Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1100
post 1, med 562 000 kroner for å dekke økte husleieutgifter i Landbruks-
og matdepartementets nye lokaler.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Ved etableringen av Mattilsynet i 2004 ble en
betydelig andel av de ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsynene
overført til staten. Høsten 2011 inngikk staten forlik med Overføringsavtalens
sikringsordning om ansvaret for pensjonsytelsene til ansatte som
før matreformen hadde fratrådt sine stillinger. Forliket gjaldt
9 tidligere kommunale næringsmiddeltilsyn. Basert på de samme prinsippene
som ble lagt til grunn for forliket i 2011 har man kartlagt pensjonsutgiftene
for tidligere ansatte i de øvrige kommunale næringsmiddeltilsynene.
Kartleggingen viser at staten skal etterbetale 41 mill. kroner fordelt
på rundt 85 kommuner.
Utgifter til reguleringspremie for de løpende pensjonsforpliktelsene
er anslått å øke med 3 mill. kroner.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke
bevilgningen på kap. 1115 post 22, med 44 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)
ønsker å etablere et aksjeselskap med formål å utvikle Tingvoll
Økopark i Møre og Romsdal. Økoparken skal bli et formidlings- og
kompetansesenter som skal fremme økologi og bærekraftig utvikling.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 1144 post 77, økes med 6 mill.
kroner for å dekke deler av etableringskostnadene til Tingvoll Økopark.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre vil
ha en sterk satsing på forskning på økologisk landbruk og matproduksjon. Dette
medlem har som mål at 17 pst. av matproduksjonen og matforbruket
i 2020 skal være økologisk.
For varig fruktbarhet i jorda, nok rent vann,
dyrevern, naturmangfold og lokal mattrygghet, er økologisk landbruk
et viktig alternativ og supplement til annet landbruk. Arbeidet
som gjøres ved forskningssenteret Bioforsk Økologisk på Tingvoll
står helt sentralt for å få til dette. Bioforsk Økologisk er særdeles
viktig som nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Samtidig
er forskningssenteret en viktig del av forskningsmiljøet i Møre
og Romsdal, et forskningsmiljø som sentrale myndigheter i altfor beskjeden
grad satser på. Dette medlem er kjent med at Bioforsk
har bedt om en bevilgning på 10 mill. kroner for å etablere Tingvoll
Økopark – et senter for formidling og kompetanse innen områdene økologi
og miljø. Regjeringen har i sitt forslag foreslått å bevilge 6 mill.
kroner til delfinansiering av etableringskostnader til Tingvoll
Økopark. Dette medlem mener at det er viktig at Tingvoll
Økopark kan etableres så raskt som mulig og foreslår derfor å øke
bevilgningene med ytterligere 4 mill. kroner slik at de samlede
bevilgningene blir i tråd med behovene Bioforsk har meldt.
Dette medlem foreslår dermed
å øke posten med samlet 4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag
til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 10 mill. kroner
i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres, forhøyes med | 10 000 000 |
| | fra kr 6 810 000 til kr 16 810 000» | |
Erstatninger over statens naturskadeordning
utbetales først etter at skaden er utbedret, og den skadelidte har
tre år på seg til å gjennomføre arbeidet. Som følge av mange store
naturskadehendelser i 2011 og 2012 forventes det både økte utbetalinger
og tilsagn om erstatning i 2013.
Det foreslås en økning av bevilgningen under kap.
1148 post 71, på 72,8 mill. kroner. Videre foreslås det en økning
av tilsagnsfullmakten på 33,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.6.
Situasjonen for treforedlingsindustrien i Norge
er bekymringsfull og flere treforedlingsbedrifter er lagt ned eller
har måttet redusere bemanningen de siste årene. Denne situasjonen
påvirker skogbruket, treforedlingsindustrien og den tremekaniske
industrien. Regjeringen fremmer på denne bakgrunn et forslag til
en tiltakspakke for skog- og treindustrien på til sammen 250 mill.
kroner. I tillegg foreslås det at kapitalen i Investinor økes med
500 mill. kroner, som øremerkes skogsektoren.
Av denne satsingen foreslås 75 mill. kroner
bevilget over Landbruks- og matdepartementets budsjett til infrastrukturtiltak
og utviklingstiltak for økt trebruk. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett
foreslås det at 75 mill. kroner skal gå til tiltak for å stimulere
til økt forsknings- og utviklingsaktivitet i hele skogsektoren.
Det foreslås også en bevilgning på 100 mill. kroner over Samferdselsdepartementets
budsjett til utbedring av flaskehalser for tømmertransport på det
offentlige vegnettet.
