Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til Stortingets forretningsorden § 21 syvende ledd, som lyder:

«Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet legges fram senest den 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om disse senest annen fredag i juni.»

Komiteen viser til at Meld. St. 2 (2012–2013) er behandlet under kapittel 2 og at Prop. 149 S (2012–2013) er behandlet under kapitlene 3 og 4 i denne innstilling. Kapittel 5 gir en oversikt over de respektive fraksjoners forslag til revidert nasjonalbudsjett sammenliknet med regjeringens forslag. Bare poster med avvik fremkommer. Kapittel 6 viser forslag fra komiteens mindretall, og kapittel 7 viser komiteens tilråding.

Komiteen viser videre til at merknader og forslag som er fremsatt under komiteens behandling og som gjelder budsjettposter som ikke er omhandlet i Prop. 149 S (2012–2013), er lagt kronologisk etter kapittel- og postnummer under omtalen av de respektive departementene.

Når det gjelder lovforslag og forslag til endring av avgiftsvedtak som er omtalt i Meld. St. 2 (2012–2013) og i Prop. 149 S (2012–2013), viser komiteen til at disse er fremsatt i Prop. 150 LS (2012–2013). Komiteen viser til Innst. 475 L (2012–2013) og Innst. 480 S (2012–2013) når det gjelder behandlingen av disse.

2. Revidert nasjonalbudsjett for 2013

2.1 Sammendrag

2.1.1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Under og like etter finanskrisen ble den økonomiske politikken rettet inn mot å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Siden sommeren 2009 har det igjen vært god vekst i norsk økonomi, til tross for svak vekst i eksportmarkedene. Det er nå sysselsatt om lag 75 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen. Ledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene i en situasjon der mange av våre handelspartnere sliter.

Mens den økonomiske aktiviteten avtar i euroområdet og usikkerheten er stor, anslås veksten i den norske fastlandsøkonomien i 2013 nå om lag på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene. Veksten vil trolig tilta noe neste år. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med særlig høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. Konjunkturene i Norge snudde tidlig, og i 2011, 2012 og 2013 er bruken av oljeinntekter igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet. Det legger til rette for en fortsatt balansert utvikling i norsk økonomi i en periode der fondskapitalen vokser raskt.

Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. I tråd med dette legger regjeringen opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med et litt lavere strukturelt, oljekorrigert underskudd enn lagt til grunn i fjor høst. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen om lag som i fjor høst. Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet er imidlertid justert mer ned i 2012 enn i 2013, og budsjettet for 2013 framstår dermed isolert sett som mer ekspansivt nå enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2013.

Regjeringen la søndag 5. mai fram forslag til skattetiltak for næringslivet i fastlandsøkonomien og forbedringer i petroleumsskattesystemet. Siktemålet er å dempe todelingen av norsk økonomi.

Mindre usikkerhet, men fortsatt skjør utvikling internasjonalt

Det siste halve året har myndighetene i de tradisjonelle industrilandene lykkes i å håndtere de mest alvorlige truslene mot finansiell stabilitet og økonomisk oppgang. Sannsynligheten for at eurosamarbeidet skal brytes opp er redusert, etter vellykkede tiltak både i enkeltland og på fellesskapsnivå. I slutten av mars ble eurolandene enige om en krisepakke for Kypros. I USA er det uenighet i Kongressen om hvordan utfordringene i budsjettpolitikken skal håndteres. Det er likevel blitt enighet om tiltak på helt kort sikt. Selv om disse innebærer en klar innstramming i budsjettet, har de sammen med tiltakene i Europa bidratt til en markert bedring i finansmarkedene. Kursene på viktige aksjebørser har steget, og rentene på statsgjeld i utsatte euroland har gått ned. Risikoen for at politiske myndigheter i Europa og i USA ikke vil greie å finne samlende løsninger framover, er imidlertid fortsatt stor.

Til tross for den positive utviklingen i finansmarkedene ser veksten i internasjonal økonomi ut til å bli noe lavere i inneværende år enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2013. Det er særlig utviklingen i Europa som trekker ned. Men også i USA ventes veksten å bli noe lavere som følge av budsjettkuttene som trådte i kraft 1. mars. I Kina er veksten fortsatt langt høyere enn i de tradisjonelle industrilandene, selv om inneværende år startet litt svakere enn ventet. Samlet sett er anslaget for veksten i BNP hos handelspartnerne i 2013 justert ned til 1,2 pst., mens anslaget i nasjonalbudsjettet var 1,8 pst. For neste år er det utsikter til at veksten hos handelspartnerne vil ta seg noe opp igjen, men usikkerheten er betydelig.

På kort sikt er usikkerheten særlig knyttet til at krisen i euroområdet på nytt kan blusse opp. På noe lengre sikt vil en eventuell avmatning av den sterke veksten i Kina være et vesentlig usikkerhetsmoment, særlig hvis det slår ut i en markert nedgang i oljeprisen. Oljeprisen er nå på rundt 585 kroner per fat, om lag 40 kroner under gjennomsnittet for årets fire første måneder. I denne meldingen er det forutsatt en oljepris på 600 kroner per fat i 2013 og 575 kroner i 2014 (faste 2013-priser).

God utvikling i norsk økonomi

Veksten i norsk fastlandsøkonomi fortsetter til tross for svak utvikling i eksportmarkedene. Veksten dempet seg noe gjennom fjoråret, i hovedsak som følge av utviklingen i elektrisitetsproduksjonen. Aktiviteten vokser sterkt i næringer som leverer til oljevirksomhet, mens det er svak utvikling og til dels nedgang i mer tradisjonelle eksportnæringer. Varekonsumet har tatt seg opp på nyåret, og igangsettingen av nye boliger viser fortsatt sterk vekst. Stigningen i boligprisene er blitt noe dempet i det siste.

Samlet sett anslås nå en vekst i BNP for Fastlands-Norge på 2,6 pst. i år og 3,0 pst. neste år. Holdes produksjon av elektrisk kraft utenom, anslås veksten i inneværende år til 2,9 pst., som er litt høyere enn den gjennomsnittlige veksten i fastlandsøkonomien de siste førti årene.

Ifølge tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) økte sysselsettingen gjennom hele fjoråret, men langsommere i annet halvår enn i første. Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) indikerer at oppgangen har fortsatt i 1. kvartal 2013. Samtidig tyder spørreundersøkelser på at et flertall av bedriftene planlegger å øke sysselsettingen framover, men i et mer moderat tempo enn i fjor.

AKU-ledigheten utgjorde sesongjustert 3,5 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år, uendret fra 4. kvartal i fjor. Den registrerte ledigheten har holdt seg forholdsvis stabil det siste året.

På bakgrunn av resultatene i lønnsoppgjørene anslås det i denne meldingen en gjennomsnittlig lønnsvekst for alle grupper på 3 1/2 pst. fra 2012 til 2013. Dette er litt lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2013, der lønnsveksten ble anslått til 4 pst.

Behov for å holde igjen på bruken av oljeinntekter

Gitt utsiktene for vekst, sysselsetting og ledighet er det etter regjeringens vurdering behov for å holde igjen på bruken av oljepenger. Hensynet til kronekurs og konkurranseutsatt sektor trekker i samme retning. Selv om deler av norsk næringsliv opplever gode tider på grunn av høy aktivitet i oljevirksomheten, rammes eksportbedriftene av lavere vekst ute, og lønnsomheten presses av en sterk krone og flere år med høy lønnsvekst.

Målt i felles valuta har lønnskostnadene det siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre handelspartnere, og det ligger an til at denne utviklingen vil fortsette i inneværende år. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe som følge av utviklingen i viktige eksportpriser. Skulle eksportprisene falle slik vi har sett tendenser til de siste månedene, kan kostnadene bli tunge å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig holder seg sterk.

Da statsbudsjettet for 2013 ble lagt fram i fjor høst, ble bruken av oljeinntekter anslått til om lag 3,3 pst. av kapitalen av i Statens pensjonsfond utland. Ved fortsatt å holde igjen i budsjettpolitikken, lettes presset på kronekurs og konkurranseutsatt sektor. Samtidig reduseres risikoen for at bolig- og eiendomspriser skyter ytterligere fart.

Ved vurderingen av budsjettpolitikken bør en også ta hensyn til at den sterke veksten i fondskapitalen trolig vil avta noen år fram i tid, som følge av lavere petroleumsproduksjon og en antatt lavere oljepris. Det vil gi mindre rom for økt bruk av oljeinntekter fra det ene budsjettet til det neste. Samtidig vil aldringen av befolkningen gi sterkere vekst i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg. Perspektivmeldingen 2013 viser at vi på lang sikt står overfor et betydelig inndekningsbehov i offentlige finanser. Disse utfordringene vil dempes dersom det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet nå holdes under forventet realavkastning av fondet.

Gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2013

Målt i forhold til budsjettvedtaket i fjor høst, og medregnet bevilgningsforslag som allerede er fremmet for Stortinget hittil i år, innebærer regjeringens forslag til revisjon av budsjettet for 2013 at den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen styrkes med 0,7 mrd. kroner. Samtidig innebærer statsregnskapet at anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2012 er justert ned med 11 mrd. kroner siden i fjor høst, til 105 mrd. kroner. Nedjusteringen i 2012 skyldes lavere netto utgifter, dvs. utgifter medregnet inntekter utenom skatter og avgifter, og medfører at oppgangen i underskuddet fra 2012 til 2013 framstår som større nå enn i fjor høst.

Skatte- og avgiftsanslagene for 2013 er gjennomgått i lys av ny informasjon om skatteinngangen hittil i 2013. Utenom virkningen av lavere anslag for lønnsveksten er det kun foretatt små justeringer i forhold til anslagene i fjor høst. Lavere lønnsanslag i 2013 reduserer inntekter og utgifter i statsbudsjettet om lag like mye.

Anslaget for utgiftene i folketrygden, utenom dagpenger mv., er redusert med 4,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker utbytter fra selskaper under NHDs forvaltning som foreslås satt ned med 0,6 mrd. kroner, samt økte utgifter under Statsbygg på 0,4 mrd. kroner til bl.a. sikringstiltak i regjeringskvartalet og oppstart av ulike byggeprosjekter i høgskole- og universitetssektoren. Videre øker utgiftene til kontantstøtte og barnetrygd med til sammen 0,4 mrd. kroner. Regjeringen foreslår også å øke utgiftene under Jernbaneverket med til sammen 0,3 mrd. kroner til sluttvederlag for prosjektet Lysaker stasjon, brannsikringstiltak i Oslo-tunnelen og prosjekter på Ofotbanen. Videre foreslår regjeringen bevilgninger på til sammen 250 mill. kroner til tiltak for skogsektoren. Disse og andre utgifts- og inntektsendringer er omtalt nærmere i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.

Regjeringens forslag til budsjettrevisjon for 2013 har følgende hovedtrekk:

• Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 124,6 mrd. kroner, som er 0,7 mrd. kroner lavere enn budsjettet i fjor høst. Underskuddet er 28,3 mrd. kroner under forventet fondsavkastning. Målt som andel av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inn-gangen til 2013 utgjør underskuddet 3,3 pst.

