1. Sammendrag

1.1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Kulturdepartementet legger med dette frem forslag til endringer i lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek.

Lovforslaget er en oppfølging av St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid(bibliotekmeldingen).

I meldingen viser regjeringen til at det er behov for utvikling i biblioteksektoren mot mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek, som kan tilby alle innbyggerne bedre bibliotektjenester. Det ble varslet at Kulturdepartementet ville vurdere endringer i folkebibliotekloven for å legge til rette for en slik utvikling.

Departementet foreslår en rekke endringer i loven. Formålsparagrafen foreslås justert, slik at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon lovfestes. Folkebibliotekloven § 4 foreslås justert, slik at kommunenes frihet til å organisere sine bibliotektjenester på den mest hensiktsmessige måten tydeliggjøres. Bestemmelsen vil fortsatt fastslå at alle kommuner skal ha folkebibliotek. Det foreslås å beholde krav om at biblioteksjefen skal ha bibliotekfaglig kompetanse, og beholde adgangen til å gi fast dispensasjon fra kravet dersom det ikke har meldt seg kvalifisert fagutdannet søker. Videre foreslås det endringer i bestemmelsene om fylkesbibliotek, for bedre å legge til rette for en utvikling av fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.

Det er også foretatt en oppdatering av lovteksten uten innholdsmessige endringer, med sikte på å forenkle regelverket. Det foreslås dessuten mindre språklige endringer i lovteksten.

1.2 Formålsparagrafen

1.2.1 Departementets vurdering og forslag

Formålsbestemmelsen fungerer godt slik den er utformet i dag. Det er likevel hensiktsmessig å justere den slik at den også reflekterer bibliotekenes funksjon som møteplass og deres ansvar for aktiv formidling av kunnskap og kultur. Det foreslås videre å tydeliggjøre lovens teknologinøytralitet, slik at det klart fremgår at digitale medier skal være en del av det materialet som skal stilles til disposisjon ved et folkebibliotek.

Forslaget til endring i formålsparagrafen vil sikre at den skaper en tydelig ramme for hvilke funksjoner og bibliotektjenester innbyggerne i hver enkelt kommune kan forvente seg.

Den foreslåtte endringen sikrer at både den fysiske og digitale møteplassfunksjonen samt formidlingsansvar for alle typer medier, omfattes av loven ved at bestemmelsen holdes teknologinøytral.

Det er konsensus i høringen om at departementets forslag dekker de funksjoner og bibliotektjenester som det kan forventes ved et folkebibliotek.

Departementet foreslår at formålsparagrafen endres slik det er foreslått i høringsnotatet, og at det presiseres at folkebibliotekene skal være uavhengige arenaer for offentlig samtale og debatt.

1.3 Organisering og drift av kommunale bibliotektjenester

1.3.1 Departementets vurdering og forslag

Det er viktig at loven reflekterer at bibliotektjenester er et kommunalt ansvar. Den enkelte kommune må stå fritt til å organisere sine bibliotektjenester på den måten den selv finner mest hensiktsmessig. Kommunen kan ikke organisere seg bort fra at det er et kommunalt ansvar å sørge for at kommunenes innbyggere får et godt bibliotektilbud, som oppfyller de grunnleggende krav som oppstilles i loven.

Departementet foreslår å fjerne setningen i § 4 andre ledd: «Departementet kan gjøre unntak fra første ledd for forsøksvirksomhet». I de ti årene dette har vært en mulighet har det ikke kommet en eneste søknad om slikt unntak. Departementet mener derfor bestemmelsen er unødvendig.

Et av siktemålene med denne lovrevisjonen har vært å rydde opp i lovteksten. Lovteksten bør bare reflektere reelle plikter. Oppryddingen innebærer blant annet at departementet foreslår å fjerne bestemmelser i loven som har frivillig karakter. I henhold til folkebibliotekloven § 4 tredje ledd skal kommunen fastsette reglement for folkebiblioteket på grunnlag av veiledende retningslinjer som departementet gir for bibliotekdriften. Departementet foreslår å fjerne siste leddsetning om veiledende retningslinjer, da det er frivillig om kommunen ønsker å følge dem eller ikke. Det er viktig at det kommer tydelig frem av lovteksten at det både er en kommunal rettighet og plikt til å utarbeide og fastsette retningslinjer for egen bibliotekdrift, innenfor rammene av folkebibliotekloven.

