har man også sett nærmere på hvordan ulovlig fildeling og andre
krenkelser av opphavsrett på nett håndheves. En proposisjon med forslag
til endringer i åndsverkloven på dette området ble oversendt Stortinget
i februar 2013.
Få sektorer betyr så mye for så mange som helse- og
omsorgssektoren. I løpet av et år er mer enn 75 pst. av alle nordmenn
i kontakt med denne sektoren. Helse- og omsorgssektoren har over 300 000
ansatte. Norge brukte i 2011 om lag 250 mrd. kroner på helse- og
omsorgsformål. Helse- og omsorgssektoren er mindre digitalisert
enn mange andre sektorer, selv om det finnes mye avansert medisinsk
teknologi, og en stadig større del av informasjonsutvekslingen i
helse- og omsorgssektoren nå går elektronisk. Det betyr at det er
stort rom for positive endringer for sektoren og brukerne. Samtidig
vil mulighetene for å levere private produkter og løsninger til
helse- og omsorgssektoren vokse.
Regjeringens mål er at:
Innbyggerne ved hjelp
av IKT kan få bedre kontroll over egen helse og større mulighet
til å bo hjemme trygt og med høy livskvalitet.
IKT skal brukes til å oppnå kvalitet og
effektivisering i helse- og omsorgstjenestene.
IKT skal bidra til at eldre og andre kan
ha trygge, selvstendige liv hjemme til tross for svekket helse.
Det er først og fremst helsefaglige vurderinger som
må være utgangspunktet for god omsorgsteknologi. Kommunene vil spille
en særskilt rolle som ansvarlig for offentlige omsorgstjenester. Omveltningene
i omsorgstjenestene vil ikke kunne skje på basis av en offentlig
utrulling av teknologi alene, men være et resultat av at brukerne
etterspør og har kompetanse til å utnytte de teknologiske mulighetene
som finnes. Regjeringen vil gjennom sin politikk for digital deltakelse
og kompetanse (kapittel 2) bidra til at flest mulig blir parate
til å bruke nye teknologiske løsninger, og tilrettelegge den offentlige
politikken slik at velferdsteknologier kan integreres uavhengig
av leverandører og på tvers av offentlig og privat sektor.
De teknologiske forutsetningene er altså gode for
den velferdsteknologiske omveltningen, og forutsetningene vil bli
stadig bedre etter hvert som teknologien utvikles videre. Samtidig
er det ikke produktene alene som skaper gode velferdsteknologiske
løsninger. I sin rapport om velferdsteknologi fra 2012 peker Helsedirektoratet på
arkitektur som ett av flere områder hvor det er behov for standardisering.
Bruk av standarder sikrer at informasjon fra ulike
enheter blir kommunisert og forstått, og at utstyr fra én produsent
kan byttes ut med utstyr fra en annen produsent. Dette skal bidra
til at brukere eller det offentlige ikke blir låst til én eller
få leverandører av utstyr eller programvare. Hagen-utvalget mente
blant annet at det er behov for en standardisert kommunikasjonsplattform
i hjemmet som støtter muligheten for å bo lenger i eget hjem. Regjeringen
vil, med utgangspunkt i Hagen-utvalget, legge frem en egen melding
for Stortinget om innovasjon i omsorg.
Smarthuskonseptet er ikke bare noe for private hjem.
Regjeringen har sørget for at det fra 2012 er stilt krav om at sykehjem
og omsorgsboliger som får tilskudd fra Husbanken, skal tilrettelegges
for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og
varslingssystemer og annen velferdsteknologi.
Velferdsteknologi er en kommende vekstbransje som
norsk næringsliv i økende grad kan ta del i. Offentlig sektor kan
være med og stimulere til økt innovasjon og næringsutvikling på
velferdsteknologiområdet. Det offentlige står for over 80 pst. av
helseutgiftene i Norge. For å oppnå en varig og generell forbedring
av innkjøpspraksis, har regjeringen lagt frem en strategi for økt
innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. Hvis offentlige anskaffelser
innrettes slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger,
kan dette bidra til innsparing for det offentlige. Varer og tjenester
leveres bedre og mer effektivt, og man får bedre tjenester til innbyggerne
og økt verdiskaping i næringslivet.
De personvernmessige utfordringene ved velferdsteknologien
ble utredet av Helsedirektoratet i 2012.
Regjeringen har lenge prioritert arbeidet med IKT
i helse- og omsorgstjenestene. I samhandlingsreformen er IKT et
viktig virkemiddel for å yte gode og effektive tjenester i hele
pasientforløpet. Teknologien skal legge til rette for at all nødvendig
informasjon er tilgjengelig ved behov, der hvor pasienten befinner
seg. IKT skal også bidra til mer effektiv samhandling, bedre ressursutnyttelse,
kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden og økt pasientsikkerhet.
Elektroniske resepter erstatter resepter på
papir. Systemet gjør hverdagen enklere, sparer penger, og sikrer
bedre kvalitet. Elektroniske resepter ble ferdig innført hos alle
landets fastleger og apotek i februar 2013.
For å sikre best mulig behandling må helsepersonell
ha rask, enkel og sikker tilgang til alle nødvendige opplysninger,
uavhengig av hvor i landet pasienten eller brukeren blir syk eller
får behandling. I dag er helseopplysninger spredt i en rekke forskjellige
systemer i avdelinger og virksomheter der pasienten har mottatt
helsehjelp. Regjeringen ønsker en helhetlig og felles løsning for
hele helse- og omsorgssektoren. Hovedmålet er én innbygger – én
journal. Arbeidet med å velge en teknisk løsning for dette er startet.
Etablering av en slik løsning vil være et stort nasjonalt løft,
som vil gi nye muligheter for helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen
vil videreutvikle Norsk Helsenett SF og øke selskapets innsats innen
informasjonssikkerhet, elektronisk meldingsutveksling og drift og
utvikling av IKT-infrastruktur. Selskapet skal legge til rette for
og være en pådriver for sikker og kostnadseffektiv elektronisk samhandling
mellom aktørene i sektoren, herunder bistå i arbeidet med én innbygger
– én journal.
I noen situasjoner trenger helsepersonell å
få livsviktig og kritisk informasjon om pasienten så raskt som mulig.
I disse situasjonene er det ikke alltid pasienten kan gi denne informasjonen
selv. Regjeringen vil derfor etablere en nasjonal kjernejournal.
Løsningen skal ivareta pasientens integritet og personvern.
I 2011 etablerte Helsedirektoratet helseportalen www.helsenorge.no
for å tilby én samlet inngangsport til helseinformasjon. Portalen
omfatter også selvbetjeningsløsninger som Mine vaksiner, Mine egenandeler
og Mine resepter. Fremover vil den videreutvikles med selvbetjeningsløsninger
som timebestilling, bestilling og refusjon av pasientreiser og fornyelse
av resepter. I tillegg er det et mål at helsenorge.no skal tilby
elektronisk kommunikasjon med helsepersonell.
Helse- og omsorgsdepartementet vil legge til rette
for at private tilbydere kan utvikle tjenester som benytter seg
av informasjon fra www.helsenorge.no.
Isolert sett vil den globale veksten i bruk
av IKT bidra til økte klimagassutslipp. Men IKT kan også potensielt
bidra til å redusere utslippene.
Regjeringen ønsker fremover å legge til rette
for:
Grønn IKT – det vil
si arbeid for å redusere energiforbruket og utslippene knyttet til
produksjon og bruk av IKT.
Avmaterialisering – det vil si å erstatte
fysiske produkter og aktiviteter som slipper ut mye klimagasser,
med digitale alternativer som har små eller ingen utslipp, eller
har andre fordeler.
Smart IKT – det vil si å bruke IKT som
verktøy for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp i
etablerte næringssektorer, for eksempel innen transport, varehandel
og tradisjonelle industrisektorer.
Innenfor disse områdene finnes det tiltak som kan
bidra til å spare energi og/eller redusere klimagassutslippene,
men også tiltak som kan bidra til næringsutvikling, effektivisering
av offentlige tjenester eller ha andre positive effekter.
Et grønt datasenter bruker mye mindre energi
og ressurser enn andre datasentre. En måte å oppnå dette på er ved
å samlokalisere flere datasentre til større fellesanlegg, hvor det
er mulig å oppnå synergier knyttet til strømforsyning, bredbåndstilgang,
kjøling og en mer fornuftig utnyttelse av overskuddsvarmen fra maskinene.
En overgang til grønne datasentre vil kunne
redusere strømforbruket med mellom 15 og 80 pst., avhengig av hvor
energieffektive de er i utgangspunktet. Reduksjonen vil også være avhengig
av i hvilken utstrekning man tar i bruk såkalt virtuelle servere
og datasentre i nettskyen.
Norge har med sitt kalde klima, gode IKT-fagmiljø
og rikelige tilgang på ren energi gode forutsetninger for å huse
store, grønne datasentre. Regjeringen har finansiert mulighetsstudier
og forarbeid for slike datasentre og gitt støtte til flere enkeltprosjekter
gjennom det ordinære virkemiddelapparatet. I tillegg arbeider regjeringen
aktivt med å promotere Norge som vertsland for grønne datasentre
internasjonalt, og Norge har deltatt i internasjonalt arbeid for
blant annet standardisering og tilrettelegging på dette området.
