Kulturdepartementet foreslår i proposisjonen
at bokloven i all hovedsak skal inneholde obligatoriske bestemmelser
som skal omfatte alle norske utgivere og forhandlere av bøker i
det norske bokmarkedet. Loven vil gjelde omsetning av skjønnlitteratur,
sakprosa, faglitteratur for profesjonsmarkedet og lærebøker for
høyere utdanning, uansett publiseringsformat.
Sentralt i bokloven er en lovfesting av en obligatorisk
plikt for leverandør av bøker til å fastsette bindende videresalgspriser
(fastpris) på nye bøker. Obligatorisk fastprisordning er en utvidelse
i forhold til gjeldende ordning. Fastprisen foreslås å gjelde i
utgivelsesåret og frem til og med 30. april året etter. I loven
foreslås det en forskriftshjemmel til å gi rom for forhandler til
å gi en generell rabatt på fastprisen til sluttkunde, og anledning
til å gi rabatt til bibliotek og ved kjøp av store volum. Maksimal
rabattsats og nærmere bestemmelser om forhandlers rett til å gi
rabatt til sluttkunde vil bli fastsatt i forskrift.
Departementet foreslår å lovfeste anledning
til samarbeid om normalkontrakter. Normalkontrakt mellom forlag
og forfattere/oversettere, blant annet om fastsettelse av royaltysatser
og oversetterhonorar, skal bidra til en forutsigbar inntekt for
forfattere og oversettere.
Som viktige elementer for å oppnå de kulturpolitiske
målsettingene om mangfold og bredde i sortimentet til bokhandlene,
foreslår departementet å lovfeste en obligatorisk skaffe- og leveringsplikt,
og gi anledning til samarbeid om litteraturabonnementer. Skaffe-
og leveringsplikt innebærer at en bokhandel har plikt til å skaffe
en bok fra forlaget på konkret bestilling fra en kunde, mens forlaget
har plikt til å levere bøker til bokhandelen, så sant bøkene finnes
på lager. Litteraturabonnementene innebærer at forlag forplikter
seg til å gi bokhandelen lav innkjøpspris på førsteeksemplar mot
at bokhandelen forplikter seg til å ta inn et visst antall titler.
Departementet foreslår at det i loven gis anledning til å samarbeide
om å utforme slike abonnementer, som bør være så attraktive at et betydelig
antall bokhandler ønsker å tegne abonnement.
Når det gjelder forhandlinger mellom forlag
og bokhandel foreslås det å etablere et ikke-diskrimineringsprinsipp
på grunnlag av eierskap og omsetningsvolum, og å etablere en øvre
sats på 50 pst. for avansen ved forhandling av salgskontrakter.
Det foreslås å gi hjemmel for forskriftsfesting
av felles frakt- og leveringsbetingelser ved omsetning av bøker.
Proposisjonen inneholder forslag om å opprette en
egen nemnd som skal avgi rådgivende uttalelse i tvister som måtte
oppstå i forhandlinger mellom bokhandel og forlag. Kulturdepartementet
vil oppnevne tre uavhengige medlemmer til nemnden. Nærmere bestemmelser
om nemndens saksbehandling og oppnevning vil bli fastsatt i forskrift.
Det er departementets vurdering at samarbeid om
omsetning av bøker samlet sett har slike positive samfunnsmessige
virkninger at det er grunn til å lovfeste særregulering for omsetning
av bøker. Forslaget til boklov bygger på en politisk avveining mellom
konkurransehensyn og kulturpolitiske hensyn. Dette innebærer at
eventuelle konkurransemessige skadevirkninger av den fastprisordningen
som foreslås vurderes som akseptable og nødvendige for å oppnå de
kulturpolitiske målene som loven skal bidra til å oppnå.
Regjeringens politikk er å legge til rette for
at et mangfold forfattere kan skrive god litteratur som dekker et
mangfold av temaer i et mangfold av sjangre, og at litteraturen
er godt tilgjengelig for lesere i hele landet.
De litteraturpolitiske virkemidlene må gi gode rammebetingelser
for hele den litterære verdikjeden, fra forfatter via forlag, bokhandel,
inklusiv e-bokhandel og bibliotek til leser. Det er viktig at et
bredt utvalg av litteraturen skal være tilgjengelig for folk der
de bor, og at prisene skal være rimelige og like over hele landet.
Det overordnede målet for språkpolitikken er
å sikre det norske språkets status og bruk på alle samfunnsområder,
slik at norsk kan bestå som et fullverdig, samfunnsbærende språk.
Departementet finner at fastpris på nye bøker ikke
fører til høye gjennomsnittspriser, men fører til oppnåelse av kulturpolitiske
målsettinger. Samtidig kan ikke fastprisordningen sies å ha avgjørende
konkurransemessige skadevirkninger og man kan heller ikke på samme
ressurseffektive måte oppnå de samme resultatene med direkte virkemidler.
Samlet sett anser departementet at disse argumentene taler for at
vi oppnår positive samfunnsmessige virkninger, uten avgjørende konkurransemessige
skadevirkninger. På denne bakgrunn foreslår departementet en lov
som angir rammevilkår for omsetning av bøker, med utgangspunkt i
en fastprisordning.
På bakgrunn av innspill i høringsrunden foreslår departementet
at bokloven gis en formålsbestemmelse, men med en noe annen ordlyd
enn det som ble foreslått i høringsnotatet. Innholdet i departementets
forslag til formålsparagraf er i hovedsak det samme og skal reflektere
litteratur- og språkpolitiske målsettinger. Det er presisert at et
av målene med loven er å styrke norsk språk – i begge målformer.
Formålsparagrafen skal angi hvilke målsettinger bokloven
skal bidra til å oppfylle. De kulturpolitiske målsettingene om bredde,
mangfold og kvalitet i litteraturen, samt god tilgjengelighet, skal
bidra til å ivareta forfatter- og leserinteresser. Ved tolkningstvil
skal det alternativet som bidrar til disse målsettingene på en best
mulig måte legges til grunn.
Det er i noen høringssvar stilt spørsmålstegn
ved hvordan leserinteresser ivaretas gjennom bokloven. Departementet
legger til grunn at det er i lesernes interesse at de har en reell
valgmulighet mellom et mangfold av titler, at kvaliteten er høy,
at litteraturen er tilgjengelig både på nett og i en faghandel i
nærheten, i tillegg til at prisene er rimelige. Departementet antar
at et stort antall lesere vil ha slike interesser, og altså ikke
utelukkende billigst mulig nye bestselgere.
Departementet foreslår at lovens virkeområde avgrenses
slik at det kun er omsetning av bøker i Norge som omfattes. For
å sikre at loven er i samsvar med EØS-retten, legger departementet til
grunn at loven kun skal gjelde leverandører og forhandlere som er
etablert og befinner seg i Norge. Dette innebærer at utenlandske
aktører kan selge bøker direkte til norske sluttkunder uten å være
bundet av bokloven, slik situasjonen er i dag.
Departementet foreslår at det spesifiseres i
loven at den skal gjelde for skjønnlitteratur, sakprosa, fagbøker
for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning, men ikke
for omsetning av brukte bøker, skolebøker til grunnskolen og videregående
skole.
Det er departementets vurdering at de litteraturpolitiske
målsettingene gjelder litteratur uavhengig av format, og at bokloven
bør være formatnøytral slik at den også gjelder e-bøker. Som utgangspunkt
skal ikke loven påvirke valg av distribusjonskanal eller formatvalg
blant kundene.
Det er viktig å finne en balansegang i regelverket som
legger til rette for god utvikling av e-bokmarkedet og ivaretakelse
av de kulturpolitiske målsettingene. Det er ingen tvil om at e-bokmarkedet
over en viss tid kommer til å ta større markedsandeler i det norske
bokmarkedet, og en slik utvikling vil regjeringen med dette lovforslaget
legge til rette for. Dersom en boklov ikke skulle omfatte e-bøker,
ville en utvikling der e-bøker i stadig økende grad tar markedsandeler,
innebære at bokloven vil bli mindre effektiv.
