Regjeringen foreslår at reglene i barnehageloven om
politiattest og rapportering av tjenestedata fra barnehageeier endres.
Lovforslaget innebærer at barnehagelovens bestemmelse om politiattest
harmoniseres med politiregisterlovens overordnede regler om barneomsorgsattest,
og at rapportering av tjenestedata etter barnehageloven utvides
til å gjelde også kommunale barnehageeiere. En slik plikt til rapportering
for kommunale barnehageeiere følger i dag av kommuneloven.
Det er etter Kunnskapsdepartementets vurdering to
alternativer for å gjennomføre den vedtatte politiregisterloven
i barnehageloven § 19. Det ene er at man gjengir innholdet i politiregisterloven
§ 39 første ledd i barnehageloven § 19, det andre at det i barnehageloven
§ 19 blir vist til politiregisterloven § 39.
Kunnskapsdepartementet mener at det er avgjørende
at barnehageloven til enhver tid er samstemt med politiregisterlovens
overordnede regler. På denne bakgrunn mener departementet at gjennomføringen
av politiregisterloven i barnehageloven § 19 bør gjøres ved en henvisning
til § 39. Ved å velge denne rettstekniske løsningen unngår man risikoen
for at det oppstår manglende harmoni mellom barnehageloven og politiregisterloven.
Departementet foreslo i høringen at den som
skal tilsettes fast eller midlertidig skal legge frem politiattest.
I tillegg foreslår departementet at barnehageeier og kommunen som
barnehagemyndighet kan kreve politiattest for andre personer som
regelmessig oppholder seg i barnehagen, eller har vesentlig innflytelse
på barnehagens drift. Dette er en endring i ordlyden fra dagens
regulering, men hensikten er imidlertid å videreføre dagens regelverk,
der personer som tilsettes i barnehagen må fremvise attest.
Departementet ønsker ikke å innskrenke dagens adgang
til å kreve politiattest fra personer som oppholder seg i barnehage,
og som over tid er i kontakt med barna.
Departementet mener at hensynet til fleksibilitet i
regelverket tilsier å videreføre en adgang til å kreve politiattest
for personer som ikke er tilsatt i barnehagen, og at det samtidig
er kommunen og barnehageeier som innenfor regelverkets skjønnsmessige
rammer bør vurdere hvilke personer som skal levere politiattest.
Oppsummert mener departementet at det med avgjørende
vekt på beskyttelseshensynet og tillitshensynet bør være et absolutt
krav om fremleggelse av politiattest for alle som ansettes fast
eller midlertidig i barnehagen, og at det bør være lovfestet adgang
for barnehageeiere og kommunen til å kreve politiattest også av
andre personer uten tilsettelse som har mulighet til å være i direkte
kontakt med barna.
Ved vurderingen av hvilke straffebud som skal anmerkes
på politiattest med hjemmel i barnehageloven må det sees hen til
formålet som berettiger barneomsorgsattest på barnehageområdet.
Omfanget av overtredelser som skal anmerkes bør avgrenses til straffebud som
rammer handlinger som i relasjon til mindreårige må anses særlig
alvorlige og dermed særlig relevante på området. Den generelle vurderingen
av hvilke straffebud som bør anmerkes på politiattester for personer
som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige ble
gjort i arbeidet forut for vedtagelsen av den nye politiregisterloven,
jf. Ot.prp. nr. (2008–2009). I arbeidet vurderte Justis- og beredskapsdepartementet
gjerningsbeskrivelser av aktuelle straffebestemmelser, med vurderinger
av lovovertrederens farepotensiale eller egnethet til å ha oppgaver
knyttet til mindreårige. Dette ble gjort med alle relevante bestemmelser
i straffeloven og annet regelverk, og har resultert i den rammebestemmelsen
som oppstilles i politiregisterloven § 39.