Regjeringen ønsker generelt å legge til rette
for en mer systematisk og helhetlig håndtering av henvendelser fra
utenlandske selskaper som vurderer lokalisering i Norge. Funksjonen
skal håndtere henvendelser relatert til ulike typer investeringsbeslutninger.
Invest in Norway vil kunne bidra til raskere og smidigere prosesser også
når utenlandske aktører vurderer å etablere grønne datasentre i
Norge.
Avmaterialisering har et stort potensial innen mange
samfunnsområder. Offentlige virksomheter kan bidra til en god utvikling
på flere måter, blant annet gjennom å legge til rette for digitale
selvbetjeningsløsninger.
En rapport fra The Climate Group – Smart 2020 –
viser at bruk av IKT på tvers av sektorer kan være med på å redusere
de totale klimagassutslippene i verden med 15 pst. innen 2020. Reduksjonen
forutsetter en aktiv rolle fra offentlige myndigheter både som aktør
og tilrettelegger for bruk av IKT i samfunnet. The Climate Group
har utarbeidet en oversikt over områder hvor bruk av IKT kan medvirke
til reduksjon av klimagassutslipp.
Dagens nettdesign og systemløsninger må videreutvikles
for å møte fremtidens krav. Det gjelder både de tekniske løsningene
og funksjonaliteten. Forskning og utvikling på nettdesign og systemløsninger
er avgjørende for å lykkes med dette. Regjeringens satsing på FoU og
kompetansebygging knyttet til smarte nett har i hovedsak vært ivaretatt
gjennom Norges forskningsråds RENERGI-program (Fremtidens rene energisystem).
RENERGI-programmet har snart vart i ti år, og det skal avsluttes
i 2013. Det vil etterfølges av et nytt stort energiforskningsprogram,
ENERGIX. Dette programmet har en varighet på 10 år og har stort
sett samme faglige innretning som RENERGI.
I tiden fremover vil bruken av avanserte måle- og
styringssystemer (AMS) i kraftsektoren øke, og norske strømkunder
vil få installert AMS innen 1. januar 2019. Målerne registrerer
strømforbruket på timebasis og sender automatisk informasjonen om
forbruket til nettselskapet. Hyppig strømavlesing og datalagring
kan være en utfordring for personvernet. Det er derfor viktig at
slike data sikres både under overføring og ved lagring.
Drift av bygninger står for nærmere 40 pst.
av den totale energibruken i fastlands-Norge. Smarte bygg er et
begrep som ofte benyttes i forbindelse med planlegging og oppføring
av nye bygg, hvor både byggeprosessen og senere vedlikehold og styring
er spesielt ressurseffektiv. Bygningsinformasjonsmodellering (BIM)
er en modell basert på åpne, internasjonale standarder for lagring
av data, terminologi og beskrivelse av forretningsprosesser. BIM
gjør det mulig å effektivisere byggeprosessen, automatisere byggesaksbehandlingen
og legge til rette for smart anvendelse av IKT i selve bygget.
Gjennom de store offentlige byggherrene – Statsbygg
og Forsvarsbygg – kan staten være en viktig pådriver for å fremme
utviklingen av såkalt bærekraftige bygg. I mars 2011 lanserte Statsbygg
versjon 3 av den gratis, web-baserte modellen klimagassregnskap.no.
Modellen benytter BIM-standarder og er planlagt videreutviklet med
enda tettere koblinger til modeller for bygningsinformasjon.
Statsbygg har siden 2010 krevd at alle nye byggeprosjekt
over EØS-terskelverdien skal gjennomføres ved bruk av BIM. Terskelverdien for
bygg- og anleggsprosjekter er per 1. juli 2012 på 40 mill. kroner.
Utslipp fra transportsektoren utgjør en femtedel av
klimagassutslippene nasjonalt og omtrent halvparten av utslippene
lokalt i Oslo-området. I en rekke land innføres det såkalte intelligente transportsystemer
(ITS), som er et bidrag for å regulere trafikken og redusere miljøbelastningene.
ITS inngår i regjeringens arbeid med å oppfylle målene i Nasjonal
transportplan om fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og tilgjengelighet.
EU har anslått at ITS kan bidra til en reduksjon
i reisetider på 20 pst., økt kapasitet i vegnettet på 5–10 pst.
og vesentlige reduksjoner i miljøbelastninger. Utviklingen av ITS
stiller økende krav til standardisering og tilpasning mellom land.
I 2010 ble det derfor vedtatt et eget ITS-direktiv i EU. Direktivet
ble innlemmet i EØS-avtalen i 2011.
Her i landet har transportetatene for vei, bane, sjø
og luft arbeidet aktivt med ITS i mange år. Det er blant annet etablert
et rammeverk for utvikling av ITS-løsninger på tvers av de ulike transportformene
for å sikre samhandling – ARKTRANS.
Regjeringen ønsker å stimulere til innovasjon gjennom
et tett samarbeid mellom staten og næringslivet på transportområdet.
Et viktig tiltak er å tilgjengeliggjøre transportetatenes data også for
eksterne aktører. På samme måte som de avanserte måle- og styringssystemene
i strømnettet, samler også ITS-systemer potensielt mye persondata.
Særlig sensitivt vil det være når systemene lagrer data om hvor
den enkelte befinner seg til enhver tid. Det er viktig at innsamling
og behandling av data for ITS-formål alltid veies mot de potensielle
inngrepene i de reisendes personvern. Nasjonal transportplan for
2010–2019 slår fast at det alltid skal foretas en vurdering av personvernkonsekvenser
av nye tiltak.
Med digitaliseringsprogrammet som ble lagt frem
i april 2012, ønsker regjeringen å øke farten på digitaliseringen
i forvaltningen. I fremtiden skal digital kommunikasjon være hovedregelen. I
digitaliseringsprogrammet har regjeringen satt følgende mål:
Den statlige forvaltningen
skal, så langt det er mulig, være tilgjengelig på nett.
Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen
for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere, organisasjoner
og næringsliv.
En digital forvaltning skal gi bedre tjenester.
Digitalisering av forvaltningen skal bidra
til å frigjøre ressurser til områder hvor behovet er stort.
Regjeringen har som ambisjon at Norge skal ligge
i front internasjonalt med å utvikle en digital forvaltning. Offentlig
sektor digitaliseres for å gi brukerne gode tjenester og fordi vi
ønsker å bruke offentlige midler effektivt. Men offentlig sektor
er også viktig for IKT-sektoren i Norge. Offentlig sektor står for
en tredel av etterspørselen etter IKT-tjenester. Det er viktig at
offentlige virksomheter er kompetente kunder som bidrar til å utvikle
bransjen videre.
Statens totale IKT-utgifter var 10,8 mrd. kroner i
2011. I statsbudsjettet for 2013 er det prioritert digitaliseringstiltak
i Nav, politi- og justissektoren og helse- og omsorgssektoren, samt fellesløsninger
som Altinn, sikker digital postkasse og elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG).
IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten
skal utvikle bedre tjenester til brukerne og legge til rette for
bedre og mer effektiv oppfølging med sikte på overgang til arbeid.
Programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uførepensjon
og sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og
elektronisk samhandling med samarbeidsparter. Programmet er planlagt
gjennomført over 6 år, og er inndelt i tre prosjekter. Stortinget har
gitt sin tilslutning til første del, som startet opp i august 2012
og planlegges gjennomført over 2 1/2 år. For 2013 er det bevilget
735 mill. kroner til prosjektet.
Norge har en velfungerende ordning for tinglysing
av rettigheter i fast eiendom og borettsandeler. Ansvaret for tinglysingen
ligger til Statens kartverk. Kartverket arbeider med å etablere
et digitalt pantebokarkiv. Til nå har Kartverket skannet (digitalisert)
tinglysingsgjenparter tilsvarende 2 kilometer arkivhyller. Det gjenstår
å etterskanne vel 4 kilometer. Kartverket skanner i dag alle nyinnkommende
dokumenter. Grunnboka har ikke en teknisk struktur som tilfredsstiller
dagens krav. Den er blant annet annet delt i ulike databaser for
rettigheter i fast eiendom og borettsandeler. Kartverket arbeider
med en nødvendig restrukturering blant annet for å kunne tilby et
teknisk grensesnitt som gir brukere av digitale opplysninger likeverdig teknisk
tilgang til grunnboka.
Digitaliseringen skjer først og fremst i den
enkelte sektor. Samtidig er det ofte de samme tekniske løsningene
som må lages for å få de digitale tjenestene til å fungere. For
å unngå at forskjellige deler av forvaltningen utvikler hver sin løsning
for omtrent den samme funksjonen, er det behov for noen fellesløsninger,
også kalt felleskomponenter. Viktige felleskomponenter i dag er
registrene med informasjon om personer, eiendom og virksomheter
(Folkeregisteret, matrikkelen og Enhetsregisteret) og andre fellesløsninger
som Altinn og felles infrastruktur for elektronisk ID (ID-porten).
