Det fremgår av proposisjonen at de aller fleste høringsinstansene støtter forslaget om å opprette en ordning med forvaltningstiltak (karantene) overfor vertsfamilier som grovt eller gjentatte ganger bryter vilkår for oppholdstillatelse til au pair eller er ilagt straff eller særreaksjon for forhold begått mot en au pair. Departementet opprettholder forslaget om å endre utlendingsloven for å gi hjemmel for en slik ordning.

Hovedformålet med lovforslaget er å forhindre misbruk av au pairer. Avhengighetsforholdet mellom en au pair og dennes vertsfamilie gjør at au pairer kan være særlig utsatt for utnyttelse. Departementet mener at en karanteneordning kan motvirke misbruk av aupairordningen og hindre sosial dumping. Muligheten til å ilegge karantene vil kunne bidra til å verne om au pairers rettigheter mht. oppgaver, boforhold og fritid.

Det pekes i proposisjonen på at et vedtak om karantene mot en vertsfamilie som bryter vilkårene eller er ilagt straff eller særreaksjon, vil bidra til å forhindre framtidige brudd på vilkårene for oppholdstillatelse til au pair og redusere risikoen for nye overgrep mot eventuelt framtidige au pairer hos den aktuelle vertsfamilien. Karantenebestemmelsen vil trolig også ha en preventiv effekt overfor andre vertsfamilier og dermed beskytte au pairer mot press fra vertsfamilier. Videre mener departementet at karantenebestemmelsen vil kunne medvirke til å bekjempe bruk av au pairer som ulovlig arbeidskraft samt hindre tvangsarbeid, menneskehandel og annen utnyttelse. Karantene er dessuten et tiltak som først og fremst rammer vertsfamilien og ikke au pairen.

Forslaget i proposisjonen er noe endret sammenlignet med forslaget i høringsbrevet 27. januar 2012, om grunnlaget for ileggelse av karantene og karanteneperiodens lengde, men utover dette finner departementet det ikke hensiktsmessig å harmonisere forslaget med den danske ordningen, slik enkelte høringsinstanser har foreslått. Departementet viser blant annet til at det ikke anses hensiktsmessig med en ordning der karantene inntrer automatisk ved domfellelse uten at det fattes et konkret vedtak.

Når det gjelder NTL Politiets, JURKs og Caritas’ innspill om at karanteneordningen bør omfatte EØS-borgere, vises det i proposisjonen til at regelverket om oppholdstillatelse til au pair ikke gjelder for EØS-borgere. Utlendingsloven har særlige regler om retten til innreise og opphold for utlendinger som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, se lovens kapittel 13. Reglene om aupairopphold i lovens kapittel 3, jf. forskriftens kapittel 6, gjelder derfor i utgangspunktet ikke for EØS-borgere (inkl. EFTA-borgere), men kun for tredjelandsborgere. EØS-borgere som arbeider i private hjem vil imidlertid være omfattet av regelverket for norske arbeidstakere. Det er ikke adgang til å lage særlige ordninger som ikke gjelder for norske arbeidstakere, men kun for EØS-borgere, som benytter seg av sin rett til å ta arbeid i Norge. Karanteneordningen kan derfor bare gjelde for vertsfamilier som har en au pair som er tredjelandsborger.

Når det gjelder MiRA-senterets spørsmål om hvilken instans som skal avdekke og ta tak i saker der karantene kan være aktuelt og Filipino Workers Organization (FWO)s bekymring for på hvilket grunnlag UDI skal kunne fatte vedtak om karantene, viser departementet til det som ble uttalt i høringsbrevet om at UDI må vurdere karantene dersom direktoratet mottar informasjon om brudd på vilkår for aupairopphold. I tillegg vil det være naturlig at politiet varsler UDI ved mistanke om forhold som kan føre til ileggelse av karantene.

Høringsinstansenes innspill om andre forhold knyttet til aupairordningen, for eksempel ønske om tilsyn med au pairer i private hjem, endring av alderskriteriet, egenrapportering, behov for informasjonstelefon, vandelskontroll av vertsfamilien og evaluering og avvikling av aupairordningen i sin helhet, faller utenfor gjeldende lovforslag og kommenteres derfor ikke nærmere proposisjonen. Departementet bemerker imidlertid at det er gjennomført en rekke tiltak.