Internasjonale aktører uten etablert forretningssted
i Norge vil ikke være omfattet av en boklov. Etter departementets
syn vil et av målene med boklov være å stimulere nasjonale aktører,
fordi det ikke kan legges til grunn at store internasjonale aktører
som Apple og Amazon vil bidra til den litteraturpolitiske målsettingen
om bredde, mangfold og kvalitet i norsk litteratur.
Departementet mener at lovforslaget vil gi fleksibilitet
i valg av prismodell. Loven vil ikke være til hinder for at en leverandør
kan velge å sette én pris på papirutgaven og en annen på e-boken som
blir lansert parallelt med den innbundne.
Departementet foreslår at det legges til rette
for en viss rabattering i forhandlerleddet. Departementet foreslår
at det ved siden av en maksimal rabatt til sluttkunde gis egne bestemmelser
for rabatter på digitale strømmetjenester, pakkeløsninger og andre
distribusjonsløsninger for digitale formater. Dette vil legge til
rette for prisvariasjoner alt etter om en e-bok lastes ned, strømmes
eller inngår i en pakkeløsning.
En teknologinøytral lov reiser en avgrensningsproblematikk
for e-bøker, proposisjonen viser særlig til forholdene vedrørende
berikede bøker.
E-bokmarkedet er under utvikling. Innovasjon og
digitalisering vil kunne påvirke aktører, verdikjeder og andre faktorer
i bransjen. Derfor bør ordningen der e-bøker omfattes av fastprisordningen
evalueres etter tre år.
Bokgruppen omfatter lærebøker for høyere utdanning
og fagbøker for profesjonsmarkedet, og omtales i det følgende som
fagbøker.
Kulturdepartementet foreslår å videreføre en fastprisordning
som også gjelder fagbøker. På bakgrunn av de to utredningene og
de to høringsrundene legger departementet til grunn at fastpris
på nye fagbøker bidrar til et mangfold i produksjon og salg av lærebøker,
i tråd med de språk- og litteraturpolitiske målsettingene.
Et viktig virkemiddel for å sikre at norsk beholder
og utvikler sin faglige uttrykkskraft, er et godt tilbud av norske
fag- og lærebøker, i begge målformer. Dette vil bidra til å sikre
læringseffekt, innlæring av grunnleggende fagterminologi og at norsk
fagspråk brukes og utvikles. Ett av tiltakene i språkmeldingen (St.meld.
nr. 35 (2007–2008)) er fastpris for fagbøker. I meldingen legger
man til grunn at dette vil bidra til å sikre produksjon av norskspråklige
fag- og lærebøker for høyere utdanning.
Lærebokmarkedet består av ulike titler som selger
i svært varierende opplag. I et bokmarked der forlagene konkurrerer
med andre forlag om pris på lærebøker, vil fortjenesten per solgte
eksemplar bli presset ned. Da vil inntjeningen gå til å dekke produksjonskostnadene
for samme tittel. I et marked med fastpris vil forlagene få god inntjening
fra lærebøker til fag med stor studenttilstrømning, og bruke overskuddet
til å dekke produksjonskostnadene til titler som selger i mindre
opplag.
Dersom forlagene tvinges til å konkurrere på pris,
svekkes muligheten for kryssubsidiering. Da vil lærebøker i små
fag bli altfor dyre å produsere og å kjøpe, noe som vil føre til
at lærebøker i små fag ikke vil produseres.
Departementet mener etter en nærmere vurdering
at det ikke er behov for å definere hva som menes med bibliotek
og bokklubb i loven, så lenge de konkrete bestemmelsene vedrørende
rabatter til bibliotek og vervekampanjer i bokklubb fastsettes i
forskrift. Da vil det være mer naturlig å definere begrepene i forskriften.
Departementet foreslår å definere begrepene
«leverandør» og «forhandler», slik det er formulert i høringsnotatet.
I tillegg foreslår departementet å ta inn en definisjon av begrepet
«sluttkunde».
Departementet foreslår å lovfeste en bestemmelse
som gir leverandører, forfattere og oversettere anledning til å
samarbeide om normalkontrakter, som blant annet kan inneholde bestemmelser
om royaltysatser og provisjon for forfatteragenter, samt oversetterhonorar.
Normalkontrakter mellom Forleggerforeningen og
forfatter- og oversetterforeninger i Norge sikrer likhet og trygghet
for landets forfattere og oversettere. Fastprisen gir et stabilt
grunnlag for beregning av royaltyer i normalkontraktene. Når royaltyen
kan beregnes ut fra en gitt fastpris over en gitt periode, gir dette
forfatterne en forutsigbarhet med hensyn til inntjening. Fastprisen
gjør at forlagene kan gå inn på kontrakter som knytter royaltyberegningen
til bruttoprisen på bøker.
Bindende videresalgspriser (fastpris) på nye bøker
til sluttkunde, innebærer at det er leverandør som bestemmer hvilken
pris forhandleren skal selge en ny bok for. Dette er det sentrale
element i gjeldende unntak fra konkurranseloven som vi har i Norge
og i europeiske boklover.
Kulturdepartementet legger til grunn at bindende videresalgspriser
på nye bøker har slike positive samfunnsmessige virkninger at det
kan forsvare en særregulering som går foran konkurranselovens forbud
mot samarbeid som hindrer konkurransen (konkurranseloven § 10).
De positive samfunnsmessige virkningene er sammenfallende med den
kulturpolitiske måloppnåelsen om bredde, mangfold og kvalitet i
norsk litteratur, samt god tilgjengelighet for alle i Norge. Det er
Kulturdepartementets mening at disse målene ivaretar både leserinteresser
og forfatterinteresser.
I små språkområder anses boklover å være viktige
i språk- og utdanningspolitiske henseender og bidrar til å sikre
rammebetingelser for lokalt produsert litteratur.
Noen av høringsinstansene legger til grunn at fastpris
på nye bøker generelt sett medfører høye bokpriser og at dette medfører
lavere salg av bøker og svekker tilgjengeligheten av ny litteratur
for lavere inntektsgrupper. Departementet er ikke enig i en slik
forståelse og viser til både teori og empiri som viser at fripris
fører til økt bestselgersalg og lavere priser på disse utvalgte titlene.
Imidlertid viser både utredningen til Slaatta og Rønning og internasjonale
utredninger at land med boklover ikke har priser som gjennomsnittlig
er høyere enn i land med frie priser.
Den kulturpolitiske begrunnelsen for fastpris
på nye bøker er todelt. For det første at det øker bransjens evne
og incitament til å utgi et bredt spekter av bøker, også titler
som selger i små opplag. Forlagene gis handlerom til å kryssubsidiere
slik at et økonomisk overskudd fra bestselgere kan finansiere bøker
uten samme inntjeningsevne. Den andre begrunnelsen er at fastpris
bidrar til å opprettholde et landsdekkende bokhandlernett, som anses
som viktig for å få spredt og solgt et bredt utvalg bøker.
Et konkurransepolitisk argument er at en boklov med
fastprisordning vil gi uheldige konkurransemessige virkninger og
at fastprisordningen bør avvikles. Konkurransetilsynet mener at
høringsforslaget til boklov vil være til skade for leserne og er
særlig bekymret for den horisontale virkningen, som kan ha tilsvarende
virkninger som kartell. Videre hevder tilsynet at fastprisordningen
ikke i seg selv sikrer at de økonomiske gevinstene faktisk brukes
til å kryssubsidiere smalere utgivelser, uten bestemmelser om at
økte inntekter skal brukes til å utgi flere boktitler.
I Norge viser statistikk over antall nye norske
titler, fordelt på sjangere at det skjer en kryssubsidiering og
at det gis ut en mangfoldig litteratur i Norge.
Fastpris har også et distriktspolitisk perspektiv, da
det medfører at nye bøker koster det samme over hele landet. Lik
pris på samme utgivelse, i alle salgskanaler gjør at bokhandler
i utkantstrøk kan være konkurransedyktige mot nettbokhandler når
det gjelder nye bøker (som selger samme papirbok på postordre, altså
ikke e-bokutgave som ikke vil koste det samme).
