Telenor og øvrige teletilbydere/internettleverandører
bistår blant annet PST og det ordinære politiet med kommunikasjonskontroll.
I september 2012 ble det gjennomført en inspeksjon av politisvarsenteret
i Telenor. Det ble opprettet i 2002 og er åpent døgnet rundt hele året.
Utvalget har tidligere avholdt et orienteringsmøte med Telenor.
Spørsmålet om utvalgets innsynsrett var ikke et tema den gang. I
forkant av inspeksjonen i 2012 ble det imidlertid stilt spørsmål
ved om utvalget har hjemmel til å kontrollere Telenor. Utvalget
viste til ordlyden i kontrollinstruksen § 11 nr. 2 hvoretter utvalget kan
gjennomføre inspeksjon av «det øvrige politi og andre organer eller
institusjoner som bistår Politiets sikkerhetstjeneste».
Ordlyden i kontrolloven § 4 første ledd sier
at utvalget kan «kreve innsyn i og adgang til forvaltningens arkiver
og registre, lokaler, installasjoner og anlegg av enhver art» for
å utføre sitt verv. Det presiseres at «[l]ike med forvaltningen
regnes virksomhet mv. som eies med mer enn en halvdel av det offentlige»
(utvalgets utheving). Ordlyden kan skape tvil om utvalgets innsynsrett
i private selskaper som bistår PST. Dette er en svært praktisk problemstilling
siden det per dags dato finnes om lag 200 internettilbydere, i tillegg
til over 200 teleleverandører, hvorav kun ett selskap – Telenor
– eies med mer enn en halvdel av det offentlige.
Utvalget foreslår av denne grunn en presisering av
ordlyden slik at det klargjøres at utvalget har rett til å inspisere
alle som bistår PST i oppgaveutføringen. Kontrolloven § 4 første
ledd andre punktum bør etter utvalgets syn lyde slik:
«Like med forvaltningen regnes virksomhet m.v. som
eies med mer enn en halvdel av det offentlige. Tilsvarende innsynsrett
gjelder overfor virksomheter som bistår ved utførelse av etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste.»
Telenor opplyste utvalget om utfordringer ved klarering
av personell som håndterer PSTs saker om kommunikasjonskontroll.
Selskapet har vært i dialog med Post- og teletilsynet (PT) om kravene
til klarering av slikt personell. PT skal ha sluttet å sikkerhetsklarere
personell hos teletilbydere og internettilbydere, fordi det ikke er
hjemmel til å kreve klarering for disse. Utvalget kjenner ikke til
at det er tatt initiativ til å få endret reglene på dette punktet.
Men utvalget mener det er bekymringsfullt at personell som arbeider
med PSTs kommunikasjonskontrollsaker ikke er sikkerhetsklarert.
Utvalget ser et behov for å følge opp med inspeksjoner
av private tele- og internettilbydere i løpet av 2013. Dette taler
for en rask avklaring av utvalgets innsynsrett overfor disse.
Komiteen viser til
at EOS-utvalget i årsmeldingen foreslår at bestemmelsen om utvalgets
innsynsrett, jf. kontrolloven § 4 første ledd, endres slik at det
ikke er tvil om utvalgets innsynsrett i selskap som bistår ved utførelse
av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Dette vil
typisk gjelde teletilbydere, internettleverandører mv. Komiteen viser
i den sammenheng til Representantforslag 130 L (2012–2013) på vegne
av samtlige partier, hvor utvalgets forslag er tatt opp.
Komiteen viser videre til at
personell som utfører slike oppdrag ikke er sikkerhetsklarert. Komiteen vil
på den bakgrunn fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at personer
som er direkte involvert i arbeid for selskap som bistår ved utførelse
av etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, sikkerhetsklareres.»
Utvalget gjennomførte i november 2012 en uanmeldt
inspeksjon av Etterretningsbataljonen på Setermoen leir i Bardu.
