Jeg viser til brev fra familie- og kulturkomiteen 3. mai
2013.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
behandler ikke farskapssaker, og har således ikke direkte kunnskap
om enkeltpersoners erfaringer med disse sakene. Saker om endring
av farskap etter barneloven § 6 må reises for retten. Det føres
domstolsstatistikk over alle farskapssaker, men det er ikke mulig
å skille ut endrings-sakene.
Som det er redegjort for i lovproposisjonens
fotnote 2 på side 28, foretok Rettsmedisinsk institutt en undersøkelse
om tingsrettssakene som ble reist etter lovendringen som trådte
i kraft i 2003 om opphevelse av søksmålsfristene. Kun i 36 prosent
av disse sakene førte DNA-analyse til at farskap ble endret.
Videre er det i NOU side 72 antatt av Rettsmedisinsk
institutt om andelen barn født i ekteskap som har en annen genetisk
far enn morens ektefelle: "at denne raten for barn født i Norge
de siste 20 årene vil ligge nærmere 1 enn 2 %." Ut over dette er
ikke departementet kjent med forskning eller annet tallmateriale
på området.
Spørsmålet om det bør være tidsfrister for foreldre
og tredjepersoners adgang til å reise endringssak, gjelder vanskelige
avveininger mellom foreldres rett til å vite og barnets behov for
stabilitet. I NOU 2009:5 er det på side 29 til 35 gjort drøftelser
rundt hvordan man finner "en rimelig balanse mellom den biologiske
sannhet, som reflekterer genetisk/biologisk foreldreskap, og det
sosiale foreldreskap, som reflekterer hvem som faktisk inntar eller
ønsker å innta foreldrerollen, leve med og ta seg av barnet."
Ved forslag om gjeninnføring av tidsfristene
er det lagt avgjørende vekt på hensynet til barnets behov for stabilitet
og forutsigbarhet. I 2/3 av sakene som ble reist det første året,
viste det seg at det etablerte, men omtvistede farskapet, også var
det biologisk riktige. Fedrene og barna i disse sakene skal fortsette
å ha en familierelasjon også etter rettssaken, med de menneskelige
belastninger en slik prosess medfører. Barna som opplever at fedrene
reiser sak for å fritas for farskap, har ikke samme mulighet for
å fremme sine synspunkter i det offentlige rom. Selv om disse barna
ikke blir gitt noen stemme i det offentlige, er det ikke vanskelig
å forestille seg at det kan være en følelsesmessig belastning at
faren reiser sak for å få endret farskapet.