1.4 Kompetansekravet

1.4.1 Departementets vurdering og forslag

Det er bred enighet om at bibliotekfaglig kompetanse i folkebibliotekene er grunnleggende for å sikre gode bibliotektjenester. Personalets kompetanse er den viktigste faktoren for å kunne tilby en kvalitetsmessig, forsvarlig bibliotektjeneste. Det er viktig å se kravet til kompetanse i sammenheng med lovens formålsparagraf. Muligheten til å utvikle biblioteket som kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena styrkes gjennom god bibliotekkompetanse på ledernivå i kommunen. I innspill, både i utarbeidelsen av høringsnotatet og i høringsrunden kommer det frem at en konsekvens av å fjerne kompetansekravet vil kunne være at bibliotek ikke innehar den nødvendige kompetanse til å utvikle bibliotektjenestene slik at de blir innovative og fremtidsrettede. I en digital utvikling mot et sømløst bibliotektilbud vil det fremdeles være viktig med god kompetanse både på informasjonssøk og organisering, samt annen kompetanse i utvikling av bibliotekets digitale tjenester.

I 1985 var det 183 kommuner (43 pst.) som hadde fagutdannet biblioteksjef. I dag har dette økt til 307 kommuner (71 pst.). Det er grunn til å tro at lovbestemmelsen har vært medvirkende til økningen.

Departementet ser behovet for at kommunene skal stå fritt til å organisere sine bibliotektjenester, men merker seg at en rekke små og store kommuner og fylkeskommuner mener det er riktig å videreføre et kompetansekrav knyttet til en biblioteksjefsstilling. Lovendringene vil etterfølges av en oppdatering av kvalifikasjonskravet i forskriften, noe som i praksis vil gjøre bestemmelsen mer fleksibel for kommunene, ved at det ikke vil være krav om et særskilt studieløp, men en sammensetning av relevante fag.

På bakgrunn av høringsrunden, mener departementet at det er riktig å holde på et kompetansekrav knyttet til biblioteksjefen ved folkebibliotekene. Departementet foreslår en videreføring av muligheten til å dispensere fra kompetansekravet på fast basis og at nærmere bestemmelser om dette fastsettes i forskrift. En mulighet til å søke om dispensasjon fra kompetansekravet vil ivareta små kommuners autonomi og selvstyre. Som alternativ til å søke om dispensasjon mener departementet at kommunene bør vurdere om kompetansekravet i stedet kan oppfylles ved samorganisering mellom kommuner eller ved å tilby aktuelle kandidater tilleggsutdannelse.

1.5 Fylkesbibliotek – folkebibliotekloven kap. III

1.5.1 Departementets vurdering og forslag

Det regionale mellomleddet er viktig for å få til en god forankring av den statlige bibliotekpolitikken. Stadig flere fylkesbibliotek tar en mer aktiv og offensiv rolle overfor folkebibliotekene i regionen.

Fylkesbibliotektjenestene i de 19 fylkene er organisert svært forskjellig og omfatter veldig ulike oppgaver.

Det er viktig at loven reflekterer de forskjellene som eksisterer i dag. Det har skjedd en utvikling i de fylkeskommunale bibliotektjenestene, og departementet mener det ikke vil være riktig å stoppe eller reversere denne utviklingen. Kravet bør derfor ikke være knyttet til organisatoriske forhold eller til en organisatorisk enhet, men til hvilke bibliotekoppgaver fylket skal ivareta. Fylkeskommunen må selv ta stilling til hva som er den beste organisatoriske løsningen.