• Virkningen på etterspørselen etter varer og tjenester av budsjettpolitikken for 2012 og 2013 sett under ett er om lag som anslått i nasjonalbudsjettet 2013, selv om budsjettimpulsen for 2013 nå anslås til 0,6 prosentenhet, mot 0,1 prosentenhet i det opprinnelige budsjettforslaget. Impulsen er målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge.

• Om lag uendret skatte- og avgiftsnivå.

• Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter for 2012 og 2013 sett under ett er på 2,6 pst. per år, i underkant av anslaget fra i fjor høst. Nedjusteringene av utgiftene i 2012 gjør at utgiftsveksten fra 2012 til 2013 nå anslås til 3,4 pst. Den nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter anslås til 6,5 pst.

• Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien anslås de samlede offentlige utgiftene å holde seg om lag uendret fra 2012 til 2013.

• Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2013 på 122,9 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet etter at det bl.a. er korrigert for at skatteinntektene varierer som følge av konjunkturutviklingen. Det faktiske uttaket fra Statens pensjonsfond utland er lik det oljekorrigerte underskuddet. I perioder med høy aktivitet og lav arbeidsledighet er det oljekorrigerte underskuddet som regel lavere enn det strukturelle.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 348 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 225 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 355 mrd. kroner. Det tilsvarer nær 12 pst. av BNP.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2013 anslås til om lag 4 666 mrd. kroner. Av dette er om lag 4 511 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Statens utgifter til alderspensjoner i folketrygden kommer først til syne på budsjettet etter hvert som pensjonene utbetales. Allerede opptjente rettigheter til alderspensjon i folketrygden er betydelige og raskt økende. Basert på gjeldende pensjonssystem kan disse rettighetene anslås til nærmere 5 800 mrd. kroner ved utgangen av 2013. De opparbeidede rettighetene til alderspensjoner er således vesentlig større enn kapitalen i Statens pensjonsfond.

Budsjettpolitikken er nærmere omtalt i kapittel 3 i meldingen.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen la søndag 5. mai 2013 fram en vekstpakke med skattetiltak for næringslivet for å dempe todelingen av norsk økonomi. Regjeringen vil gjennomføre tiltak fra 2014 som bedrer konkurransekraften, øker lønnsomheten og styrker investeringene i fastlandsbedriftene.

Skattesatsen for selskaper vil bli foreslått satt ned fra 28 til 27 pst. fra 2014. Personlig næringsdrivende skal få lettelser i næringsinntekten tilsvarende det selskapene får. Det vil videre bli foreslått innført 10 pst. startavskrivning for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Samtidig styrkes Skattefunnordningen for å utløse mer innovasjon i foretakene.

Regjeringen foreslår videre å redusere skattefavorisering i formuesskatten av fast eiendom utenom egen bolig. Det kan bidra til å kanalisere mer kapital til næringsvirksomhet og dessuten dempe prisutviklingen i boligmarkedet noe. Endringen vil, sammen med den varslede innstrammingen i rentefradraget i konsernforhold, finansiere skattelettelsene for næringslivet, slik at skattenivået holdes om lag uendret.

Skatteendringene for fastlandsøkonomien understøttes av endringer i petroleumsskattesystemet. Regjeringen foreslår å sette ned satsen i friinntekten fra 7,5 til 5,5 pst. med virkning fra 5. mai. Endringen i friinntekten fører til at oljeselskapene bærer en større del av kostnadene ved investeringene selv. Mer av risikoen for overskridelser legges på selskapene. Det vil bidra til økt kostnadsbevissthet. Det vil fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime på sokkelen.

For øvrig foreslår regjeringen kun et begrenset antall, mindre endringer i skatte- og avgiftsreglene, som samlet øker statens inntekter med om lag 100 mill. kroner påløpt i 2013.

Det vises til avsnitt 3.10 i meldingen, samt Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 2,5 pst. for de åtte årene fra 2005 til 2013 sett under ett. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige årlige veksten i realinntektene i perioden 1990–2005 2,2 pst. Over halvparten av inntektsveksten etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2012 til 2013 anslås nå til om lag 4,9 mrd. 2013-kroner, eller 1,3 pst., regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2012. Både realveksten i kommunesektorens inntekter og inntektsnivået i 2013 anslås høyere nå enn i nasjonalbudsjettet 2013. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 2,4 mrd. 2013-kroner, tilsvarende en realvekst på 0,8 pst.

Regjeringens satsing på kommunene videreføres i 2014. I Kommuneproposisjonen 2014 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 6 og 6 1/2 mrd. kroner. Det legges opp til at mellom 5 og 5 1/2 mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Med regjeringens varslede satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

Pengepolitikken

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om utviklingen i kronekursen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

Siden mars i fjor har Norges Bank holdt styringsrenten på 1,5 pst., etter at renten ble satt ned med til sammen 0,75 prosentenheter høsten 2011 og våren 2012. I den pengepolitiske rapporten som ble lagt fram 14. mars i år, nedjusterte Norges Bank rentebanen framover. Nedjusteringen må bl.a. ses i sammenheng med at styringsrentene ute forventes å holde seg svært lave i lang tid framover og at prisveksten i Norge er lav.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i meldingen.

Finansiell stabilitet

Finansielle markeder spiller en viktig rolle i moderne økonomier. En velfungerende og solid finansnæring er avgjørende for stabiliteten og vekstevnen i økonomien. Betalingssystemene må fungere, sparepengene må være trygge, og lån må være tilgjengelig for de som trenger det og har økonomisk evne til å betjene sin gjeld.

Historien har vist at økonomiske tilbakeslag kan ha rot i problemer i finansielle markeder. Slike tilbakeslag gir ofte dype og langvarige utslag. Å forebygge og unngå finanskriser har derfor stor betydning for produksjon, sysselsetting og arbeidsledighet, og er viktig for å motvirke tap for bedrifter og kunder. Også vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet tydeliggjorde hvor viktig egenkapital og soliditet er. De samfunnsøkonomiske kostnadene ved finanskriser er store og kan også være langvarige. Det er derfor samfunnsøkonomisk lønnsomt at banker og andre finansinstitusjoner er solide og har god egenkapital. Det er viktig å bygge opp kapital i oppgangstider når finansinstitusjonene har gode overskudd.

På bakgrunn av Basel III anbefalingene om nye kapital- og likviditetsregler og EUs forslag til gjennomføring av disse reglene, la regjeringen frem forslag om nye kapitalkrav 22. mars 2013. Forslagene legger til rette for mer robuste og solide banker og andre finansinstitusjoner.

Finansiell stabilitet og nye kapitalkrav er nærmere omtalt i avsnitt 3.5 i meldingen. Det vises også til Finansmarknadsmeldinga 2012 som ble lagt fram 26. april i år.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt vi klarer å bruke arbeidskraften. Norge har klart å opprettholde et velfungerende arbeidsmarked med høy yrkesaktivitet og lav ledighet også etter det internasjonale økonomiske tilbakeslaget i 2008–2009. Arbeidsstyrken synes å tilpasse seg raskt når det skjer endringer i etterspørselen etter arbeidskraft. Samtidig ser det ut til at personer som har mistet arbeidet, ganske snart har funnet seg ny jobb.

Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for at befolkningens arbeidsevne benyttes best mulig. Utsiktene for arbeidsmarkedet er gode. Norge skiller seg fra sentrale deler av Europa med klart høyere etterspørsel etter arbeidskraft og betydelig lavere ledighet. Dette gjør også at Norge tiltrekker seg arbeidskraft fra andre land. Den høye arbeidsinnvandringen de siste årene har bidratt til å redusere flaskehalser i norsk økonomi. Samtidig er det viktig å motarbeide sosial dumping og useriøse forhold i arbeidslivet. Dette er et viktig mål for regjeringens tredje handlingsplan mot sosial dumping, jf. omtale i avsnitt 3.7 i meldingen.

Grupper som står i fare for å falle ut av arbeidsmarkedet, eller som sliter med å få innpass, prioriteres i arbeidsmarkedspolitikken. Det gjelder i særlig grad ungdom, langtidsledige, innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Fra og med i år ble ungdomsgarantiene lagt om og styrket. Fra andre halvår vil Jobbsjansen bidra til at innvandrerkvinner uten jobberfaring lettere kan få innpass i arbeidslivet.

Arbeidsmarkedstiltak kan hindre passivitet og utstøting blant arbeidsledige personer. Arbeidsmarkedstiltakene retter seg både mot ordinære arbeidssøkere og mot personer med nedsatt arbeidsevne. Utsiktene for arbeidsmarkedet i 2013 er lite endret fra i fjor høst. Regjeringen foreslår derfor å holde fast på det vedtatte tiltaksnivået for ledige i 2013 på 16 000 personer. Samtidig foreslås det å øke antall tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne i andre halvår i år, slik at tiltaksnivået for denne gruppen kan komme opp i 55 000 plasser på årsbasis i 2013. Dette er 300 flere plasser enn i saldert budsjett.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som er forenlige med en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

NHO kom 8. april til enighet med LO og YS i lønnsoppgjøret. Oppgjøret er anslått å gi en årslønnsvekst på 3,4 pst. Forhandlingene i Virke-bedrifter i varehandelen førte fram til enighet om en ramme for årslønnsvekst i samme størrelsesorden, mens forhandlingsresultatet i finansnæringen av partene anslås 1/2 prosentenhet høyere. I staten og kommunene ble det enighet om tillegg innenfor en ramme for årslønnsvekst på om lag 3 1/2 pst. På bakgrunn av de foreløpige resultatene fra årets lønnsoppgjør og utsiktene for den økonomiske utviklingen framover anslås den gjennomsnittlige årslønnsveksten i inneværende år til 3 1/2 pst., 1/2 prosentenhet lavere enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2013.

Lønnskostnadene er samtidig klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslaget for årslønnsveksten i denne meldingen innebærer at lønningene trolig vil øke med drøyt 2 prosentenheter mer i Norge enn hos våre handelspartnere i 2013. Dette understreker at hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Gjennomføringen av oppgjørene er imidlertid partenes ansvar.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er nærmere omtalt i avsnittene 3.6 og 3.8 i meldingen.

Regjeringens klimapolitikk

Regjeringen arbeider for en bred og ambisiøs klimaavtale i tråd med togradersmålet og med konkrete forpliktelser om utslippsreduksjoner for både industriland og utviklingsland. På klimakonferansen i Doha i desember 2012 ble det klart at EU, Sveits, Australia, Norge og enkelte andre land vil påta seg utslippsforpliktelser under Kyotoprotokollen for perioden 2013–2020. Norges forpliktelse innebærer at vi skal begrense de gjennomsnittlig årlige utslippene av klimagasser til 84 pst. av utslippene i 1990. Dette er i tråd med målet om å redusere utslippene med 30 pst. i 2020. Den nye Kyotoavtalen dekker i overkant av 10 pst. av de globale utslippene. Regjeringen planlegger å legge fram en proposisjon i vårsesjonen om samtykke til godkjenning av endringene i Kyotoprotokollen.