Brukerne vil nyte godt av felleskomponentene, for
eksempel i form av at de får én felles innloggingsløsning til offentlige
tjenester og én felles digital postkasse for post fra forvaltningen. Felleskomponentene
legger på den måten til rette for gode, sammenhengende digitale
tjenester på tvers av virksomhetsgrenser i offentlig sektor.
På sikt skal de aller fleste statlige virksomheter kunne
kommunisere med innbyggernes digitale postkasse. Regjeringen ønsker
at innbyggerne skal kunne velge mellom markedsbaserte postkasseløsninger
og kunne få post fra det offentlige i samme digitale postkasse som
de bruker til annen digital post.
En elektronisk ID gir mulighet for sikker bruk
av digitale tjenester. MinID er en offentlig eID-løsning på mellomhøyt
sikkerhetsnivå (nivå 3). I november 2012 ble det inngått avtale
mellom staten og alle de tre leverandørene av eID på høyt sikkerhetsnivå
som opererer i Norge (BankID, Buypass og Commfides). Dette innebærer
at over 2,8 millioner innbyggere nå har tilgang til offentlige,
digitale tjenester som krever høy grad av sikkerhet. Med stor utbredelse
av eID på høyt sikkerhetsnivå i befolkningen forventer regjeringen
at en rekke nye, avanserte digitale tjenester gjøres tilgjengelig.
Regjeringen tar også sikte på å etablere et
nasjonalt ID-kort med en offentlig utstedt eID på høyt sikkerhetsnivå.
Regjeringen vil at digital kommunikasjon som hovedregel
også skal gjelde internt i staten. Regjeringen tar derfor sikte
på at alle statlige virksomheter skal etablere et system for sikker digital
dokumentutveksling internt. Dette krever såkalte virksomhetssertifikater,
som er en elektronisk ID for en virksomhet. Det skal arbeides videre
med å avklare hvilke kategorier av dokumenter som skal utveksles
digitalt, og hvordan et opplegg for digital dokumentutveksling kan
utformes. Staten vil også legge til rette for at kommuner på en
enkel måte kan kobles på og bli en del av infrastrukturen etter
hvert. Dette krever imidlertid at kommunesektoren er samordnet.
Det er en utfordring at forvaltningen ikke har
utviklet tilstrekkelig gode strukturer for å håndtere at informasjon
blir sendt fra én virksomhet til en annen. Økt digitalisering av
det offentlige tjenestetilbudet krever sterkere samordning. Regjeringen
vil derfor bedre samordningen av departementenes arbeid med IKT-utvikling
i forvaltningen og vurdere den fremtidige organiseringen av IKT-felleskomponenter.
For regjeringen er det viktig at offentlig sektor fremstår
helhetlig overfor innbyggere, organisasjoner og næringsliv. Fellesløsninger
må derfor legges til rette for at kommunene på en enkel måte kan
ta dem i bruk. Det gjelder ikke minst for helt sentrale løsninger
som digital postkasse, eID, Altinn og Folkeregisteret. For at staten
skal kunne legge best mulig til rette for kommunal bruk av disse
løsningene, er det viktig at kommunene samordner sine behov. Et
viktig steg i denne retningen ble tatt i 2012 da KS etablerte KommIT,
som skal være en samordningsinstans for IT i kommunesektoren.
Fremover vil regjeringen arbeide for at regelverket
blir endret slik at post fra forvaltningen kan sendes digitalt med
mindre mottaker har reservert seg (se kapittel 8.2.1 i meldingen).
I dag stiller forvaltningsloven § 16 og § 27 for eksempel krav om
uttrykkelig godkjenning for å motta forhåndsvarsel og underretning
om enkeltvedtak digitalt.
Regjeringen har dessuten satt i gang et større
og mer langsiktig arbeid med å se nærmere på regelverk som er til
hinder for digital kommunikasjon. Målet er å få fjernet slike hindringer. Nye
lover og regler bør utformes slik at de understøtter og legger til
rette for digitale tjenester og digital kommunikasjon.
I St.meld. nr. 44 (2008–2009) Utdanningslinja fremgår
det at de menneskelige ressursenes andel av nasjonalformuen har
økt betydelig de siste 25 årene og at de nå utgjør 80 pst. Det er
altså befolkningens kompetanse som er den viktigste faktoren for
vekst. Tilgangen på utdannet arbeidskraft vil i stor grad bestemme
næringsstrukturen i Norge. For å sikre høy verdiskaping er det derfor
viktig at landet, uavhengig av fagfelt, har kompetanse til å huse
bedrifter og næringer med høyt verdiskapingspotensial. Tilstrekkelig tilgang
på avansert IKT-kompetanse er et ledd i å sørge for slik kapasitet.
Regjeringen er derfor opptatt av at norsk samfunns- og næringsliv
får tilgang på slik kompetanse. Ifølge fremskrivningene fra Statistisk
sentralbyrå vil vi ha mangel på høyere grads teknologer fremover,
også innen IKT. Den forventede knappheten på IKT-kompetanse kan
derfor bli et hinder for næringsutvikling og måloppnåelse på flere politikkområder.
I 2010 ble det uteksaminert i underkant av 1 000 kandidater
i IKT-fag på bachelor- og masternivå i Norge. Andelen ungdommer
som søker IKT-fag har sunket kraftig siden 2004. Også internasjonalt
tyder tallene på at det ikke er nok søkere til dette fagområdet.
Til tross for at ungdom er svært hyppige brukere av Internett, er
det mindre enn 30 pst. av guttene og 15 pst. av jentene som planlegger
å ta IKT-relaterte studier på videregående nivå.
Vi har ikke god nok kunnskap om hvorfor antallet
som søker seg til høyere IKT-utdanning har sunket så kraftig. Fremover
bør vi derfor undersøke om det er særlige utfordringer knyttet til IKT-fag
som man må ta tak i.
Realfagsstrategien «Et felles løft for realfagene» ble
lansert i 2006. Hovedmålene for strategien er å øke interessen for
realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring på
alle nivåer av utdanningssystemet. I tillegg skal norske elevers
realfagskompetanse styrkes, og man ønsker å øke jenteandelen på
studier i matematikk, fysikk, kjemi og teknologifagene.
I takt med den økende digitaliseringen opplever stadig
flere profesjoner som tidligere hadde lite innslag av IKT at digital
kompetanse og bruk av digitale verktøy blir viktig. Dagens fagutdanninger
må også være egnet til å møte morgendagens behov. Det er derfor
viktig å sørge for at IKT-perspektivet inngår i annen relevant profesjonsutdanning,
samt utdanning også på lavere nivå.
Selv om vi øker antallet uteksaminerte IKT-kandidater
i årene fremover, vil det trolig ikke dekke etterspørselen etter
IKT-kompetanse i samfunnet. Regjeringens arbeidsinnvandringspolitikk bygger
på St.meld nr. 18 (2007–2009) Arbeidsinnvandring. Regjeringen ønsker
å legge til rette for enkel og effektiv rekruttering av nødvendig
arbeidskraft fra utlandet.
EØS-området vil være hovedarena for norske arbeidsgiveres
rekruttering av arbeidskraft fra utlandet. I 2009 ble kravet til
arbeidstillatelser for EØS-borgere opphevet. I stedet ble det innført
en registreringsordning, som innebærer at EØS-borgere som skal bo
og arbeide i Norge i mer enn tre måneder må registrere seg hos politiet
eller ved et servicesenter for utenlandske arbeidstakere.
Borgere fra land utenfor EØS- og EFTA-området,
trenger fremdeles oppholdstillatelse for å arbeide i Norge. Tillatelse
kan gis til faglærte arbeidstakere som har fått et konkret arbeidstilbud
med norske lønns- og arbeidsvilkår. For å sikre rask rekruttering
av arbeidskraft fra tredjeland, er det innført en ordning med tidlig
arbeidsstart.
For å bedre informasjonen til utenlandske arbeidstakere
som ønsker å arbeide i Norge, er Arbeids- og velferdsdirektoratet
i gang med å opprette en egen nettportal.
I 2009 ble det utført forskning og utvikling (FoU)
innen IKT for 8,7 mrd. kroner i Norge. Dette utgjorde om lag 20
pst. av de samlede utgiftene til FoU i Norge.
Næringslivet står for ca. 80 pst. av FoU innen IKT.
Mesteparten av dette (ca. 90 pst.) dreier seg imidlertid om utviklingsarbeid.
Omtrent halvparten av næringslivets FoU skjer i næringer som tradisjonelt
benytter mye IKT, men som ikke naturlig defineres som del av IKT-sektoren. I
2012 ble det lagt frem en evaluering av Norges forskningsråd og
en fagevaluering av norsk IKT-forskning. Begge evalueringene gir
uttrykk for at det er behov for å øke de offentlige investeringene
i norsk IKT-forskning. Spørsmålet om bevilgninger til IKT-forskning
vil håndteres i de ordinære budsjettrundene.
