Regjeringen foreslår at reglene i barnehageloven om
politiattest og rapportering av tjenestedata fra barnehageeier endres.
Lovforslaget innebærer at barnehagelovens bestemmelse om politiattest
harmoniseres med politiregisterlovens overordnede regler om barneomsorgsattest,
og at rapportering av tjenestedata etter barnehageloven utvides
til å gjelde også kommunale barnehageeiere. En slik plikt til rapportering
for kommunale barnehageeiere følger i dag av kommuneloven.
Det er etter Kunnskapsdepartementets vurdering to
alternativer for å gjennomføre den vedtatte politiregisterloven
i barnehageloven § 19. Det ene er at man gjengir innholdet i politiregisterloven
§ 39 første ledd i barnehageloven § 19, det andre at det i barnehageloven
§ 19 blir vist til politiregisterloven § 39.
Kunnskapsdepartementet mener at det er avgjørende
at barnehageloven til enhver tid er samstemt med politiregisterlovens
overordnede regler. På denne bakgrunn mener departementet at gjennomføringen
av politiregisterloven i barnehageloven § 19 bør gjøres ved en henvisning
til § 39. Ved å velge denne rettstekniske løsningen unngår man risikoen
for at det oppstår manglende harmoni mellom barnehageloven og politiregisterloven.
Departementet foreslo i høringen at den som
skal tilsettes fast eller midlertidig skal legge frem politiattest.
I tillegg foreslår departementet at barnehageeier og kommunen som
barnehagemyndighet kan kreve politiattest for andre personer som
regelmessig oppholder seg i barnehagen, eller har vesentlig innflytelse
på barnehagens drift. Dette er en endring i ordlyden fra dagens
regulering, men hensikten er imidlertid å videreføre dagens regelverk,
der personer som tilsettes i barnehagen må fremvise attest.
Departementet ønsker ikke å innskrenke dagens adgang
til å kreve politiattest fra personer som oppholder seg i barnehage,
og som over tid er i kontakt med barna.
Departementet mener at hensynet til fleksibilitet i
regelverket tilsier å videreføre en adgang til å kreve politiattest
for personer som ikke er tilsatt i barnehagen, og at det samtidig
er kommunen og barnehageeier som innenfor regelverkets skjønnsmessige
rammer bør vurdere hvilke personer som skal levere politiattest.
Oppsummert mener departementet at det med avgjørende
vekt på beskyttelseshensynet og tillitshensynet bør være et absolutt
krav om fremleggelse av politiattest for alle som ansettes fast
eller midlertidig i barnehagen, og at det bør være lovfestet adgang
for barnehageeiere og kommunen til å kreve politiattest også av
andre personer uten tilsettelse som har mulighet til å være i direkte
kontakt med barna.
Ved vurderingen av hvilke straffebud som skal anmerkes
på politiattest med hjemmel i barnehageloven må det sees hen til
formålet som berettiger barneomsorgsattest på barnehageområdet.
Omfanget av overtredelser som skal anmerkes bør avgrenses til straffebud som
rammer handlinger som i relasjon til mindreårige må anses særlig
alvorlige og dermed særlig relevante på området. Den generelle vurderingen
av hvilke straffebud som bør anmerkes på politiattester for personer
som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige ble
gjort i arbeidet forut for vedtagelsen av den nye politiregisterloven,
jf. Ot.prp. nr. (2008–2009). I arbeidet vurderte Justis- og beredskapsdepartementet
gjerningsbeskrivelser av aktuelle straffebestemmelser, med vurderinger
av lovovertrederens farepotensiale eller egnethet til å ha oppgaver
knyttet til mindreårige. Dette ble gjort med alle relevante bestemmelser
i straffeloven og annet regelverk, og har resultert i den rammebestemmelsen
som oppstilles i politiregisterloven § 39.
Straffebudene som nevnt i politiregisterloven § 39
første ledd er derfor tatt inn etter grundig avveining mellom hensynet
til beskyttelse av barnet, og andre hensyn som eksempelvis resosialisering
og rehabilitering av personer som har begått lovbrudd. I likhet
med Justis- og beredskapsdepartementets drøftinger i tilknytning
til § 39 i politiregisterloven i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) mener
Kunnskapsdepartementet at det sentrale spørsmålet er om politiattest
etter barnehageloven bør utvides til å omfatte flere straffebud
enn de som i dag er nevnt i barnehageloven § 19, og som gjelder
seksuelle overgrep mot mindreårige. Det blir et konkret spørsmål
om hvilke seksualforbrytelser som bør anmerkes på politiattestene;
om volds- og ranskriminalitet bør vises, om overtredelser av narkotikalovgivningen
bør anmerkes og om overtredelser av legemiddellovgivningen bør fremgå
av barneomsorgsattestene.
Kunnskapsdepartementet slutter seg til de grundige
avveininger som er gjort i lovforarbeidet med politiregisterloven,
og som dannet utgangspunktet for Stortingets vedtagelse av politiregisterloven.