Fylkesbiblioteket bør fortsatt ta ansvar for lånesamarbeidet gjennom sitt arbeid med samordning og utviklingsarbeid, dette innebærer blant annet å koordinere regionale transportordninger. Når det likevel ikke foreslås noen lovfesting av fylkeskommunens ansvar på dette området, kommer det av at den teknologiske utviklingen har ført til at de fleste folkebibliotek nå tar ansvar for sine egne fjernlån, og bestiller disse uten å gå veien om fylkesbiblioteket. I henhold til dagens retningslinjer har folkebibliotekene anledning til dette. På nasjonalt nivå vil dessuten Nasjonalbiblioteket ha ansvar for lånesamarbeidet gjennom videreutvikling av tjenestene fra Depotbiblioteket og nasjonalt biblioteksøk. Departementet foreslår å holde på en lovbestemmelse som sier at fylkeskommunen kan inngå avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner, § 6 andre ledd. Dette skal dekke fylkeskommunens engasjement for lånesamarbeidet. Et velfungerende samarbeid forutsetter fellestenkning for eksempel om transportordninger, tekniske løsninger og samlingspleie. Begrepet lånesamarbeid er derfor mer dekkende enn «fjernlån» når det gjelder fylkesbibliotekenes aktivitet på området.

Dersom fylkeskommunen skal kunne yte god, relevant veiledning både til kommunene som bibliotekeiere og til folkebibliotek og skolebibliotek, er det viktig at fylkeskommunen har bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå. Det har ikke kommet merknader i høringsrunden som skulle tilsi at dette bør fjernes. Departementet foreslår å videreføre krav til kompetanse på ledernivå i fylkeskommunen, § 7.

Det er i dag lovfestet at fylkesbiblioteket skal stå ansvarlig for sin del av den felles plan for anskaffelse og oppbevaring av litteratur, jf. folkebibliotekloven § 9 første ledd. Bestemmelsen foreslås fjernet.

Bestemmelsen om at fylkeskommunen skal gi rådgivende uttalelser om fordeling av statlige midler i folkebibliotekloven § 11 første leddsetning, foreslås fjernet. Denne bestemmelsen er utdatert.

Som ledd i en opprydding i lovteksten er det foreslått å fjerne bestemmelser som har frivillig karakter, det vil si bestemmelser som viser til oppgaver som er frivillige, ikke obligatoriske. Det foreslås derfor å fjerne bestemmelsen om at fylkesbiblioteket kan drive direkte utlån fra bokbuss/bokbåt. Dette forslaget innebærer ingen innholdsmessig endring.

Bestemmelsen om at det skal være et organisert samarbeid mellom fylkesbiblioteket og fylkeskommunens skoleledelse foreslås fjernet. Det bør være opp til fylkeskommunen å utnytte sine ressurser på en best mulig måte ved å etablere godt samarbeid. Et slikt samarbeid må være grunnleggende for gode bibliotektjenester i fylket, og det bør være unødvendig å pålegge to enheter innenfor samme organisasjon å samarbeide. Dette blir ekstra tydelig når fylkesbiblioteket, som organisatorisk enhet, tas ut av lovteksten. Samtidig foreslås det at bestemmelsen om at «[s]amarbeidet mellom fylkesbiblioteket og de statlige skolemyndighetene i fylket skal sikres ved avtaler, slik at fylkesbibliotekets faglige kompetanse stilles til rådighet for skolemyndighetene» skal fjernes. Innholdsmessig ivaretas bestemmelsen i ny § 6, der det heter at fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og bibliotekutvikling.

1.6 Andre endringer

1.6.1 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven § 2 slik at bibliotektjenester til pasienter ikke fremheves særskilt blant dem som har spesielle vansker med å bruke biblioteket.

Videre foreslås det å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven § 4 slik at kommunen stilles friere med hensyn til å fastsette bibliotekreglementet.

Det foreslås også å endre folkebibliotekloven § 14 slik at det fremdeles fremgår hva som er statlige folkebibliotekoppgaver.

Begrunnelsen for å fjerne folkebibliotekloven § 6 om samarbeid mellom folkebibliotek og de kommunale skolebibliotekene, er at kommunene bør ta ansvar for hensiktsmessig samarbeid internt i kommunen og at det er unødvendig å pålegge to enheter i samme organisasjon å samarbeide. Departementet vil foreslå at kravet om at folkebibliotek skal samarbeide med skolebibliotek fjernes.