Det offentlige bevilger ca. 2 mrd. kroner til
forskning og utvikling innen IKT hvert år. En del av dette kommer
som en andel av de årlige basisbevilgningene til universitetene
og høgskolene. Bevilgningen går blant annet til å finansiere faste forsknings-
og undervisningsstillinger. Forskningsrådets VERDIKT-program (Kjernekompetanse
og verdiskaping i IKT) har vært det største norske IKT-programmet
med offentlig støtte siden det ble etablert i 2007. Brukerstyrt innovasjonsarena
(BIA) er Forskningsrådets program rettet mot FoU i næringslivet. Kunnskaps-,
teknologi- og IKT-næringen står for 20 pst. av porteføljen. Skattefunn
er en skattefradragsordning for næringslivet. Norske bedrifter med
forsknings- eller utviklingsprosjekter har rett til skattefradrag
for kostnader knyttet til forskning og utvikling (FoU). I 2011 var
IKT det mest brukte temaet i Skattefunn.
Nærings-ph.d. er en treårig doktorgrad som stipendiaten
tar i en bedrift. Framover vil offentlig sektor ha stort behov for
avansert IKT-kompetanse, særlig knyttet til digitalisering og omstilling.
Mange aktører både ved forskningsinstitusjonene og i offentlig virksomhet
har etterlyst en finansieringsmekanisme tilsvarende, og i tillegg
til, nærings-ph.d. Her delfinansierer den offentlige aktøren et
doktorgradsløp for egne ansatte innenfor kunnskapsområder som er
viktige for virksomheten. Regjeringen har i Meld. St. 18 (2012–2013)
annonsert at den vil følge opp dette ved å få utredet en ordning
tilsvarende nærings-ph.d. også for offentlige virksomheter.
Allerede i Sårbarhetsutvalgets rapport fra 2000, NOU
2000:24 Et sårbart samfunn, slås det fast at IKT-systemene er blitt
en av samfunnets bærebjelker, og at samfunnet er blitt mer sårbart
for svikt i disse systemene. Siden den gang er IKT-systemer blitt
stadig mer sentrale, mer integrert i alle deler av samfunnet og
viktigere for at samfunnet skal fungere normalt. Forebyggende IKT-sikkerhet
er derfor en viktig del av samfunnssikkerheten.
Informasjonssikkerhet er en kontinuerlig prosess.
Den raske teknologiske utviklingen gjør at det stadig dukker opp
nye sikkerhetsutfordringer i takt med introduksjon av nye produkter
og tekniske løsninger, og endrede bruksmønstre. Sikkerhetsutfordringene
omfatter alle nivåer i samfunnet, fra beskyttelse av enkeltpersoners pc-er
og mobile enheter til beskyttelse av systemer som er avgjørende
for samfunnskritiske funksjoner. Riksrevisjonen har tidligere avdekket
en god del svakheter i informasjonssikkerheten i statsforvaltningen.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet slår fast i Rapport om sikkerhetstilstanden
2011 at samfunnsviktige IKT-systemer ofte ikke er godt nok sikret,
og at truslene som virksomhetene blir utsatt for, øker.
Regjeringen har utarbeidet en egen strategi
for informasjonssikkerhet. Arbeidet med informasjonssikkerhet har
høy prioritet i regjeringen.
Trusler mot informasjonssikkerheten kan være både
tilsiktede og utilsiktede og kan like gjerne handle om utilsiktet
skade på fysisk infrastruktur som sabotasje mot datasystemene.
Sikker og forutsigbar tilgang på strøm vil være særlig
kritisk for tilbyderne av IKT-infrastruktur og for virksomheter
som er avhengig av IKT. Denne avhengigheten representerer en vesentlig sårbarhet
i samfunnet. Et viktig tiltak for å forebygge negative konsekvenser
av både naturhendelser, uhell eller sabotasje er å sørge for tilstrekkelig
sikring av kritisk infrastruktur. Dersom infrastrukturen klassifiseres
som et skjermingsverdig objekt etter regelverket, må det iverksettes
sikringstiltak som skal forebygge identifiserte trusler og mulige
hendelser. God sikring av kritisk informasjonsinfrastruktur er en viktig
forutsetning for informasjonssikkerheten.
Behovet for sikkerhet må veies opp mot hensynet
til miljø og samfunnsøkonomi når infrastrukturen planlegges og bygges
ut.
Ikke-planlagt nedetid i IKT-systemer kan skyldes
eksterne angrep, men det kan også skyldes uforutsette hendelser
og menneskelige feil. Det er derfor viktig at man har planer og
rutiner for hva som skal gjøres når en hendelse inntreffer – uavhengig
av årsak.
I de årlige trusselvurderingene fra myndighetene blir
det konstatert at trusselen knyttet til IKT-basert spionasje og
sabotasje har økt de siste årene. Nasjonal sikkerhetsmyndighets
avdeling NorCERT oppdager stadig flere IKT-hendelser i Norge. Antall
håndterte IKT-hendelser er tredoblet fra 2007 til 2011. I tillegg
er sakene som behandles mer alvorlige og krever mer oppfølging.
Fagdepartementene har et overordnet ansvar for å
ivareta sikkerheten i IKT-infrastrukturen i egen sektor, og for
at det forebyggende arbeidet med IKT-sikkerheten i sektoren er tilfredsstillende.
Den raske teknologiutviklingen og den stadig større betydningen
av IKT-sikkerhet i samfunnet gjør at det er behov for å gjennomgå
disse ansvarsforholdene jevnlig for å vurdere om det er behov for
justeringer. Enkelte departementer har et særskilt ansvar knyttet
til IKT-sikkerhet. I forbindelse med revisjonen av Nasjonale retningslinjer
for informasjonssikkerhet ble ansvaret til disse departementene
spesielt vurdert for å se om ansvarsdelingen fremdeles var den beste.
Justis- og beredskapsdepartementet har fått et tydeligere ansvar
for å ivareta helheten i regjeringens politikk for samfunnssikkerhet.
Regjeringen overfører derfor ansvaret for forebyggende informasjonssikkerhet
i sivil sektor fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
til Justis- og beredskapsdepartementet.
Flere regelverk pålegger virksomheter å ha et styringssystem
for informasjonssikkerhet. Dette fremgår blant annet av e-forvaltningsforskriften som
gjelder i hele offentlig sektor. Forskrift til personopplysningsloven
gjelder både privat og offentlig sektor. I tillegg gjelder sikkerhetsloven i
hele offentlig sektor og bestemte deler av privat sektor. I flere
av regelverkene er det krav om at sikkerheten skal være tilpasset
risikoen. Mange virksomheter – også private selskaper som banker
og teleselskaper – forvalter imidlertid systemer som regnes som
en del av den kritiske infrastrukturen. I slike tilfeller stiller
de enkelte fagmyndighetene krav om kontinuitet i driften for de
aktuelle systemene. Ved hendelser innenfor elektronisk kommunikasjon,
er det et krav at virksomhetene skal varsle Post- og teletilsynet.
Det er viktig at forvaltningen selv gjør gode risiko-
og sårbarhetsvurderinger. Datatilsynet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet
og Riksrevisjonen har avdekket svakheter i forvaltningens risikovurderinger.
Det er påpekt at eksisterende sikkerhetstiltak ofte er fragmenterte
og lite systematiske, og at arbeidet med informasjonssikkerhet verken
er tilstrekkelig forankret i virksomhetens ledelse eller godt integrert
i virksomhetsstyringen. Økt bruk av internasjonale sikkerhetsstandarder
i statsforvaltningen vil kunne bidra til bedre helhet og systematikk
i sikkerhetsarbeidet.
Den enkelte brukeren er i mange tilfeller blitt
et av de viktigste forsvarsleddene mot tilsiktede IKT-hendelser.
Dette gjør at kravene til brukerne øker. Bruk av nettsamfunn og
sosiale nettverk skaper en rekke sikkerhetsutfordringer. Mangelfull
sikkerhet hos privatpersoner kan også få konsekvenser for samfunnssikkerheten.
Selv om den enkelte har et ansvar for å utøve kritisk
sans på nett, er dette vanskelig dersom man ikke har tilstrekkelig
kunnskap og kompetanse. Både myndighetene og den enkelte arbeidsgiver
har et ansvar for å sørge for at det finnes informasjon tilgjengelig,
og for å arbeide for økt bevisstgjøring om informasjonssikkerhet. Det
er mange offentlige og private aktører som arbeider aktivt for å
øke sikkerhetskompetansen i befolkningen.
De næringsrettede virkemidlene skal utløse samfunns-
og bedriftsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville
blitt iverksatt, uavhengig av bransje. Hensikten med et næringspolitisk
virkemiddel er at det skal bidra til bedre utnyttelse av samfunnets
ressurser enn hva som hadde vært tilfellet dersom virkemiddelet
ikke hadde vært tatt i bruk. I dette ligger det at markedet fortsatt
skal være den viktigste kilden til kapital for nye prosjekter, mens
det offentlige skal kunne bidra der markedet svikter. Kun unntaksvis
vil den offentlige finansieringen utgjøre mer enn 50 pst. av et
prosjekts kostnader. Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd
forvalter en stor andel av regjeringens næringsrettede virkemidler.
De er opprettet blant annet for å motvirke markedsvikt knyttet til
små og mellomstore bedrifter, forskning, utvikling og innovasjon.