Straffebudene som nevnt i politiregisterloven § 39
første ledd er derfor tatt inn etter grundig avveining mellom hensynet
til beskyttelse av barnet, og andre hensyn som eksempelvis resosialisering
og rehabilitering av personer som har begått lovbrudd. I likhet
med Justis- og beredskapsdepartementets drøftinger i tilknytning
til § 39 i politiregisterloven i Ot.prp. nr. 108 (2008–2009) mener
Kunnskapsdepartementet at det sentrale spørsmålet er om politiattest
etter barnehageloven bør utvides til å omfatte flere straffebud
enn de som i dag er nevnt i barnehageloven § 19, og som gjelder
seksuelle overgrep mot mindreårige. Det blir et konkret spørsmål
om hvilke seksualforbrytelser som bør anmerkes på politiattestene;
om volds- og ranskriminalitet bør vises, om overtredelser av narkotikalovgivningen
bør anmerkes og om overtredelser av legemiddellovgivningen bør fremgå
av barneomsorgsattestene.
Kunnskapsdepartementet slutter seg til de grundige
avveininger som er gjort i lovforarbeidet med politiregisterloven,
og som dannet utgangspunktet for Stortingets vedtagelse av politiregisterloven.
Sammenlignet med gjeldende rett innebærer forslaget som fremmes
i proposisjonen en klar utvidelse av hvilke overtredelser i straffeloven
som skal anmerkes på politiattester utstedt med hjemmel i barnehageloven.
For opplisting av hvilke straffebud som skal anmerkes på politiattester
med hjemmel i barnehageloven vises det til politiregisterloven § 39.
Ordningen etter vedtagelsen av den nye politiregisterloven
er fortsatt at det skal følge av særlovgivningen hvilke konsekvenser anmerkninger
på en barneomsorgsattest skal få for den enkelte, og barnehageloven
må klargjøre hvilke følger anmerkning på politiattest som er innhentet
med hjemmel i barnehageloven skal ha. I tråd med omtalen i høringsnotatet
vil det være et spørsmål om anmerkninger skal medføre et yrkesforbud
i barnehager. De bestemmelsene som er anmerket på politiattest,
men som ikke samtidig medfører yrkesforbud, vil være relevante for
barnehageeiers vurdering av om personer er uegnet for arbeid i barnehagen,
og det vil i disse tilfellene være anledning for barnehageeier til
å utvise et konkret skjønn.
Formålet med å utvide antallet straffebud som skal
fremgå av de generelle reglene om barneomsorgsattester etter politiregisterloven
§ 39, har nettopp vært å utvide beskyttelsen mot overgrep, eller
alvorlig og skadelig innflytelse på mindreårige. Oppramsingen i
politiregisterloven § 39 første ledd er vurdert å ramme handlinger som
er særlig alvorlige i relasjon til mindreårige.
Etter departementets vurdering tilsier skadepotensialet
knyttet til seksuelle overgrep mot mindreårige at beskyttelseshensynet
veier tungt, og departementet mener at personer som er dømt for
seksuelle overgrep mot barn utvilsomt skal være utelukket fra arbeid
i barnehagen.
Når det gjelder seksualforbrytelser der fornærmede
ikke er et barn, finner departementet at det derimot gir tilstrekkelig
beskyttelse at barnehageeier gis myndighet å gjøre en konkret vurdering
av om personen er uegnet. Departementet foreslår derfor at dette
konkret synliggjøres i barnehageloven. Der det foreligger en anmerkning
som viser at noen er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige
er det et absolutt forbud mot ansettelse av vedkommende, og ikke
rom for noen skjønnsmessig vurdering.
Departementet mener at det ikke er tilstrekkelig grunnlag
til å lovfeste et yrkesforbud knyttet til narkotika, rans- og voldskriminalitet
i barnehageloven.