Det vises til avsnitt 3.9 i meldingen for en nærmere omtale av regjeringens klimapolitikk. Som varslet i nasjonalbudsjettet 2013, inneholder avsnittet også en omtale av hvordan kvotekjøpene skal organiseres i den nåværende Kyotoperioden og en strategi for disse kjøpene.

Virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF)

Det internasjonale valutafondet (IMF) har et hovedansvar for å fremme stabilitet i det internasjonale monetære systemet. IMF har stått sentralt i arbeidet med å dempe de økonomiske skadevirkningene av den globale finanskrisen og den etterfølgende statsfinansielle krisen i Europa. I tillegg til lån, har IMF bidratt med analyser og råd basert på sin betydelige ekspertise på krisehåndtering. IMF har også generelt spilt en viktig rolle som rådgiver i forbindelse med drøftinger av tiltak mot den økonomiske krisen i Europa.

For å sikre IMF tilstrekkelig med lånemidler til å takle krisen i Europa ga en rekke medlemsland i fjor løfte om å stille nye bilaterale lån på til sammen 461 mrd. amerikanske dollar til disposisjon for organisasjonen. Hittil har 18 land inngått bindende avtaler om slike lån på til sammen 349 mrd. dollar. I tråd med Stortingets samtykke underskrev Norges Bank i oktober i fjor en avtale med IMF om nye lån på inntil 6 mrd. SDR, tilsvarende om lag 9 mrd. dollar eller 53 mrd. kroner.

Styret i IMF har vedtatt at deler av inntektene fra salg av IMFs gullbeholdning skal brukes til å finansiere rentesubsidiene i de spesielle låneordningene for lavinntektsland, jf. omtale i revidert nasjonalbudsjett 2012 og Innst. 375 S (2011–2012). IMFs styre vedtok i september i fjor at også den resterende delen av merinntektene fra gullsalget skal komme lavinntektslandene til gode ved at de skytes inn i et fond der avkastningen skal finansiere rentesubsidiene i lavinntektsordningene på varig basis. For Norges del er dette 130 mill. kroner. Regjeringen foreslår å følge opp IMF-styrets vedtak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. De stortingsvedtak dette krever er fremmet i Prop. 149 S (2012–2013).

Det vises til kapittel 4 i meldingen for en nærmere omtale av IMFs virksomhet.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013, og mener årets revidert er et viktig bidrag til fortsatt god og stabil utvikling i norsk økonomi. Sammen med vekstpakken for næringslivet og tiltakspakken for skogsektoren, bidrar budsjettet til å lette situasjonen for konkurranseutsatt sektor og til å trygge norske arbeidsplasser.

Flertallet understreker at vårt viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra, er orden i egen økonomi. Usikkerheten om den videre utviklingen internasjonalt er fortsatt stor. Selv om tilstanden i de internasjonale finansmarkedene bedret seg i 2012, er forskjellene i den økonomiske utviklingen mellom land og regioner store. Mens veksten holder seg godt oppe i framvoksende økonomier og ser ut til å være på vei opp i USA, er utviklingen i produksjon og sysselsetting fortsatt svak i euroområdet. Flertallet merker seg i den sammenheng at veksten i BNP hos våre handelspartnere samlet anslås til 1 1/4 pst. i år, vel 1/2 prosentenhet lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2013. Nedjusteringen skyldes særlig at anslagene for veksten i euroområdet og Sverige er satt ned. For neste år ventes det at veksten hos handelspartnerne vil ta seg opp mot 2 1/4 pst.Flertallet viser samtidig til at mange land i Europa har satt i verk krevende finanspolitiske innstramminger for å rette opp de ubalansene som bygde seg opp i årene før finanskrisen. Flertallet frykter at svak økonomisk utvikling gjør at ledigheten vil fortsette å holde seg dramatisk høy i mange land framover. Flertallet er videre urolig for at en utvikling hvor svekket etterspørsel, kombinert med rekordhøy arbeidsledighet – særlig blant unge – kan danne grunnlag for betydelig sosial uro og sviktende tillit til politikk og viktige samfunnsinstitusjoner i flere land.

Flertallet viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom og etter finanskrisen har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe og arbeidsledigheten lav. Dette har Norge lyktes svært godt med. Kontrasten er stor til utviklingen hos mange av våre handelspartnere. Det går godt i norsk økonomi. Flertallet viser til at veksten i fastlandsøkonomien ligger over gjennomsnittet for de siste 40 årene. Sysselsettingen er høy og økende, og arbeidsledigheten er lav – både historisk og sammenlignet med andre land.

Samtidig som mye går bra, viser flertallet til at det er en økende todeling i norsk økonomi. Mens aktiviteten vokser sterkt i næringer som leverer til oljevirksomheten, gjør høye kostnader og lavere etterspørsel i eksportmarkedene situasjonen krevende for andre deler av konkurranseutsatt sektor. Flertallet viser til at det også er en klar geografisk todeling av norsk næringsliv, hvor det utvikler seg en geografisk ubalanse med hensyn til vekstkraften i norsk næringsliv, med sterk vekst i regioner som leverer mye til oljevirksomheten. Hvordan Norge håndterer disse utfordringene, vil få stor betydning for den økonomiske utviklingen framover.

Flertallet understreker attrygg økonomisk styring er avgjørende for å sikre en fortsatt god utvikling i norsk økonomi, og viser til at regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Flertallet mener handlingsregelen er en hjørnestein i norsk økonomisk politikk, og gir næringslivet nødvendig stabilitet og forutsigbarhet i innfasingen av petroleumsinntektene. Ved at inntektene plasseres i utlandet i Statens pensjonsfond utland, skjermes kronen fra de store og varierende inntektene fra oljevirksomheten. Flertallet vil av hensyn til konkurranseutsatt næringsliv sterkt advare mot å skape usikkerhet rundt disse rammeverkene.

Flertallet legger vekt på at det nå vises tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken, og støtter at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med en litt lavere bruk av oljepenger enn lagt til grunn i fjor høst. Flertallet viser til at regjeringens budsjettforslag gir en bruk av oljeinntekter på knapt 125 mrd. kroner i inneværende år, tilsvarende 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland. Flertallet mener regjeringen slik følger opp det viktige bidraget til å dempe kostnadspresset i Norge som partene i arbeidslivet ga i lønnsoppgjøret.

Flertallet mener revidert nasjonalbudsjett for 2013 eret klart signal til bedrifter og arbeidstakere om at regjeringen vil satse på trygge arbeidsplasser – også utenfor oljeindustrien. Flertallet viser til at det viktigste bidraget til dette er at regjeringen fortsetter å holde orden i økonomien, ved å følge handlingsregelen. I tillegg viser flertallet til at det i revidert nasjonalbudsjett er lansert to betydelige pakker for næringslivet: vekstpakken for Fastlands-Norge og tiltakspakken for skogsektoren. Flertallet mener pakkene gir viktige bidrag til investeringer i fastlandsnæringene og bidrar til en mer balansert utvikling i norsk økonomi.

Flertallet vil særlig peke på at regjeringen i vekstpakken for næringslivet i Fastlands-Norge, foreslår viktige tiltak mot tendensene til todeling i norsk økonomi. Tiltakene gir betydelige bidrag til å øke lønnsomheten i konkurranseutsatte bedrifter og trygge norske arbeidsplasser. Flertallet viser til at pakken innebærer en skatteveksling, hvor begrensinger i rentefradraget i konsernforhold og økninger i verdsettelsen av sekundærboliger og næringseiendom, veksles inn – krone for krone – i redusert selskapsskatt og næringsinntekt, økte startavskrivninger på maskiner og utvidet skattefunnordning. I tillegg justeres petroleumsskattesystemet sånn at oljeselskapene må bære en litt større del av investeringene sine selv. Flertallet mener dette kan bidra til økt kostnadsbevissthet i næringen.

Flertallet viser samtidig til at tiltakspakken for skogsektoren i revidert nasjonalbudsjett er godt tilpasset en næring som har store utfordringer – men også store muligheter. Foreslåtte tiltak vil senke transportkostnadene for skogindustrien og stimulere til innovasjon og nyskaping. Flertallet mener regjeringen med tiltakene har gitt viktige bidrag til videreutvikling av en skognæring med fremtidspotensial.

Flertallet understreker at grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats. Norge har blant verdens høyeste sysselsettingsrater og Europas laveste ledighet. Spesielt er andelen kvinner i jobb høy sammenlignet med andre land. Å delta i arbeidslivet gir den enkelte trygghet og økonomisk selvstendighet. Ingenting betyr mer for å motvirke fattigdom enn arbeid. Høy sysselsetting gjør Norge også bedre rustet til å møte velferdsutfordringer i framtiden. Flertallet mener samtidig at vi i årene fremover står overfor en rekke utfordringer knyttet til hvordan vi forvalter arbeidsstyrken vår. Det er viktig å lykkes med å skape et inkluderende arbeidsliv og begrense andelen som ikke jobber på grunn av uførhet og sykdom. Flertallet mener en fornuftig innretning av skatte- og trygdesystemet generelt er det viktigste for å legge til rette for høy sysselsetting. Skattesystemet skal legge til rette for at det lønner seg å jobbe. Brede og gode trygdeordninger skal sikre den enkeltes trygghet, og samtidig høy deltakelse i arbeidslivet. I tillegg vektlegger flertallet en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, herunder tiltak rettet spesifikt mot enkeltgrupper. Flertallet vil i den sammenheng trekke frem at regjeringspartiene i revidert nasjonalbudsjett øker innsatsen overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Flertallet understreker også betydningen av regjeringens innsats mot sosial dumping, og slutter seg til de tiltak som inngår i «Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping».

Flertallet merker seg videre at boligprisene fortsetter å stige, selv om stigningen ser ut til å være noe dempet i det siste. Korrigert for inflasjon har boligprisene steget med om lag 35 pst. siden bunnivået i 2008. Flertallet er bekymret for at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. I Norge har verken boligprisene eller husholdningenes gjeld noen gang vært så høye som nå, og rentenivået er samtidig svært lavt. Flertallet mener at kombinasjonen av blant annet lave renter, høy lønnsvekst og en sterk befolkningsvekst i mange områder medvirker til å presse prisnivået opp på boliger. Flertallet viser til at endringer i boligprisene vil kunne ha stor virkning på norsk økonomi og bankenes kredittrisiko. Skulle boligprisene falle mye, mister bankene trygghet for utlånene sine. Det kan true den finansielle stabiliteten i Norge. Flertallet mener dette taler for krav til bankenes egenkapital som setter banken i stand til å bære tap under den løpende driften, uten at bankens kunder og kreditorer blir skadelidende. Har banken godt med egenkapital, vil banken kunne opprettholde normal utlånsvirksomhet selv om den må bære tap, slik at heller ikke økonomien som helhet blir skadelidende.

