Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
2.1 Oppfølging av Nasjonal transportplan 2010–2019
I Nasjonal transportplan 2010–2019 la regjeringen til grunn en samlet planramme på 322 mrd. 2009-kroner, fordelt med 219 mrd. kroner til vegformål, 92 mrd. kroner til Jernbaneverket og 11 mrd. kroner til Kystverket. Dette innebar et kraftig løft for transportsektoren sammenliknet med tidligere planer.
Etter framlegget av Nasjonal transportplan 2010–2019 viste det seg at behovet for vedlikehold var høyere enn anslått. De årlige bevilgningene til drift og vedlikehold til Statens vegvesen og Jernbaneverket har derfor i perioden 2010–2013 ligget betydelig over nivået varslet i Nasjonal transportplan 2010–2019.
I oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2010–2019 vil alle vegprosjekt som opprinnelig var planlagt igangsatt i perioden 2010–2013, og som det planteknisk har vært mulig å starte opp, være startet opp i perioden.
På jernbane har bl.a. endrede planforutsetninger medført at investeringsprosjektene ikke er fulgt opp like raskt som forutsatt i Nasjonal transportplan 2010–2019.
Nær alle farledsprosjekt og fiskerihavneprosjekt i Kystverkets handlingsprogram 2010–2013 er gjennomført eller startet opp.
Transportpolitikken er innrettet etter mål knyttet til framkommelighet og regional utvikling, transportsikkerhet, miljø og universell utforming. Den kraftige satsingen som regjeringen la opp til i Nasjonal transportplan 2010–2019 har gitt god måloppnåelse i form av:
Reisetidsreduksjoner på riksvegnettet.
Økt punktlighet og regularitet for gods- og persontog.
Styrket framkommelighet for lokal kollektivtransport, syklende og gående.
Bedre trafikksikkerhet på veg.
Bedre sikkerhet til sjøs og tilrettelegging for at havnene kan utvikle seg til intermodale knutepunkt.
Et mer universelt utformet og tilgjengelig transportsystem.
Årlige klimagassutslipp fra transportsektoren har vært tilnærmet stabile siden 2007 selv om transportvolumet har økt. Dette skyldes bl.a. avgiftspolitikk, ulike tekniske endringer/tiltak, kollektivtiltak og omsetningskrav for biodrivstoff.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det er behov for nye ideer og bedre løsninger for å sikre at mer av samferdselsmidlene går til investeringer. Regjeringen overoppfyller på drift og administrasjon, og underoppfyller på investeringer.
Flertallet viser i den anledning til Prop. 1 S (2012–2013) for Samferdselsdepartementet. Her finner man følgende tabell:
Oppfølging av NTP 2010–2013 etter fire år, i pst. | |
Statens vegvesen (kap. 1320) | 100,3 |
– Drift og vedlikehald mv. (post 23 og 26) | 108,0 |
– Vederlag til OPS-prosjekt (post 29) | 99,1 |
– Investeringar (post 30, 31, 36, 37 og 62) | 95,0 |
– Rentekompensasjon for transporttiltak i fylka (post 61) | – |
– Kjøp av riksvegferjetenester (post 72) | 104,7 |
Jernbaneverket (kap. 1350) | 103,5 |
– Drift og vedlikehald (post 23) | 110,5 |
– Investeringar (post 30 og 31) | 96,9 |
Flertallet viser til at alle investeringspostene er underoppfylt, mens drift og administrasjonspostene er overoppfylt. Dette er et symptom på regjeringens manglende gjennomføringskraft, og viser behovet for nytenking i samferdselssektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den samlede planrammen i Nasjonal transportplan 2002–2011 var på om lag 68 mrd. kroner for perioden 2002–2005, og oppfølgingen i de årlige budsjettene resulterte i at planrammen ble underoppfylt med 2,8 mrd. kroner. Tilsvarende var planrammen for Nasjonal transportplan 2006–2015 samlet i første fireårsperiode i underkant av 75 mrd. kroner, og denne rammen ble overoppfylt med 4,7 mrd. kroner Nasjonal transportplan 2010–2019 la opp til en økonomisk ramme på 100 mrd. kroner mer enn de to foregående NTP. Samlet planramme for perioden 2010–2013 er på vel 105 mrd. kroner, og ved utgangen av perioden vil rammen være overoppfylt med 1,7 mrd. kroner.
Disse medlemmer derfor svært tilfreds med regjeringens satsning på samferdsel gjennom de siste åtte år med en flertallsregjering. Ikke bare er ambisjonene for norsk infrastruktur langt høyere enn under Bondevik II-regjeringen, den rød-grønne regjeringen er også den første regjeringen som overoppfyller de nasjonale transportplanene. Ressursinnsatsen er kommet på et langt høyere nivå, og oppfølgingen har blitt mer forutsigbar.