Bestemmelsen i nåværende § 6 andre ledd om at «[d]epartementet gir veiledende retningslinjer for slikt samarbeid» foreslås fjernet, da slike retningslinjer vil kunne gis uten at det følger av loven.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til regjeringens fremlagte forslag til endringer i lov om folkebibliotek som er en oppfølging av St.meld. 23 (2008–2009) «Bibliotek. Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid», der behovet for å utvikle mer robuste og omstillingsdyktige bibliotek som kan tilby alle innbyggere bedre bibliotektjenester, ble understreket. Komiteen har følgende merknader til de enkelte forslag i proposisjonen:

2.1 Formålsparagrafen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener de foreslåtte endringer av formålsparagrafen tydeliggjør de funksjoner og rammer som tilligger bibliotekene i den enkelte kommune. Flertallet slutter seg også til ønsket om å understreke bibliotekenes uavhengige rolle som arena for kunnskapsformidling. Flertallet slutter seg således til det fremlagte forslag til ny formålsparagraf.

2.2 Organisering og drift av kommunale bibliotektjenester

Komiteen er enig i at kommunene innenfor rammen av de oppgavene lovens formålsparagraf gir må ha størst mulig frihet til selv å organisere bibliotekvirksomheten. Komiteen mener det er viktig at forskjellige samarbeidskonstellasjoner prøves ut, og at de mulighetene ny teknologi gir kan utnyttes best mulig ut fra lokale forhold og tilpasninger. Komiteen støtter derfor forslaget om å fjerne kravet til eget unntak for forsøksvirksomhet. Dette må det være opp til den enkelte kommune fritt selv å sette i verk.

2.3 Kompetansekravet

Komiteen understreker viktigheten av å ha kompetent faglig ledelse av bibliotekene og mener det må arbeides videre for å styrke kompetansen særlig ved bibliotekene i små kommuner. Komiteen mener interkommunal samorganisering av bibliotektilbudet ofte kan være en god løsning. Komiteen mener imidlertid at hensynet til det kommunale selvstyret tilsier at dispensasjonsadgangen for faglig kvalifisert ledelse videreføres. Komiteen slutter seg således til regjeringens forslag på dette punktet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil bemerke at det at bibliotekene er i endring, også vil måtte reflekteres i den bibliotekfaglige utdannelsen. Flertallet er derfor enig med regjeringen om at det er mer enn én type utdannelse som vil kunne anses som «fagutdannelse» og som vil måtte reflekteres i regelverket. Flertallet vil videre gi regjeringen sin støtte i at det igangsettes et arbeid med å oppdatere forskrift om personale i folkebibliotek av 5. januar 1987 i kjølvannet av en lovendring, og at den må oppdateres slik at kompetansekravet bedre tilpasses dagens utdanningssystem, som er basert på sammensetning av fag heller enn et gitt studieløp.

2.4 Fylkesbibliotek – folkebibliotekloven kap. III

Komiteen støtter regjeringens intensjoner om å rendyrke fylkesbibliotekets rolle som regional utviklingsaktør på bibliotekområdet. Dette vil si at fylkesbiblioteket i tråd med signalene i bibliotekmeldingen kan avvikle fylkesbiblioteket i sin tradisjonelle form og heller legge vekt på utviklingsarbeid som kan bidra til å styrke folkebibliotekene og stimulere til samarbeid på tvers av kommunegrensene. Komiteen er enig i at historiske forhold som viser stor variasjon mellom fylkene, tilsier at fylkeskommunene gis stor frihet til selv å organisere arbeidet. Komiteen støtter i lys av dette den oppryddingen i regelverket som foreslås i proposisjonen.

2.5 Andre endringer

Komiteen viser til proposisjonen der en del mindre endringer og opprydding i eksisterende regelverk er foreslått. Komiteen støtter disse forslagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer at det foreslås å endre bestemmelsen i folkebibliotekloven § 4 slik at kommunen stilles friere med hensyn til å fastsette bibliotekreglementet, og støtter dermed regjeringen i at det bør fremdeles være et krav at kommunen fastsetter reglement.