Følgende tiltak er nevnt i meldingen:
Nytt mandat for Investinor
Nærings- og handelsdepartementet vil vurdere å endre dagens føringer
om spesifikke satsingsområder for å bidra til større grad av fleksibilitet.
I tillegg vil eierskapet til Investinor bli overført fra Innovasjon
Norge til Nærings- og handelsdepartementet.
Forenkling av Innovasjon Norges virkemiddelportefølje
Nærings- og handelsdepartementet vil be de to viktigste aktørene
(Innovasjon Norge og SIVA) om å foreta en gjennomgang av selskapenes samlede
virkemiddelportefølje. Innovasjon Norge vil få i oppdrag å foreslå
konkrete tiltak for denne type forenkling og vurdere oppfølging i
samarbeid med eiere og berørte departement.
Nye landsdekkende såkornfond
Nærings- og handelsdepartementet foreslår å opprette nye landsdekkende
såkornfond, og at Innovasjon Norge får ansvaret for å forvalte statens
eierandeler.
Melding til Stortinget om immaterielle
rettigheter
Nærings- og handelsdepartementet vil legge frem en egen melding
til Stortinget om immaterielle rettigheter hvor man gjør rede for
immaterielle rettigheters betydning for innovasjon og verdiskaping.
Digital agenda markerer de viktigste innsatsområdene
regjeringen vil jobbe med for å fremme økt verdiskaping og innovasjon
gjennom bruk av IKT.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har det overordnede ansvaret for å samordne IKT-politikken. Denne
rollen omfatter et pådriveransvar for viktige områder knyttet til informasjonssamfunnet,
et ansvar for å identifisere og følge opp sektorovergripende spørsmål,
og et ansvar for å initiere og koordinere tverrgående tiltak. Dette
omfatter blant annet å utarbeide oversikter og strategier for den samlede
IKT-politikken.
IKT-politikken henger sammen med en rekke andre
politikkområder. Arbeidet med denne meldingen har derfor vært gjennomført
i samarbeid med mange departementer.
Det overordnede oppfølgingsansvaret for mange av
tiltakene og politikkområdene i meldingen ligger hos andre departementer
enn Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet vil imidlertid ha det overordnede
ansvaret for å følge opp fremdrift og resultater, i dialog med de øvrige
departementene.
Arbeidet med meldingen har også vært basert
på dialog og kommunikasjon med eksterne aktører, både enkeltbedrifter,
ideelle organisasjoner, interesseorganisasjoner og representanter
fra akademia og FoU-miljø. Regjeringen vil bygge videre på dette
samarbeidet i oppfølgingen av meldingen. Regjeringen vil derfor
etablere møteplasser og nettverksarenaer.
Regjeringen ønsker at meldingen til Stortinget om
digital agenda for Norge skal være en relevant og styrende strategi,
også for næringsliv, interesseorganisasjoner, akademia og FoU-miljø, samt
frivillige og det sivile samfunn.
Vi vil også følge utviklingen over tid, både
når det gjelder utbredelsen av IKT i samfunnet og hvordan IKT skaper
vekst og verdiskaping.
IKT-utviklingen er grenseoverskridende i sin natur.
Det betyr at den norske IKT-utviklingen i stor grad følger den internasjonale
utviklingen og internasjonale rammevilkår. Regjeringen vil derfor
legge vekt på å følge opp internasjonale programmer og satsinger,
på nordisk nivå, i EU og OECD, og i dialog med enkeltland.
Meldingen til Stortinget om Digital agenda for Norge
angir hvordan regjeringen vil legge til rette for at Norge som samfunn
utnytter mulighetene IKT og Internett gir for verdiskaping og innovasjon.
I meldingen drøftes en rekke tiltak med potensielt
store nyttevirkninger for aktører i privat og offentlig sektor og
for samfunnet som sådan. Mange av tiltakene vil også innebære kostnader, og
må vurderes opp mot gevinstene på kort og lang sikt. Gevinstene
oppstår ofte andre steder enn der investeringen skjer, og gjerne
noen år senere. Det kan derfor være utfordrende å estimere virkninger.
Svært mange av tiltakene i meldingen dreier seg om å vurdere behovet
for, og uformingen av, eventuelle politikkendringer. Det kommende
utredningsarbeidet vil også omfatte de økonomiske og administrative
konsekvensene av aktuelle tiltak. Kostnadene ved de tiltakene som
er beskrevet i meldingen, dekkes innenfor berørte departementers
gjeldende budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Torgeir Dahl, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Meld. St. 23 (2012–2013)
Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping, som Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet har lagt frem for Stortinget. Komiteen viser
til at formålet med denne meldingen er å legge frem regjeringens
politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og
Internett gir for verdiskaping og innovasjon.
Komiteen viser til at ifølge
en studie fra universitetet i Groningen kan 50 pst. av produktivitetsveksten
i Europa tilskrives bruk av IKT og Internett. En analyse gjennomført
av McKinsey i ni utvalgte land anslår at 21 pst. av BNP-vekst i
perioden 2004–2009 kan tilskrives Internett alene.
Komiteen viser til tall fra SSB
for 2010 som viser at IKT-sektoren hadde en omsetning på 202 mrd.
kroner, og en verdiskaping på 79 mrd. kroner. Dette utgjør nær 5
pst. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Det jobbet 74 000 mennesker
i IKT-sektoren i Norge dette året. Det utgjør i underkant av 3 pst.
av samtlige sysselsatte personer i Norge. Komiteen mener
betydningen av IKT-sektoren bare vil bli stadig viktigere for et
effektivt moderne samfunn, og at det understreker viktigheten av
det offentliges rolle som tilrettelegger for gode, generelle rammebetingelser
for markedsaktørene.
Komiteen viser til at regjeringen
i meldingen fremhever at norsk næringsliv preges av mange små bedrifter
og at Norge har få store industrielle aktører sammenlignet med mange
av våre samarbeidspartnere. Bedriftene har et ganske lite hjemmemarked
for sine varer og tjenester, og avstanden til de store markedene
er stor. Vi har et høyt kostnadsnivå, noe som gjør at vi stadig
må øke vår produktivitet for å kunne være konkurransedyktige internasjonalt.
Samtidig har Norge et kompetent og omstillingsvillig næringsliv.
Komiteen viser til tall fra OECD
som sier at Norge har høy verdiskapning pr. timeverk i fastlandsøkonomien.
Tall fra 2011 viser at det bare er Luxemburg og Irland som kom bedre
ut. Ved aktiv bruk av IKT kan vi øke verdiskapningen og produktiviteten
ytterligere.
Komiteen merker seg at regjeringen
legger til grunn at IKT også i årene som kommer vil være kilde til
betydelige forbedringer i samfunnet gjennom vekst og produktivitet
og på den måten også være viktig for vår vekst og velferd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at regjeringen i 2012 presenterte Digitaliseringsprogrammet
for offentlig sektor for å bidra til at IKT i offentlig sektor blir
benyttet til å frigi ressurser og fremme produktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener generelt at denne meldingen
ikke i tilstrekkelig grad adresserer det store uutnyttede potensialet
for norsk næringsliv som finnes for innovasjon, økt produktivitet,
forbedret konkurransekraft og muligheter til økt verdiskaping ved
riktig fremtidig bruk og organisering av IKT i det offentlige, ikke
minst ved samarbeidet på tvers av forvaltningsområder og forvaltningsnivåer. Disse
medlemmer peker i den sammenheng på at produktivitetsøkningen
i norsk næringsliv er fallende og at den er særlig sterkt fallende
i offentlig sektor. I tillegg er Norge i OECD-sammenheng bare gjennomsnittlig
når det gjelder innovasjon og svakere enn gjennomsnittet når det
gjelder IKT-innovasjon. Disse medlemmer mener derfor
at meldingen, i stedet for å beskrive den nåværende situasjon for
IKT-utvikling i det offentlige, burde vært langt mer offensiv på
hvordan en samordnet IKT-politikk i det offentlige kunne utløst
effektivitetsgevinster i offentlig forvaltning og gitt positive
ringvirkninger for næringslivet ellers. Disse medlemmer viser
til at særskilt Riksrevisjonen har pekt på samordning av forvaltningsnivåenes
bruk av IKT-systemer som det tiltaket som vil ha mest virkning for
å effektivisere offentlig sektor. Disse medlemmer mener
at for å oppnå en slik effektivitetsvirkning for offentlig sektor,
vil det være nødvendig å se på hvordan IKT-teknologi kan benyttes
til endring og effektivisering av forvaltningen, ikke minst i den
sektorovergripende samhandlingen mellom forvaltningsområder og nivåer. Disse
medlemmer mener at meldingen i altfor liten grad adresserer
denne fremtidige problematikken. Dette er en problematikk som er
helt nødvendig å løse hvis vi skal opprettholde dagens velferdssamfunn
samtidig som vi ser fallende produktivitetsøkning og sviktende innovasjon
i Norge, og en stadig økende offentlig sektor i en tid hvor det
private næringslivet sliter med sviktende konkurransekraft bl.a.
som følge av et kostnadsnivå som er 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere
i Europa.