Kulturdepartementet foreslår at det etableres
en obligatorisk fastprisordning i bokloven, i likhet med alle de
europeiske boklovene. Det innebærer at alle leverandører er pålagt
å sette en bindende videresalgspris på sine nye utgivelser, som alle
forhandlere må respektere.
Kulturdepartementet mener at en fastprisordning på
en effektiv måte bidrar til oppfyllelse av de litteratur- og språkpolitiske
målene om bredde, mangfold, kvalitet, samt god tilgjengelighet.
Det vil si at fastprisordningen etableres i lov for å ivareta litteratur-
og språkpolitiske målsettinger. En obligatorisk boklov vil hindre
at gratispassasjerer kan nyte godt av litteraturpolitiske tiltak som
faste bokpriser og leveringsplikt, uten å være forpliktet av begrensninger
og konkurransereguleringer. En obligatorisk boklov legger med andre
ord best til rette for et helhetlig lovverk, der det angis klare
rammer for omsetning av bøker. Når bokloven har en kulturpolitisk
begrunnelse er det også viktig at det er lovgiver som har styringen
med virkemidlene, og ikke bransjen selv.
Det å gjøre fastprisordningen obligatorisk for alle
aktørene i bransjen vil innebære en utvidelse av virkeområdet i
forhold til gjeldende ordning.
De leverandørene som i dag står utenfor Bokavtalen
står for rundt 16 pst. av totalomsetningen av bøker. Departementet
mener at det ikke vil utgjøre en betydelig endring at også disse
leverandørene blir omfattet av bokloven.
Departementet mener at det må være en sammenheng
mellom de obligatoriske bestemmelsene i bokloven, der plikter og
rettigheter til sammen vil gi det beste resultatet. Med andre ord bør
alle bidra med faste priser på nye bøker, med de vilkår loven fastsetter,
for å kunne ta del i skaffe- og leveringsplikt og felles frakt-
og leveringsbetingelser. Normalkontrakter og litteraturabonnementer
vil fremdeles være frivillige idet loven kun vil hjemle adgang til
samarbeid om slike.
Departementet mener at det er en forutsetning også
innenfor fastprisordningen at forlagene seg imellom konkurrerer
på pris.
Departementet mener at selv om en obligatorisk fastprisordning
medfører mer gjennomsiktighet med hensyn til prissettingen, vil
dette være en liten betydning for prissettingen.
Departementet mener at det er riktig å videreføre gjeldende
ordning, der fastprisperioden løper ut utgivelsesåret og frem til
1. mai året etter. Ordningen har fungert i åtte år og er et system
bransjen er kjent med. Departementet anser det som et vektig argument
for en videreføring av gjeldende ordning at en ordning der hver
bok skal ha sin egen fastprisperiode vil være svært administrativt
belastende for forhandlerne. På denne bakgrunn er det også sannsynlig
at den reelle fastprisperioden blir lengre enn den angitte perioden,
fordi det blir for krevende å følge med når hver enkelt tittel er
i fripris.
Departementet mener det er en forutsetning for at
fastpris skal fungere etter hensikten at en utgivelse får forskjellig
fastpris for hvert nye format den utgis i. Departementet er enig
i at det kun er nye bøker som skal utløse en ny fastprisperiode.
Nærmere bestemmelser om hva som regnes som en ny utgivelse vil fastsettes
i forskrift. Bestemmelsene må sette klare grenser, som sikrer at
kun reelle nytutgivelser kan få ny fastprisperiode. Som utgangspunkt
for disse bestemmelsene vil små endringer, som nytt omslag, ikke
være grunnlag for ny fastprisperiode, mens en revisjon vil være
en ny utgivelse.
Departementet finner gode grunner for å videreføre
anledning til å gi sluttkunde rabatter. Rabatter bør kunne gis både
ved salg til bibliotek og i forbindelse med kjøp av store kvanta
av samme tittel, for eksempel til bedrifter, skoler og lignende.
I tillegg bør det legges til rette for arrangement der en vesentlig
del av bransjen samarbeider om fellesnedsettelser.
Bestemmelser om rabatter til sluttkunde er imidlertid
av en slik teknisk art at departementet anser det mest hensiktsmessig
å fastsette bestemmelser om dette i forskrift. Det naturlige utgangspunktet
er gjeldende ordning, der forhandler kan gi rabatt til sluttkunde
på inntil 12,5 pst. En økning i rabatten vil kunne reguleres i forskrift.
Noen av høringsinstansene mener at rabatten bør være betydelig høyere
enn i dag for at den skal gi en ønsket fleksibilitet og effekt for konkurransen
i forhandlerleddet. Adgangen til rabatter bør være lik i alle salgskanaler
og uansett publiseringsformat. Departementet foreslår imidlertid
at det i forskrift kan settes egne rabattbestemmelser for digitale
distribusjonsløsninger som eksempelvis strømme- og abonnementstjenester.
Videre bør forhandler kunne gi rabatt til bibliotek, i forbindelse
med kvantumssalg og årlig fellesnedsettelse. De nærmere vurderingene
vil bli fulgt opp i forskriftsarbeidet.
Skaffe- og leveringsplikten innebærer at bokhandler
ikke kan nekte å frembringe bøker som bestilles av en kunde i bokhandelen,
mens forlagene ikke kan nekte å levere lagerførte bøker på bestilling
fra en bokhandel.
Skaffeplikten institusjonaliserer en likebehandling
av forlagene på forhandlersiden og bidrar til å gjøre litteraturen
tilgjengelig over hele landet. For å sikre likere konkurransevilkår
i bokbransjen foreslår departementet at skaffe- og leveringsplikten
gjøres obligatorisk.
Det kan oppstå et konkurransemessig problem hvis
forlagene kan utnytte markedsmakt til å gi egen bokhandel et konkurransefortrinn
i forhold til konkurrerende bokhandlere. Dette kan blant annet gjøres
ved å nekte å levere produkter slik at kvaliteten til konkurrentene
reduseres. Den gjensidige skaffe- og leveringsplikten kan bidra til
å avhjelpe en slik utvikling.
Departementet foreslår å videreføre skaffe-
og leveringsplikten for leverandører og forhandlere som har omsetning
av bøker som kjernevirksomhet. Men departementet vil vurdere om forhandlere
som ikke har bøker som kjerneområde skal omfattes av bestemmelsene
om skaffe- og leveringsplikt.
Nærmere bestemmelser om gjennomføring av bestillings-
og leveringsplikten vil bli fastsatt i forskrift.
Departementet foreslår at det lovfestes en anledning
for leverandører til å samarbeide om å tilby forhandlere litteraturabonnementer.
I litteraturabonnementene skal leverandørene tilby identiske innkjøpsrabatter
på de bøker som omfattes og for øvrig identiske vilkår til alle
bokhandlere som tegner samme type abonnement. Slikt samarbeid er
kun tillatt innenfor rammene av litteraturabonnementene.
Litteraturabonnementer bidrar til et garantert salg
for forfatterne, samtidig som salgspotensialet utover disse første
eksemplarene øker ved at bøkene er tilgjengelig i bokhandelen. Dessuten sikres
lesere over hele landet tilgang til et mangfold av bøker og reelle
valgmuligheter. Abonnementsordninger sikrer forlagene automatisk spredning
av nye utgivelser til et formidlingsledd med bokhandlerfaglig kompetanse.
Bokhandlere med abonnement blir belønnet med høy
rabatt på førsteeksemplaret av de bøkene som inngår i abonnementet,
samt en høy rabatt på førsteeksemplar som ikke inngår i abonnementet.
I tillegg gjelder i dag en ordning der abonnentene får en sortimentsrabatt,
som beregnes av bokhandelens samlede bruttoinnkjøp av bøker til
ordinær pris og ordinære betingelser innenfor bokgruppe sakprosa,
skjønnlitteratur, billigbøker og verk. Rabatten for bøkene i abonnementsordningen
fungerer som en økt rabatt på grunnlag av kvaliteten, altså mangfoldet
i bokhandelen. På denne måten lønner det seg økonomisk å tilgjengeliggjøre
litterær bredde.