Flertallet understreker at robuste og effektive finansmarkeder og betalingssystemer krever god risikostyring og soliditet i finansinstitusjonene. Flertallet viser samtidig til at det i etterkant av finanskrisen er bred internasjonal enighet om å heve minstekravene til bankenes egenkapital. Mer egenkapital i bankene reduserer sannsynligheten for bankkriser. Flertallet viser her til sine merknader i Meld. St. 30 (2012–2013) Finansmarknadsmeldinga, og i Prop. 96 L (2012–2013) om innfasing av nye kapitalkrav for norske banker. Gjennom proposisjonen stadfester Stortinget at kapitalkravene skal gjennomføres tidligere i Norge enn det vi er forpliktet til etter EØS-avtalen. Flertallet mener forholdene ligger godt til rette for en raskere innføring i Norge nå. For det første går norsk økonomi godt. Det gjør det lettere for bankene å styrke soliditeten, blant annet fordi inntjeningen er god. For det andre er norske banker solide fra før, og oppfyller allerede i dag mange av de nye kravene som skal innføres. Og for det tredje fungerer verdipapirmarkedene godt, og gir bankene god tilgang på ny kapital.

Flertallet viser videre til at det i Kommuneproposisjonen for 2014 er varslet at kommunene får mellom 6 og 6,5 mrd. kroner i reell vekst i inntektene neste år. Mellom 5 og 5,5 mrd. kroner kommer som frie inntekter. Flertallet mener dette bidrar til at kommuner kan prioritere ressursene på en god og effektiv måte, tilpasset lokale behov.

Avslutningsvis viser flertallet til at det på enkelte områder i revidert nasjonalbudsjett er funnet rom for noen prioriterte utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger. Flertallet vil i tillegg til vekstpakken for næringslivet i fastlandsøkonomien, tiltakspakken for skogsektoren og tiltakene i Handlingsplan 3 mot sosial dumping, trekke frem ekstra midler til studentboliger, midler til noen utvalgte samferdselsprosjekter, økt tilskudd til utbygging av bredbånd, økt bevilgning til det statlige barnevernet, ekstra satsing på IKT i sykehusene, igangsetting av nybygg i universitets- og høgskolesektoren, og midler til oppfølgning av stortingsmeldingen om «Morgendagens omsorg».

Flertallet viser for øvrig til sine merknader under de enkelte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Perspektivmeldingen 2013, Innst. 262 S (2012–2013), hvor disse medlemmer slo fast at:

«landet trenger en ny regjering etter 8 år med rødgrønt styre. Det er behov for nytenkning og en ny kurs på flere områder. Disse medlemmer mener at samfunnet skapes og utvikles nedenfra, og vil fremme en utvikling basert på respekt for det enkelte mennesket og familien, mangfold og maktspredning.»

Videre fremhevet disse medlemmer blant annet:

• «at det er behov for å slippe til private og ideelle aktører som kan utfylle de offentlige innen flere sektorer for å få helsekøene ned, sikre flere med rus eller psykiske helseutfordringer nødvendig hjelp og gi eldre mennesker økt valgfrihet i alderdommen.»

• «at økt bruk av oljepenger i større grad bør kanaliseres til forskning og utdannelse, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.»

• «at det er viktig å legge til rette for verdiskapning, økonomisk vekst og trygge arbeidsplasser.»

• «betydningen av Skattefunnordningen for at bedriftene kan drive en utstrakt forskning og utvikling innen egen bedrift, for derigjennom å kunne forbedre sine produkter og produksjonsprosesser for bedre å kunne møte fremtiden.»

• «at det er nødvendig med en forsterket satsing på personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.»

• «Familier er forskjellige og har ulike behov og bør ha mulighet til å velge forskjellig.»

• «vil arbeide for en frivillighetspolitikk hvor frivilligheten får større råderett over egne inntekter og i mindre grad bindes opp gjennom stadig sterkere vektlegging av prosjektfinansiering til å produsere de tjenester som offentlige myndigheter ønsker.»

• «de viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom, inkludert barnefattigdom, vil på lang sikt være en god, sosialt utjevnende skole og et åpent arbeidsliv med plass til alle. For å bekjempe fattigdom i Norge er det viktig at det offentlige hjelpeapparatet spiller på lag med frivillige organisasjoner som gjør en formidabel innsats for mennesker som lever i fattigdom i Norge.»

• «at staten må ta en langt større andel av investeringene ved helt essensiell kollektivutbygging i de største norske storbyene.»

• «viktigheten av at den private sparingen stimuleres gjennom gode ordninger for Boligsparing og pensjonssparing.»

Disse medlemmer viser til partienes respektive merknader og forslag i denne innstillingen.

I tillegg fremmer disse medlemmer følgende fellesforslag i denne innstillingen:

Fremskynde næringstiltak

Disse medlemmer viser til at regjeringen 5. mai 2013 varslet en vekstpakke som inkluderer redusert selskapsskatt, forbedret Skattefunn og økte startavskrivninger for maskiner.

Disse medlemmer har i likhet med næringslivet lenge understreket behovet for en mer næringsvennlig politikk for å skape trygge arbeidsplasser og motvirke økende todeling av økonomien. Disse medlemmer er derfor forundret over at regjeringen velger å utsette iverksettelse av disse tiltakene til 2014.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• En betydelig forbedring av Skattefunn: 365 mill. kroner (påløpt)

• • Øke maksimalt fradragsgrunnlag for egenutført FoU

  • Maksimal timesats på 530 kroner fjernes

  • Fjerne maksimalt timeantall per ansatt

  • Gjeninnføre tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av Skattefunn

• Bedre Startavskrivninger for maskiner: 480 mill. kroner (påløpt, 150 mill. kroner bokført)

• • Avskrivningssats saldogruppe D (10 pst. startavskrivning)

Tiltak for å bekjempe barnefattigdom

Disse medlemmer viser til Dokument 8:125 S (2012–2013) om tiltak mot barnefattigdom i Norge, fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. I forslaget fremheves blant annet:

«Det blir stadig flere barn som vokser opp i fattige familier i Norge. Fra 2000 til 2006 økte barnefattigdommen fra 5,8 prosent til 7,9 prosent. I reelle tall betyr dette en økning fra 58 000 til 85 000 barn. Antall barn i lavinntektsfamilier har fortsatt å øke, også etter 2006. Dette skjer til tross for at den rød-grønne regjeringen gikk til valg i 2005 på at fattigdomsbekjempelse ikke var vanskelig, men kun handlet om «politisk vilje». I 2010 var det om lag 102 000 barn som vokste opp i lavinntektsfamilier, ifølge EUs lavinntektsdefinisjon.»

Disse medlemmer mener regjeringen viser en overraskende passivitet og ikke følger opp med konkrete tiltak som vil kunne hjelpe familiene.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 70 mill. kroner til en satsing mot barnefattigdom, og fremmer derfor følgende forslag:

• Utstyrslån og lokale fattigdomstiltak, 15 mill. kroner

• Støtte til frivillige som driver tiltak for inkludering av fattige barn, 20 mill. kroner

• Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn, 20 mill. kroner

• Støtte til Røde Kors-prosjektet «Ferie for alle», 15 mill. kroner

Bedre vilkår for frivillighet

Disse medlemmer ser på frivillig aktivitet og lokale frivillige organisasjoners aktiviteter som avgjørende for et godt og menneskevennlig samfunn. Frivillige lag og foreninger er en viktig sosial møteplass i lokalsamfunnene, der samvær og deltakelse har en klar egenverdi ut over organisasjonenes primære formål. Frivilligheten skal være fri, mangfoldig og må få utvikle seg på egne premisser, som en selvstendig sektor ved siden av offentlige velferdstjenester og kommersielle tilbud.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• Økt skattefradragsbeløp ved gaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kr for privatpersoner og 100 000 kroner for bedrifter, 70 mill. kroner (påløpt, 25 mill. kroner bokført)

• Heve grensen for lønnsoppgaveplikt i frivillige org. til 8 000 kroner, 16 mill. kroner (påløpt, 13 mill. kroner bokført)

• Øke grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt til 50 000 per ansatt / 500 000 per org. 10 mill. kroner (påløpt 8 mill. kroner bokført)

• Tilskudd til Redningsselskapet, 10 mill. kroner

• Herreløs arv tilfaller ideelle organisasjoner, 15 mill. kroner (påløpt, 2 mill. kroner bokført)

Rus og psykiatri

Disse medlemmer vil øke innsatsen for å hjelpe mennesker med rusproblemer og psykiske helseutfordringer.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• Friske midler til sykehusene over basisbevilgningen; øremerking til tiltak for rusmiddelavhengige, 40 mill. kroner

• Støtte til frivillig arbeid mot rus, 25 mill. kroner

• Allmenpsykologer i kommunene, 10 mill. kroner

• Arbeidstrening/-formidling for personer med psykiske helseutfordringer, støtte til blant annet. Fontenehusene, 10 mill. kroner.

Helse: Økte investeringer og IKT-satsing

Disse medlemmer mener det er behov for nye virkemidler for å legge bedre til rette for investeringer i helseforetakene og IKT.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag i denne innstillingen:

• Låneandelen for større investeringer i helseforetakene økes fra 50 pst. til 70 pst.

• Endre reglene for investeringstilskudd til heldøgns pleie- og omsorg slik at også private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene

• Gjøre helseforetakene og kommunene i stand til å foreta IKT-investeringer for 10 mrd. kroner over 5 år, ved å innføre en rentekompensasjonsordning – 20 mill. kroner i 2013.

Disse medlemmer viser til Handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping. Disse medlemmer ser positivt på flertallet av forslagene regjeringen legger frem, og vil særlig peke på at bransjeprogrammer kan være hensiktsmessige virkemidler i bekjempelsen av sosial dumping.

Det er likevel viktig å understreke at tiltak mot useriøsitet i arbeidslivet må avveies mot andre, viktige verdier. Disse medlemmer vil særlig peke på forslaget om såkalt kollektiv søksmålsrett for fagforeninger ved innleie og utleie av arbeidskraft, som er et radikalt brudd med vanlig norsk praksis og bryter med flere viktige prinsipper.

Disse medlemmer vil for det første peke på at begrunnelsen for å innføre kollektiv søksmålsrett er for å sikre etterlevelse av regelverket for innleie og utleie av arbeidskraft. Det er oppsiktsvekkende at et slikt tiltak foreslås bare tre måneder etter innføringen av vikarbyrådirektivet og den tilhørende tiltakspakken, før man har hatt mulighet til å evaluere de til dels svært sterke tiltakene som allerede er tatt i bruk i bemanningsbransjen. Ett av tiltakene, solidaransvar, har endog ennå ikke blitt iverksatt i det hele tatt. Påstanden om at «Formålet med regler om søksmålsrett for fagforeninger på innleieområdet er at dette vil kunne bidra til at reglene om innleie blir etterlevd i større utstrekning enn i dag», fremstår derfor som lite overbevisende. Det foreligger, etter hva disse medlemmer kjenner til, ingen uavhengig dokumentasjon på om et regelverk som bare har virket i tre måneder blir eller ikke blir etterlevd i praksis. Disse medlemmer mener derfor forslaget om kollektiv søksmålsrett bryter med prinsippet om at nye, radikale tiltak kun bør innføres for å adressere konkrete og dokumenterte problemer.