Komiteen viser til
at Norge sammen med Island har den befolkningen i Europa som bruker Internett
oftest. Norge er i verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke
områder, for eksempel bruker 86 pst. nettbank.
Komiteen viser til at regjeringen
har flere mål for digital deltagelse, og vil særlig peke på målet om
at alle som ønsker det, kan bruke digitale verktøy og tjenester.
I løpet av fem år skal antallet som ikke er på nett være halvert
fra 270 000 til 135 000. Komiteen støtter arbeidet
for at folk skal være kompetente brukere av Internett og digitale
tjenester. Særlig skolen er en viktig arena for å utjevne digitale
forskjeller og bidra til at alle skal være i stand til å ta del
i den digitale tidsalder.
Komiteen merker seg at Norge
er i europa- og verdenstoppen i bruk av Internett på en rekke ulike
områder. For eksempel bruker 86 pst. nettbank mot 80 pst. i andre
nordiske land og 37 pst. i EU totalt. Andre områder der nordmenn
er aktive på nett er kjøp av varer og tjenester, kontakt med offentlige
myndigheter og sosiale nettverk. Komiteen har merket
seg at Seniornett Norge anslår at over 700 000 ikke kan benytte
e-post. Dette er et forhold som bør vies stor oppmerksomhet. Å skaffe
bedre statistikk og kunnskap om befolkningens digitale deltakelse,
herunder gruppen eldre over 79 år, vil også være viktig i oppfølgingen
av meldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke
at antallet personer som er på nett, ikke er noe uttrykk for den
digitale kompetansen i befolkningen. Det er grunn til å være oppmerksom
på at det å være på nett en gang i løpet av 3 måneder ikke gir noe
som helst uttrykk for kompetanse, noe som også fremgår av meldingen.
Disse medlemmer viser til at
antallet personer som ikke kan bruke e-post antagelig er langt større
og viser til at Seniornett Norge i høringen anslo antallet til over
700 000 personer. Dette er et forhold som må ha stor oppmerksomhet
fra myndighetenes side når alle skal få sin egen digitale postboks
for kommunikasjon med offentlige myndigheter.
Komiteen viser til
at en rekke studier dokumenterer at tilgang til og bruk av bredbånd
er positivt både for sysselsetting og verdiskaping. Komiteen har
merket seg at nesten alle husstander i Norge i dag har mulighet
til å koble seg til bredbånd, og at regjeringen mener at stadig flere
fremover vil ønske høyere hastighet på sitt bredbånd.
Komiteen er enig med regjeringen
i at det bør føres en teknologinøytral politikk, for å sikre virksom
konkurranse mellom ulike teknologiske plattformer og at bredbåndsutbygging
først og fremst er markedsaktørenes jobb, men at det i områder med
markedssvikt kan gjøres gjennom det offentlige anskaffelsesregelverket,
slik at ulike teknologier og ulike aktører kan konkurrere.
Komiteen viser til at regjeringen
vil iverksette ulike tiltak for å nå målet om bredbånd til alle
og at regjeringen har kunngjort at frekvenser som ble frigjort da
det analoge tv-nettet ble slukket, skal benyttes til mobile bredbåndstjenester
i Norge. Komiteen støtter dette arbeidet, og gir sin
tilslutning til kravene om dekningsgrad i anbudsrunden.
Komiteen registrerer at regjeringen
vil arbeide for mest mulig kostnadseffektive føringsveier, slik
at det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Dette vil blant annet
omfatte å bidra til enklere regler for graving i offentlig grunn.
Komiteenhar
merket seg at Statens kartverk arbeider med felles standard for
utveksling av data om kabler og ledninger, og at Samferdselsdepartementet
vil fastsette en forskrift etter vegloven om ledninger i og langs
veg. Komiteen merker seg også at regjeringen vil
vurdere behovet for gravekoordinering utover der det finnes i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil i denne sammenheng peke
på at en ny nasjonal graveforskrift ennå ikke er på plass, noe disse
medlemmer mener er uheldig. Det vises i denne sammenheng
til representantforslag fra Høyre om bredbåndsutbygging, Dokument 8:88
S (2012–2013). I representantforslaget vises det til NOU 2:2013
Hindre for digital verdiskaping, som oppsummerte situasjonen slik:
«De siste årene har mange aktører påpekt at manglende
nasjonal regulering for graving har vært en betydelig barriere for
utbygging. Samferdselsdepartementet presenterte i november 2012
en evaluering av ulike løsninger for en nasjonal graveforskrift.
Evalueringens anbefalinger går i retning av mer effektiv graving
i landets kommuner. (...) Regjeringen må sørge for å få på plass
den nasjonale graveforskriften og dessuten sikre enkel tilgang til
master for utbygging av både faste og trådløse nettverk.»
Det vises videre til at det i representantforslaget ble
lagt vekt på at usikkerhet knyttet til såkalt microtrenching må
fjernes. Microtrenching er en betegnelse på en billig metode for
å legge bredbånd i forbindelse med blant annet veiarbeid. I NOU
2:2013 Hindre for digital verdiskaping fremkom følgende:
«Det er likevel spørsmål knyttet til hvorvidt regelverket
åpner eller blokkerer for såkalt microtrenching, noe som ville gjort
bredbåndsutbygging vesentlig rimeligere. Et uklart og differensiert
regelverk er etter Digitalutvalgets mening en viktig barriere for
bredbåndsutbyggingen.»
Komiteen viser til
at IKT-næringen er viktig for verdiskapingen i Norge. I en undersøkelse blant
2 000 bedriftsledere svarer 76 pst. at utvikling av nye IKT-løsninger
blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje. Komiteen viser
til at regjeringens mål er at vi skal ha et mest mulig digitalt
næringsliv, og at regjeringen har satt et mål om at bedriftenes
administrative kostnader skal reduseres med 10 mrd. kroner innen
utgangen av 2015. Som et av de viktigste bidragene til forenklingsarbeidet
er omlegging til elektronisk rapportering og utvikling av gode elektroniske
tjenester rettet mot næringslivet. Komiteen mener
digitale forretningsprosesser er viktige, ikke minst i et land som
Norge hvor arbeidskraften er så dyr at det er lønnsomt å innføre
teknologi som sparer manuelt arbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at regjeringen har satt i verk en rekke tiltak der IKT benyttes
for å oppnå forenkling for norsk næringsliv. Det gjelder blant annet
elektronisk dialog med arbeidsgiver, EDAG, og en omfattende satsing
på videreutvikling av Altinn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener imidlertid at regjeringens
arbeid på dette området ikke er tilstrekkelig. Tilgjengelig teknologi
bør i enda større grad brukes som et verktøy for en brukervennlig
offentlig sektor. Digital infrastruktur må fungere på tvers av myndighetsnivå,
sektor- og samfunnsområder. Disse medlemmer mener
at IKT bør bidra til økt gjennomføringskraft og en velfungerende
offentlig tjenesteproduksjon med høy effektivitet. Det vises i denne
sammenheng til en rekke representantforslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre med konkrete forenklingsforslag,
jfr. Dokument 8:96 S (2011–2012) Representantforslag om forenklinger
i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet, Dokument
8:97 (2011–2012) Representantforslag om bestemmelser om oppbevaringsplikt
for regnskapsdokumenter, Dokument 8:98 S (2011–2012) Representantforslag
om resultatmåling av forenklingsløftet og Dokument 8:99 S (2011–2012)
Representantforslag om etablering av et eget «Regelråd».
Disse medlemmer vil understreke
at digitalisering må følges av en sentralisering av innrapportering,
slik at næringslivet får færre enheter å forholde seg til og at
data i offentlig sektor i mye større grad kan gjenbrukes.
Komiteen viser til
at nordmenn i 2011 kjøpte varer og tjenester over nettet for ca.
22 mrd. kroner og at antallet nordmenn som handler på nett har steget
for hvert år. Over landegrensene i EU er forbrukernes netthandel
mer beskjeden, og bare 3,4 pst. av omsetningen i europeisk detaljhandel
skjer over nett. Komiteen merker seg at Nærings-
og handelsdepartementet, i samarbeid med Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet, vil følge opp EUs forslag til ny forordning
om eID og e-signatur.
Komiteen viser til at skytjenester
kan bidra til rimelige og fleksible lagringsløsninger, både for næringslivet
og offentlige virksomheter. Komiteen mener det er
viktig at det legges til rette for sikker og forutsigbar bruk av
slike tjenester, og at det norske regelverket bør tilpasses dette.
Komiteen viser til
at digitaliseringen og Internett har endret mange bransjer. For
eksempel har overgangen til en digital medie- og innholdsøkonomi
skapt nye arbeidsplasser, samtidig som arbeidsplasser knyttet til
de tradisjonelle medieformene forsvinner. Studier viser imidlertid
at for hver arbeidsplass som forsvinner på grunn av internettøkonomien,
genereres 2,6 nye.