Departementet mener at abonnementene bør være
kollektive. Kollektive avtaler om abonnementer vil sikre kostnadseffektivitet
med hensyn til gjennomføringen, både for leverandørene og forhandlerne.
Dette bidrar til å gjøre abonnementene mer attraktive også for små
og mellomstore aktører.
Departementet foreslår å lovfeste et ikke-diskrimineringsprinsipp,
basert på eierskap, i bokloven.
Konkurransemessige problemer kan oppstå hvis vertikalt
integrerte aktører på ett ledd i en verdikjede, utnytter markedsmakt
til å stenge ute konkurrerende virksomheter på et annet ledd i verdikjeden.
I konkurranseloven § 11 er det forbud mot misbruk av dominerende
stilling, som kan ramme utestengning eller tilgang på dårligere
vilkår for forlag som ikke selv eier bokhandler.
Ikke minst av hensyn til mindre eller nye aktører bør
det lovfestes et ikke-diskrimineringsprinsipp i bokloven. Det er
gode kulturpolitiske og samfunnsøkonomiske argumenter for en slik
regulering. Kvaliteten i bokmarkedet som helhet vil reduseres ved
at tilgjengeligheten og utvalget blir påvirket. Et prinsipp for
likebehandling, gir store og små aktører både på bokhandler- og
forleggersiden likere konkurransevilkår enn de ellers ville hatt.
Departementet foreslår å endre lovbestemmelsen
i høringsnotatet slik at ikke-diskrimineringskravet gjelder begge
veier, altså både med hensyn til forlags diskriminering av bokhandler,
men også bokhandlers diskriminering av forlag.
Departementet foreslår å lovfeste en øvre rabattsats
for forhandlinger mellom leverandør og forhandler. Det vil si at
med utgangspunkt i bokens faste utsalgspris vil det angis et tak
for hvor stor rabatt forhandleren kan gis. Målet med rabattregulering
er å sikre at en forholdsmessig andel av inntektene fra boksalg
på denne måten holdes i produksjonsleddet, det vil si til forfatter og
forleggeri.
Utviklingen mot stadig mer vertikal integrasjon i
bokbransjen gjør at det stadig er et økende press på rabattnivået
mellom forlag og bokhandel. Særlig små og mellomstore aktører er
utsatt. I høringsrunden påpeker flere små og mellomstore, samt uorganiserte
leverandører at rabattregulering er en forutsetning dersom fastpris skal
legges til grunn, og da med et fast tak. Flere av disse aktørene
er imidlertid bekymret for at det øvre nivået skal settes for høyt.
Departementet ser et behov for rabattregulering for å sikre at formålet
med fastprisordningen ivaretas.
Det er departementets mening at et maksimalt tak
for rabatten vil være mer entydig og objektivt enn et prinsipp om
at høye innkjøpsrabatter skal gjenspeile en gjenytelse fra bokhandleren
som fremmer breddetilbud og litteraturformidling til sluttkunde.
En konkretisering av en gitt grense vil være enklere å etterfølge
i praksis.
Departementet foreslår å sette øvre sats til
50 pst. Dette skal tilsvare dagens gjennomsnittsnivå. Det forutsettes
imidlertid at det føres reelle forhandlinger mellom leverandør og
forlag innenfor satsen på 50 pst. Oppnåelse av maksimal rabatt vil
forutsette særlige ytelser med hensyn til god spredning av boken.
Slike ytelser kan være stor bredde i innkjøpene samlet sett, god eksponering,
begrenset returrett, bestillingsrutiner som tilrettelegger for optimalisert
logistikk eller andre salgs- og effektiviseringstiltak. Det vil
altså være mange utgivelser som aldri når rabattaket. Ulike innkjøpsrabatter
vil avtales og variere for de ulike utgivelsesområdene og formater
tilpasset utgivelsens forutsetninger. Departementet legger til grunn
at kostnadsbildet for e-bøker er såpass forskjellig fra papirbøker
at rabattnivået normalt vil være betydelig lavere. Det innebærer
at rabatter nær det generelle taket, vil for e-bøker måtte begrunnes
særskilt. Uavhengig av den maksimale satsen på 50 pst. kommer rabatten
knyttet til abonnementsordningene og en sortimentsrabatt på 2 pst.
i tilknytning til disse.
Fellesbestemmelser for frakt, betaling og levering
av bøker ligger til grunn for et smidig samarbeid mellom leverandører
og forhandlere ved omsetning av bøker. I dette avtaleverket inngår bestemmelser
om returrett og bestillingsrutiner som tilrettelegger for optimalisert
logistikk. Slike standardbetingelser kan omfatte bestillingsrutiner,
frakt- og levering, betaling og retur. Hensikten er å holde forlagenes
og bokhandlenes omkostninger til slik logistikk nede, noe som også
vil komme bokkjøpere til gode. Felles standardbetingelser vil sikre
likere konkurransevilkår, også for bokhandler i distriktene.
Departementet foreslår å lovfeste en forskriftshjemmel,
slik at det kan fastsettes felles frakt- og leveringsbetingelser
for alle aktørene i bransjen og at disse ikke kan forbeholdes medlemmene
i Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen.
Lovbestemmelsen gir alle leverandører og forhandlere
rett til å følge standardbetingelser for betaling, frakt og levering
ved bokomsetning. Departementet vil fastsette de nærmere bestemmelsene
i forskrift.
Kulturdepartementet foreslår å oppnevne en egen
nemnd for tvisteløsing, bestående av tre uavhengige medlemmer, med
en jurist som leder. Nærmere bestemmelser om nemndens saksbehandling
og sammensetning fastsettes i forskrift.
Bokloven vil regulere forholdet mellom private avtaleparter.
Det er departementets mening at eventuelle lovbrudd vil egne seg
best for håndheving ved domstolene. Fastprisordningen så langt har
vært et privatrettslig anliggende og departementet ser ikke behov
for å innføre et apparat for tilsyn, med sanksjoner og håndhevingsbestemmelser
på det nåværende tidspunkt. Kulturdepartementet vil administrere loven
og følge med på praktiseringen av den. Dersom det skulle vise seg
et behov for å etablere et tilsynsapparat, vil departementet kunne
komme tilbake med endringer av loven.
Prinsippene i loven skal i mange tilfeller beskytte
de små aktørene i bransjen. For å bidra til overholdelse av loven,
og da særlig bestemmelsene om ikke-diskriminering og avanseregulering
vil det være tjenlig å etablere et organ der det er lav terskel
for å få råd i en tvist om loven er fulgt. Departementet foreslår
å etablere en nemnd som gir rådgivende uttalelse i en sak. Det vil
være nemndens mål å få i stand en minnelig ordning mellom partene.
Etableringen av en slik nemnd skal bidra til å sikre at loven følges.
Det argumenteres for at kultur- og språkpolitiske mål
gjør det formålstjenlig å videreføre særbestemmelser som i noen
grad tillater begrensning av konkurransen i bokmarkedet. Forslag
til boklov innebærer på denne bakgrunn at bokbransjen kan samarbeide
på angitte områder til tross for konkurranseloven § 10. Etter det
såkalte lex specialis-prinsippet går boklovens bestemmelser, så
langt de rekker, foran de generelle bestemmelsene i konkurranseloven. Rekkevidden
av bestemmelsene vil måtte avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Konkurranseloven
§ 10 vil følgelig gjelde for alt konkurransebegrensede samarbeid
som ikke er regulert i denne bokloven. Dette innebærer at det fortsatt
vil gjelde et forbud mot prissamarbeid, samordnet opptreden og visse
former for informasjonsutveksling, mellom konkurrerende foretak
i bokbransjen.
Regulering av eierskap er inngripende og bør derfor
bare innføres dersom klare og tungtveiende samfunnsinteresser tilsier
det. Det er departementets oppfatning at det per i dag ikke er påvist
noe behov for særskilt regulering av eierkonsentrasjon i bokbransjen.
Departementet legger her vekt på at de demokratiske hensynene som
begrunner eierskapsregler overfor dagspressen og andre daglige nyhetsmedier,
ikke kommer inn i samme grad overfor bokbransjen. Hensynet til effektiv
konkurranse på markedet er tilfredsstillende ivaretatt gjennom konkurranseloven.