Det er barnehageeiers ansvar å se eventuelle
anmerkninger på politiattester i sammenheng med de opplysninger
som fremkommer i intervju og gjennom referanser. Dersom vedkommende
har anmerkninger på politiattesten som ikke ubetinget utelukker
vedkommende fra å arbeide i barnehage, vil det være opp til barnehageeier
å vurdere hvilken betydning anmerkningen skal få. Forhold som type
anmerkning, hvor lang tid det er gått siden forholdet og vedkommendes
alder på det aktuelle tidspunktet er momenter som vil kunne ha betydning
for barnehageeiers vurdering. Departementet foreslår derfor som
nevnt foran at det i barnehageloven bør presiseres at arbeidsgiver
skal gjøre en konkret vurdering der en person har anmerkninger som
ikke ubetinget utelukker vedkommende fra tilsetting i barnehagen.
Til spørsmålet om verserende saker skal anmerkes
på politiattester med hjemmel i barnehageloven blir det etter departementets vurdering
avgjørende om beskyttelseshensynet tilsier å videreføre gjeldende
rett slik at attestene viser om det foreligger siktelse eller tiltale
for seksuelle overgrep mot mindreårige. Anmerkninger om siktelser
og tiltaler på politiattesten vil bety et større inngrep i den personlige integritet
fordi det er større usikkerhet knyttet til saken enn der den har
vært undergitt rettslig prøving. Barn og unges behov for beskyttelse
må vurderes opp mot det grunnleggende prinsippet om at en person
skal ansees uskyldig inntil vedkommende er funnet skyldig etter
loven og dømt.
Når det gjelder seksuelle overgrep mener departementet
at skadepotensialet er spesielt stort, og at det nevnte beskyttelseshensynet
må veie tungt. Hensynet til å beskytte barna mot personer der det
er en viss sannsynlighet for at personen har begått seksuelle overgrep
mot mindreårige tilsier at hensynet til uskyldspresumpsjonen og retten
til privatliv må vike i perioden frem til siktelsen eller tiltalen
eventuelt frafalles. Høringsinstansene gir i hovedsak sin tilslutning til
denne vurderingen.
Det følger av dette at departementet støtter
Barneombudets vurdering av at verserende saker knyttet til seksuelle
overgrep mot både mindreårige og voksne bør anmerkes på politiattesten. Det
er samtidig grunn til å peke på at prinsippet om at barneomsorgsattester
skal vise «om vedkommende er siktet eller tiltalt» allerede følger
av politiregisterloven § 39, slik Helse- og omsorgsdepartementet
har pekt på i høringen. Kunnskapsdepartementet vil på denne bakgrunn ta
bort setningen i høringsforslagets første ledd andre punktum der
det foreslås samme formulering i barnehageloven. Dette innebærer
ingen realitetsendring siden politiregisterloven § 39 vil komme
til anvendelse ved utferdigelse av politiattest etter barnehageloven.
Departementet vurderte i høringen at barnehageeier
i visse tilfeller kan ha behov for tilgang på nye eller oppdaterte
opplysninger, og foreslår at dette blir synliggjort med en formulering
i barnehageloven som viser til politiregisterloven § 43. I forarbeidene
til politiregisterloven er det presisert at bestemmelsen omhandler
de tilfellene der politiattest tidligere er utstedt, men hvor eksempelvis
barnehageeieren i ettertid har fått tilgang til informasjon som
gir grunnlag til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning.
Kunnskapsdepartementet er enig med Justisdepartementet
i at ordlyden i § 19, hvis den blir opprettholdt som foreslått i
høringen, må endres for å få tydelig frem at politiregisterloven
§ 43 ikke er en hjemmel til å kreve ny politiattest. Når det er
sagt vurderer departementet etter høringen at denne delen av høringsforslaget
er overflødig siden reglene om fornyet vandelskontroll er regulert
i de overordnede reglene i politiregisterloven, slik Helse- og omsorgsdepartementet
har uttalt i sin høringsuttalelse. Kunnskapsdepartementet konkluderer
derfor med at denne setningen ikke er nødvendig i barnehageloven
§ 19, og den er derfor ikke inntatt i forslaget som fremmes i lovproposisjonen.
