Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité
med unntaket av tilrådingen til § 2-4 første ledd som fremmes av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre-parti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv.
(rett til nødvendig helsehjelp og
pasientrettighetsdirektivet m.m.)
I
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter
gjøres følgende endringer:
§ 2-1 b andre ledd skal lyde:
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Spesialisthelsetjenesten skal i løpet av vurderingsperioden, jf.
pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 første ledd, fastsette en
frist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen
skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever. De
regionale helseforetakene kan bestemme hvilke institusjoner som
skal fastsette tidsfrist når pasienten er henvist til tverrfaglig
spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Rett til vurdering
Pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten, skal
innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt av spesialisthelsetjenesten,
få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp,
jf. § 2-1 b andre ledd. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen.
Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten
rett til raskere vurdering. Dersom pasienten vurderes til å ha rett
til nødvendig helsehjelp, skal pasienten samtidig informeres om
tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang.
Tidspunktet for oppstart av utredning eller behandling
skal settes før fristen for når nødvendig helsehjelp senest skal
gis, jf. § 2-1 b andre ledd. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke
kan gi pasienten et tidspunkt før fristen for når nødvendig helsehjelp
senest skal gis, eller tidspunktet senere må endres slik at fristen
ikke overholdes, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte
HELFO, jf. § 2-1 b fjerde ledd.
Pasienten skal opplyses om klageadgang, klagefrist
og den nærmere fremgangsmåten ved klage.
Henvisende instans skal gis samme informasjon som
pasienten får etter første og andre ledd.
Spesialisthelsetjenesten kan uten hinder av taushetsplikten
gi nødvendige helseopplysninger til HELFO- dersom det er nødvendig
for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig
tid, jf. andre ledd.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om tidspunktet etter første ledd og om at visse pasientgrupper skal
ha rett til vurdering raskere enn innen 10 virkedager.
§ 2-4 første ledd skal lyde:
Pasienten har rett til å velge på hvilket sykehus, distriktspsykiatrisk
senter, privat radiologisk institusjon eller
institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk,
eller behandlingssted i en slik institusjon, behandlingen skal foretas.
Det er en forutsetning at institusjonen eies av et regionalt helseforetak
eller har avtale med et regionalt helseforetak.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
skal § 5-24 a andre ledd bokstav c ledd lyde:
c) vilkår for stønad,
herunder forhåndsgodkjenning og krav til tjenesteyteren
III
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 5-3 første ledd skal lyde:
Pasient som ikke har bosted i riket, skal dekke behandlings-
og forpleiningsutgiftene selv. Før planlagt spesialisthelsetjeneste
ytes, kan helseinstitusjonen eller tjenesteyteren kreve dokumentasjon
på at pasienten kan dekke behandlings- og forpleiningsutgiftene.
Helseinstitusjonen eller tjenesteyteren skal sørge for at pasienten
mottar en spesifisert regning som viser hvilke ytelser pasienten
har mottatt, og hvilken pris som er beregnet for ytelsene. Dersom
pasienten ikke kan dekke utgiftene selv, skal de dekkes av vedkommende
helseinstitusjon eller tjenesteyter.
§ 5-3 nytt fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om beregning av behandlings-
og forpleiningsutgifter som nevnt i første- ledd.
IV
I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og
omsorgstjenester m.m. skal § 11-2 andre ledd lyde:
Departementet kan i forskrift
gi nærmere bestemmelser om vederlag for helse- og omsorgstjenester og
stille krav om at det utstedes spesifisert regning til pasienten.
V
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.