Komiteen vil understreke at mest
mulig offentlige data må bli gjort tilgjengelig for viderebruk. Tilgjengeliggjøring
av offentlige data kan bidra til å nå mål som utvikling av nye tjenester, demokratisk
kontroll og effektivisering i offentlig sektor. Komiteen viser
til at de norske viderebruksreglene er basert på EUs viderebruksdirektiv
(PSI-direktivet) fra 2003, og komiteen har merket
seg at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, i samarbeid med
Justis- og beredskapsdepartementet, vil vurdere om virkeområdet
for offentlighetslovens bestemmelser om viderebruk bør utvides.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser i den anledning til
at en samlet justiskomité i innstillingen til offentlighetsloven
støttet at tilgjengelig offentlig informasjon skal være kostnadsfri
og at dersom slik informasjon er innsamlet i henhold til lovgivning,
skal den uansett kunne benyttes fritt eller maksimalt ha en pris
som dekker merkostnadene ved å gjøre slik informasjon tilgjengelig.
Komiteen viser til
at det er et meget stort potensial i viderebruk av offentlige data
som i dag ikke utnyttes. Arbeidet med å få til dette må påskyndes.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at regjeringen vil stimulere til at mest mulig offentlige
data blir gjort tilgjengelig for videre bruk, og at mest mulig data
skal være tilgjengelig gratis eller til en lav pris. Flertallet viser
også til at justiskomiteen ved behandling av offentlighetsloven
ga sin støtte til «at tilgjengelig informasjon som hovedregel skal
være gratis».
Et viktig mål med reglene for videre bruk er
at alle som får tilgang til informasjon, skal få tilgang på like
vilkår. Et annet mål er å bidra til at kostnadene for tilgang skal
være lave og forutsigbare. Flertalletmerker
seg også at de fleste offentlige virksomheter omfattes av viderebruksbestemmelsene,
som nå er en del av offentlighetsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at dette bl.a. innebærer
fjerning av restriksjon på informasjonen, uklar og inkonsistent prising
på gjenbruk av informasjonen og tidkrevende og kompliserte prosedyrer
forbundet med rettigheter. Disse medlemmer viser
til at dette spesielt gjelder geodata og eiendomsinformasjon på
rådatanivå, et område som innebærer et betydelig potensial for verdiskaping
og utvikling av digitale tjenester og forbedrede publikumstjenester
ved økt tilgjengelighet. Disse medlemmer viser til
at det er uholdbart at meldingen ikke har noen plan eller gir noen
vurderinger for hvordan og når kart fra Statens kartverk og statistikk
fra SSB kan bli gjort tilgjengelig for alle. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en plan for når og hvordan kartdata- og eiendomsinformasjonsdata
kan bli gjort tilgjengelige som rådata for alle»
Komiteen viser til
at Norge i 2011 brukte om lag 250 mrd. kroner på helse- og omsorgsformål. Helse-
og omsorgssektoren er mindre digitalisert enn mange andre sektorer,
selv om det finnes mye avansert medisinsk teknologi. Komiteen er
enig med regjeringen i at det betyr at det er et stort rom for positive
endringer for sektoren og brukerne. Komiteen viser
til at Helsedirektoratet i en rapport fremhever at man er nødt til
å ta i bruk standarder for å lykkes med innføring av velferdsteknologi.
Dette er komiteen enig i, da det er viktig for brukerne
at løsningene fungerer problemfritt på tvers av utstyrsleverandører.
Komiteen merker seg i denne forbindelse
at Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med et lovforslag om
bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi for demente og andre
omsorgstrengende uten samtykkekompetanse.
Komiteen viser til at regjeringen
ser på helse- og velferdsteknologi som en vekstbransje som norsk
næringsliv i økende grad kan ta del i. For å lykkes bør det utvikles
enda sterkere innovasjonsarenaer der kunnskapsmiljø, næringsliv
og offentlige virksomheter kan møtes. Komiteen viser
også til at visse typer velferdsteknologi kan skape utfordringer
for personvernet. Det er viktig at det etableres gode personvernløsninger. Personvernutfordringer
i velferdsteknologien ble utredet av Helsedirektoratet i 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at helsesektoren
fortsatt er preget av mange proprietære løsninger, tilfeldige investeringer,
manglende standardisering og liten kompatibilitet. Norge har et
fragmentert helsevesen, og IKT-løsningene bærer også preg av det.
Sykehusprosessen i Oslo-området har synliggjort noen av de utfordringene
sektoren står overfor, og Sykehuset Østfold når nå også et kritisk
punkt i fremdriftsplanen, hvor IKT-løsningene må være på plass for
å kunne holde fremdriften. Dette illustrerer at det er viktig å
få løst de akutte problemene i sektoren parallelt med at det utvikles
bedre egnede løsninger for fremtiden. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av at det utvikles standarder som favner hele
helse- og omsorgssektoren, slik at en ikke fortsatt opplever store
hindre i meldingsutvekslingen. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til merknader i innstillingen fra helse- og
omsorgskomiteen om én innbygger – én journal. Digitale tjenester
i helse- og omsorgssektoren, Innst. 224 S (2012–2013).
Disse medlemmer viser til rapporten
«Investeringer i spesialisthelsetjenesten» fra januar 2011, utarbeidet
av McKinsey for NSF og Legeforeningen. Investeringsnivået for IKT
i Norge har ligget under sammenlignbare land. I Sverige var totale
kostnader til IKT per innbygger omtrent 40 prosent høyere enn i
Norge. I rapporten heter det at «Et planlagt investeringsløft innen
IKT forventes å ha gevinster knyttet til både pasientsikkerhet,
kvalitet, mer effektive arbeidsprosesser og bedre ressursutnyttelse».
Rapporten påpeker også at «Det kan settes spørsmålstegn ved om det
er hensiktsmessig at RHF-ene i hovedsak skal bære disse investeringsutgiftene
alene, slik de gjør i dag». Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til et felles representantforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre om tiltak for å sikre kvalitet og
pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus, jf.
Dokument 8:24 S (2011–2012) og Innst. 137 S (2011–2012). Her ble
det tatt til orde for å opprette et fond på 10 mrd. kroner som over
fem år skulle stilles til rådighet for dette i form av en rentekompensasjonsordning.
Komiteen viser til
at den globale veksten i IKT isolert sett vil bidra til økte klimagassutslipp, men
at IKT også potensielt kan bidra til å redusere utslippene. Komiteen merker
seg at regjeringen ønsker å legge til rette for å redusere energiforbruket
og utslippene knyttet til produksjon og bruk av IKT (såkalt Grønn
IKT), erstatte fysiske produkter med digitale alternativer som medfører
miljøfordeler (såkalt avmaterialisering) og å bruke IKT som verktøy
for å redusere energiforbruk, materialbruk og utslipp (såkalt Smart
IKT). Komiteen registrerer at blant regjeringens
tiltak er at norske strømkunder skal få installert mer avanserte
måle- og styresystemer innen 1. januar 2019 og at Statsbygg vil
stille krav til dokumentasjon av klimagassberegning fra alle nybyggprosjekter
i henhold til etatens miljøstrategi og miljømål for 2011–2014.
Komiteen viser til
at Norge er langt fremme på å levere digitale tjenester til næringslivet. Komiteen er
enig med regjeringen i at det fortsatt er en vei å gå. En kartlegging
gjort av Difi i 2011 viser at bare rundt 30 pst. av de 100 mest
brukte statlige tjenestene er fulldigitalisert. Komiteen registrerer
at regjeringen har gitt alle departementer ansvar for å følge opp
at underliggende virksomheter, inkludert helseforetak, kan tilby skjemaer,
søknader og rapporter digitalt innen første halvdel av 2015. Komiteen viser
til at regjeringen også peker på digitalisering i Nav, justissektoren
og i folkeregisteret som tiltak for digitale tjenester til innbyggerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke betydningen av digitalisering av offentlig sektor for
å ta ut potensialet for vekst og verdiskaping ved bruk av IKT. Det
er et politisk ansvar å arbeide for å legge til rette for at markedsaktørenes kompetanse
og kunnskaper kan nyttes på en samfunnsmessig god måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er
digitalisering av offentlig sektor som er den statlige hovedoppgave
når det gjelder å ta ut potensialet for vekst og verdiskaping ved
bruk av IKT. På andre områder vil markedsaktørene selv drive frem
utviklingen slik det til nå er skjedd, men i offentlig sektor er det
et politisk ansvar å arbeide for å legge til rette for at markedsaktørenes
kompetanse og kunnskaper kan nyttes på en samfunnsmessig god måte.
Komiteen viser til
Digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne» som ble lagt
fram i 2012. Der legges det opp til at digital kommunikasjon skal
være hovedregelen i fremtiden. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser til at i statsbudsjettet
for 2013 er det skissert flere digitaliseringstiltak: Nav, politidirektoratet
og omsorgssektoren, samt fellesløsninger som Altinn, sikker digital
postkasse og EDAG.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser også til ID-porten som gir tilgang til mer enn 341 nettjenester
fra 288 offentlige virksomheter. Flertallet viser
videre til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Kommunal-
og regionaldepartementet aktivt har støttet KommIT (Program for
IKT-samordning i kommunesektoren).