Det vil også uten en slik formulering i barnehageloven være adgang til
å innhente fornyet vandelskontroll med hjemmel i politiregisterloven.
Kunnskapsdepartementet foreslår ikke særskilte regler
om politiattester i barnehageloven for de som har bodd i andre land,
utover det som allerede følger av politiregisterloven. Når det gjelder
spørsmålet om å innføre et lovbestemt krav om botid for personer
med opprinnelse utenfor EØS-området, vurderer departementet at dette
bør utredes nærmere før eventuell lovendring.
Barnehageeiers rapporteringsplikt er i dag regulert
i to forskjellige regelverk: barnehageloven og kommuneloven. I St.meld.
nr. 41 (2008–2009) uttaler regjeringen at dataene som har en sentral
verdi som grunnlag for å opprettholde barnehagestatistikken etter
overgangen til rammefinansieringen fortsatt skal rapporteres. Det er
samtidig viktig å unngå at barnehager må rapportere samme data flere
ganger, og det bør legges til rette for en effektiv informasjonsinnhenting
fra både kommunale og ikke-kommunale barnehager.
Kommuner rapporterer som ovennevnt regnskapsopplysninger
med hjemmel i kommuneloven. Ettersom kommunene benytter KOSTRA og
rapporteringen gir grunnlag for å trekke ut regnskapsdata per sektor,
bl.a. regnskapsdata knyttet til kommunale barnehager, får også nasjonale
barnehagemyndigheter de regnskapsopplysningene som er nødvendige
for sin forvaltning. For å unngå dobbelregulering la departementet
til grunn i høringen at det mest hensiktsmessige vil være at regnskapsrapportering fra
kommunale barnehager fortsatt gjøres med hjemmel i kommuneloven.
Det ble i høringen presisert at det ikke foreslås å innføre plikt
for kommunale barnehager til rapportering av regnskapsdata med hjemmel
i barnehageloven.
I høringen ble det vist til at tjenestedata
fra kommunale barnehager siden 2008 har blitt rapportert gjennom
BASIL (Barnehage-Statistikk-Innrapporterings-Løsning) av Kunnskapsdepartementet,
en rapportering som foregår ved at den enkelte barnehage sender
innen årsmelding per 15. desember. Dette er en veletablert ordning som
alle barnehager følger opp rutinemessig. Kunnskapsdepartementet
uttalte i høringen at denne rapporteringen bør videreføres som i
dag, og at dette er viktige data som er grunnleggende for å opprettholde
barnehagestatistikken etter overgangen til rammefinansieringen.
Departementet foreslo at løsningen som i dag følger
av barnehageloven § 7 andre ledd, med hjemmel for departementet
til å fastsette retningslinjer og rapporteringsordningens rammer
i forskrift, også benyttes for rapporteringen av tjenestedata fra
de kommunale barnehagene. Det vil være rapporteringsordningen som
i dag allerede praktiseres når det gjelder tjenestedata som dermed
vil bli nedfelt i forskriften. Lovforslaget innebærer en harmonisering
av kommuneloven § 49 og barnehageloven § 7.
Departementet foreslo at ordlyden i barnehageloven
§ 7 andre ledd utvides med en ny setning om kommunale barnehagers
plikt til å rapportere tjenestedata.
Departementet foreslår en endring i barnehageloven
§ 7 tilsvarende forslaget som ble sendt på høring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til at regjeringen i Prop. 120 L (2012–2013) foreslår at reglene
i barnehageloven om politiattest og rapportering av tjenestedata
fra barnehageeier endres.
