2.3.1.1 Overordnet bestemmelse i barnevernloven

Komiteen er svært tilfreds med at regjeringen foreslår en ny overordnet bestemmelse i barnevernloven om barns medvirkning i alle forhold som berører barnet, og at det skal legges til rette for samtaler med barnet. Komiteen vil vise til at en overordnet bestemmelse om medvirkning vil understreke barnets rett til deltakelse i alle forhold som berører det, ikke bare når det skal treffes avgjørelser. Komiteen mener at en slik overordnet bestemmelse vil bidra til bevisstgjøring og en reell styrking av barns deltakelse. Komiteen vil understreke at alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven omfattes av bestemmelsen.

Komiteen vil vise til at barns medvirkning skal sees på som en prosess, slik at det bidrar til at barnets synspunkter kommer frem og at barnevernstjenesten dermed får et bedre grunnlag for sine beslutninger. Komiteen vil videre vise til at barns medvirkning krever tilrettelegging fra voksne som både gir informasjon og bidrar til at barnets mening bringes frem. Komiteen er enig med regjeringen i at både barnevernstjenestens ansatte, fosterforeldre, institusjonsansatte, de som utøver tilsyn og andre som gjennom sitt arbeid kommer i kontakt med barnet, bør få til samhandling der man lykkes bedre med å realisere barns rettigheter. Komiteen mener at dette vil bedre beslutningsgrunnlaget og øke kvaliteten og treffsikkerheten i tiltakene.

Komiteen vil understreke at barnet gis anledning til å medvirke, men at det må tydeliggjøres at barnet ikke har noen plikt til å uttale seg. Komiteen viser da til situasjoner der barnet gjerne vil få slippe å gi utrykk for noen oppfatning. Komiteen er opptatt av at barnet får forståelse for at det kan medvirke uten at det får noe tyngende ansvar. Barnet verken skal eller kan bestemme mer enn det som er faglig forsvarlig. Komiteen vil vise til at det i noen situasjoner vil bli truffet andre avgjørelser enn det barnet ønsker, og det er barnevernet som har ansvaret for å treffe de avgjørelser som er til barnets beste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er en grunnleggende forutsetning for et godt barnevern at barns rett og innflytelse og medvirkning ivaretas på en god måte, og vil derfor påpeke betydningen av at barn og unge sikres større innflytelse i barnevernet.

Disse medlemmer mener at en helt sentral del av barnevernets arbeid er å informere barn og foreldre, samt lytte til deres synspunkter. Disse medlemmer viser til at selv om barn har krav på tilpasset informasjon om sin nåværende situasjon, sin bakgrunn og fremtid, er det likevel mange barn som opplever at de ikke får ta del i viktige avgjørelser omkring eget liv. Disse medlemmer viser til B. Skauges masteroppgave ved NTNU, 2011, som påviste at man i 70 prosent av undersøkte barnevernssaker fra Trondheim kommune ikke kunne finne spor av barnas synspunkter. Det er videre gjennomført en brukerundersøkelse blant barn over ni år i statlige og private barnevernstiltak fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2010. Undersøkelsen viste blant annet at barn i for liten grad blir hørt og tatt på alvor, at de i liten grad opplever at de deltar i utarbeidelsen av egen omsorgs- eller tiltaksplan, eller vet hva som skrives om dem. Dette gjelder i særlig grad barn som bor på institusjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener dette bryter med barns menneskerettigheter. Disse medlemmer viser til forslag fra Høyre i Dokument 8:135 S (2010–2011), jf. Innst. 364 S (2010–2011) om å styrke barns rettigheter og mulighet til innflytelse i barnevernet, herunder forslaget om at barns rettssikkerhet styrkes gjennom å innføre en lavterskel klageordning.

Disse medlemmer mener det bør utarbeides retningslinjer som beskriver hvordan man sikrer barn rett til innflytelse, og mener at innspill fra unge brukere av barnevernet bør tas hensyn til i dette arbeidet. Disse medlemmer vil påpeke at barn og unge i liten grad har et bevisst forhold til medvirkningsbegrepet, og at det derfor bør forklares mer konkret.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til barnevernsproffenes forslag til barnevernslovens § 4-1 nytt annet ledd:

«Barn og unge sikres rett til medvirkning som her betyr:

1. å få god og tilstrekkelig informasjon

2. å si sin mening og bli tatt på alvor i all kontakt med barnevernet

3. å ha reell innflytelse i planlegging og beslutninger

4. å gi tilbakemeldinger som bidrar til endring

5. å synliggjøre barn og unges stemme i referater og planlegging»