Det er likevel grunn til å følge utviklingen i konsentrasjonen,
for eventuelt på et senere tidspunkt vurdere å innføre slike begrensninger.
Departementet går derfor ikke inn for egne eierskapsbegrensninger
for bokbransjen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
vil vise til at regjeringen med denne proposisjonen legger fram
en lov som i all hovedsak skal inneholde obligatoriske bestemmelser
som skal omfatte alle norske utgivere og forhandlere av bøker i
det norske bokmarkedet. Den vil omfatte omsetning av skjønnlitteratur,
sakprosa, faglitteratur for profesjonsmarkedet og lærebøker for
høyere utdanning, uansett publiseringsformat. Sentralt i bokloven
er en lovfesting av obligatorisk plikt for leverandør av bøker til
å fastsette bindende videresalgspriser (fastpris) på nye bøker.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer
at de aller fleste høringsinstansene er positive til innføring av
boklov.
Komiteen understreker
at norsk litteratur er helt avgjørende for utvikling og bevaring
av det norske språket generelt og norsk skriftkultur spesielt –
i begge målformer. En viktig litteraturpolitisk målsetning er kvalitet,
bredde og tilgjengelighet. Det betyr at det fortsatt skal legges
til rette for at befolkningen over hele landet skal få tilgang til
et bredt utvalg av kvalitetslitteratur fra et mangfold forfattere,
temaer og sjangre.
Komiteen viser til at de litteraturpolitiske virkemidlene
omfatter både indirekte og direkte virkemidler, der fastpris og
momsfritak for papirbøker er indirekte, mens innkjøpsordninger, produksjonsstøtte
og stipend- og garantiinntekter for forfattere er direkte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at norsk litteraturpolitikk
har vært en suksess. Innkjøpsordningen og bransjeavtalen har vært
viktige; forfattere, forlag, biblioteker og bokhandlere har virket
i en sammenheng.
Komiteen viser til
at det i dag gis unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid
om omsetning av bøker. Dette unntaket gjelder til 31. desember 2014
og opphører etter dette dersom det ikke kan godtgjøres at unntaket
fører til slike positive samfunnsmessige virkninger at det kan forsvare
videreføring av unntaket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Kulturdepartementet i proposisjonen viser til at Oslo Economics
har vist at de litteraturpolitiske virkemidlene er effektive, både
med hensyn til måloppnåelsen og administrasjonen av dem. På bakgrunn
av dette, og fordi det store flertallet støtter innføringen av en
boklov, er flertallet enig i at det kan legges til
grunn at det oppnås slike positive samfunnsmessige virkninger at
det kan forsvare særregulering for bokomsetning som går foran konkurranseloven § 10.
Forslaget til boklov bygger på en avveining mellom konkurransehensyn
og kulturpolitiske hensyn. Litteraturen er for viktig til å overlates til
markedet alene. Fastprissystemet handler om å legge til rette for
skriving og lesing av en mangfoldig norsk litteratur, og bevaring
og videreutvikling av norsk språk.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at det gjennom en boklov sikres en langsiktighet i
arbeidet for bredde, kvalitet og tilgjengelighet i norsk litteratur,
som er hovedmålene for litteraturpolitikken. Loven vil komme både
leserne og forfatterne over hele landet til gode, ved at det legges
til rette for gode rammebetingelser for hele den litterære verdikjeden,
med målsetting om at et bredt utvalg av litteraturen skal være tilgjengelig
for folk der de bor – og at prisene skal være like over hele landet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil påpeke
at forlagene gjennom fastprisordningen gis handlerom til kryssubsidiering
slik at et økonomisk overskudd fra bestselgere kan finansiere bøker
uten samme inntjeningsevne. Fastprisen øker evne og velvillighet
til å utgi et bredt spekter av bøker, også titler som selger i små
opplag. Fastprisen hindrer at man får et økt bestselgerfokus gjennom
lave priser og massiv markedsføring av noen få titler.
Flertallet er fornøyd med at
vi i Norge har bedre litteraturpolitisk måloppnåelse enn i Sverige og
Danmark. Dette dokumenteres gjennom ekstern utredning om litteratur-
og språkpolitiske virkemidler i Norge, gjennomført av Oslo Economics
i 2011. Her vises det bl.a. til at det her til lands utgis flere
titler og selges flere bøker pr. innbygger enn i våre naboland.
Regulering av omsetning av bøker vil, sammen med andre viktige litteratur-
og språkpolitiske midler, bidra til de kulturpolitiske målene. I
et samspill med momsfritak for papirbøker, innkjøpsordninger for
litteratur og stipend- og vederlagsordninger, er særlig fastpris
på nye bøker viktig for også i fremtiden å får slike resultater
som Oslo Economics viser at vi oppnår i Norge.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at fastprissystemet er viktig for norske forfattere, deres
inntekt og mulighet for å nå fram til lesere. Normalavtale mellom
en forleggerforening og landets forfatter- og oversetterforeninger
sikrer likhet og trygghet for landets forfattere og oversettere
ved undertegnelse av kontrakter med forlag. Dette flertallet støtter
fosrlag om å lovfeste en bestemmelse som gir leverandører, forfattere
og oversettere anledning til å samarbeide om normalkontrakter, som
blant annet kan inneholde bestemmelser om royaltysatser og provisjon
for forfatteragenter, samt oversetterhonorar. Dette flertallet viser
til at uten normalkontrakter er hver enkelt forfatter og oversetter
overlatt til seg selv i forhandlingene med forlag. Bestselgerforfatterne
ville kunne komme enda bedre ut og forfattere av smale bøker dårligere,
om de i det hele tatt ville nådd fram til forhandlingsbordet.
Dette flertallet merker seg at
departementets oppfatning er at det per i dag ikke er påvist noe behov
for særskilt regulering av eierkonsentrasjon i bokbransjen. Hensynet
til effektiv konkurranse på markedet vil bli tilfredsstillende ivaretatt
gjennom konkurranselovens bestemmelser, og med de tiltakene som
foreslås i bokloven som skal bidra til likere konkurransevilkår.
Lovforslagene om skaffe- og leveringsplikt, felles frakt- og leveringsbestemmelser,
ikke-diskrimineringsprinsipp og rabattregulering mellom leverandør
og forhandler, er tiltak som vil bidra til likere konkurransevilkår
i markedet. Dette flertallet støtter at det likevel
er grunn til å følge utviklingen i eierkonsentrasjonen, for eventuelt
på et senere tidspunkt vurdere å innføre slike begrensninger.
Komiteen viser videre
til hovedmålene for språkpolitikken gitt i St.meld. nr. 35 (2007–2008)
Mål og meining (språkmeldingen), der det overordnede målet er å
sikre det norske språkets status og bruk på alle samfunnsområder,
slik at norsk kan bestå som et fullverdig, samfunnsbærende språk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at særlig
oppmerksomhet gis her fagspråkets betydning, og fastprisordningen
vurderes som et stabiliserende element i et sårbart marked, ved
å bidra til å sikre tilgang til norskspråklig studielitteratur.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor glad for at departementet foreslår at fagbøker skal omfattes av
bokloven. Fastpris på fagbøker sikrer en bredde og et mangfold i
både store og små fag. Alle studenter skal ha tilgang til bøker
av høy kvalitet uansett fagområde. I 2011 ble det avlagt eksamen
i 71 000 emner i Norge, 2 av disse hadde over 1 000 studenter, mens
93 pst. hadde under 50 studenter. Dette flertallet viser
til at det å ha et mangfold og en bredde av fagbøker av god kvalitet
i alle fag er helt essensielt for å utvikle norsk som akademisk
fagspråk. Fastpris på fagbøker gir studentene på grunnutdanningene mulighet
til å utvikle en fagterminologi og en generell fagforståelse som
er viktig for det norske samfunnet.
Videre vil dette flertallet påpeke
at campusbokhandlerne er viktige for å gi god informasjon og hjelp
til valg av pensum, i og med at vi har et fritt pensumvalg i Norge.