Komiteen viser til
at politiregisterloven ble vedtatt 11. mars 2010, jf. Innst. 139
L (2009–2010). Komiteen viser til at politiattester
som utstedes med hjemmel i barnehageloven skal følge de overordnede
reglene om barneomsorgsattester i politiregisterloven, og at bestemmelsen
om politiattester i barnehageloven må endres for å harmonere med
det overordnede rammeverket i politiregisterloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke at det er et godt prinsipp at personer
som har dømt og sonet sin straff skal kunne vurderes for arbeid. Disse medlemmer mener
allikevel at barnets krav til sikkerhet og trygghet i barnehagen
burde gitt strengere bestemmelser enn det regjeringen har foreslått. Disse
medlemmer mener det fremlagte forslaget ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til høringsuttalelsene fra bl.a. Barneombudet,
Utdanningsdirektoratet, Private Barnehagers Landsforbund (PBL),
Kanvasbarnehagene, Utdanningsforbundet og Foreldreutvalget for barnehager.
Disse medlemmer mener det er
vesentlig at arbeidsgiver gjennom barneomsorgsattesten bør få opplysning
om flere forhold før ansettelse, og vurderer at opplysninger som
f.eks. legemsbeskadigelse og besittelse av narkotiske stoffer er
viktige å ha med i vurderingen før man ansetter noen til å ha omsorg
for barn. Disse medlemmer mener også at personer
som er dømt for saker som involverer grov vold, menneskehandel eller
vold i nære relasjoner, bør utelukkes fra arbeid i barnehage.
Disse medlemmer viser til at
barnehageeiere selv har gått ut og bedt om klargjøring i lovverket,
og finner på bakgrunn av høringsuttalelsene det rimelig å anta at
barnehageeiere også ser behovet for en tydeligere regulering enn
det som er foreslått.
Til bestemmelsene om fornyet vandelskontroll viser disse
medlemmer til at styrer til nå ikke har kunnet be om ny
politiattest, men at ny politiregisterlov åpner for å kreve nye
opplysninger etter ansettelsen «hvis vilkårene for politiattest fortsatt
er til stede». Dette skal omhandle tilfeller hvor arbeidsgiver har
fått tilgang til informasjon som gir grunn til å tro at det foreligger
nye opplysninger av betydning. Disse medlemmer vil
påpeke at denne bestemmelsen medfører at arbeidsgiver følgelig må
ha kjennskap til at arbeidstager har begått nye lovbrudd for å kunne
be om ny attest, og mener det kan stilles spørsmål ved om dette
ivaretar barns behov for sikkerhet og trygghet i barnehagen på en
fyldestgjørende måte. Disse medlemmer viser til at
sentrale aktører som PBL mener det bør være mulighet for å kunne
hente inn politiattest f.eks. hvert tredje år, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til endringer i barnehageloven slik at politiattesten også gir arbeidsgiver
opplysninger om forhold som legemsbeskadigelse og besittelse av
narkotiske stoffer.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til endringer i barnehageloven slik at personer som er dømt for
saker som involverer grov vold, menneskehandel eller vold i nære
relasjoner utelukkes fra arbeid i barnehage.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til endringer i barnehageloven slik at det gis en generell mulighet
til fornyet vandelskontroll som også omfatter andre opplysninger
enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige
politiattesten.»
Komiteen registrerer
at Kunnskapsdepartementet har valgt en løsning der barnehageloven § 19
viser til politiregisterloven § 39, og med denne henvisningen harmoniserer
de to lovene når det gjelder omfanget av straffebud som skal framgå
av politiattest. Komiteen støtter dette.
Komiteen viser til
at regjeringen mener det bør være et absolutt krav om fremleggelse
av politiattest for alle som ansettes fast eller midlertidig i barnehagen,
og at det bør være lovfestet adgang for barnehageeiere og kommunen
til å kreve politiattest også av andre personer uten tilsettelse som
har mulighet til å være i direkte kontakt med barna. Komiteen slutter
seg til dette.