Komiteen tar omtalen
til orientering, og viser til de respektive merknader nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at regjeringen lanserte 29. april 2013 en egen tiltakspakke
for skogsektoren. I tillegg til å utvide kapitalen til Investinor
AS med 500 mill. kroner, fremmer regjeringen i forbindelse med revidert
statsbudsjett for 2013 en tiltakspakke for skog- og treindustrien
på til sammen 250 mill. kroner. 75 mill. kroner av disse midlene
bevilges over Landbruks- og matdepartementets budsjett.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til Fremskrittspartiets representantforslag om rammevilkår for norsk
skogbruk og treforedlingsindustri, jf. Dokument 8:93 S (2012–2013). Disse medlemmer er
opptatt av at skal en oppnå lønnsomhet i skogsektoren, må en legge
til rette for gode og langsiktige rammevilkår i hele verdikjeden,
helt fra den som hugger treet til og med produsenten av sluttproduktet.
Disse medlemmer er av den formening
at skal man kunne oppnå lønnsomhet i hele verdikjeden, så må en
for det første bedre eiendomsrettighetene til skogeieren gjennom
blant annet å oppheve boplikten for skogeiendommer.
For det annet mener disse medlemmer at det
bør åpnes for alternative driftsformer, herunder åpne for aksjeselskapsmodellen
i skogsdriften.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å bevilge 60 mill. kroner til infrastrukturtiltak,
hvorav 30 mill. kroner til kaiterminaler og 30 mill. kroner til
modernisering og ombygging av eksisterende skogsveier.
Disse medlemmer er av den formening
at god og effektiv tilgang til skog og utfrakting av tømmer på vei
og til sjøs er helt avgjørende for lønnsomheten i skognæringen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen foreslår å øke bevilgningene gjennom Trebasert innovasjonsprogram
med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer er svært positive
til forskning som kan relateres til ny bruk av tre til for eksempel
bioenergi for blant annet industrien og privathusholdninger.
Utbedring av infrastruktur kan redusere kostnader
for tømmertransporter og dermed bidra til å bedre rammebetingelsene
for norsk skogindustri og norsk foredling av de fornybare skogressursene.
Kystfylkene har betydelige skogressurser der skogen
snart er hogstmoden. Disse fylkene har imidlertid krevende og dyr
tømmertransport. Utbygging av en hensiktsmessig kaistruktur langs
kysten er et viktig tiltak for kostnadseffektive virkesleveranser
til innenlands foredlingsindustri og produktflyt til markeder nasjonalt
og internasjonalt.
Et velfungerende skogsvegnett er avgjørende
for lønnsom skogsdrift og for å kunne utnytte skogens positive nærings-,
klima- og energibidrag. Helårs skogsbilveger gjør det mulig å utnytte
sesongvariasjoner i priser og avsetningsforhold for tømmer. En stor
del av dagens skogsvegnett ble bygd ut på 50-, 60- og 70-tallet,
og det er et stort behov for utbedring av eksisterende vegnett.
Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 1149
post 71, med 60 mill. kroner til infrastrukturtiltak, hvorav 30
mill. kroner nyttes til kaiterminaler og 30 mill. kroner til modernisering
og ombygging av eksisterende skogsveger.
Landbruks- og matdepartementet vil for øvrig sende
et revidert forslag til regelverk for planlegging og bygging av
skogsveger på høring innen kort tid.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I 2013 er det bevilget 28 mill. kroner til Trebasert innovasjonsprogram.
Midlene brukes til utviklingsprosjekter for bruk av tre og er rettet
mot byggenæringen og andre relevante aktører. Fra 2013 vil det spesielt
satses på prosjekter som kan bidra til å fremme bruken av tre i
urban bebyggelse. Bruk av tre i samferdselsprosjekter, som for eksempel
broer, er også et prioritert satsingsområde. Støtte til slike prosjekter
kan bidra til utviklingen av lønnsomme og miljøvennlige produkter
av tre.
Det foreslås at bevilgningen til Trebasert innovasjonsprogram
på kap. 1149 post 72, økes med 15 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi
norsk landbruk gode og forutsigbare rammebetingelser. Tilskuddene
bør bli mer rettet mot målet om produksjon av mat. Tilskuddene bør
også bli mindre byråkratiske, fordi dette vil bety at norske bønder
blir sittende igjen med mer av tilskuddene. Disse medlemmer mener
derfor at rammen for fondsavsetninger for 2013 kan senkes med 200
mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 200 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | |
| 50 | Fondsavsetninger, nedsettes med | 200 000 000 |
| | fra kr 1 433 653 000 til kr 1 233 653
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre har
registrert en kraftig omlegging av virkemidlene og tilskuddsordningene
til skogsbilveier og granplanting under denne regjering. Det var
ordninger som regjeringen Bondevik II ut fra et miljømessig perspektiv avviklet
eller reduserte dramatisk. Skogsbilveier er den største trusselen
mot inngrepsfri natur i Norge og støtteordninger som tilskudd til
skogsbilveier og hogst i bratt terreng gjør det lønnsomt å hugge
i de biologisk viktigste områdene. Det er klar sammenheng mellom
gammel skog med truede arter og utilgjengelighet for skogbruk, treffer
disse støtteordningene systematisk områder som er potensielle for vern. Dette
medlem viser til miljøvernminister Bård Vegar Solhjell som
til Aftenposten 28. mai i år uttaler at:
«Bygging av nye veier i gammel skog og urskog er
isolert sett negativt for naturmangfoldet. Men de må veies opp mot
andre hensyn. Vi trenger en oppegående skogsdrift. Men for naturmangfoldet
er støtte til slike veier et paradoks.»