Flertallet viser til at regjeringen
fremmet Prop. 116 L (2012–2013) for Stortinget 12. april 2013. Lovproposisjonen
har forslag til endringer i forvaltningsloven med henblikk på å
legge til rette for digitalkommunikasjon som hovedregel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener dette arbeidet burde
bli drevet frem raskere. På infrastruktursiden er det i dag fjorten
statlige parallelle nett som forsyner sin «etat» med kapasitet til
transport av informasjon. Det er mer enn seks hundre statlige datasentre
hvor informasjon blir behandlet og lagret, i tillegg til kommunale
datanett og datasentre. Disse medlemmer mener det
er viktig å sentralisere mer av arbeidet med de statlige digitaliseringsprosessene
for å realisere gevinster i bedre tjenester og mindre byråkrati. Disse
medlemmer viser til at IKT Norge har estimert et potensial for
effektivisering av dette området til at det offentlige årlig kan
spare 2 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
en vellykket digitalisering av offentlig sektor er helt sentralt for
modernisering av offentlig sektor. En modernisering av offentlig
sektor på dette feltet vil gi bedre tjenester for innbyggerne og
besparelser. Disse medlemmer viser til representantforslag
fra Høyre om nye ideer og bedre løsninger for anskaffelser i offentlig
sektor, Dokument 8:45 S (2012–2013). I representantforslaget vises
det til at teknologiutvikling vil være viktig i forbindelse med
offentlige innkjøp i kommunesektoren, og særlig i tilfeller av koordinerte
innkjøp kommuner imellom. Utfordringene i kommunal sektor er ikke
av ny dato, men har vokst i takt med teknologiutviklingen i samfunnet
for øvrig. For å oppnå billigere og riktigere innkjøp er det viktig
at ulike kommuners systemer kan «snakke sammen». Disse medlemmer mener
det er viktig at det fremover vurderes hvordan statlig sektor kan
bidra til å løfte frem teknologiutvikling i kommunesektoren, for å
nå målet om billigere og bedre innkjøp.
Komiteen viser til
at IKT muliggjør omstilling og produktivitetsvekst i alle sektorer,
og at det derfor er viktig å sikre et IKT-faglig perspektiv i andre
relevante profesjonsutdanninger. Komiteen registrerer
at regjeringen legger til grunn at vi ikke har god nok kunnskap
om hvorfor antallet som søker seg til høyere IKT-utdanning har sunket
så kraftig. Komiteen registrerer videre at mange
bedrifter derfor rekrutterer relevant kompetanse fra utlandet og
at Arbeidsdepartementet har bedt OECD om å gjennomgå de norske reglene
og tiltakene og vurdere om de legger til rette for den ønskede arbeidsinnvandringen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har satt i gang tiltak for å øke søknaden
til studieplasser innen realfag og teknologi. Tall fra Samordna
opptak viser en positiv økning i søknader til IKT og naturvitenskapelige
fag i 2012. Det har vært 25 pst. økning på ingeniørfagene sammenlignet
med 2011. Det er imidlertid behov for et godt samarbeid mellom næringslivet,
utdanningsinstitusjonene og myndighetene for å utdanne flere IKT-kandidater. Flertallet viser
til at regjeringen legger opp til slikt samarbeid blant annet ved
at universitet og høgskoler etablerer Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Flertalletviser
til at det bevilges 2 mrd. kroner til forskning og utvikling innen
IKT hvert år. Det vises videre til at en internasjonal ekspertkomité har
evaluert norsk IKT-forskning og konkludert med at den holder et
høyt nivå, men at det er potensial for forbedring. Det blir blant
annet anbefalt å utarbeide en nasjonal strategi for IKT-forskning.
En slik strategi er under utarbeidelse, og vil bli lagt fram i år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det over flere
år har vært utdannet for få studenter i forhold til etterspørselen
i Norge, noe som har ført til en nasjonal mangel på egen kompetanse.
Enda mer betenkelig er de notorisk for lave bevilgningene til IKT-forskning
over tid, noe som også kan bidra til redusert interesse for faget. Disse
medlemmer viser til at 80 pst. av all IKT-forskning i Norge
gjøres av det private næringsliv og at flere evalueringer har slått fast
at den offentlige satsingen på IKT-forskning henger etter. Disse
medlemmer mener at denne meldingen ville vært en god anledning
til å tydeliggjøre et høyere ambisjonsnivå enn det eksisterende
fra regjeringens side.
Komiteen viser til
at det allerede i Sårbarhetsutvalgets rapport NOU 2000:24 Et sårbart
samfunn, ble slått fast at IKT-systemene er blitt en del av samfunnets
bærebjelker og at samfunnet er blitt mer sårbart for svikt i disse
systemene. Komiteen registrerer at mange tenker på
datakriminalitet når man snakker om trusler mot informasjonssikkerheten,
men at trusler mot informasjonssikkerheten også kan være utilsiktede.
Samfunnet er blitt mer sårbart for korte driftsavbrudd i systemer
og nett.
Komiteen merker seg regjeringens
tiltak for informasjonssikkerhet, blant annet at Norwegian Computer
Emergency Response Team (NorCERT) fra 2013 blir betydelig styrket,
slik at senteret kan døgnbemannes. Komiteen viser til
at det fortsatt er for mange uavklarte ansvarsområder i myndighetsutøvelsen
når det gjelder informasjonssikkerhet, men mener det er en viktig
og nødvendig endring at forebyggende sikkerhet flyttes fra Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til betydningen av at
regjeringen klart må definere hva som er kritisk, digital infrastruktur. Disse
medlemmer mener det er av stor betydning at regjeringen
klart har definert hva som er myndighetenes ansvar for sikkerhet
i kritisk, digital infrastruktur, samt at ett departement gis ansvaret
for landets informasjonssikkerhet. Disse medlemmer ser
det som særlig viktig at regjeringen sørger for å styrke kompetansen innen
informasjonssikkerhet, gjennom utdanning og forskning, samt deltar
aktivt i det internasjonale arbeidet for bedre informasjonssikkerhet,
både på militær og sivil side.
Disse medlemmer viser til at
de omfattende problemene knyttet til utvikling av hensiktsmessige
IKT-verktøy i politiet har vært kjent i lang tid. Moderne og oppdaterte
IKT-løsninger i politietaten er en forutsetning for at norsk politi
skal kunne jobbe mer effektivt og målrettet enn i dag med å analysere,
forebygge og bekjempe kriminalitet. Gamle og utdaterte systemer
som ikke «snakker» med hverandre fører til dobbeltarbeid og lite
fornuftige arbeidsprosesser. Disse medlemmer har
merket seg at Riksrevisjonens anslag viser at det kan være svært
mange årsverk å spare på bedre IKT-systemer og bedre bruk av dagens
IKT-systemer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
i denne forbindelse til representantforslag fra stortingsrepresentantene
André Oktay Dahl, Anders B. Werp og Erna Solberg om IKT i politiet, ikrafttredelse
av ny straffelov mv., Dokument 8:40 S (2012–2013).
Komiteen er enig med
regjeringen i at IKT-sektoren, som øvrige deler av næringslivet,
bør ha gode, generelle rammebetingelser. Komiteen viser
til at regjeringen i Meld. St. 23 (2012–2013) som de viktigste fremhever
effektiv skattlegging, infrastruktur, kompetanse, kapitaltilgang
og andre mekanismer som fremhever innovasjon og konkurranseevne.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til at ifølge OECD er det bare Luxemburg og Irland som har høyere
verdiskapning per timeverk enn Norge (tall for 2011). Det er imidlertid
et potensial for økt verdiskapning ved bevisst satsing på IKT.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst, der regjeringen presenterer
virkemidler for en aktiv næringspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norge nå opplever
en historisk lav produktivitetsvekst sammenlignet med andre land,
noe som er svært betenkelig når vi i tillegg har et kostnadsnivå
som er 70 pst. høyere enn hos våre handelspartnere. Disse
medlemmer vil understreke at det er en sterk sammenheng mellom
utvikling og bruk av IKT og vår produktivitet og at dette bør reflekteres
sterkere i innsatsen innenfor forskning og utdanning enn det som
har vært tilfellet i de senere årene.
Komiteen viser til
at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret
for å samordne IKT-politikken, og at departementet vil videreutvikle
statistikk og indikatorer om IKT-utviklingen.
Komiteen merker seg
at kostnadene ved de tiltakene som er beskrevet i meldingen, dekkes
innenfor berørte departementers gjeldende budsjettrammer.
Komiteens utkast til innstilling ble 23. mai
2013 oversendt transport- og kommunikasjonskomiteen til uttalelse.
Transport- og kommunikasjonskomiteen uttaler følgende i brev av
28. mai 2013:
«Transport- og kommunikasjonskomiteen viser til de
respektive partiers merknader i næringskomiteens utkast til innstilling
datert 23. mai 2013, og har for øvrig ingen merknader.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen snarest fremlegge
en plan for når og hvordan kartdata- og eiendomsinformasjonsdata
kan bli gjort tilgjengelige som rådata for alle.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å fatte
følgende
vedtak:
Meld. St. 23 (2012–2013) – om digital agenda for
Norge – vedlegges protokollen.
Oslo, i næringskomiteen, den 28. mai 2013
Terje Aasland |
Svein Flåten |
leder |
ordfører |