Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene
Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg
og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov
Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til regjeringens fremlagte forslag til endringer i lov om folkebibliotek
som er en oppfølging av St.meld. 23 (2008–2009) «Bibliotek. Kunnskapsallmenning,
møtestad og kulturarena i ei digital tid», der behovet for å utvikle
mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere
bedre bibliotektjenester, ble understreket. Komiteen har
følgende merknader til de enkelte forslag i proposisjonen:
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener de foreslåtte
endringer av formålsparagrafen tydeliggjør de funksjoner og rammer
som tilligger bibliotekene i den enkelte kommune. Flertallet slutter
seg også til ønsket om å understreke bibliotekenes uavhengige rolle
som arena for kunnskapsformidling. Flertallet slutter
seg således til det fremlagte forslag til ny formålsparagraf.
Komiteen er enig i
at kommunene innenfor rammen av de oppgavene lovens formålsparagraf
gir må ha størst mulig frihet til selv å organisere bibliotekvirksomheten. Komiteen mener
det er viktig at forskjellige samarbeidskonstellasjoner prøves ut,
og at de mulighetene ny teknologi gir kan utnyttes best mulig ut
fra lokale forhold og tilpasninger. Komiteen støtter
derfor forslaget om å fjerne kravet til eget unntak for forsøksvirksomhet. Dette
må det være opp til den enkelte kommune fritt selv å sette i verk.
Komiteen understreker
viktigheten av å ha kompetent faglig ledelse av bibliotekene og mener
det må arbeides videre for å styrke kompetansen særlig ved bibliotekene
i små kommuner. Komiteen mener interkommunal samorganisering
av bibliotektilbudet ofte kan være en god løsning. Komiteen mener
imidlertid at hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at dispensasjonsadgangen
for faglig kvalifisert ledelse videreføres. Komiteen slutter
seg således til regjeringens forslag på dette punktet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil bemerke at det at bibliotekene er i endring, også vil måtte
reflekteres i den bibliotekfaglige utdannelsen. Flertallet er
derfor enig med regjeringen om at det er mer enn én type utdannelse
som vil kunne anses som «fagutdannelse» og som vil måtte reflekteres
i regelverket. Flertallet vil videre gi regjeringen
sin støtte i at det igangsettes et arbeid med å oppdatere forskrift
om personale i folkebibliotek av 5. januar 1987 i kjølvannet av
en lovendring, og at den må oppdateres slik at kompetansekravet
bedre tilpasses dagens utdanningssystem, som er basert på sammensetning
av fag heller enn et gitt studieløp.
Komiteen støtter regjeringens
intensjoner om å rendyrke fylkesbibliotekets rolle som regional utviklingsaktør
på bibliotekområdet. Dette vil si at fylkesbiblioteket i tråd med
signalene i bibliotekmeldingen kan avvikle fylkesbiblioteket i sin
tradisjonelle form og heller legge vekt på utviklingsarbeid som
kan bidra til å styrke folkebibliotekene og stimulere til samarbeid
på tvers av kommunegrensene. Komiteen er enig i at historiske
forhold som viser stor variasjon mellom fylkene, tilsier at fylkeskommunene
gis stor frihet til selv å organisere arbeidet. Komiteen støtter
i lys av dette den oppryddingen i regelverket som foreslås i proposisjonen.
Komiteen viser til
proposisjonen der en del mindre endringer og opprydding i eksisterende regelverk
er foreslått. Komiteen støtter disse forslagene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at det foreslås å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven
§ 4 slik at kommunen stilles friere med hensyn til å fastsette bibliotekreglementet,
og støtter dermed regjeringen i at det bør fremdeles være et krav
at kommunen fastsetter reglement.
Flertallet støtter begrunnelsen
for å fjerne folkebibliotekloven § 6 om samarbeid mellom folkebibliotek
og de kommunale skolebibliotekene ved at kommunene bør ta ansvar
for hensiktsmessig samarbeid internt i kommunen og at det er unødvendig
å pålegge to enheter i samme organisasjon å samarbeide. Videre er flertallet enig
med regjeringen som mener at det er hensiktsmessig at kommunen sørger
for et samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek i den hensikt
å sikre forsvarlige og gode bibliotektjenester i kommunen. Flertallet vil
understreke betydningen av at det bør være opp til kommunen å optimalisere
bruken av kommunens ressurser, ved å etablere et godt samarbeid mellom
folkebibliotek og skolebibliotek.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er bekymret over at regjeringen foreslår å fjerne
§ 6 om samarbeid mellom folke- og skolebibliotek. Dette medlem mener
det er viktig å koble den kompetansen som finnes i kommunen. Dette
medlem vil derfor beholde gjeldende § 6 som sikrer folkebibliotekenes
medansvar for utviklingen av skolebibliotekene i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en annen utfordring som bokmarkedet står overfor i dag, er
de mulighetene som ligger i teknologisk utvikling. Nettbokhandlere
har allerede eksistert side om side med fysiske bokhandlere i mange
år, og i tillegg vokser markedet for e-bøker. Disse blir også etterspurt
i biblioteker, og det er derfor åpenbart at bokmarkedet står overfor
utfordringer når det gjelder teknologien. Samtidig representerer disse
utfordringene også vesentlige muligheter, og omsetning av bøker
på Internett medfører et betydelig potensial når det gjelder å nå
flere lesere. Disse medlemmer vil peke på at det må
utvikles generelle retningslinjer for utlån av e-bøker, slik at
disse likestilles med papirbøker også i bibliotekene. Dette innebærer
at forståelsen av hva e-bøker er i henhold til § 19 i lov om opphavsrett
til åndsverk må endres, slik at e-bøker blir å regne som fullverdig
litteratur. At e-bøker i dag defineres under lovens unntak om maskinlesbart
eksemplar av datamaskinprogram, er ikke i takt med utviklingen og
alminnelig rettsoppfatning, og denne definisjonen må derfor rettes
opp slik at også e-bøker kan komme inn under samme utlåns- og innkjøpsordninger som
papirbøker.