Regjeringen prioriterte i Nasjonal transportplan 2010–2019 en kraftig økning av vedlikeholdet. Dette var nødvendig etter at vedlikeholdet hadde vært nedprioritert over flere år. Til tross for dette viste det seg at vedlikeholdsetterslepet var høyere enn antatt, og disse medlemmerunderstreker derfor at de årlige bevilgningene til drift og vedlikehold har i den siste fireårsperioden ligget betydelig over det varslede nivået i NTP.
Regjeringen prioriterte videre i Nasjonal transportplan 2010–2019 et løft i satsningen på store veginvesteringer, og en betydelig satsning på jernbaneinvesteringer. Disse medlemmerer svært tilfreds med at årlig rammenivå for Statens vegvesen er over 6 mrd. kroner høyere enn for perioden 2002–2005, og at den rød-grønne regjeringen har tredoblet investeringene i jernbanen i denne perioden.
Disse medlemmerviser til at den rød-grønne regjeringens samferdselssatsning har resultert i bedre fremkommelighet.Alle vegprosjekt som opprinnelig var planlagt igangsatt i 2010–2013, og som det planteknisk har vært mulig å igangsette, vil være startet opp i perioden. Dette omfatter 30 store investeringsprosjekter på veg. Alle varslede, store skredsikringsprosjekter er startet opp. Dette har resultert i reisetidsreduksjoner og reduserte avstandskostnader. Driftsstabiliteten på jernbanen er blitt betydelig bedre, som følge av intensiverte vedlikeholdsarbeider. Nær alle farledsprosjekter og fiskerihavneprosjekter i Kystverkets handlingsprogram 2010–2013 er gjennomført eller startet opp, samt at flere prosjekter er fremskyndet.
Disse medlemmerviser videre til at den rød-grønne regjeringens samferdselssatsning har bidratt til en svært positiv utvikling i antall drepte og hardt skadde på veg. Antallet drepte er redusert med 30 pst. siden 2005, og nådde i 2012 det laveste tallet siden 1950, med 145 drepte. Dette skyldes både det intensiverte vedlikeholdsarbeidet, og at bygging av firefelts veg og midtrekkverk har vært prioritert, samt satsing på et bredt spekter av trafikksikkerhetstiltak. Ved inngangen av 2014 vil riksvegnettet ha om lag 770 km møtefri veg.
Disse medlemmerer også tilfreds med at årlige klimagassutslipp fra transportsektoren er tilnærmet stabile siden 2007. Dette skyldes et målrettet arbeid av den rød-grønne regjeringen, som bl.a. styrking av CO2-komponenten i engangsavgiften, kollektivtiltak og omsetningskrav for biodrivstoff på 3,5 pst.
Disse medlemmer viser til at regjeringen siden 2005 har prioritert samferdsel høyt og at bevilgningene har økt kraftig. Siden 2005 har realveksten til samferdsel vært over 60 pst., tre ganger så mye som veksten i statsbudsjettets samlede utgifter. I tillegg har regjeringen akkurat lagt fram en ny NTP med en styrking på ytterligere 50 prosent. Disse medlemmer viser til at det nå bevilges over 14 mrd. kroner mer til veg og bane per år enn i 2005, og at regjeringen i NTP legger opp til en fortsatt historisk sterk vekst til samferdsel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ifølge Prop. 1 S (2012–2013) var hele 1 206,2 mill. kroner på etterskudd på riksveiinvesteringer i forhold til sin egen NTP.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at Nasjonal transportplan 2010–2019 hadde et lavt ambisjonsnivå når det gjelder riksveiinvesteringer, og at Fremskrittspartiets forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019 i Innst. S. nr. 300 (2008–2009) la opp til et langt høyere investeringsnivå.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til behandlingen av forrige Nasjonal transportplan, og merknadene i Innst. S. nr. 300 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 16 (2008–2009).
Disse medlemmer viser til at det siste statsbudsjettet til den forrige borgerlige regjeringen gav en bevilgning til Samferdselsdepartementet som tilsvarte 3,39 pst. av det samlede statsbudsjettet. I statsbudsjettet for 2013 får Samferdselsdepartementet en bevilgning som tilsvarer 3,43 pst. Disse medlemmer viser til at statsbudsjettets utgifter (ekskl. lån og petroleum) var 628,6 mrd. kroner i 2005. I budsjettforslaget for 2013, har dette økt til 1036,9 mrd. kroner. Dersom man justerer for prisveksten i perioden (KPI), bruker regjeringen i dag 305,4 mrd. kroner mer enn i 2005. Det blir således en smal sak å skryte av økte bevilgninger målt i kroner og øre.
Komiteenviser til at arbeidet med universell utforming av knutepunkter og holdeplasser ikke er kommet så langt som forventet, bl. a. grunnet mer omfattende planprosesser enn først antatt. Dette er derfor et arbeid som fremover må ha høy prioritet innen de enkelte etatene.