For det andre vil kollektiv søksmålsrett innebære et alvorlig brudd med flere av de grunnleggende prinsippene som i dag ligger til grunn for sivilrettslige søksmål, ikke minst at den enkelte selv skal samtykke til at egen sak reises.

Disse medlemmer viser til at samtlige juridiske høringsinstanser, inkludert Justis- og beredskapsdepartementet, Advokatfirmaet Hjort som var leid inn av Arbeidsdepartementet, og Advokatforeningen, går imot forslaget.

Disse medlemmer viser til Advokatforeningens høringsuttalelse, der det blant annet står:

«Lovforslaget strider etter Advokatforeningens oppfatning mot grunnleggende sivilprosessuelle prinsipper om kontradiksjon, disposisjons- og forhandlingsprinsippet og alminnelige regler om søksmålsinteresse og rettskraft. Lovfesting av en slik søksmålsadgang for fagforeninger utfordrer etter Advokatforeningens syn kravene til rettferdig rettergang som følger av EMK art. 6 og tvisteloven § 1-1, herunder retten til å bli hørt og føre bevis og motbevis i egen sak.»

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at det fremmes en sak som kan stride mot Den europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 6, og andre norske lover, uten at dette spørsmålet drøftes grundigere.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at utenlandske arbeidstakere blir utsatt for sosial dumping i Norge. Disse medlemmer er opptatt av at bedrifter i Norge skal konkurrere på like vilkår, og at bedrifter ikke skal ha et konkurransefortrinn på grunn av at de tilbyr uakseptable lønns- og arbeidsvilkår sammenliknet med det som er normen i norsk arbeidsliv. Det er særlig alvorlig dersom konkurranse fra denne typen arbeidskraft setter betingelsene til norske arbeidstakere i samme bransje under press.

Disse medlemmer vil derfor ønske velkommen og pragmatisk vurdere alle forslag som kommer fra regjeringen som har til hensikt å bekjempe sosial dumping. Disse medlemmer vil likevel understreke at tiltak mot sosial dumping først og fremst må settes i verk i bransjer der sosial dumping påviselig er et problem.

Disse medlemmer vil minne om at det store flertallet av norske bedrifter er svært små, med fem eller færre ansatte. Dersom den samlede mengden av pålegg og krav kommer over et visst nivå, vil mindre bedrifter komme i en svært vanskelig konkurransesituasjon sammenliknet med større bedrifter, som ofte har større ressurser til å etterkomme administrative krav.

Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av å ha en sterk og profesjonell tilsynsmyndighet i norsk arbeidsliv. Et velfungerende arbeidstilsyn er av avgjørende viktighet i kampen mot sosial dumping. Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter fra og med 2006, der disse partier flere ganger har foreslått å øke bevilgningene til Arbeidstilsynet utover det regjeringen har foreslått. Regjeringspartiene har stemt ned alle disse forslagene om økte bevilgninger.

Disse medlemmer anerkjenner den viktige rollen fagforeningene har i norsk arbeidsliv, også når det gjelder å avdekke tilfeller av sosial dumping. Disse medlemmer vil likevel understreke at tilsynsoppgaver er et offentlig ansvar som må tilligge en offentlig instans, og at det formelle tilsynet med norsk arbeidsliv derfor må tilligge Arbeidstilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har gjort «handlingsregelen for bruk av oljepenger» til angivelig grunnmur i den økonomiske politikken. Men blir det inflasjon i Norge om norske oljepenger gis til NORAD som bygger vindmøller i Afrika, men ikke dersom norske oljepenger gis til Statkraft som bygger vindmøller i Norge? Er det fornuftig å låne ut egne oljepenger til 1 pst. rente, mens norske bomveier lånefinansieres med penger fra utlandet til 3,51 pst. rente? Disse medlemmers svar er klart «nei». Men ifølge regjeringens handlingsregel er svaret «ja». Er det virkelig en slik regel vi skal bruke til å bygge landet?

Disse medlemmer mener handlingsregelen mangler noen viktige egenskaper om den skal være et godt styringsverktøy i den økonomiske politikken. I dag skiller den ikke mellom forbruk og investeringer, eller mellom penger bruk i eller utenfor Norge. Regelen begrenser statens pengebruk i statsbudsjettet, men har ingen begrensninger på statlig pengebruk gjennom statlige selskaper, som står på utsiden av statsbudsjettet. Pengene øremerkes ikke investeringer i rammebetingelser, infrastruktur eller forskning. Disse medlemmer registrerer at regjeringen innrømmer at det ikke lenger er noen føringer på hvordan pengene brukes.

Disse medlemmer betrakter handlingsregelen som en viktig huskeregel om at vi skal bruke pengene forsiktig og langsiktig. Men disse medlemmer mener at handlingsregelen med sine store hull ikke er et troverdig instrument for styring av presset i norsk økonomi. Den sikrer heller ikke at pengene investeres til glede for dagens eller fremtidige generasjoner.

Etter disse medlemmers syn gir det ingen mening at bygging av oljeplattformer og vindmøller angivelig ikke skaper press i norsk økonomi, mens de samme pengene brukt til vei- og jernbaneformål angivelig skaper stor inflasjonsfare. Disse medlemmer viser til at regjeringen nylig brukte 20 dager på å vedta en oljeutbygging til 55 mrd. kroner. Da snakket de ikke om inflasjon eller press. Første del av intercity-utbyggingen rundt Oslo er også kostnadsberegnet til 55 mrd. kroner, og den har til sammenligning tatt nesten 20 år å vedta etter en grundig prosess med kamp om prioriteringene. De fleste ser at dette er et urimelig skille, men skillet er mulig fordi statlige selskaper opererer på utsiden av statsbudsjettet, og kan tilføres egenkapital utenfor handlingsregelen.

Disse medlemmer mener videre det ikke er heldig for norsk økonomi når regjeringen bruker handlingsrommet fra oljefondet til å blåse opp offentlig sektor og bevilge flere velferdsgoder som tar folk ut av arbeidslivet, samtidig som man ser at det er knapphet på arbeidskraft i viktige næringer. Disse medlemmer viser til at regjeringen i liten grad vil diskutere disse utfordringene, men snarere fremstår som en regelrytter som mener alt er lov så lenge man ikke bruker mer enn 4 pst. av oljefondet. Dette skaper etter disse medlemmers syn skaper falsk trygghet, noe regjeringen også har levert på andre områder.

Disse medlemmer mener at vei, jernbane og annen samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital bør likestilles med vindmøller og oljeplattformer. En bør kunne investere litt mer av oljeformuen i samfunnsøkonomisk lønnsom realkapital i Norge når dette gir bedre avkastning enn å investere i utlandet. En forutsetning er at det er ledig kapasitet i økonomien. Samtidig vil disse medlemmer redusere veksten i offentlig forbruk. Regjeringen vil unngå debatten ved å si at «Fremskrittspartiet øser ut penger». Det gjør disse medlemmer ikke. Tvert imot har disse medlemmer gjentatte år foreslått å redusere offentlig forbruk, samtidig som disse medlemmer kutter skattenivået og øker offentlige investeringer i vei, jernbane og annen realkapital. Disse medlemmers forslag til alternativt budsjett for 2013 ville medført et finansieringsbehov litt større enn med regjeringens opplegg. Disse medlemmer viser dessuten til at Statistisk sentralbyrå (SSB) likevel anslår at konsekvensene av en slik omlegging er økt vekst, økt sysselsetting, men også lavere inflasjon og rente. Etter disse medlemmers syn er dette er gode resultater for norsk økonomi, og stikk i strid med påstandene våre politiske motstandere planter i media. Disse medlemmer mener SSBs tall viser at man derfor burde diskutere mer hvordan man bruker eller investerer pengene, ikke bare hvor mye som anvendes.

Disse medlemmer mener skillelinjene i synet på handlingsregelen i realiteten handler om ulikt syn på hva som er investering. I DN 15. april 2012 hevdet Arbeiderpartiet det ikke kan skilles mellom forbruk og investeringer i statsbudsjettet. Dette mener disse medlemmer fremstår som underlig. Regjeringen gjør det jo allerede, ved at Statkraft, Aker, DNB, SAS, Hydro, Statoil, Husbanken, Petoro, etc. er tilført statlige penger utenfor handlingsregelen. Selskapsinnskuddene behandles annerledes enn vei, jernbane og forskning, som styres innenfor handlingsregelens innflytelsesområde i statsbudsjettet. Disse medlemmer mener det er en vesentlig forskjell. Regjeringen ser på vei og jernbane som løpende kostnad, mens disse medlemmer ser på det som investering.

Disse medlemmer vil ha statlige investeringsselskaper for vei og jernbane, i tråd med det Sigbjørn Johnsen foreslo før han ble finansminister. Disse medlemmer vil tilføre egenkapital til investeringsselskapene samt en politisk bestilling om for eksempel intercity-triangel rundt Oslo, eller motorveistandard på alle Europaveier i Norge. Da har selskapene kapital og handlingsrom til å gjennomføre dette på rasjonell måte. De slipper å tenke på årlige bevilgninger, og kan lage større anbudspakker som henter inn flere entreprenørselskaper fra inn- og utland. Disse medlemmer viser til at man da øker tilbudssiden i økonomien parallelt med etterspørselssiden, og man unngår overoppheting. Disse medlemmer viser til at Cambridge Systematic i fjor anslo at Norge ville tjent 3,49 kroner for hver krone vi investerte i riksveiene våre. Disse medlemmer mener det er en langt bedre investering enn eksempelvis å låne penger til Danmark til en lav rente.

Disse medlemmer viser til at regjeringens løsning er flere bompengeprosjekter, hvor man lånefinansierer veibygging fra utlandet. «Inflasjonspresset» blir dermed det samme som når man henter hjem norske oljepenger. Forskjellen er at regjeringens løsning gir store renteutgifter i tillegg.

Disse medlemmer mener det er uansvarlig økonomisk politikk å legge bort gode realinvesteringer i Norge bare fordi handlingsregelen sier vi heller skal investere i finansformue i utlandet. Derfor bør handlingsregelen etter disse medlemmers syn moderniseres.

Disse medlemmer viser til regjeringens foreslåtte endringer i skatteregimene på hhv. fastlandet og norsk sokkel. Regjeringen foreslår blant annet å sette ned den flate skattesatsen på 28 pst. til 27 pst. for bedrifter fra 2014. På sokkelen kompenseres dette med en økning i særskatten på ett prosentpoeng. Det foreslås også økt sats for startavskrivning i saldogruppe d på 30 pst., og Skatte-funnordningen varsles forbedret, uten at regjeringen er presis på hva endringene innebærer. Regjeringen varsler også økt formuesskatt og foreslår innstramming av rentefradrag i konsernforhold. For sokkelens del er det foreslått en allerede ikrafttrådt skatteskjerpelse av friinntekten hvor satsen reduseres fra 7,5 til 5,5 pst., forutsatt at endringen får flertall i Stortinget.