Komiteen viser til
at den generelle vurderingen av hvilke straffebud som bør anmerkes
på politiattester for personer som skal ha ansvar for eller oppgaver
knyttet til mindreårige, ble gjort i forbindelse med arbeidet med
den nye politiregisterloven, jf. Innst. 139 L (2009–2010). I den forbindelse
er det gjort grundig avveining mellom hensynet til beskyttelse av
barnet, og andre hensyn som f.eks. resosialisering og rehabilitering
av personer som har begått lovbrudd. Komiteen peker
på at det ved vurdering av hvilke straffebud som skal anmerkes på
politiattester med hjemmel i barnehageloven, må tas i betraktning
hvilke handlinger som i relasjon til barn i barnehagen er særlig
alvorlige, og dermed særlig relevante. Komiteen viser
til at en rekke høringsinstanser ønsker at brudd på flere straffebud
skal fremgå av attesten og/eller at flere straffebud skal innebære
yrkesforbud. Komiteen viser til at regjeringens forslag
sammenlignet med gjeldende rett innebærer en klar utvidelse av hvilke
overtredelser i straffeloven som skal anmerkes på politiattester
utstedt med hjemmel i barnehageloven. Komiteen viser
til at regjeringens forslag omfatter seksualforbrytelser, forsettlig
drap, ran, narkotikaforbrytelser, mishandling i nære relasjoner
og menneskehandel. Komiteen slutter seg til regjeringens
vurderinger og støtter proposisjonen.
Komiteen vil understreke
at anmerkninger om siktelser og tiltaler på politiattesten innebærer
et større inngrep i den personlige integriteten enn der saken har
vært undergitt rettslig prøving. Det er et grunnleggende prinsipp
at en person skal ansees uskyldig inntil vedkommende er funnet skyldig
etter loven og dømt. Komiteen vil imidlertid påpeke
at hensynet til beskyttelse av barn og unge veier tungt, særlig
i saker der siktelse eller tiltale dreier seg om seksuelle overgrep
mot mindreårige. Komiteen støtter, i likhet med regjeringen,
Barneombudets vurdering av at verserende saker knyttet til seksuelle overgrep
mot både mindreårige og voksne bør anmerkes på politiattesten. Komiteen viser
imidlertid også til at politiregisterloven allerede sikrer prinsippet
om at barneomsorgsattester skal vise om vedkommende er siktet eller
tiltalt.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår at barnehageeiers eventuelle behov for nye
eller oppdaterte opplysninger synliggjøres med en formulering i
barnehageloven som viser til politiregisterloven § 43. Komiteen slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteen viser til
at regjeringen ikke foreslår særskilte regler om politiattester
i barnehageloven for de som har bodd i andre land, utover det som
allerede følger av politiregisterloven. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at kravet
om politiattest for ansettelse i norske barnehager innebærer et
krav om politiattest fra Norge eller EØS-land. I politiregisterloven
§ 36 nr. 3 siste punktum heter det at det i lov eller forskrift
gitt i medhold av lov kan stilles krav om inntil 5 års botid i Norge
dersom det i forbindelse med vandelskontroll ikke kan fremlegges
politiattest som nevnt i første ledd nr. 1, og dersom vesentlige
samfunnsmessige hensyn tilsier det. Komiteen viser
videre til at Utdanningsforbundet og Private barnehagers landsforbund
(PBL) ønsker krav om botid for personer som ikke kan fremlegge attest
fra sitt opprinnelsesland. Komiteen viser til departementets
vurderinger i proposisjonen der det anføres at et minstekrav om
botid vil gjelde samtlige utlendinger utenfor EØS-området som ikke
kan fremlegge tilfredsstillende politiattest. Dersom det skulle
innføres et krav om botid for personer som har utenlandsk opprinnelse,
ville dette kunne utelukke mange egnede personer fra tilsetting
i tidsrommet for botiden, uten at det kan dokumenteres at disse
utgjør noen risiko for barna. Dette ville kunne være urimelig, oppleves som
en utestengning fra norsk arbeidsliv og innebære at barnehager kan
få vanskeligheter med å rekruttere nødvendig personale. Det vises
i denne sammenheng til at barnehager med barn som har minoritetsspråklig
bakgrunn vil kunne ha særlig behov for å tilsette personer med opprinnelse
utenfor EØS-området. Departementet viser også til at en politiattest
heller ikke vil gi det fulle bildet av en søkers egnethet til å
arbeide i barnehagen, og kan ikke erstatte de konkrete vurderingene
som den som tilsetter uansett må gjøre. Et absolutt krav om minste
botid vil således etter departementets vurdering være uheldig både
for barnehagesektoren og for den enkelte arbeidssøkeren. I tillegg
er det generelt viktig med et arbeidsliv som inkluderer innvandrere.