I tillegg forplikter de seg til å levere bøkene foreleserne setter
på pensum på en helt annen måte enn kommersielle bokhandlere, de
er dermed viktig for å sikre tilgangen på gode fagbøker.
Dette flertallet viser til at
i høringsrunden har det kommet til uttrykk svært delte meninger om
utforming av en bestemmelse om avanseregulering mellom leverandør
og forhandler. Da konsekvensene av å innføre en maksimal sats for rabatt
mellom forhandler og leverandør er usikre, mener dette flertallet det
er riktig at virkningen evalueres etter tre år.
Dette flertallet legger til grunn
at nye e-bokutgivelser vil være omfattet av lovens bestemmelser
uavhengig av om det foreligger trykt utgave av samme tittel.
Dette flertallet legger til grunn
at fastsettelse av rabatt mellom forhandler og leverandør skjer på
grunnlag av frie forhandlinger. Lovproposisjonen gir eksempler på
hva som kan være grunnlag for høy rabatt, men disse skal ikke være forpliktende
føringer for forhandlingene verken når det gjelder papirbøker eller
e-bøker.
Dette flertallet viser til at
nærmere bestemmelser om gjennomføring av skaffeplikten skal fastsettes
i forskrift. Dette flertallet legger til grunn at
bestemmelsene om skaffeplikt videreføres i henhold til dagens innarbeidede
praksis, der leverandør som hovedregel er den som betaler frakt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at i dag reguleres det norske bokmarkedet gjennom en bokavtale,
som er en avtale mellom Den norske Bokhandlerforening og Den norske
Forleggerforening. I denne avtalen reguleres konkurranseforhold
omkring omsetning av bøker i Norge, og avtalens bestemmelser om
fastpris på bøker krever dispensasjon fra konkurranseloven, noe
som gjør staten til tredjepart ved fremforhandlingen av avtalen. Disse
medlemmer viser også til at i 1998 ble en slik dispensasjon
gitt av Konkurransetilsynet under henvisning til avtalens kulturpolitiske
målsetting, mens det etter endring av konkurranseloven i 2004 ble
fattet en generell forskrift som regulerte omsetning av bøker og
la føringene for den nye avtalen av 2005.
Disse medlemmer viser til at
det er flere kulturpolitiske ønsker som søkes oppnådd gjennom denne
nye bokloven, og blant disse ønskene finnes bl.a. et distriktspolitisk
hensyn om desentralisert bokhandlernett. Dette ønsket er ikke definert
med hensyn til brukergruppenes størrelse, eller den etterspørsel
etter litteratur som ulike geografiske områder skulle ha.
Disse medlemmer viser også til
at med årene har bokbransjen i stadig større grad blitt konsentrert
om noen få aktører. Riktignok har ingen aktør fått eneveldig dominans,
men konsentrasjonen er et økende problem da det er forlagene som
har hånd om prissettingen på bøker til sluttbruker. Samtidig med
at det har foregått en konsentrasjon om færre aktører på forlagssiden,
har forlagene også kjøpt seg opp innen bokhandlene. Det har blitt
slik at forlagshusene også har en dominerende posisjon på bokhandelsiden.
Dermed forhandler de i praksis med seg selv, og tendensene til konsentrasjon
på eiersiden i bokbransjen tilsvarer utviklingen i andre medier.
Eierkonsentrasjonen kan true mangfoldet og uavhengigheten dels ved
direkte påvirkning og dels indirekte gjennom krav til avkastning.
Disse medlemmer mener at konkurranse sikrer
forbrukerne mangfold, og at de får muligheten til et selvstendig
og størst mulig valg. Konkurranseprinsippet sikrer interessene til både
smale og brede publikumsgrupper.
Disse medlemmer ser at formålet
med den nye loven er ment å være rammevilkår som sikrer høy kvalitet
og et rikt mangfold i norsk litteratur, og som et sentralt virkemiddel
i den nye bokloven foreslås et fortsatt fastprissystem etter samme
modell som prissamarbeidet innen dagens bokavtale. Dette vil i så
fall bli en lov helt i tråd med ønskene til bokbransjen i Norge,
som slåss for å beholde fastprissystemet. Med andre ord ønsker regjeringen
ikke annet enn å fortsette den gjeldende politikken, og at en boklov
ikke vil bety hverken slutten på fastprissystemet eller anledning
til økt konkurranse i markedet.
Disse medlemmer viser til at
her i landet frykter bokbransjen at litteraturen vil lide ved liberalisering.
Gjennom markedsanalyser fra den danske bokhandlerforeningen kan
en ikke se at liberaliseringen har ført til dårligere litteratur eller
innsnevring av mangfoldet. Billigsalg av bestselgere på danske supermarkeder
har bidratt til høye salgstall. Samtidig har kundene fortsatt å gå
i bokhandelen for å finne mer variert utvalg, noe som er en helt
annen realitet enn hva bransje og øvrig kulturelite har forsøkt
å overbevise norske myndigheter om.
Disse medlemmer mener derimot
at det man kan se av tallene fra Danmark, er at antallet bokhandlere
har gått ned. Flere kritikere har advart mot at man kan få en liknende
utvikling i Norge dersom fastprissystemet forsvinner. Det er imidlertid
viktig å se på flere sammenhenger i markedet for å forklare denne
nedgangen. Liberalisering av markedet alene kan ikke forklare dette.
Nedgangen har nemlig ikke utelukkende skjedd i en periode etter
markedsliberalisering, men også gjennom en periode med finanskrise, økt
oppmerksomhet på effektivisering og stadig større omsetning av e-bøker.
Disse medlemmer mener også alt
dette er forhold som vil tyde på at bokmarkedet uansett ville blitt
berørt, og den eksakte sammenhengen er det vanskelig å konkludere
med. Disse medlemmer mener det også er verdt å merke seg
at bl.a. Konkurransetilsynet stiller seg skeptisk til en slik boklov,
da denne vil innebære at bokbransjen får permanent unntak fra konkurranseloven.
Slike unntak vil svekke konkurransen i bransjen – en konkurranse
som ellers kunne ha kommet leserne til gode i form av lavere priser
på bøker.
Disse medlemmer viser til at
en annen utfordring som bokmarkedet står overfor i dag, er de mulighetene
som ligger i den teknologiske utviklingen. Nettbokhandlere har allerede
eksistert side om side med fysiske bokhandlere i mange år, og i
tillegg vokser markedet for e-bøker. Disse blir også etterspurt
i biblioteker, og det er derfor åpenbart at bokmarkedet står overfor
utfordringer når det gjelder teknologien. Samtidig representerer
disse utfordringene også vesentlige muligheter, og omsetning av
bøker på Internett medfører et betydelig potensial når det gjelder
å nå flere lesere.
Disse medlemmer vil peke på at
det må utvikles generelle retningslinjer for utlån av e-bøker, slik
at disse likestilles med papirbøker også i bibliotekene. Dette innebærer
at forståelsen av hva e-bøker er i henhold til § 19 i lov om opphavsrett
til åndsverk må endres, slik at e-bøker blir å regne som fullverdig
litteratur. At e-bøker i dag defineres under lovens unntak om maskinlesbart
eksemplar av datamaskinprogram er ikke i takt med utviklingen og
alminnelig rettsoppfatning. Denne definisjonen må derfor rettes
opp slik at også e-bøker kan komme inn under samme utlåns- og innkjøpsordninger
som papirbøker.
Disse medlemmer mener at med
disse vurderingene som bakgrunn, er det derfor klart at forholdene
ikke ligger godt til rette for effektiv distribusjon av e-bøker
og at litteratur på papir og e-format ikke likebehandles. Disse
medlemmer mener også at markedet bør være likestilt for
papirbøker og e-bøker, og at dette må gjenspeiles i både økonomiske
spørsmål og når det gjelder tilgangen til e-bøker. Disse
medlemmer viser til at Bokskya har vært et slikt forsøk
på å samordne e-bokmarkedet i Norge, men er ingen suksesshistorie.