Når det gjelder den delen av regjeringens antydninger for 2014 som gjelder skattelettelser er disse medlemmer positive til reduksjoner i beskatningen for næringslivet. Skattelettelser for næringslivet har disse medlemmer foreslått ved flere anledninger. Senest i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013 foreslo disse medlemmer økt avskrivningssats i saldogruppe d) fra 20 til 25 pst. Dette var foreslått å gjelde ikke bare for nye investeringer, men for alle anleggsmidler i saldogruppe d). Disse medlemmer gjentar forslaget nå i revidert nasjonalbudsjett for 2013, supplert med en økt startavskrivning på 5 prosentpoeng, slik at det utgjør 30 pst.

For 2013 foreslo disse medlemmer også å øke skattemessig avskrivningssats i saldogruppe e) Skip mm. fra 14 til 20 pst., fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger og nedtrapping av formuesskatten, samt en rekke nedsettelser av avgifter. Forslaget om fjerning av arbeidsgiveravgift for lærlinger gjentas nå i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2013 med foreslått virkning fra 1. juli 2013.

Forbedringer i Skattefunnordningen har disse medlemmer foreslått ved hver ordinære budsjettbehandling så lenge dagens regjering har sittet. Konkret hva regjeringen kommer med på Skattefunn gjenstår å se.

Økt beskatning av annen eiendom enn primærbolig er disse medlemmer negative til. Disse medlemmer ønsker å nedtrappe formuesskatten med sikte på fjerning, ikke øke den.

Når det gjelder innstramning av renter i konsernforhold, mener disse medlemmer det er fornuftig å se på dagens regler slik at ikke bedrifter unngår skatt ved å foreta rentetransaksjoner uten reell substans, gitt at ikke reglene blir for kompliserte å etterleve for skattyter. Disse medlemmer viser til at reglene regjeringen innførte fra 2009 vedrørende internprising, og som også skal motvirke eksport av skattegrunnlag, har gjort internprising til et av de mest komplekse områdene innen skatt.

Skjerpelse av friinntekten

Disse medlemmer viser høringsinnspill fra Statoil som hevder at skjerpelse av friinntekten vil bidra til at færre prosjekter på norsk sokkel vil realiseres. Disse medlemmer vurderer også dette som sannsynlig. Disse medlemmer er opptatt av å endre skatteregimet på sokkelen i positiv retning, slik at man oppnår større utnyttelse av haleproduksjon. Disse medlemmer mener regjeringens forslag går i gal retning, og vil gå imot forslaget. Disse medlemmer viser til merknader i Innst. 175 L (2012–2013).

Reduksjon i skattesatsen fra 28 til 27 pst.

Når det gjelder regjeringens forslag om å redusere den flate skattesatsen fra 28 pst. til 27 pst. for bedrifter betrakter disse medlemmer dette først og fremst som et taktisk valgkamputspill med sikte på å få regjeringen til å fremstå som næringsvennlig. En slik reduksjon bryter med prinsippene i skattereformen 2004–2006 om lik beskatning av inntekt fra kapital og inntekt fra arbeid. Etter disse medlemmers syn er en marginal endring på ett prosentpoengs reduksjon for inntekten fra kapital, fra 48,16 pst. til 47,16 pst., når man sammenligner med maksimal marginalskattesats for lønnsinntekt på 47,8 pst., ikke problematisk. Men man kan ikke redusere skattesatsen for bedrifter vesentlig mer uten å rokke ved hele skattesystemet. Uheldig er det også at det innenfor skattesystemet blir ulike satser, da dette vil gjøre skattesystemet mer komplisert.

Ettersom andre land de senere år har redusert sine skattesatser, mener disse medlemmer Norge også må vurdere reduksjoner. Ett prosentpoeng for bedrifter er da neppe tilstrekkelig. Disse medlemmer mener dette sannsynligvis varsler en ganske så omgripende endring av det norske skattesystemet. I Norge skjer skattereformer med ca. 12 års mellomrom, og tiden kan snart være inne.

Disse medlemmer har heller ikke vært spesielt imponert over dagens skattereform, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 29 (2003–2004) Om skattereform. Disse medlemmer mener det ikke var en optimal beslutning å søke å skape likhet mellom beskatning av inntekt av arbeid og inntekt av kapital ved å øke skatten på kapital betydelig, slik man gjorde ved å innføre utbytteskatt. Når man heller ikke evnet å fjerne formuesskatten, kan reformen etter disse medlemmers syn ikke sies å være vellykket med sikte på å skape tilstrekkelig konkurransedyktige rammebetingelser for norsk næringsliv.

Disse medlemmer ønsker et lavere skattenivå for både bedrifter og folk flest, samt en reformering av dagens skattesystem med sikte på lavere skattenivå og enklere skattesystem.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at revidert nasjonalbudsjett bekrefter at norsk økonomi fortsatt går bra, men at både arbeidsplassene og økonomien blir stadig mer oljeavhengig.

Disse medlemmer er bekymret for den stadig tydeligere todelingen i næringslivet. Olje- og gassektoren går meget bra på grunn av høy oljepris og store investeringer, mens øvrig utekonkurrerende næringsliv sliter på grunn av høye kostnader hjemme og stagnerende marked ute. Vi ligger snart 70 pst. over våre konkurrenter i EU når det gjelder lønnskostnader. Det er en stor utfordring for norsk økonomi og arbeidsplasser. Arbeidsledigheten er fortsatt lav i Norge, men sysselsettingsprosenten har falt og er nå lavere enn i 2005.

Disse medlemmer mener at oljeavhengigheten gjør både finansieringen av velferdsstaten og arbeidsplassene sårbar for svingninger i oljeprisen. Disse medlemmer mener det er behov for en langt sterkere satsing på kunnskap og konkurransekraft for å trygge jobber og verdiskaping på sikt.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen ser ut til å dele bekymringen, men mangler gjennomføringskraft og evne til å prioritere. Den såkalte vekstpakken regjeringen la frem 5. mai i år skal først gjennomføres i 2014.

Budsjettet for 2013 er det mest ekspansive budsjettet siden finanskrisen i 2008/2009. Selv om oljepengebruken ligger godt under handlingsregelens 4-prosentmål, brukes det i 2013 rekordmange oljekroner. Disse medlemmer mener at hovedproblemet med regjeringens finanspolitikk er manglende prioriteringer av kunnskap, infrastruktur og vekstskapende skattelettelser som kan bidra til å bygge opp under den langsiktige vekstkraften i norsk økonomi. Finanspolitikken bidrar nå til å øke kostnadspresset og stimulerer i liten grad til omstilling og økt produktivitetsvekst.

Disse medlemmer vil understreke at revidert nasjonalbudsjett ikke skal være en arena for politiske omkamper, men en budsjettjustering hvor budsjettet kan justeres for å møte nye eller voksende utfordringer. Disse medlemmer vil i den sammenheng spesielt fremheve behovet for å styrke konkurranseutsatte arbeidsplasser utenom petroleumssektoren og å satse sterkere på rus og psykiatri for å hjelpe flere tilbake til arbeidslivet og et mer verdig liv. Disse medlemmer viser til felles forslag fremmet av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Regjeringen benytter ikke denne muligheten. Tvert imot velger regjeringen å kutte i de totale forskningsbevilgningene og kommer ikke mye nye tiltak for å løfte svake pasientgrupper.

Disse medlemmer mener at det er behov for å fremskynde vekstpakken gjennom bedre avskrivningsregler, økte bevilgningene til næringsrettet forskning, spesielt gjennom den brukerstyrte ordningen BIA, og forbedringer i Skattefunnordningen. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen fortsatt nedprioriterer kompetanseløft for lærere. Om lag halvparten av de lærere som søker om etter- og videreutdanning får dette. Høyre foreslår om lag en dobling slik at nær alle som ønsker å styrke sin kompetanse kan få et tilbud. Dette er helt avgjørende for å skape en skole hvor alle elever får utviklet sine evner og talent.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Europa er inne i sin dypeste økonomiske krise siden andre verdenskrig. I Spania er en av fire uten jobb, i Hellas en av fem. Omtrent annenhver ungdom i disse landene er arbeidsledige. De unge har mistet troen på fremtiden. Dette medlem viser til at gjeldsproblemene i eurosonen skaper usikkerhet og fare for tilbakeslag som også kan ramme norsk økonomi.

Dette medlem viser til at krisen er dypest i Sør-Europa, men også Irland har høy arbeidsledighet og mange mennesker som står i fare for å bli kastet ut av boligene sine fordi de ikke klarer å betale boliglånet. Det er flere grunner til krisen, men mye skyldes euroen. Den har både medvirket til krisen og gjort krisen vanskeligere å komme ut av.

Dette medlem viser til at Eurolandene fikk billige lån på bakgrunn av Tysklands kredittverdighet. I Hellas og Portugal ble resultatet økende gjeld og utsettelse av nødvendige reformer i arbeidsmarkedet og i produktmarkedene. For land som Irland og Spania var hovedproblemet euroområdets felles, lave rentenivå, som ga for mye gass i allerede opphetede økonomier. Resultatet ble boligbobler med påfølgende bankkrise.

Dette medlem viser til at de gjeldstyngede landene må kutte i offentlige utgifter og øke skatteinntektene for å komme ut av krisen. Da trengs økonomisk vekst. Men med euroen som felles valuta får ikke landene fordelen av fallende valutakurs. Dermed mister de muligheten for å få et mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og mulighet for ny vekst gjennom en svakere valuta. Euroen stenger for den sikkerhetsventilen som en egen valuta er. Den stenger for muligheten for devaluering som Sør-Europa gjentatte ganger tidligere har måttet ty til for å komme ut av kriser.

Dette medlem viser til at kontrasten til Island er stor. I 2008 opplevde landet historiens største finanskrise relativt til økonomiens størrelse. Island slo seg raskt konkurs, nektet å betale utenlandske kreditorer og innførte kapitalrestriksjoner for å hindre kapitalflukt ut av landet. Den islandske kronen falt kraftig i verdi. Dermed fikk islendingene mer konkurransedyktig eksport og reiseliv og arbeidsledigheten er nå nede i drøyt 5 pst. Dette til tross for at de ikke har fått drahjelp fra oppgang i verdensøkonomien.

