Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
6.4 Ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt
For å sikre en effektiv bruk av de midlene som planlegges faset inn, vil regjeringen etablere en ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt. Et «Prioritert prosjekt» kan bestå av flere enkeltstrekninger/parseller.
Gjennom en slik finansiering og organisering vil de prioriterte prosjektene sikres forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring innenfor eksisterende budsjettsystem. Den samlede prosjektporteføljen som utpekes som prioriterte prosjekt må være en begrenset del av de samlede rammene for veg og jernbane.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at det er fremdriften i det enkelte prosjektet som vil avgjøre bevilgningene, og ikke omvendt.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg regjeringens forslag om ny prosjektordning. Dette flertallet mener at regjeringen fortsatt ikke har fjernet den politiske risikoen ved samferdselsbevilgninger. I den foreslåtte ordningen står stortingsflertallet fortsatt fritt til å endre på årets bevilgning, og man er således «like langt» hva gjelder den politiske risikoen knyttet til prosjektbevilgninger. Andre metoder, som f.eks. prosjektfinansiering gjennom et eget selskap, vil gi en fullstendig forutsigbarhet i finansieringen.
Dette flertallet viser til svar på spørsmål 10. Dette flertallet registrerer fra svaret at løsningen ligger langt fra prosjektfinansiering slik det ofte praktiseres, og der det er en av mange viktige forutsetninger at det foreligger avklart, langsiktig og forutsigbar finansiering i tillegg til fastsatt tid for ferdigstillelse. Dette flertallet registrerte at det gjennom høringen på Stortinget om ny NTP, kom kommentarer fra en rekke høringsparter om at denne nye ordningen i beste fall fremstår som uklar og som et forsøk på å fremstille politisk pynt på nåværende finansieringsordning som fornyelse av finansieringssystemet.
Dette flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen utrede modell for statlig låneordning for samferdselsformål, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2014.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at regjeringen vil etablere en ny ordning for særskilt prioriterte prosjekter. Dette vil sikre de prioriterte prosjektene forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring innenfor eksisterende budsjettsystem.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at hovedregelen må være at fremdriften i det enkelte prosjekt styrer bevilgningene – og ikke omvendt. At dette nå fremstilles som en nyhet av regjeringspartiene, tyder på at det er store muligheter for effektivisering i transportsektoren.
Komiteen viser til at mangel på kapasitet og kompetanse innen jernbanetekniske fag forsinker arbeidet med forbedring av jernbanenettet. Komiteen vil i den forbindelse vise til Innst. 166 S (2012–2013) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse om utbygging og fornyelse av jernbaneinfrastrukturen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor jernbanefagene har vært en stor utfordring, og at omstillingen regjeringen Bondevik II gjennomførte i Jernbaneverket medførte at mange med helt nødvendig fagkompetanse valgte å slutte. Det har vært krevende å erstatte denne kompetansen. Dette, sammen med behovet for ny kompetanse som følge av de store utfordringene Jernbaneverket overfor, nødvendiggjør at arbeidet med å sikre nødvendig kompetanse og kunnskap fortsatt må ha høy prioritet.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at det er viktig å utvikle Jernbaneverket til å bli et baneselskap om kan levere infrastruktur av høy kvalitet. For å få til dette blir det nødvendig å sikre jernbanefaglig kompetanse. Dette må prioriteres dersom man skal kunne gjennomføre en vellykket omstillingsprosess.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke satsingen på jernbanefaglig utdanning, blant annet ved å gjøre den mer uavhengig av Jernbaneverket».