Sammenlignet med gjeldende rett innebærer forslaget som fremmes
i proposisjonen en klar utvidelse av hvilke overtredelser i straffeloven
som skal anmerkes på politiattester utstedt med hjemmel i barnehageloven.
For opplisting av hvilke straffebud som skal anmerkes på politiattester
med hjemmel i barnehageloven vises det til politiregisterloven § 39.
Ordningen etter vedtagelsen av den nye politiregisterloven
er fortsatt at det skal følge av særlovgivningen hvilke konsekvenser anmerkninger
på en barneomsorgsattest skal få for den enkelte, og barnehageloven
må klargjøre hvilke følger anmerkning på politiattest som er innhentet
med hjemmel i barnehageloven skal ha. I tråd med omtalen i høringsnotatet
vil det være et spørsmål om anmerkninger skal medføre et yrkesforbud
i barnehager. De bestemmelsene som er anmerket på politiattest,
men som ikke samtidig medfører yrkesforbud, vil være relevante for
barnehageeiers vurdering av om personer er uegnet for arbeid i barnehagen,
og det vil i disse tilfellene være anledning for barnehageeier til
å utvise et konkret skjønn.
Formålet med å utvide antallet straffebud som skal
fremgå av de generelle reglene om barneomsorgsattester etter politiregisterloven
§ 39, har nettopp vært å utvide beskyttelsen mot overgrep, eller
alvorlig og skadelig innflytelse på mindreårige. Oppramsingen i
politiregisterloven § 39 første ledd er vurdert å ramme handlinger som
er særlig alvorlige i relasjon til mindreårige.
Etter departementets vurdering tilsier skadepotensialet
knyttet til seksuelle overgrep mot mindreårige at beskyttelseshensynet
veier tungt, og departementet mener at personer som er dømt for
seksuelle overgrep mot barn utvilsomt skal være utelukket fra arbeid
i barnehagen.
Når det gjelder seksualforbrytelser der fornærmede
ikke er et barn, finner departementet at det derimot gir tilstrekkelig
beskyttelse at barnehageeier gis myndighet å gjøre en konkret vurdering
av om personen er uegnet. Departementet foreslår derfor at dette
konkret synliggjøres i barnehageloven. Der det foreligger en anmerkning
som viser at noen er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige
er det et absolutt forbud mot ansettelse av vedkommende, og ikke
rom for noen skjønnsmessig vurdering.
Departementet mener at det ikke er tilstrekkelig grunnlag
til å lovfeste et yrkesforbud knyttet til narkotika, rans- og voldskriminalitet
i barnehageloven.
Det er barnehageeiers ansvar å se eventuelle
anmerkninger på politiattester i sammenheng med de opplysninger
som fremkommer i intervju og gjennom referanser. Dersom vedkommende
har anmerkninger på politiattesten som ikke ubetinget utelukker
vedkommende fra å arbeide i barnehage, vil det være opp til barnehageeier
å vurdere hvilken betydning anmerkningen skal få. Forhold som type
anmerkning, hvor lang tid det er gått siden forholdet og vedkommendes
alder på det aktuelle tidspunktet er momenter som vil kunne ha betydning
for barnehageeiers vurdering. Departementet foreslår derfor som
nevnt foran at det i barnehageloven bør presiseres at arbeidsgiver
skal gjøre en konkret vurdering der en person har anmerkninger som
ikke ubetinget utelukker vedkommende fra tilsetting i barnehagen.
Til spørsmålet om verserende saker skal anmerkes
på politiattester med hjemmel i barnehageloven blir det etter departementets vurdering
avgjørende om beskyttelseshensynet tilsier å videreføre gjeldende
rett slik at attestene viser om det foreligger siktelse eller tiltale
for seksuelle overgrep mot mindreårige. Anmerkninger om siktelser
og tiltaler på politiattesten vil bety et større inngrep i den personlige integritet
fordi det er større usikkerhet knyttet til saken enn der den har
vært undergitt rettslig prøving. Barn og unges behov for beskyttelse
må vurderes opp mot det grunnleggende prinsippet om at en person
skal ansees uskyldig inntil vedkommende er funnet skyldig etter
loven og dømt.
Når det gjelder seksuelle overgrep mener departementet
at skadepotensialet er spesielt stort, og at det nevnte beskyttelseshensynet
må veie tungt. Hensynet til å beskytte barna mot personer der det
er en viss sannsynlighet for at personen har begått seksuelle overgrep
mot mindreårige tilsier at hensynet til uskyldspresumpsjonen og retten
til privatliv må vike i perioden frem til siktelsen eller tiltalen
eventuelt frafalles. Høringsinstansene gir i hovedsak sin tilslutning til
denne vurderingen.