Dette medlem mener fortsatt det
er det eneste rette dersom vi skal sette miljøhensyn foran andre hensyn
og foreslår å redusere tilskuddene til denne type aktivitet med
50 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 50 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en reduksjon på 50 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | |
| 50 | Fondsavsetninger, nedsettes med | 50 000 000 |
| | fra kr 1 433 653 000 til kr 1 383 653
000» | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under post 50 og til Høyres alternative budsjett for
2013 og foreslår å redusere bevilgningen med 100 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å redusere
bevilgningen med 100 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan
overføres, nedsettes med | 100 000 000 |
| | fra kr 8 341 500 000 til kr 8 241 500
000» | |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det gjentatte ganger er avslørt at den norske pelsdyrnæringen
er under enhver kritikk. Stortinget var, gjennom behandlingen av
dyrevernmeldingen i 2002, svært klare på at det skulle skje en vesentlig forbedring
når det gjaldt dyrevelferden i næringen innen 2013. Det er dessverre
ingen merkbar forbedring å spore. Dette medlem mener
derfor at Norge nå bør følge etter land som Sverige, Danmark, Sveits
og Østerrike som enten har strammet inn eller lagt ned sin pelsdyrnæring.
Som et ledd i en slik norsk avvikling foreslår dette medlem å avvikle
støtten og subsidiene knyttet til fôr i pelsdyrnæringen, tilsvarende
en reduksjon på 12 mill. kroner.
Dette medlem foreslår dermed
å redusere posten med samlet 12 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag til revidert budsjett, tilsvarende en økning på 12 mill.
kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2013 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | |
| 77 | Utviklingstiltak, kan
overføres, nedsettes med | 12 000 000 |
| | fra kr 235 590 000 til kr 223 590 000» | |
På posten bevilges tilbakebetaling av det statlige lånet
til Statskog SF som ble gitt i forbindelse med kjøpet av Orklas
skogeiendommer i 2010. Inntektene fra arronderingssalget er i 2013
anslått til 50 mill. kroner og disse benyttes til avdrag på det
statlige lånet. I tillegg har foretaket innbetalt 200 mill. kroner som
et ekstraordinært avdrag på lån i 2013.
Det foreslås at bevilgningen på kap. 4162 post 90,
økes med 200 mill. kroner, til 250 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orklas skoger,
Prop. 11 S (2010–2011), jf. Innst. 153 S (2010–2011). Disse
medlemmer stilte seg kritiske til oppkjøpet og mener at det
ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er
av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste
skogforvaltning over tid.
Disse medlemmer forutsetter at
statens eget selskap for forvaltning og drift av offentlig eid skog, Statskog
SF, tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skognæringen.
Disse medlemmer viser til at
en samlet komite forutsatte at Statskog SF igangsatte arronderingssalg
av eksisterende skogeiendommer etter oppkjøpet av Borregaard skoger. Disse
medlemmer viser til at Statskog SF opplyser at selskapet
i perioden 2011–2017 vil gjennomføre et omfattende salg av spredte
skogeiendommer. Ifølge Statskog SF sine nettsider er det per dags
dato solgt 92 eiendommerpå til sammen
om lag 130 000 daa.
Disse medlemmer er av den formening
at arronderingssalget går for sakte og fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»
På posten bevilges renter på lånet som Statskog SF
fikk i forbindelse med kjøpet av Orklas skogeiendommer i 2010. Som
følge av økte låneavdrag, jf. omtale under kap. 4162 post 90, foreslås
det at bevilgningen på kap. 5652 post 80, reduseres med 11,3 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Utbytte fra Statskog SF settes til 75 pst. av
årsresultatet etter skatt, maksimalt tilsvarende bokført egenkapital
multiplisert med statens innlånsrente. Foreløpig regnskap for 2012
viser at Statskog SFs resultat etter skatt er på 118 mill. kroner.
75 pst. av årsresultatet etter skatt utgjør 88,5 mill. kroner. Statens innlånsrente
multiplisert med bokført egenkapital utgjør 28,7 mill. kroner.
Det foreslås at utbyttet fra Statskog SF på
kap. 5652 post 85, reduseres med 1,3 mill. kroner, til 28,7 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.