På den annen side må disse forholdene avveies mot behovet for å
ivareta barna og deres sikkerhet. Det å unngå å ansette personer
som på grunn av tidligere straffbare forhold ikke bør ha ansettelse
i barnehagen er i den forbindelse sentralt, og den generelle plikten
til å vurdere om det er forhold som gjør en person uegnet for arbeid
i barnehage skal selvsagt barnehageeiere oppfylle i forkant av alle
ansettelser. Komiteen slutter seg til departementets
vurderinger og mener ikke det bør innføres et lovbestemt krav om
botid for personer med opprinnelse utenfor EØS-området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at politiregisterloven § 36 nr. 1 likestiller politiattester fra
andre EØS-land med norsk attest. Dette innebærer at man som følge
av EØS-avtalen skal godta attester utstedt i andre EØS-land. Disse
medlemmer mener likevel det er viktig å presisere at dette
blir gjort og ber derfor regjeringen sørge for at en har rutiner
for at dette skjer automatisk.
Disse medlemmer viser til at
barnehageloven krever at den som ansettes i barnehagen må legge
frem politiattest. Disse medlemmer viser også til
at det i proposisjonen ikke blir foreslått særskilte regler om politiattester
i barnehageloven for de som har bodd i andre land, utover det som
allerede følger av politiregisterloven. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen ønsker å utrede nærmere spørsmålet om å innføre et
lovbestemt krav om botid for personer med opprinnelse utenfor EØS-område.
Disse medlemmer ber regjeringen om at det vurderes
samlet om å innføre et krav om botid for alle områder der slike
politiattester kreves.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår en lovfesting av dagens eksisterende rapportering av
tjenestedata fra kommunale barnehager i barnehageloven, samtidig
som den eksisterende rapporteringen av regnskapsdata fra kommunale barnehager
forblir uendret med hjemmel i kommuneloven. Komiteen viser
til at alle høringsinstanser med merknader støtter regjeringens
forslag. Komiteen støtter også regjeringens forslag
til endring i barnehageloven § 7.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til endringer i barnehageloven slik at politiattesten også gir arbeidsgiver
opplysninger om forhold som legemsbeskadigelse og besittelse av
narkotiske stoffer.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til endringer i barnehageloven slik at personer som er dømt for
saker som involverer grov vold, menneskehandel eller vold i nære
relasjoner utelukkes fra arbeid i barnehage.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag
til endringer i barnehageloven slik at det gis en generell mulighet
til fornyet vandelskontroll som også omfatter andre opplysninger
enn de som fremgår av hjemmelsgrunnlaget for utstedelse av den opprinnelige
politiattesten.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i barnehageloven (politiattest m.m.)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende
endringer:
§ 7 andre ledd skal lyde:
Kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger
om tjenestedata. Ikke-kommunale barnehageeiere må legge frem opplysninger
om tjenestedata og regnskapsdata. Departementet gir nærmere forskrifter
om fremleggelse av tjenestedata og regnskapsdata.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Politiattest
Den som skal ansettes fast eller midlertidig i
barnehage skal legge frem politiattest som nevnt i politiregisterloven
§ 39 første ledd.
Barnehageeier og kommunen som barnehagemyndighet
kan kreve politiattest som nevnt i første ledd for andre personer
som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller har vesentlig innflytelse
på barnehagens drift.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige
er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager.
I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten
vurderes i det enkelte tilfellet.
Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføring
av denne paragrafen.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 6. juni 2013
Gunn Karin Gjul |
Øyvind Håbrekke |
leder |
ordfører |