Flertallet støtter begrunnelsen for å fjerne folkebibliotekloven § 6 om samarbeid mellom folkebibliotek og de kommunale skolebibliotekene ved at kommunene bør ta ansvar for hensiktsmessig samarbeid internt i kommunen og at det er unødvendig å pålegge to enheter i samme organisasjon å samarbeide. Videre er flertallet enig med regjeringen som mener at det er hensiktsmessig at kommunen sørger for et samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek i den hensikt å sikre forsvarlige og gode bibliotektjenester i kommunen. Flertallet vil understreke betydningen av at det bør være opp til kommunen å optimalisere bruken av kommunens ressurser, ved å etablere et godt samarbeid mellom folkebibliotek og skolebibliotek.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er bekymret over at regjeringen foreslår å fjerne § 6 om samarbeid mellom folke- og skolebibliotek. Dette medlem mener det er viktig å koble den kompetansen som finnes i kommunen. Dette medlem vil derfor beholde gjeldende § 6 som sikrer folkebibliotekenes medansvar for utviklingen av skolebibliotekene i kommunene.

2.6 Utlån av e-bøker

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en annen utfordring som bokmarkedet står overfor i dag, er de mulighetene som ligger i teknologisk utvikling. Nettbokhandlere har allerede eksistert side om side med fysiske bokhandlere i mange år, og i tillegg vokser markedet for e-bøker. Disse blir også etterspurt i biblioteker, og det er derfor åpenbart at bokmarkedet står overfor utfordringer når det gjelder teknologien. Samtidig representerer disse utfordringene også vesentlige muligheter, og omsetning av bøker på Internett medfører et betydelig potensial når det gjelder å nå flere lesere. Disse medlemmer vil peke på at det må utvikles generelle retningslinjer for utlån av e-bøker, slik at disse likestilles med papirbøker også i bibliotekene. Dette innebærer at forståelsen av hva e-bøker er i henhold til § 19 i lov om opphavsrett til åndsverk må endres, slik at e-bøker blir å regne som fullverdig litteratur. At e-bøker i dag defineres under lovens unntak om maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram, er ikke i takt med utviklingen og alminnelig rettsoppfatning, og denne definisjonen må derfor rettes opp slik at også e-bøker kan komme inn under samme utlåns- og innkjøpsordninger som papirbøker.

3. Komiteens tilråding

Tilrådingen fremmes av en samlet komité, dog slik at medlemmet fra Kristelig Folkeparti går imot opphevelsen av § 6.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov om folkebibliotek

I

I lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek gjøres følgende endringer:Lovens tittel skal lyde:Lov 20. desember 1985 nr. 108 om folkebibliotek (folkebibliotekloven)

§ 1 skal lyde:

§ 1 Målsetting

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.

Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.

Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent.

Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

§ 2 skal lyde:

§ 2 Lovens virkeområde

Loven gjelder for den offentlige folkebibliotekvirksomheten, herunder de lokale folkebibliotekene som kommunen har ansvaret for (lovens kap. II), fylkeskommunens bibliotekoppgaver (lovens kap. III), og særlige bibliotekformål som staten har ansvaret for (lovens kap. IV).

Folkebibliotekvirksomheten omfatter bibliotektjenester for alle som har spesielle vansker med å bruke biblioteket.

§ 3 skal lyde:

§ 3 Lånesamarbeid, registrering mv.

Bibliotekene skal følge felles regler om lånesamarbeid og registrering, og for innlevering av statistikk. Departementet kan gi nærmere forskrift.

§ 4 andre ledd andre punktum oppheves.

§ 4 tredje ledd skal lyde:

Kommunen fastsetter reglement for folkebiblioteket.

§ 5 overskriften skal lyde:

Kompetanse

§ 5 andre ledd skal lyde:

Departementet kan dispensere fra bestemmelsen i særskilte tilfeller og gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav.

§ 6 oppheves.

Kapittel III overskriften skal lyde:

Fylkeskommunens bibliotekoppgaver.

§ 8 oppheves.

Nåværende § 9 blir ny § 6 i kapittel III og skal lyde:

§ 6 Generelt

Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål.

Fylkeskommunen kan opprette avtaler om felles bibliotekdrift og lånesamarbeid med en eller flere kommuner.