Dette medlem viser til at situasjonen i Sør-Europa ikke har blitt bedre av at ECB har hatt en snever fortolkning av det strenge mandatet fra EU-landene om å vektlegge prisstabilitet, snarere enn å stimulere økonomien. EU-landene synes heller ikke å være villige til å overføre tilstrekkelig med midler til landene i krise. De sør-europeiske landene burde ha trådt ut av eurosamarbeidet for å få fart på veksten. Det er ingen lettvint løsning, men alternativet synes å være lang tid med høy ledighet, sosial nød og fare for politisk uro og konflikt – det motsatte av det euroen skulle bidra til.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært kritisk til EUs pengeunion og euroen fra starten av. Riktignok har en felles valuta fordeler for eksempel ved at forbrukere og bedrifter får reduserte vekslingskostnader. Men euroområdet har aldri tilfredsstilt kriteriene for et optimalt valutaområde: Arbeidstakerne er ikke villige nok til å flytte på seg for å få arbeid. Euroområdet har ikke et sentralt budsjettorgan med tilstrekkelig myndighet og ressurser til å fordele midler til kriserammede land for å utjevne forskjeller. Dessuten består området av land med ulike konjunktursykluser som gjør det krevende å føre en felles rentepolitikk.

Situasjonen i norsk økonomi

Dette medlem viser til at norsk økonomi har hatt en sterk periode siden 1970-tallet. Vår næringsstruktur og våre store petroleumsressurser er en av de viktigste grunnene til dette. Vi har vært vinnere i globaliseringen de siste 20 årene, fordi prisene på våre eksportvarer har økt (særlig oljeprisen), mens prisene på varer vi importerer fra Kina og andre land har falt. Kvinnenes betydelige inntog i arbeidslivet fra 1970-tallet og fremover har også bidratt vesentlig til økt verdiskaping. Dessuten har vi nytt godt av en svært gunstig demografi de siste tiårene, med mange arbeidstakere sammenliknet med antall pensjonister.

Dette medlem viser til at tiden fremover er mer usikker. Til tross for nye funn er norsk sokkel nå «moden», og vi er avhengige av høy oljepris fremover for at mange av de nye feltene skal være drivverdige. Kvinnenes sysselsetting er nå nesten på linje med menn, så det er begrenset hvor mye mer verdiskaping vi kan få av økt kvinnelig sysselsetting. «Eldrebølgen» gjør at det blir mange pensjonister per arbeidstaker de nærmeste tiårene. Det synes riktignok som om folk står litt lenger i arbeid nå, men det er ennå for tidlig å si om dette skyldes pensjonsreformen. Norge har også gode familiepolitiske ordninger som gjør at fødselstallene er høyere enn i mange andre europeiske land, men tallene har gått ned fra 1,95 barn per kvinne i 2010 til 1,85 i 2012, dvs. et godt stykke under 2,1 barn per kvinne som må til for å opprettholde befolkningen.

Dette medlem viser til at disse trendene understreker betydningen av tre forhold for sikre at dagens velferdsstat skal være bærekraftig på sikt: Vi trenger en god familiepolitikk, først og fremst fordi familien har en viktig verdi i seg selv, men også for å sikre et velfungerende samfunn, herunder økte fødselstall og flere arbeidstakere per pensjonist i fremtiden. Dessuten må vi arbeide mer (øke sysselsettingen) og bedre (øke produktiviteten). Disse perspektivene er sentrale for Kristelig Folkeparti. Forvalteransvaret er en av våre grunnverdier, som forplikter oss til å overlate samfunnet til våre barn og barnebarn i minst like god forfatning som nå.

Sysselsetting

Dette medlem viser til atvelferdsstaten ikke kan opprettholdes uten høy sysselsetting, dvs. at flest mulig er i arbeid og at færrest mulig er på trygd. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må vi videreføre og helst øke andelen av befolkningen som er i arbeid.

Dette medlem viser til at regjeringen ofte hevder at tallet på sysselsatte er rekordhøyt. Det medfører riktighet. Men LO og andre påpeker at dette i stor grad skyldes arbeidsinnvandring fra Sverige og Øst-Europa, og ikke at vi har blitt bedre til å inkludere dem som sliter på arbeidsmarkedet her hjemme.

Dette medlem viser til at andelen av befolkningen som er i arbeid er lavere enn da regjeringen overtok, til tross for at vi er på høyden av petroleumsalderen og har opplevd sterk etterspørsel etter arbeidskraft. Sysselsettingsandelen har falt fra 69,5 pst. i 2006 til 68,3 pst. i mars i år, ifølge SSBs AKU-tall. Dessuten stiger arbeidsledigheten og er nå på 3,7 pst., dvs. at 100 000 personer er ledige. Siden 2005 har nesten to av tre nye jobber gått til arbeidsinnvandrere, ifølge Nasjonalbudsjettet. Det er bra for arbeidsinnvandrerne. Samtidig har andelen personer utenfor arbeidsstyrken økt fra 2005 til 2011. Det har blitt flere førtidspensjonister og flere uføre. Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt arbeidsevne har gått ned fra 44 pst. til 40 pst. fra 2011 til 2012.

Dette medlem viser til at Knut Røed ved Frisch-senteret peker på at den svake inkluderingen på arbeidsmarkedet dels kan ha sammenheng med at den lette tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandring gir, reduserer bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb, som for eksempel ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne. Antallet arbeidsledige innvandrere i Norge har økt med 13,6 pst. det siste året. Én av fire uten jobb er innvandrere.

Dette medlem deler LOs bekymring for denne utviklingen. Det rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet og det rammer velferden. Man kan ha misbrukt en historisk sjanse med høy etterspørsel etter arbeidskraft til å inkludere flere av dem som sliter på arbeidsmarkedet og trygge velferden i fremtiden.

Produktivitet

Dette medlem viser til at produktiviteten i økonomien, som sier noe om hvor mye hver enkelt av oss produserer, må økes for at vi skal unngå velferdskutt i fremtiden. Også på dette området har trenden vært nedadgående de siste årene. Lønnsveksten er sterkere enn produktivitetsveksten, og resultatet er svekket konkurranseevne.

Dette medlem viser til Økonomiske analyser 1/2012 fra SSB, der det fremgår at den årlige veksten i arbeidskraftproduktiviteten og totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i perioden 1973–1983 var på hhv. 2,5 og 1,3 pst. I perioden 2004–2011 var den årlige veksten i produktiviteten falt til hhv. 1,1 og 0,6 pst. Det er en betydelig nedgang. Nylig presenterte statsministeren foreløpige tall for veksten i totalfaktorproduktiviteten i Fastlands-Norge i 2012 på 1,6 pst., noe som er en klar fremgang. Det er imidlertid usikkert om denne fremgangen vil holde seg.

Dette medlem viser til at noe av den nedadgående trenden trolig kan forklares med at produktivitetsveksten fra 2000 til 2004 var høy og med den kraftige tilbakegangen i forbindelse med finanskrisen, der mange arbeidstakere beholdt jobbene selv om produksjonen falt. Perspektivmeldingen peker på ytterligere tre mulige årsaker til fallet i produktivitetsveksten: forsiktige bedrifter, høy innvandring og endret næringsstruktur.

Dette medlem viser til at forsiktige bedrifter har å gjøre med tilbakeholdenhet når det gjelder produktivitetsfremmende investeringer i teknologi, maskiner og utstyr. En av årsakene kan være Norges relativt høye selskapsbeskatning på 28 pst. mot 23,5 i snitt i OECD. Formuesskatten på arbeidende kapital er en annen særnorsk skatt, som kan svekke produktivitetsfremmende investeringer. En annen årsak til manglende investeringer i norsk næringsliv kan være for dårlige veier, jernbane og sjøtransport. Handlingsregelen som sier at oljeinntektene skal brukes på offentlige investeringer i blant annet samferdsel, har i for liten grad blitt fulgt siden 2005.

Dette medlem viser til at det i Perspektivmeldingen pekes på at den høye arbeidsinnvandringen fra nye EU-land også kan ha bidratt til produktivitetsutfordringene, ved å holde lønninger nede og gjøre arbeidskraften billigere og dermed svekke bedriftenes incentiver til å investere i arbeidsbesparende teknologi, utstyr og maskiner som gir økt produktivitet.

Dette medlem viser til slutt til at næringsstrukturen har endret seg de siste årene. Mye av veksten i sysselsettingen de siste årene har kommet i arbeidsintensive sektorer med relativt lav produktivitet, særlig tjenestesektoren. Næringer med mye realkapital per ansatt og et høyt produktivitetsnivå – som industri og teknisk tjenesteyting – har samlet sett hatt lav vekst i sysselsettingen. Offentlig tjenesteyting er en av de sektorene som har vokst sterkest. Dette er en naturlig tilpasning til et økt velstandsnivå, men det gir lavere produktivitet i økonomien samlet sett og en mer krevende omstilling på sikt når oljeinntektene om noen år flater ut og eldrebølgen tiltar.

Familiepolitikk

Dette medlem understreker at valgfrihet og gode vilkår for barnefamiliene er avgjørende, fordi familiene er nærmest til å treffe valg om sine egne liv. En god familiepolitikk skaper et varmt og velfungerende samfunn, herunder muligheten for bærekraftige fødselstall og flere arbeidstakere på sikt i møte med en aldrende befolkning. Dette medlem mener vi må snu trenden der realverdien av støtten til familiene har blitt redusert. Derfor vil Kristelig Folkeparti innføre et nytt barnefradrag i skatten på 5 000 kroner per barn. Vi må bedre kvaliteten i barnehagene ved å innføre bemanningsnorm. Gode vilkår for barnefamiliene handler også om valgfrihet. Kristelig Folkeparti vil ha to hovedopptak i barnehagene i året og en styrking av kontantstøtten, en ordning som gjør det mer attraktivt å få barn for mange. Studenter og andre unge foreldre med liten arbeidstilknytning trenger en kraftig økning i engangsstønaden, slik at det ikke straffer seg økonomisk å få barn når man er unge.

Dette medlem er urolig for at regjeringen viser manglende evne til å gjøre noe med mange av disse utfordringene. Dette medlem mener at vi trenger en ny giv i familiepolitikken, målrettede tiltak for å øke andelen som er i arbeid og flere og enda bedre lærere i stedet for heldagsskole. Det er behov for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke investeringene i samferdsel og infrastruktur. Dette medlem viser i denne sammenheng til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for inneværende år og til statsbudsjettet som skal behandles til høsten.

3. Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2013

3.1 Sammendrag Prop. 149 S (2012–2013)

3.1.1 Rammer for finanspolitikken

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Samtidig bør bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med særlig høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen. I 2011, 2012 og 2013 er bruken av oljeinntekter igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.

Mens den økonomiske aktiviteten avtar i euroområdet og usikkerheten er stor, anslås veksten i den norske fastlandsøkonomien i 2013 nå om lag på linje med gjennomsnittet for de siste førti årene. Veksten vil trolig tilta noe neste år. Det er nå sysselsatt om lag 75 000 flere personer enn ved konjunkturtoppen før finanskrisen. Arbeidsledigheten er betydelig lavere enn i de fleste andre land og klart under gjennomsnittet for de siste 25 årene. Arbeidsledigheten anslås å holde seg om lag på dagens nivå.

