Regjeringen vil i meldingen skape en grunnopplæring
for framtidens samfunn. Barn og unge skal få utvikle kompetanse
og verdier slik at de har et godt utgangspunkt for livslang læring.
Et inkluderende læringsmiljø innenfor trygge og forutsigbare rammer gir
fellesskolen et godt utgangspunkt for å skape trivsel, motivasjon
og læring. Regjeringen går i meldingen inn for å sikre og utvikle
den inkluderende fellesskolen og mener en sterk offentlig fellesskole
gir det beste grunnlaget.
Vurderingene og forslagene i meldingen er samlet
rundt tre hovedområder:
en inkluderende fellesskole
grunnopplæring for framtidens samfunn
fleksibilitet og relevans i videregående
opplæring
Regjeringen peker i meldingen på at skolen spiller
en avgjørende rolle i barns og unges liv. Fellesskolen skal gi alle
like rammer for opplæringen, uavhengig av bakgrunn, og være et sted
der barn og unge fra hele det norske samfunnet møtes og lærer sammen.
God kvalitet er det beste forsvaret for den
offentlige fellesskolen. Regjeringens utdanningspolitiske satsinger
er derfor spesielt innrettet på at skolen kan innlemme mangfoldet
av barn og unge. Meldingen dokumenterer at grunnopplæringen ikke
gir alle elever godt nok utbytte, og at dette får konsekvenser for
gjennomføringen i videregående opplæring. Regjeringen tar dette
alvorlig og gjennomfører en rekke tiltak for å sikre bedre kvalitet
og en mer inkluderende opplæring.
Regjeringen vil:
sikre en sterk offentlig
fellesskole og beholde dagens lov om privatskoler
videreføre satsingen Bedre læringsmiljø,
fortsette arbeidet mot mobbing og vurdere forsøk med flerfaglig
kompetanse på 5.–7. trinn i grunnskolen
videreføre kompetanse- og utviklingstiltak
for skoler og skoleeiere for å sikre god kvalitet på opplæringen
over hele landet
ta sikte på å opprette et nasjonalt senter
for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler
Regjeringen peker i meldingen på at det er lite sikker
kunnskap om hvilke kompetanser som vil bli etterspurt 20–30 år fram
i tid. Regjeringen har imidlertid tro på at sosial kompetanse, evne
til innovasjon og kreativitet, samt kunnskap om forskjellige kulturer
og språk vil få større betydning i et framtidig samfunn. Den digitale
utviklingen krever i tillegg at barn og unge har evne til å håndtere
store informasjonsstrømmer. Videre vil kunnskap om demokratiske
verdier og menneskerettigheter være viktige forutsetninger for å
opprettholde den norske samfunnsmodellen.
Regjeringen mener grunnopplæringen skal forberede
barn og unge til å delta i denne utviklingen. Fagene i grunnopplæringen
skal ha et innhold som gir barn og unge den kompetansen som er nødvendig for
å delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv. Det er med jevne mellomrom
behov for å gjennomgå grunnopplæringens fag og innhold i et slikt
perspektiv.
Regjeringen vil:
utarbeide en fornyet
generell del av læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet
– Samisk, slik at den er tilpasset den nye formålsparagrafen for
grunnopplæringen, og slik at den møter utfordringene i dagens og
framtidens samfunn
oppnevne et offentlig utvalg som får i
mandat å utrede framtidens kompetansebehov og hvilke kompetanser,
ferdigheter og kvalifikasjoner det mener er viktige for å delta
i videre utdanning, samfunns- og arbeidsliv
styrke skolens realfaglige, naturvitenskapelige og
teknologiske kompetanse og øke rekrutteringen til disse fagområdene
Regjeringen ser fullført videregående opplæring som
viktig, både som et mål for den enkelte og for å tilføre arbeidslivet
den kompetansen det har behov for. Skolen skal både svare på arbeidslivets
kortsiktige behov og gi elevene en kompetanse som kan utvikles gjennom
flere tiår i et arbeidsliv i endring. Behovet for ufaglært arbeidskraft
har gått ned. Framskrivninger viser at etterspørselen etter arbeidstakere
med fag- og svennebrev eller høyere utdanning vil fortsette å øke.
I årene framover vil det trolig bli mangel på sivilingeniører, ingeniører
og andre realister, sykepleiere, lærere, barnehagelærere og personer
med fagutdanning innen blant annet bygg og anlegg og helse og omsorg.
Meldingen viser at overgangen til arbeidsmarkedet
ikke fungerer godt nok for deler av fag- og yrkesopplæringen. For
å øke gjennomføringen mener regjeringen det er nødvendig både å
øke omfanget av læreplasser og å forbedre karriere- og utdanningsmulighetene
etter oppnådd fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. Regjeringen
ser også behov for å gjennomgå deler av fag- og yrkesopplæringen
for å sikre at fag- og svennebrevene og yrkeskompetansene er anerkjente
og ettertraktede.
Regjeringen har de siste årene samarbeidet nært med
kommunene og fylkeskommunene for å forbedre gjennomføringen av videregående
opplæring gjennom prosjektet Ny GIV, men fortsatt har halvparten
av dagens arbeidsledige ikke fullført videregående opplæring, og
én av fire med grunnskole som høyeste utdanning er uføretrygdet.