Ny § 7 i kapittel III skal lyde:

§ 7 Kompetanse

Fylkeskommunen skal ha bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå til å gjennomføre fylkeskommunale bibliotekoppgaver. Departementet gir nærmere forskrifter om kvalifikasjonskrav.

§§ 10 og 11 oppheves.

Nåværende § 13 blir ny § 8 i kapittel IV.

Nåværende § 14 blir ny § 9 i kapittel IV og skal lyde:

§ 9 Særlige bibliotekformål

Statlige oppgaver omfatter bibliotekformål som ikke naturlig hører inn under den enkelte kommunes ansvarsområde, eller som er av særlig betydning for opprettholdelse av et nasjonalt biblioteksystem.

Nåværende § 16 blir ny § 10 i kapittel V.

II

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Vedlegg 1

Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 3. mai 2013

Retting av feil i Prop. 135 L (2012-2013)

Jeg viser til Prop. 135 L (2012-2013) Endringer i lov om folkebibliotek som ble behandlet i statsråd fredag 26. april 2013.

Ved en inkurie helt i sluttfasen av den tekniske prosessen er kapitlet om økonomiske og administrative konsekvenser blitt utelatt i den endelige proposisjonsteksten. Informasjonen i dette kapitlet fremkommer av andre deler av proposisjonsteksten, og teksten i kapitlet gir ingen realitetsendringer i lovforslaget. Hedmark fylkeskommune har dessuten blir oppført som at de både hadde og ikke hadde merknader til høringsnotatet. Det korrekte er at de hadde merknader.

Dette vil bli rettet opp gjennom nytrykk av proposisjonen. Kapitlet om økonomiske og administrative konsekvenser tas inn i proposisjonsteksten som kapittel 9. Nåværende kapittel 9, Merknader til de enkelte bestemmelsene, blir nytt kapittel 10.

Vedlegg

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringsforslaget har ingen økonomiske konsekvenser av betydning. Administrativt innebærer forslaget samlet sett en bedre fleksibilitet for kommunal og fylkeskommunal sektor.

I loven stilles det fortsatt krav om fagutdannet biblioteksjef. Hvis kommunen ikke får fagutdannet søker til stillingen, kan den velge å samarbeide med en annen kommune som har fagutdannet biblioteksjef. Det vil være mulig å få fast dispensasjon fra kravet til fagutdannet biblioteksjef dersom kommunen ikke får fagutdannet søker til stillingen. Den midlertidige dispensasjonsadgangen fjernes fordi den har fungert mot sin hensikt og ført til at kommunene ikke har satset på en ikke-fagutdannet søker, før det har gått to år. Ved å beholde adgangen til fast dispensasjon kan kommunen satse på og utvikle den som ansettes i stillingen som biblioteksjef fra første stund. Et vilkår for å få fast dispensasjon vil som i dag være at kommunene forplikter seg til å sikre at den som får stillingen får tilbud om kompetansehevende utdanning.

For at loven skal reflektere den faktiske situasjonen i fylkeskommunene, fjernes krav til at kommunene skal ha egne fylkesbibliotek. Samtidig stilles det krav til hvilke funksjoner fylkene skal fylle og krav om bibliotekfaglig kompetanse på ledernivå i fylkeskommunene. Dette gir den enkelte fylkeskommune bedre økonomisk og organisatorisk fleksibilitet.

Vedlegg 2

Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden til familie- og kulturkomiteen, datert 7. juni 2013

Retting av feil i Prop. 135 L (2012–2013)

Jeg viser til Prop. 135 L (2012–2013) Endringer i lov om folkebibliotek som ble behandlet i statsråd fredag 26. april 2013.

Ved en inkurie er et av endringsforslagene som er omtalt i proposisjonen utelatt og en romertallshenvisning er feil i det vedlagte forslaget til endringslov. Feilene innebærer ingen realitetsendring av lovforslaget.

Følgende er utelatt i endringsloven:

§ 4 andre ledd andre punktum oppheves.

Følgende romertallshenvisning skal rettes fra II til III:

«Nåværende § 9 blir ny § 6 i kapittel III og skal lyde:»