Formålet med inspeksjonen var å undersøke en klagesak som var fremsatt
for utvalget. I klagen ble det blant annet hevdet at Etterretningsbataljonen
hadde laget en «analyse av (de to klagerne) … og deres journalistiske
virksomhet» og at det fantes «mapper som ligger inne på det hemmelige
nettet» til bataljonen.
Inspeksjonen ble gjennomført med bakgrunn i kontrollinstruksen
§ 11 nr. 2 bokstav g, der det bestemmes at utvalget «for øvrig [kan]
gjennomføre slik inspeksjon som lovens formål tilsier». Inspeksjonen
ble varslet per telefon ettermiddagen før, uten at formålet med
inspeksjonen ble opplyst.
Etterretningsbataljonen ble innledningsvis under inspeksjonen
gjort kjent med klagens innhold. Utvalget fikk deretter tilgang
til avdelingens datanettverk, der det ble gjennomført søk på bakgrunn
av påstandene som var fremsatt i klagen.
Utvalgets søk viste at det var behandlet opplysninger
om klagerne i flere dokumenter.
I etterkant av inspeksjonen ble Etterretningsbataljonen
bedt om å oversende de aktuelle dokumentene. Videre ble det bedt
om oversendelse av eventuelle andre dokumenter og opplysninger som
måtte være relevante for utvalgets behandling av klagen. Det ble
også bedt om en redegjørelse for Etterretningsbataljonens behandling av
opplysninger om klagerne, herunder en vurdering av hjemmelsgrunnlag,
formål og relevans, sett på bakgrunn av de oppgaver som er tillagt
bataljonen.
Utvalgets undersøkelser viste at Etterretningsbataljonen
ikke hadde foretatt noen analyse av klagerne og/eller deres journalistiske
virksomhet, slik de hevdet i klagen. Etterretningsbataljonen hadde
imidlertid i en mappe i sitt datanettverk lagret noe informasjon
om klagerne, herunder navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk.
Denne informasjonen var hentet fra publiserte nyhetsartikler.
I et avsluttende brev til Etterretningsbataljonen uttrykte
utvalget følgende:
«Utvalget viser til at det ikke foreligger noen særregulering
av Ebns rett til å behandle personopplysninger, og at bataljonens
behandling av slike opplysninger dermed er omfattet av personopplysningslovens
generelle regler. Når det gjelder opplysningene som kan knyttes
til de konkrete journalistene, finner utvalget at vilkårene for
behandling av personopplysninger ikke er til stede, idet ingen av
behandlingsgrunnlagene i lovens § 8 er oppfylt, jf. § 11. Dette
innebærer etter utvalgets oppfatning at Etterretningsbataljonens
ikke hadde noe rettslig grunnlag for å behandle opplysninger om [klagerne].
Utvalget vil understreke at pressen ivaretar viktige
oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk og nyter et
sterkt vern gjennom blant annet ytringsfriheten og pressefriheten. Det
er svært uheldig om man på bakgrunn av sin journalistiske virksomhet
behandles i systemene til de hemmelige tjenestene uten at det er
tilstrekkelig grunnlag for det.»
Utvalget fant, på bakgrunn av det ovennevnte, grunn
til å kritisere Etterretningsbataljonen for å behandle informasjon
om klagerne uten hjemmel i personopplysningsloven, og bataljonen
ble oppfordret til å tilintetgjøre informasjonen.
Bataljonen har bekreftet til utvalget at informasjonen
om klagerne er slettet fra deres systemer. Dette er meddelt klagerne.
Komiteen viser til
EOS-utvalgets kontroll av Etterretningsbataljonen. Bakgrunnen for
inspeksjonen var en klage fra to journalister. Undersøkelsene avdekket
at Etterretningsbataljonen hadde lagret noen opplysninger om journalistene,
som navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. De lagrede opplysningene
var hentet fra publiserte nyhetsartikler.
Komiteen viser til at Etterretningsbataljonen ikke
faller inn under lov om etterretningstjeneste. Opplysninger som
registreres av tjenesten faller dermed inn under personopplysningslovens
generelle bestemmelser. Komiteen viser til at EOS-utvalget
konkluderte med at vilkårene for registrering av personopplysninger
i den aktuelle saken ikke var til stede. Konklusjonen er at Etterretningsbataljonen
ikke hadde rettslig grunnlag for å behandle opplysninger om de aktuelle
journalistene.