Ulike formater har gjort at leserne ikke har fått samlet bøkene
på ett sted, og daværende kulturminister Anniken Huitfeldt sa i
desember 2011 at Bokskya var for komplisert for sluttbrukerne. Da
mener disse medlemmer at bokbransjen har mye å lære
om distribusjon av musikk-, film- og TV-industrien, som har tjenester
som iTunes, Spotify og Netflix tilgjengelige for folk flest. Internasjonalt
ser man også at det finnes gode plattformer for distribusjon av
e-bøker, og Amazon trekkes ofte frem i så måte.
Disse medlemmer mener på det
sterkeste at en liberalisering av bokmarkedet vil være et positivt
grep for å ivareta både konkurransevilkår og lesing blant befolkningen.
Konkurransemyndighetene er tydelige på at det er viktig å ikke fornye
bokavtalen, samtidig som det er opplagt at fastprisen må fjernes
i kjølvannet av dette. Når markedsanalyser viser at boksalget med
en slik politikk vil gå opp, samtidig som selv pessimistene erkjenner
at dette vil gi lavere priser på bøker, bør dette tiltaket gjennomføres.
Disse medlemmer viser til Innst.
466 S (2012–2013), jf. Dokument 8:51 S (2012–2013), hvor Fremskrittspartiet
fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen avslutte ordningen med
bokavtale og unntak fra konkurranseloven for bokbransjen.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede plattformnøytral sats for merverdiavgift
på litteraturområdet.»
«Stortinget ber regjeringen
utrede plattformuavhengige ordninger for innkjøp og utleie av bøker,
inkludert en opprydding av definisjoner for å sikre e-bøker samme
litterære status som papirbøker, og legge dette fram for Stortinget.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det hevdes at en liberalisering av bokmarkedet vil
være et positivt grep for å ivareta både konkurransevilkår og lesing
i befolkningen. Flertallet viser til at de danske
erfaringene trekkes frem som et godt eksempel på at det er positivt
med liberalisering av bokmarkedet. På bakgrunn av ny dokumentasjon
som viser en negativ utvikling i Danmark, rettet en samlet bokbransje en
forespørsel til den danske kulturministeren om å innføre boklov
med fastprisordning også i Danmark. Flertallet viser
til at dokumentasjon viser synkende boksalg, synkende antall danske bokutgivelser,
færre lesere og færre bokhandler. Når det gjelder det synkende antall
bokhandler, viser medlemmene fra Fremskrittspartiet til at dette
har skjedd i en periode med finanskrise og økning i e-bokmarkedet,
som også har en påvirkning på bokmarkedet. Flertallet mener
at det kan dokumenteres at en utvikling med synkende antall bokhandler
er tydeligere i friprisland enn i boklovland. Dette viser både den
svenske litteraturutredningen som ble lagt frem i 2012, evaluering
av det engelske bokmarkedet fra 2008, og Slaatta og Rønnings utredning
«Til bokas pris» fra 2012, der det konkluderes med at antall salgs-
og distribusjonsenheter er større i boklovland enn i friprisland.
I et bokmarked som er preget av vertikal integrasjon,
som det norske, mener flertallet at det er behov
for konkurranseutjevnende bestemmelser i lovs form. Erfaringene
i det norske bokmarkedet viser at det er behov for bestemmelser i
tillegg til de generelle bestemmelsene i konkurranselovgivningen.
Flertallet mener at rammevilkårene
i en boklov med fastprissystem setter bransjen best i stand til
å utvikle gode løsninger og produkter også i et digitalt marked.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ønsker en litteraturpolitikk som
gir fremtidsrettede og gode rammevilkår for bokbransjen. Disse
medlemmer mener god tilvekst av norske forfattere i alle sjangre,
og bred formidling av litteratur til alle deler av befolkningen
er de sentrale målsettingene for litteraturpolitikken. Disse
medlemmer ønsker et fremtidsrettet og helhetlig virkemiddelapparat
der innkjøpsordninger, gunstige avgiftsordninger, stipend og garantiinntekter
inngår som sentrale elementer ved siden av fastprisordningen slik
den har fungert i bransjeavtalen. Disse medlemmer mener
bokpolitikken i Norge i stor grad har vært en suksess, og at bransjen
kan vise til gode resultater, ikke minst med tanke på fremveksten
av gode forfatterskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er imidlertid uenige med regjeringen
i at systemet med bransjeavtale nå skal erstattes med en boklov. Disse
medlemmer viser til de store endringer den teknologiske
utviklingen har ført med seg, og de dyptgripende konsekvenser dette får
for bokomsetningen verden over, også i Norge. E-bok må forventes
å ta stadig større markedsandeler, antagelig temmelig raskt. Utviklingen
av gode lesebrettløsninger, og enkle ordninger for kjøp av bøker
på nett, vil raskt føre til endrede brukervaner og dermed endringer
i distribusjonsformer, konkurranseforhold og konseptutvikling av
produktet. Disse medlemmer mener det er avgjørende
for ivaretagelsen av norsk litteratur og språk i fremtiden at bokbransjens
aktører makter å gjennomføre en god overgang til en situasjon der
digital produksjon og distribusjon antagelig vil være dominerende.
Dette fordrer en dynamikk i bransjen preget av omstillingsevne,
økonomisk bærekraft og innovasjon. Disse medlemmer mener regjeringens
forslag til boklov i så måte er et skritt i feil retning. Det fremlagte
forslag til boklov vil gjennomregulere bransjen og tvinge all omsetning
av bøker inn i samme struktur. Dette betyr at det markedsmessige
rommet som i dag ligger utenfor bransjeavtalen, og som omfatter 15–20
pst. av omsetningen, vil forsvinne. Disse medlemmer mener
dette vil være uheldig for innovasjonen i bransjen med tanke på
utviklingen av omsetningskanalene, dessuten vil det virke konkurransehemmende
på en måte som i et større perspektiv vil svekke bransjens prisbevissthet
og konkurransevilje. Disse medlemmer peker i denne
sammenheng på behovet for en robust norsk bransje med tanke på å
møte den stadig sterkere konkurransen fra engelskspråklig litteratur,
og sterkt voksende internasjonale kanaler for omsetning av e-bøker. Disse
medlemmer vil påpeke at eierstrukturen i bransjen gjennom
de senere år har gitt en betydelig eiermessig vertikal konsentrasjon
rundt noen få aktører, og at dette må hensyntas i vurderingen av hvilken
omstillingsvilje som kan forventes.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil derfor gå mot det fremlagte
forslag til boklov, og heller videreføre ordningen med en bransjeavtale
også etter 2014. Disse medlemmer mener det i forbindelse med
en reforhandling av avtalen må legges vekt på at bransjen utvikler
gode norske konsepter for digital omsetning av bøker med tanke på
å nå et bredt publikum på en forbrukervennlig måte. Disse
medlemmer er også opptatt av at eierforhold i bransjen ikke
skal virke ekskluderende for de små forlagenes utviklingsmuligheter
og markedstilgang.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet
for litteratur med sikte på at alle bransjeaktører skal ha like
rammevilkår for digital produksjon og distribusjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at komiteens mindretall mener at boklov vil være uheldig
for innovasjon i motsetning til bransjeavtale. Mindretallet viser
til at det markedsmessige rommet som i dag ligger utenfor bransjeavtalen,
og som omfatter 15–20 pst. av omsetningen, vil forsvinne. Flertallet understreker
at selv om uorganiserte forlag står for om lag 16 pst. av omsetningen,
er det gjennomsnittlig bare rundt 13 pst. av de 16 pst. av omsetningen
som er omfattet av fastprisen. Det vil si at det er rundt 87 pst.
av totalmarkedet som er i fripris. Konkurransetilsynet vurderer
i sitt høringssvar dette markedsmessige rommet og påpeker at betydningen
av dette ikke må overdrives. Flertallet viser til
at det ikke bør være frivillig å være omfattet av de kulturpolitiske
virkemidlene, og at det i lovs form er lovgiver som har styringen med
virkemidlene og ikke bransjen selv. Det er flertallets oppfatning
at flere bestemmelser i bokloven i sammenheng vil legge til rette
for innovasjon med hensyn til omsetningskanalene. For det første
vil fastprisen bidra til en økonomisk stabilitet som vil gi omstillingsdyktige bransjeaktører.
