Komiteen vil peke på at land med lærlingordning eller en annen form for vekselsutdanning har markant lavere ungdomsarbeidsledighet enn andre europeiske land. Komiteen mener derfor at lærlingordningen har et vesentlig potensial for å integrere ungdom på arbeidsmarkedet, og at arbeidet med å skaffe nok læreplasser er viktig for å heve gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Komiteen vil gi anerkjennelse til partene i arbeidslivet som sammen med myndighetene har inngått Samfunnskontrakten for flere lærlingplasser, og komiteen understreker viktigheten av at arbeidet følges systematisk opp.

Komiteen imøteser en gjennomgang av opplæringskontorenes rolle i opplæringen og potensial for å rekruttere og integrere nye lærebedrifter.

Komiteen mener offentlig sektor bør gå foran som et godt eksempel.

Komiteen mener det er et skritt i riktig retning at det nå er opprettet et eget opplæringskontor for lærlinger i statlige virksomheter i Oslo og omegn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at offentlige myndigheter i større grad bør stille betingelser om lærlingplasser i anbudskontrakter. Norge er avhengig av flere dyktige fagarbeidere, og etter flertallets mening er det å skaffe nok læreplasser et viktig samfunnsoppdrag som både næringslivet og offentlig sektor må bidra til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at denne type betingelser ikke skal virke ekskluderende på enkeltmannsforetak og småbedrifter som av naturlige årsaker ikke har lærlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at læretiden er et sentralt element i fag- og yrkesopplæringen. For at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er det avgjørende å ha et tilstrekkelig antall lærlingplasser tilgjengelig for nye lærlinger. Disse medlemmer viser til tall fra Utdanningsdirektoratet som viser at det per 1. desember 2012 var totalt 24 211 primærsøkere til læreplass. 16 497 primærsøkerne har fått godkjent lærekontrakt. Det betyr at 7 714 primærsøkere ikke fikk tilbud om læreplass. Dette viser at det er tvingende nødvendig å iverksette flere tiltak for å skaffe til veie nok lærlingplasser. Disse medlemmer etterlyser derfor nye virkemidler som kan stimulere til opprettelse av flere læreplasser, og vil foreslå en økning i tilskuddet til lærebedrifter som tar inn nye lærlinger.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjetter der det ble foreslått å øke tilskuddet til bedrifter som tar inn nye lærlinger. Rekruttering og formidling av læreplasser må skje tidligere enn i dag for å unngå at elever må vente på avklaring om læreplass til november. Målet må være at flest mulig lærlinger kan starte sin opplæring samtidig med skolestart i august. Elever som ikke får læreplass, må da gis andre opplæringstilbud.

Disse medlemmer mener målet i den nye samfunnskontrakten om 20 pst. flere læreplasser innen 2015 er utilstrekkelig. Disse medlemmer er særlig opptatt av at statens virksomheter må ta et større samfunnsansvar når det gjelder å utdanne fremtidens fagarbeidere. Det innebærer at antall plasser i staten må økes vesentlig utover dagens om lag 800 læreplasser. Store statlige virksomheter som f.eks. helseforetakene, Statens vegvesen, Nav og ligningsetaten må lære av Forsvaret som har ca. 500 lærlinger innenfor en rekke ulike fagområder. Disse medlemmer er opptatt av at staten på dette området skal gå foran og inspirere kommuner og private bedrifter for å få til et skikkelig løft i antall lærebedrifter.

Disse medlemmer er kritiske til at det tar nærmere to år å etablere et eget opplæringskontor for lærlinger i statlige virksomheter i Oslo og omegn og før det ifølge statsråd Rigmor Aasrud er aktuelt å sette måltall og starte formidling av nye lærekontrakter, jfr. brev til Stortinget datert 13. mai 2013. Disse medlemmer har merket seg at det nye opplæringskontoret vil få i oppgave å utarbeide forslag til en overordnet strategi med tiltak for å øke antall lærlinger i staten med 20 pst. innen 2015. Etter disse medlemmers oppfatning må vi ha høyere ambisjoner for antall lærlinger i statlige virksomheter. Fra et lavt antall lærlinger vil en økning på tjue prosent fortsatt bety at statlig sektor med 145 000 årsverk, har et stort uutnyttet potensial som opplæringsarena for lærlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener yrkesfagene trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en stor utfordring i den videregående opplæringen, og særlig alvorlig er problemet innenfor yrkesfagene og i overgangen fra skole til læreplass.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad i Innst. S nr. 192 (2008–2009) Utdanningslinja, om lærlinger:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil advare mot en kobling av anskaffelser til det offentlige og leverandørers mulighet til å opprette læreplasser. En slik politikk vil være konkurransevridende og i realiteten diskvalifisere svært mange av landets småbedrifter fra å levere varer og tjenester til det offentlige. Disse medlemmer er opptatt av at arbeidet med etablering av nye læreplasser må bygge på positive stimuleringstiltak.»

Disse medlemmer viser til at vi Norge ifølge SSB per 1. januar 2013 har i alt 513 646 bedrifter der 312 497 er uten ansatte og 108 878 bedrifter består av 1 til 4 ansatte. Dette viser med all tydelighet at betingelser om krav til lærlingplasser i anbudskontrakter kan ekskludere mange bedrifter i å få oppdrag.

Disse medlemmer mener at offentlig sektor i langt større grad enn i dag må ta inn lærlinger, og vil understreke at det er behov for å ta i bruk nye virkemidler for å skaffe et tilstrekkelig antall læreplasser. Disse medlemmer vil videre påpeke at mange bedrifter melder om at det for kostbart og krevende å ta inn lærlinger. Disse medlemmer har derfor etterlyst bedre finansiering av lærlinger.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har foreslått i sitt program å kombinere et lærlingtilskudd per elev med fjerning av arbeidsgiveravgiften for å dekke utgifter til den praktiske og teoretiske delen av yrkesutdanningen. Disse medlemmer mener dette vil være et positivt, ubyråkratisk virkemiddel med umiddelbar effekt som vil gjøre det enklere å ta inn lærlinger både i privat og offentlig sektor.