Komiteen vil understreke at det
ikke er akseptabelt at det gjennomføres registrering av personopplysninger
i strid med regelverket. Komiteen vil også peke på
at det fremstår som særlig uakseptabelt at Etterretningsbataljonen registrerer
opplysninger om konkrete journalister på bakgrunn av deres journalistiske
arbeid. En slik registrering bidrar til å svekke tilliten til EOS-tjenestene,
og komiteen understreker behovet for nødvendig årvåkenhet
for å unngå tilsvarende uheldige saker for fremtiden.
Komiteen viser til at den i brev
av 23. april 2013 stilte spørsmål til forsvarsministeren om hva
som er årsaken til at Etterretningsbataljonen lagret opplysninger
i denne saken. Komiteen ba også om å få vite hvem
som har ansvar for at dette kunne skje. Forsvarsministeren svarte
i brev av 30. april 2013 og opplyste at generaladvokaten med støtte
fra militærpolitiet har startet etterforskning av Etterretningsbataljonen.
Forsvarsministeren sier videre i brevet at det vil være nødvendig
å avvente resultatet av denne etterforskningen for å kunne vurdere
eventuelle konkrete ansvar i saken. Komiteen merker
seg dette, og vil følge med på den videre utvikling i saken.
Komiteen forutsetter at alle
enheter i Forsvaret følger lover og forskrifter som regulerer aktiviteten
til etterretnings- og sikkerhetstjenestene i Norge.
Komiteen legger til grunn at
EOS-utvalget kontrollerer relevante enheter i Forsvaret jevnlig,
på lik linje og med samme rettigheter og fullmakter som de har overfor
E-tjenesten for øvrig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i EOS-utvalgets årsmelding kun er opplyst om to personer
som er blitt ulovlig registrert. Dette medlem er
kjent med at flere journalister, utover disse, er blitt ulovlig
registrert av Etterretningsbataljonen. Dette medlem vet imidlertid
ikke hvor mange journalister som var gjenstand for ulovlig registrering
av Etterretningsbataljonen og viser til at EOS-utvalget som hovedregel
ikke gir underretning til personer som er blitt ulovlig overvåket
eller registrert. EOS-utvalget selv mener lov om kontroll med etterretnings-,
overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-loven) må forstås slik at
utvalget i utgangspunktet ikke har adgang til å varsle dem det gjelder,
når utvalget avdekker at enkeltindivider har vært utsatt for ulovlige
registreringer/ulovlig overvåkning. Det anføres at taushetsplikten
i § 9 står i veien for å gi slik informasjon. Dette medlem er
kjent med at Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening
mener EOS-utvalgets praktisering av EOS-loven er i strid med EMK
artikkel 13 og at disse mener alle som har blitt ulovlig registrert eller
overvåket, har rett til å bli underrettet. Dette medlem mener
dette er noe som må vurderes grundig og viser til at Stortingets presidentskap
har fått oversendt brevet og at Stortingets utredningsseksjon har
fått i oppdrag å undersøke dette nærmere. Det er ingen bestemmelser
i loven som direkte regulerer en eventuell plikt til å underrette
personer som er blitt ulovlig overvåket. Dette er ikke behandlet
i forarbeidene, og dette medlem kjenner heller ikke
til autorative uttalelser om dette spørsmålet (eksempelvis av domstolene). Dette
medlem vil likevel bemerke at EOS-loven § 8 bestemmer at utvalget
«avgjør i hvilken utstrekning dets ugraderte uttalelser eller ugraderte
deler av disse skal offentliggjøres.» Dette medlem mener uansett
det er uheldig med en praksis der de som klager eller spør EOS-utvalget
får underretning om ulovlig registrering, mens taushetsplikten er til
hinder for å opplyse om det samme til øvrige personer som er blitt
ulovlig registrert.