En obligatorisk leveringsplikt vil legge til rette for nye aktører,
og en differensiert rabattering til sluttkunde vil legge til rette
for nye distribusjonsløsninger for digitale produkter.
Flertallet viser til at mindretallet
viser til den vertikale integrasjonen i bokbransjen og at det ikke
kan forventes omstillingsevne fra disse aktørene. Flertallet mener
i denne forbindelse at de konkurranseutjevnende tiltakene i forslaget
til boklov vil ha effekter som motvirker de konkurransemessig negative
effektene av vertikal integrasjon. Slike tiltak må fastsettes i
lovs form. Når mindretallet foreslår at regjeringen skal gjennomgå
virkemiddelapparatet med sikte på at alle bransjeaktørene skal ha
like rammevilkår for digital produksjon og distribusjon, er det
altså flertallets mening at boklov er den eneste
måten å sikre dette på. Obligatorisk leveringsplikt innebærer at
ingen forlag kan nekte levering til noen forhandlere, på akseptable forretningsmessige
vilkår. Slike tiltak vil ikke være mulig innenfor en ordning med
bransjeavtale.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener også det er nødvendig
på generelt grunnlag å gå gjennom virkemiddelapparatet for å se på
hvilke punkter endringer kan være nødvendige for å møte de utfordringene
e-boken bringer med seg. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng særlig understreke betydningen av å få på plass plattformuavhengig
sats for merverdiavgift for litteratur. Disse medlemmer er
også opptatt av å sikre forfatternes inntekter, både gjennom de
rammeavtaler en bransjeavtale vil gi, og gjennom det øvrige litteraturpolitiske virkemiddelapparatet.
Disse medlemmer viser på denne
bakgrunn til forslag som er fremmet i Innst. 466 S (2012–2013),
jf. Dokument 8:51 S (2012–2013):
«Stortinget ber regjeringen utrede plattformnøytral
sats for merverdiavgift på litteraturområdet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre er
særlig bekymret for utviklingen når det gjelder fagbøker og læremidler
på norsk til bruk på universitets- og høyskolenivå. Disse
medlemmer viser til de målsettinger som har vært satt til
at det skal utvikles norsk terminologi innenfor alle språkdomener
og at lærebøker på norsk skal være tilgjengelig opp til bachelornivå. Disse
medlemmer mener utviklingen har vist at fastpris ikke er
et tilstrekkelig virkemiddel for å oppnå dette, og at de budsjettmessige
kutt regjeringen har gjort på tilskuddsordningene for dette området
har vært svært uheldige.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet
for faglitteratur for å sikre fortsatt utvikling av fagbøker og
læremidler på norsk, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med forslag om dette.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at læreboktilskuddet til Universitets- og høgskolerådet
ikke er redusert i perioden 2008–2013. Det er fortsatt viktig å
arbeide med å utvikle og holde levende et fullverdig vitenskapelig
fagspråk på norsk. Dette er en stor språkpolitisk utfordring, der
forskning og høyere utdanning er den strategisk viktigste samfunnssektoren. Flertallet mener
det er viktig at Universitets- og høgskolerådets forvaltning av
læremidlene brukes offensivt.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet
for litteratur med sikte på at alle bransjeaktører skal ha like
rammevilkår for digital produksjon og distribusjon.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen gjennomgå virkemiddelapparatet
for faglitteratur for å sikre fortsatt utvikling av fagbøker og
læremidler på norsk, og på egnet måte komme tilbake til Stortinget
med forslag om dette.
Tilrådingen fremmes av komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Komiteen viser til
proposisjonen og sine merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om omsetning av bøker (bokloven)
§ 1 Formål
Formålet med denne loven er å legge til rette for bredde,
mangfold og kvalitet i norsk litteratur, samt god tilgjengelighet
for alle i Norge. Målet er å ivareta forfatter- og leserinteresser
og legge til rette for et mangfold av aktører. Loven skal bidra
til å fremme kultur- og kunnskapsformidling, og styrke skriftkultur
og norsk språk i begge målformer.
§ 2 Lovens virkeområde
Loven gjelder for omsetning av bøker utgitt av norsk leverandør
for salg gjennom norsk forhandler. Loven gjelder likevel ikke ved
salg til sluttkunde i annen stat.
Loven gjelder for skjønnlitteratur, sakprosa, fagbøker
for profesjonsmarkedet og lærebøker for høyere utdanning, uansett
publiseringsformat.
Loven gjelder ikke for omsetning av brukte bøker og skolebøker
til grunnskolen og videregående skole.
Kongen kan ved forskrift fastsette særskilte bestemmelser
om omsetning av elektroniske bøker og om lovens anvendelse på Svalbard.
§ 3 Definisjoner
I denne loven menes med
a) leverandør: virksomhet som utgir bøker
b) forhandler: virksomhet som selger bøker til sluttkunde
c) sluttkunde: siste kjøper i omsetningskjeden.
§ 4 Normalkontrakt for forfatter
og oversetter
Representanter for forfattere, illustratører og oversettere
kan samarbeide med leverandører om normalkontrakter som inneholder
bestemmelser om honorarsatser for illustratører, forfattere, samt
provisjonssatser for deres agenter, og oversetterhonorar.
§ 5 Bindende videresalgspris
til sluttkunde
Leverandør skal for sine bokutgivelser sette bindende videresalgspris
til sluttkunde.
Den fastsatte prisen er bindende i utgivelsesåret og frem
til 1. mai påfølgende kalenderår.
Hvis en bok gis ut i ny utgave, skal det fastsettes en
egen bindende videresalgspris for den nye utgaven. Bindingstiden
etter annet ledd løper fra tidspunktet for utgivelsen av den nye
utgaven. Kongen skal ved forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som
skal regnes for en ny utgave av en bok.
Kongen kan ved forskrift tillate at det innenfor tidsrommet
for den bindende videresalgsprisen, gis rabatter til sluttkunde.
§ 6 Plikt til å skaffe og levere
bøker
På konkret forespørsel fra sluttkunde plikter en forhandler
som har formidling av litteratur som kjernevirksomhet, å skaffe
bøker som lagerføres av en leverandør.
Ved bestilling fra en forhandler plikter en leverandør
å levere bøker som leverandøren lagerfører.
Kongen skal ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om gjennomføringen av forhandlernes og leverandørenes plikter etter
første og andre ledd.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at første
og andre ledd får anvendelse for forhandlere og leverandører som
ikke har omsetning av litteratur som kjernevirksomhet.
§ 7 Litteraturabonnement
Leverandører kan samarbeide om å tilby forhandlere forskjellige
typer litteraturabonnement. Litteraturabonnementene skal tilbys
til samme rabattsats og for øvrig med identiske vilkår til alle
forhandlere som tegner samme type abonnement.
Kongen gir ved forskrift nærmere bestemmelser om litteraturabonnementene.
§ 8 Frakt- og leveringsbetingelser
Kongen gir forskrift om felles standardbetingelser for
betaling, frakt og levering ved bokomsetning.
§ 9 Vilkår for forhandlinger
mellom leverandør og forhandler
Avtaler regulert i denne loven kan ikke fastsette særlig
gunstige vilkår basert på eierskap mellom partene.
For bøker som i henhold til § 5 er undergitt bindende videresalgspris
til sluttkunde, skal rabatt på innkjøpsprisen ikke overstige 50
pst. av prisen til sluttkunde. Rabatter i henhold til § 7 gjelder
uavhengig av denne bestemmelsen.
Satsen som nevnt i andre ledd er ikke til hinder for at
forhandler og leverandør kan inngå individuelle avtaler om at forhandler
mot særskilt godtgjørelse skal yte særlige ytelser.
§ 10 Nemnd
Det kan klages på overtredelse av lovens bestemmelser til
en særskilt uavhengig nemnd. Nemnden gir en rådgivende uttalelse
i saken.
Kongen gir ved forskrift nærmere bestemmelser om saksbehandling
og sammensetning av nemnden.
§ 11 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 11. juni 2013
Gunn Karin Gjul |
Rannveig Kvifte Andresen |
leder |
ordfører |