Etter dagens regelverk har akvakulturforvaltningen ikke adgang til å sette en særskilt søksmålsfrist for sine avgjørelser.

I høringsnotatet skrev departementet at søksmålsadgang i tilknytning til akvakulturforvaltningens avgjørelser er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti for den en avgjørelse retter seg mot eller for andre med rettslig interesse i tilknytning til en avgjørelse. Videre bør også involverte aktører gis forutsigbarhet når de innretter seg etter forvaltningens avgjørelser. At søksmålsadgangen kan begrenses i tid, kan bidra til større forutsigbarhet for de aktører som er berørt av en avgjørelse. På akvakulturlovens område vil betydningen av å kunne sette en frist for søksmålsadgang særlig kunne gjøre seg gjeldende ved tildelingsrunder av akvakulturtillatelser. Departementet er enig med Fiskeridirektoratet i at det er klageorganet som eventuelt skal fastsette søksmålsfristen, og at førsteinstansen bør forholde seg til forvaltningsloven § 27 b, hvoretter det kan stilles krav om at klageretten skal være uttømt før det tas ut søksmål mot staten.

Etter departementets syn ville det være uheldig om tredjeparter ble avskåret fra å reise søksmål, fordi de har vært uvitende om forvaltningens vedtak, og at dette hensynet veier tyngre enn den forutsigbarhet en søksmålsfrist gir aktøren. Departementet har i vurderingen lagt vekt på at akvakultur er en virksomhet der aktøren er avhengig av en konsesjon fra myndighetene og at virksomheten som oftest drives på allmennhetens arealer.