Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev av 16. mai 2013 til finanskomiteen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens uttalelse av 16. mai 2013, tidligere svar av 31. mars 2011 på Dokument 8:113 S (2010–2011) og svar 21. mars 2013 på spørsmål nr. 989 fra stortingsrepresentanten Robert Eriksson.

Flertallet viser til at formålet med den generelle kompensasjonsordningen for kommunesektoren er å nøytralisere de konkurransevridninger merverdiavgiften kan gi opphav til når kommunene står overfor valget mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv, eller å kjøpe tjenestene fra private virksomheter. Kompensasjonsordningen er således ikke en statlig støtteordning. Ordningen er finansiert av kommunene selv ved trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført, og er dermed provenynøytral. En utvidelse av ordningen vil bryte med dens grunnleggende formål.

Flertallet viser til at det har vært hevdet at det har skjedd en innskjerping av regelverket gjennom skatteetatens praksis. Ut fra de opplysninger komiteen har, vises imidlertid til at kompensasjonsordningens grenser siden den trådte i kraft 1. januar 2004, har vært omdiskutert. Høyesterett har i den forbindelse avsagt to dommer, nærmere bestemt dommen om Stiftelsen Utleieboliger i Alta og den nylig avsagte dommen om Torneby Sameie. Ordningen har også vært gjenstand for Riksrevisjonens undersøkelser mht. feilutbetalinger. Det er i den sammenheng ikke unaturlig med presiseringer av hvordan loven skal forstås fra forvaltningens side. Flertallet ser det som viktig at det klargjøres hvem som er kompensasjonsberettiget slik at merverdiavgiftskompensasjonsordningen kan virke etter formålet, og har merket seg at det kun er virksomheter som utfører visse lovpålagte oppgaver etter tildelingsvedtak fra kommunen som kan gis merverdiavgiftskompensasjon.

Flertallet viser til det arbeidet Finansdepartementet har varslet i Prop. 112 L (2011–2012). Der er det uttalt at for å gjøre kompensasjonsregelverket klarere og mer brukervennlig kan det være behov for å vurdere enkelte presiseringer og eventuelle endringer i den generelle kompensasjonsordningen. Dette omfatter bl.a. å vurdere utformingen av regelverket nærmere når det gjelder private og ideelle virksomheters rett til kompensasjon ved oppføring av omsorgsboliger mv. Departementet uttaler at det vil vurdere disse spørsmålene nærmere og eventuelt komme tilbake med konkrete lovforslag på et senere tidspunkt, etter at saken har vært på høring. Flertallet imøteser en gjennomgang av status i nasjonalbudsjettet for 2014.

Flertallet vil ellers bemerke at det er utviklet en omfattende låne- og tilskuddsordning, blant annet for at flere funksjonshemmede skal få økonomisk anledning til å bo i egen bolig. Blant annet gis tilskudd basert på brutto anleggskostnader, noe som innebærer at merverdiavgiften medregnes ved utmålingen av tilskudd.

Flertallet viser også til at Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har foreslått at kompensasjonsloven bør endres slik at det ikke lenger gis kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål som er beregnet på å være permanente hjem. NFUs begrunnelse er at kompensasjonsordningen bidrar til en overinvestering i kommunale boliger med helse- og sosiale formål (institusjonslignende kompleks), da sett opp mot uttalte politiske målsettinger om at mennesker med utviklingshemning i størst mulig grad skal ha ordinære hjem i en ordinær bebyggelse.

Flertallet vil be Finansdepartementet vurdere innspillet fra NFU og om avgrensningene av kompensasjonsordningen på dette området er hensiktsmessige ut fra formålet. Flertallet vil vise til det pågående arbeidet med å vurdere utvidet avgiftsplikt på fast eiendom, og at en eventuell utvidelse av avgiftsplikten kan få konsekvenser også for omfanget av merverdiavgiftskompensasjonsordningen på området fast eiendom. Flertallet viser til at en eventuell utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget på fast eiendom, trolig vil ha konsekvenser for merverdiavgiftskompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det etter gjeldende regler er kun «virksomheter» som kan gis merverdiavgiftskompensasjon, og ikke privatpersoner. Disse medlemmer mener det fremstår som urimelig at eierstruktur eller organisering av boligene skal være avgjørende for hvorvidt det gis merverdiavgiftskompensasjon. Det avgjørende bør være at private og kommunale myndigheter kan samarbeide om å sikre et best mulig tjenestetilbud til menneskene som trenger det, uten hinder av rigide regler.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de aktuelle lovbestemmelsene bør endres, slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig for egne barn som ikke har egen boevne, enten alene eller i fellesskap med flere, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon dersom boligene det søkes om er godkjent av vertskommunen som en del av kommunens boligsosiale handlingsplan. Alternativet vil jo nettopp være at man belaster øvrig tjenestetilbud i regi av kommune eller andre, og at nødvendige boliger og tjenester dermed enten ikke blir etablert eller opplever unødige forsinkelser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig, enten alene eller i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede barn som ikke har egen boevne, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene om å drive et helse- og omsorgstilbud dersom boligene det søkes om er godkjent av vertskommunen som en del av kommunens boligsosiale handlingsplan.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de aktuelle lovbestemmelsene bør endres, slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig for egne barn som ikke har egen boevne, enten alene eller i fellesskap med flere, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene om å drive et helse- og omsorgstilbud. Alternativet vil jo nettopp være at man belaster øvrig tjenestetilbud i regi av kommune eller andre.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag slik at privatpersoner som bygger omsorgsbolig, enten alene eller i fellesskap med flere, for egne utviklingshemmede barn som ikke har egen boevne, blir omfattet av ordningen med merverdiavgiftskompensasjon på lik linje med andre private tiltak som samarbeider med kommunene om å drive et helse- og omsorgstilbud.»