Regjeringen vil trappe opp innsatsen gjennom flere
tiltak i videregående opplæring for bedre å ivareta de elevene og
lærlingene som står i fare for å falle fra. En del elever har i
overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring behov for
et annet opplæringstilbud enn det ordinære skoletilbudet. Regjeringen
vil derfor legge til rette for at elevene kan oppnå grunnkompetanse
gjennom praksisbrev og gjennom mer variasjon og tilpasning i opplæringsløpene.
Regjeringen vil:
forbedre kvaliteten
og relevansen i videregående opplæring ved å gjennomgå tilbudsstrukturen
i fag- og yrkesopplæringen i samarbeid med partene i arbeidslivet
utvide muligheten for tidligere fordypning
i lærefagene
øke fleksibiliteten i videregående opplæring
ved å sende på høring et forslag om at fag- og timefordelingen i
videregående opplæring blir veiledende innenfor rammen av totaltimetallet
og ved å åpne for at fylkeskommunene kan tilby vekslingsmodeller
i fag- og yrkesopplæringen
ta sikte på å gi elever med fullført og
bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse
og etablere flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere
utdanning
gi skoleeierne mulighet til å etablere
yrkesfaglige veier til generell studiekompetanse
innføre praksisbrev som en del av tilbudsstrukturen
i videregående opplæring, rettet mot elever som har svake forutsetninger
for å gjennomføre et ordinært løp
prøve ut modeller for kvalifisering mellom
det andre og det tredje året i videregående opplæring for elever
som ikke får læreplass eller som ikke har forutsetninger for å gjennomføre
Vg3 påbygging
styrke kunnskapsgrunnlaget om videregående opplæring
Regjeringen mener at den fleksibiliteten og
relevansen som foreslås innført i videregående opplæring, vil styrke
opplæringen. Men målene for grunnopplæringen kan ikke vedtas alene
på nasjonalt nivå, de må formidles slik at skoleeierne kan følge
opp intensjonene på lokalt nivå.
Når det gjelder avgrensning av meldingen, vises det
til tidligere meldinger på grunnopplæringens område i inneværende
periode. Blant disse er Meld. St. 19 (2009–2010) Tid til læring,Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap,Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon –
Mestring – Muligheter, Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd
og Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk.
Meldingen må også ses i sammenheng med andre større
satsinger på grunnopplæringens område, deriblant Ny GIV, lærersatsingen
GNIST og satsingen Motivasjon og mestring for bedre læring –Felles satsing på klasseledelse, regning,
lesing og skriving. Regjeringen har de siste sju årene styrket og
fornyet fellesskolen.
Regjeringen har lagt stor vekt på å involvere
relevante aktører i arbeidet med meldingen. Kunnskapsløftet er blitt
løpende evaluert av ulike forskningsmiljøer. Evalueringen ble avsluttet
i 2012. Sluttrapportene fra evalueringen utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag
for meldingen. Det er også lagt vekt på annen nasjonal og internasjonal
forskning.
Meldingen presenterer flere tiltak som vil medføre
økte kostnader, blant annet for kommunesektoren. Regjeringen
vil komme tilbake til realiseringen av tiltakene, innføringstakt
og omfang i de årlige forslagene til statsbudsjett. Nedenfor omtales
tiltak som regjeringen tar sikte på å konkretisere i senere budsjetter.
Når det gjelder videregående opplæring, tar
regjeringen sikte på å innføre en rett til påbygging etter bestått
fag- og yrkesopplæring. Målet er å gjøre det enda mer attraktivt
å gå ut i lære og fullføre yrkesutdanningen.
Fylkeskommunen får gjennom meldingen utvidet
handlingsrom til å etablere fleksible og tilpassede opplæringsløp.
Viktige elementer er økt fleksibilitet gjennom veiledende fag- og
timefordeling på trinn, praksisbrev, kvalifisering mellom 2. og
3. år, bruk av veksling ved siden av 2 + 2-modellen, deling av programfagene
på Vg2, mer kunnskapsbasert dimensjonering og kompetansebygging
i fag- og yrkesopplæringen. Veiledende fag- og timefordeling kan
åpne både for effektivisering og for økte kostnader, avhengig av
hvordan fylkeskommunen utnytter fleksibiliteten.
Etablering av y-veier på flere fagområder, med lokalt
opptak ved høyskoler og universiteter, vil trolig medføre flere
studenter. Antall studieplasser innenfor disse tilbudene må tilpasses
rammen av eventuelle økninger i totalt antall studieplasser.
På området fellesskap og bedre læring vektlegger regjeringen
de grunnleggende ferdighetene, og for særlig å styrke de grunnleggende
digitale ferdighetene skal det etableres forsøk med nettverk for
erfaringsdeling og kompetanseutvikling mellom lærere. Regjeringen
er videre opptatt av å styrke regneferdighetene og motivere for
videre studier i realfag. Kompetanseutvikling for lærere i matematikk
og naturfag på 5.–7. trinn er et tiltak som kan bidra til bedre
resultater og å få flere til å velge realfagene framover.
Regjeringen vil også styrke innsatsen slik at
flere elever beholder nynorsk som hovedmål gjennom hele opplæringen.
Et utviklingsprosjekt for flere yrkesgrupper i skolen skal bidra
til å styrke læringsmiljøet og støtte lærerne i dette arbeidet.
Endelig er regjeringen opptatt av at skolen
skal være helsefremmende, og tar derfor sikte på å etablere et nasjonalt
senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler.
Senteret skal bidra til å styrke barnehagenes og skolenes rolle
som forebyggende og helsefremmende arena.
Alle de her nevnte tiltakene tar regjeringen
sikte på å konkretisere i sine forslag til statsbudsjett.