Det følger av dette at departementet støtter
Barneombudets vurdering av at verserende saker knyttet til seksuelle
overgrep mot både mindreårige og voksne bør anmerkes på politiattesten. Det
er samtidig grunn til å peke på at prinsippet om at barneomsorgsattester
skal vise «om vedkommende er siktet eller tiltalt» allerede følger
av politiregisterloven § 39, slik Helse- og omsorgsdepartementet
har pekt på i høringen. Kunnskapsdepartementet vil på denne bakgrunn ta
bort setningen i høringsforslagets første ledd andre punktum der
det foreslås samme formulering i barnehageloven. Dette innebærer
ingen realitetsendring siden politiregisterloven § 39 vil komme
til anvendelse ved utferdigelse av politiattest etter barnehageloven.
Departementet vurderte i høringen at barnehageeier
i visse tilfeller kan ha behov for tilgang på nye eller oppdaterte
opplysninger, og foreslår at dette blir synliggjort med en formulering
i barnehageloven som viser til politiregisterloven § 43. I forarbeidene
til politiregisterloven er det presisert at bestemmelsen omhandler
de tilfellene der politiattest tidligere er utstedt, men hvor eksempelvis
barnehageeieren i ettertid har fått tilgang til informasjon som
gir grunnlag til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning.
Kunnskapsdepartementet er enig med Justisdepartementet
i at ordlyden i § 19, hvis den blir opprettholdt som foreslått i
høringen, må endres for å få tydelig frem at politiregisterloven
§ 43 ikke er en hjemmel til å kreve ny politiattest. Når det er
sagt vurderer departementet etter høringen at denne delen av høringsforslaget
er overflødig siden reglene om fornyet vandelskontroll er regulert
i de overordnede reglene i politiregisterloven, slik Helse- og omsorgsdepartementet
har uttalt i sin høringsuttalelse. Kunnskapsdepartementet konkluderer
derfor med at denne setningen ikke er nødvendig i barnehageloven
§ 19, og den er derfor ikke inntatt i forslaget som fremmes i lovproposisjonen.
Det vil også uten en slik formulering i barnehageloven være adgang til
å innhente fornyet vandelskontroll med hjemmel i politiregisterloven.
Kunnskapsdepartementet foreslår ikke særskilte regler
om politiattester i barnehageloven for de som har bodd i andre land,
utover det som allerede følger av politiregisterloven. Når det gjelder
spørsmålet om å innføre et lovbestemt krav om botid for personer
med opprinnelse utenfor EØS-området, vurderer departementet at dette
bør utredes nærmere før eventuell lovendring.
Barnehageeiers rapporteringsplikt er i dag regulert
i to forskjellige regelverk: barnehageloven og kommuneloven. I St.meld.
nr. 41 (2008–2009) uttaler regjeringen at dataene som har en sentral
verdi som grunnlag for å opprettholde barnehagestatistikken etter
overgangen til rammefinansieringen fortsatt skal rapporteres. Det er
samtidig viktig å unngå at barnehager må rapportere samme data flere
ganger, og det bør legges til rette for en effektiv informasjonsinnhenting
fra både kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Kommuner rapporterer som ovennevnt regnskapsopplysninger
med hjemmel i kommuneloven. Ettersom kommunene benytter KOSTRA og
rapporteringen gir grunnlag for å trekke ut regnskapsdata per sektor,
bl.a. regnskapsdata knyttet til kommunale barnehager, får også nasjonale
barnehagemyndigheter de regnskapsopplysningene som er nødvendige
for sin forvaltning. For å unngå dobbelregulering la departementet
til grunn i høringen at det mest hensiktsmessige vil være at regnskapsrapportering fra
kommunale barnehager fortsatt gjøres med hjemmel i kommuneloven.
Det ble i høringen presisert at det ikke foreslås å innføre plikt
for kommunale barnehager til rapportering av regnskapsdata med hjemmel
i barnehageloven.
I høringen ble det vist til at tjenestedata
fra kommunale barnehager siden 2008 har blitt rapportert gjennom
BASIL (Barnehage-Statistikk-Innrapporterings-Løsning) av Kunnskapsdepartementet,
en rapportering som foregår ved at den enkelte barnehage sender
innen årsmelding per 15. desember. Dette er en veletablert ordning som
alle barnehager følger opp rutinemessig. Kunnskapsdepartementet
uttalte i høringen at denne rapporteringen bør videreføres som i
dag, og at dette er viktige data som er grunnleggende for å opprettholde
barnehagestatistikken etter overgangen til rammefinansieringen.
Departementet foreslo at løsningen som i dag følger
av barnehageloven § 7 andre ledd, med hjemmel for departementet
til å fastsette retningslinjer og rapporteringsordningens rammer
i forskrift, også benyttes for rapporteringen av tjenestedata fra
de kommunale barnehagene. Det vil være rapporteringsordningen som
i dag allerede praktiseres når det gjelder tjenestedata som dermed
vil bli nedfelt i forskriften. Lovforslaget innebærer en harmonisering
av kommuneloven § 49 og barnehageloven § 7.
Departementet foreslo at ordlyden i barnehageloven
§ 7 andre ledd utvides med en ny setning om kommunale barnehagers
plikt til å rapportere tjenestedata.
Departementet foreslår en endring i barnehageloven
§ 7 tilsvarende forslaget som ble sendt på høring.