Disse medlemmer vil påpeke at det for barn og pårørende av barn i barnevernet kan oppleves vanskelig å få hjelp når de mener seg urettferdig behandlet av det offentlige. Klageadgangen er der, men det er et komplisert regelverk, og de involverte har mange ulike rettigheter og bestemmelser å forholde seg til. Disse medlemmer viser til at fylkesmannen er klageinstans for det kommunale barnevernet, og at prosessen med å klage på vedtak fattet av barnevernet kan oppleves som en uoverkommelig oppgave for dem det gjelder. Disse medlemmer ønsker å gi barn og pårørende av barn i barnevernet mulighet til å få kvalifisert bistand av en uavhengig klagehjelp når de er i konflikt med det offentlige eller ønsker uavhengige råd i sin saksbehandling. Dette må være et lavterskeltilbud som er tilgjengelig og som har mulighet til å yte rask og kvalifisert bistand på en rekke områder. En lavterskel klageordning for barn og pårørende av barn i barnevernet vil etter disse medlemmers mening bedre barns rettigheter og innflytelse. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en uavhengig lavterskel klageordning for barn og pårørende for å ivareta deres rettssikkerhet.»

2.3.1.2 Tillitsperson

Komiteen er svært tilfreds med at regjeringen foreslår en ny bestemmelse i barnevernloven om at barn som barnevernet har overtatt omsorgen for, kan gis anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillitt til i møter med barnevernet. En slik tillitsperson skal bidra til en ytterligere styrking av barnets rett til medvirkning.

Komiteen vil vise til at barn i barnevernet møter mange voksne i systemet, men barna møter ikke alltid en voksen de føler tillit til og våger å betro seg til om vanskelige forhold. Komiteen er svært glad for at regjeringen har lyttet til både Barnevernsproffene og Barnevernspanelet som har gitt tydelig utrykk for at de ønsker å kunne velge en person de stoler på som kan være med på møter. Komiteen vil likevel vise til at enkelte personer imidlertid kan være uegnet, for eksempel i tilfeller der det kan oppstå interessekonflikt mellom barnet og tillitspersonen. Barnevernstjenesten må i slike tilfeller i kraft av sitt omsorgsansvar kunne nekte barnet å ha med seg personer som ikke ivaretar deres beste.

Komiteen merker seg at forslaget om tillitsperson gjelder der barnevernstjenesten har overtatt omsorgen for barnet. Komiteen vil vise til at en tillitsperson kan gi barnet ekstra trygghet og støtte, slik at barnet lettere kan uttrykke sine meninger. Komiteen mener dette vil styrke barns medvirkning.

Komiteen merker seg videre at det ikke vil være barnevernstjenestens ansvar å finne en tillitsperson, men barnevernet skal opplyse om muligheten for at barnet kan ha med seg en tillitsperson. Komiteen merker seg også at barnevernet ikke formelt skal godkjenne denne personen. Komiteen vil vise til at tillitspersonen ikke vil ha noen rettigheter eller plikter utover å være en støtte for barnet. Tillitspersonen må underskrive en taushetserklæring og levere politiattest. Komiteen er kjent med at regjeringen vil gi nærmere forskrifter om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at alle barn i dag har rett på en tilsynsfører og 4 tilsyn i året, men mener at dette systemet ikke fungerer.

Som en vesentlig del av den videre oppfølgningen må alle barn og unge få rett til en «tillitsperson». Dette bør være et medmenneske uten bindinger til fosterforeldre, institusjon eller barnevernet for øvrig, og som barnet selv har et tillitsforhold til. Det har vært et ønske fra barnevernsbarna selv at man endrer denne tittelen fra det litt belastende «tilsynsfører» til «tillitsperson», og disse medlemmer synes det er flott at regjeringen har tatt disse innspillene til følge. Barnevernsbarna tar i sin egen «St. meld. 1 Stortingsmelding fra unge» til orde for å gjennomgå begrepsbruken i barnevernet, og da er det ekstra positivt og motiverende når slike gode initiativ blir lyttet til. Disse medlemmer mener samtidig at det er viktig at den foreslåtte ordningen med tillitsperson følges opp på en grundig måte, slik at barn ikke havner i samme situasjon som med tilsynsførerne i dag – nemlig at det sviktes mht. å sikre at de får en slik person å forholde seg til.