Regjeringen la søndag 5. mai 2013 fram forslag til skattetiltak for næringslivet i fastlandsøkonomien og forbedringer i petroleumsskattesystemet. Siktemålet er å dempe todelingen av norsk økonomi.

Regjeringen legger vekt på at budsjettpolitikken ikke bidrar til å forsterke oppgangen i økonomien. Regjeringen legger opp til at revisjonen av 2013-budsjettet gjennomføres med et litt lavere strukturelt, oljekorrigert underskudd enn lagt til grunn i fjor høst. For 2012 og 2013 sett under ett anslås budsjettimpulsen om lag som i fjor høst. Lavere utgifter under folketrygden bidrar til å redusere underskuddet. Regjeringen har samtidig funnet det riktig å foreslå økte utgifter på noen særskilte områder.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet.

Saldert budsjett 2013 var basert på et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 125,3 mrd. kroner. Dette innebar at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ble anslått å vokse om lag i takt med trend-BNP for Fastlands-Norge. Bruken av oljeinntekter ble anslått å ligge 26,4 mrd. kroner under forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013 innebærer at utgiftene reduseres med 1,5 mrd. kroner, medregnet knapt 0,2 mrd. kroner i økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år. Inntektene utenom skatter og avgifter øker med 0,4 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. i 2013 er redusert med om lag 1,3 mrd. kroner, medregnet forslag om økte inntekter på 0,1 mrd. kroner i denne proposisjonen. Reduksjonen i skatte- og avgiftsinntektene skyldes i hovedsak en nedjustering av lønnsvekstsanslaget for 2013.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 124,6 mrd. kroner, som er 0,7 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2013. Forventet fondsavkastning i 2013 anslås til 153,0 mrd. kroner, som er en økning på 1,3 mrd. kroner. Bruken av oljepenger tilsvarer 3,3 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland og anslås å ligge 28,3 mrd. kroner under forventet realavkastning.

Nedjusteringen av underskuddet er vesentlig større for 2012 enn for 2013. Budsjettimpulsen for 2013, målt som endringen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås nå til 0,6 pst., mot 0,1 pst. i nasjonalbudsjettet. Budsjettet for 2013 framstår dermed som mer ekspansivt nå, selv om budsjettimpulsen for 2012 og 2013 sett under ett er om lag som anslått i nasjonalbudsjettet 2013.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte budsjettunderskudd tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og vil bli dekket ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2013 anslås nå til 122,9 mrd. kroner, mot 123,7 mrd. kroner i saldert budsjett 2013. Reduksjonen skyldes i hovedsak at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet reduseres med 3,9 mrd. kroner. I motsatt retning trekker reduserte inntekter utenom skatter og avgifter med 1,0 mrd. kroner. Anslaget for skatte- og avgiftsinntekter er redusert med 2,1 mrd. kroner, i hovedsak fordi anslaget for lønnsveksten er justert ned fra 4 pst. i høst til 3 1/2 pst. nå. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det tatt hensyn til nye anslag for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 3,4 pst. fra 2012 til 2013. I nasjonalbudsjettet 2013 ble utgiftsveksten anslått til 2,4 pst. Økningen i anslaget skyldes først og fremst at utgiftene i 2012 ble lavere enn ventet (nominelt). Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,5 pst., mot 5,7 pst. i nasjonalbudsjettet 2013.

Det vises til Meld. St. 2 (2012–2013) revidert nasjonalbudsjett 2013 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

3.1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett

Etter salderingen av 2013-budsjettet er det fremmet forslag om bevilgningsendringer som svekker budsjettbalansen med netto 152 mill. kroner, eksklusive lånetransaksjoner. Av dette gjelder netto 109 mill. kroner tiltak for å styrke samfunnssikkerheten og politiberedskapen, jf. Prop. 77 S (2012–2013). 40 mill. kroner gjelder rehabilitering av Slottsplassen, jf. Prop. 58 S (2012–2013) og Innst. S 249 (2012–2013). I Prop. 60 S (2012–2013) ble det foreslått å øke utgiftene med 2,5 mill. kroner forbundet med norsk deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk sokkel.

Utenom petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og bevilgninger på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, fremmes det nå forslag som innebærer at utgiftene reduseres med 1,7 mrd. kroner og at inntektene øker med 0,5 mrd. kroner.

For nærmere oversikt vises det til proposisjonen.

3.1.3 Statsbudsjettets stilling

Statsbudsjettets stilling etter forslagene i denne proposisjonen og endrede anslag for skatter, avgifter og renter på statens gjeld og kontantbeholdning framgår av tabell 1.2 og 1.3 i proposisjonen.

I saldert budsjett 2013 ble det oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslått til 123,7 mrd. kroner. De samlede budsjettendringene hittil i år, medregnet endrede anslag for skatter og avgifter, renter på statens gjeld og kontantbeholdning, samt forslag om bevilgningsendringer i denne proposisjonen, innebærer at det oljekorrigerte underskuddet i 2013 nå anslås til 122,9 mrd. kroner. Dette er 0,8 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.

Reduserte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge bidrar isolert sett til å øke det oljekorrigerte underskuddet med 2,1 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Både renteutgiftene på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning mv. anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett, hvilket samlet sett bidrar til å svekke budsjettbalansen med 0,7 mrd. kroner. I motsatt retning trekker økte renteinntekter med 0,3 mrd. kroner som følge av forslag i denne proposisjonen. Dette gjelder blant annet økte renteinntekter fra utlån under Statens lånekasse for utdanning og boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Samlet bidrar således endrede renteutgifter og renteinntekter til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 0,4 mrd. kroner. Det fremmes ikke bevilgningsforslag om endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholding mv. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2013. Utenom renter, petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og skatter og avgifter bidrar forslag til bevilgningsendringer i denne proposisjonen til økte inntekter på 0,4 mrd. kroner.

På utgiftssiden innebærer de samlede bevilgningsendringene hittil i år, medregnet forslag om tilleggsbevilgninger i denne proposisjonen, reduserte utgifter på 2,8 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. I dette inngår også reduserte dagpengeutgifter med 1,3 mrd. kroner. Økte utgifter til petroleumsvirksomheten på 2 mrd. kroner og endrede anslag på renteutgifter på statsgjelden er imidlertid holdt utenom.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 347,7 mrd. kroner, som er 25,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Reduksjonen i kontantstrømmen skyldes blant annet lavere produksjonsvolum enn tidligere lagt til grunn.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra fondet til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet slik at statsbudsjettet bringes i balanse. Nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland i 2013 anslås nå til 224,8 mrd. kroner, mot 249,5 mrd. kroner i saldert budsjett. I tillegg anslås samlede renteinntekter og utbytte i Statens pensjonsfond til 130,3 mrd. kroner, hvorav 124,2 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet. Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventes det nå et samlet overskudd i Statens pensjonsfond på 355,1 mrd. kroner i 2013. Det tilsvarer nær 12 pst. av BNP.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2013 anslås til om lag 4 666 mrd. kroner. Av dette er om lag 4 511 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. En endelig fastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettet fra Statens pensjonsfond utland vil bli foretatt i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2013 til høsten.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overføring fra Statens pensjonsfond utland. Statskassens finansieringsbehov bestemmes dermed av statsbudsjettets lånetransaksjoner. Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov anslås nå til 140,6 mrd. kroner, som er 15,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett, jf. tabell 1.3 i proposisjonen. Av dette gjelder 0,7 mrd. kroner statlig deltakelse i fortrinnsrettsemisjonen i Cermaq ASA, jf. Prop. 119 S (2012–2013). Videre foreslås det nå økte bevilgninger til utlån under boliglånsordningen i Statens pensjonskasse (12,5 mrd. kroner), Husbanken (1,1 mrd. kroner) og Statens lånekasse for utdanning (0,5 mrd. kroner), samt et kapitalinnskudd i Investinor AS på 0,5 mrd. kroner øremerket til skog- og trenæringene. Forslagene i denne proposisjonen medfører videre at tilbakebetalingene reduseres med til sammen 0,5 mrd. kroner.

3.1.4 Anmodningsvedtak

I denne proposisjonen omtales følgende anmodningsvedtak:

Anmodningsvedtak nr. 393, 1. mars 2012 (Arbeidsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av i hvilken grad sosialhjelp kan og bør kombineres med krav til aktivitet, og med forslag til hvordan dette kan gjøres.»

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har lansert en vekstpakke med skattetiltak for næringslivet i Fastlands-Norge. Siktemålet er å dempe todelingen av norsk økonomi.

Flertallet viser til at veksten i produksjon og sysselsetting i fastlandsøkonomien i Norge har tatt seg godt opp etter finanskrisen. Arbeidsledigheten er lav, både i et internasjonalt og i et historisk perspektiv. Det går godt i norsk økonomi. Flertallet mener likevel vi må vokte oss for å tro at de gode tidene fortsetter av seg selv. I gode tider er det lett å gjøre feil som gir nedgang senere. Flere år med høy lønnsvekst og en gradvis styrking av kronen har løftet kostnadsnivået i Norge. I en situasjon med svak etterspørsel ute, gjør det mange eksportbedrifter sårbare. Flertallet viser til at partene i arbeidslivet tidligere i år har gitt et viktig bidrag til en vekstkraftig norsk økonomi gjennom et moderat lønnsoppgjør. Flertallet viser også til at Norges Bank har nedjustert rentebanen og dermed dempet presset på kronekursen. Flertallet mener tiltakene i vekstpakken vil ytterligere øke lønnsomheten og styrke investeringene i fastlandsbedriftene, og slik bidra til å styrke konkurranseutsatt sektor og å trygge arbeidsplassene. Med vekstpakken mener flertallet at regjeringen har foreslått viktige bidrag for en mer balansert utvikling av norsk økonomi.

Flertalletviser til at ett av hovedgrepene i vekstpakken er at skattesatsen for selskaper settes ned fra 28 til 27 pst. Skatten på næringsinntekt for personlig næringsdrivende (enkeltpersonforetak og deltakere i deltakerlignede selskaper) skal reduseres tilsvarende som for selskaper. Samlet styrker dette bedriftene med om lag 3 mrd. kroner. Det innføres videre en startavskrivning på 10 pst. for driftsmidler i saldogruppe d), maskiner mv. Avskrivningen blir med dette 30 pst. første året. Det styrker bedriftene med om lag 400 mill. kroner. I tillegg forbedres Skattefunn-ordningen med 100 mill. kroner, for å utløse mer innovasjon i næringslivet, og styrke forskningsmiljøene.

Flertallet understreker at skattelettelsene er fullfinansiert, i tråd med regjeringens skatteløfte. Ved å begrense rentefradrag i konsernforhold tettes skattehull, begrenses uønskede tilpasninger og økes skatteinntektene i størrelsesorden 3 mrd. kroner. I tillegg reduseres skattefavorisering i formuesskatten av næringseiendom og sekundærboliger noe. Flertallet mener det kan bidra til å kanalisere kapital til næringsvirksomhet og dessuten dempe prisutviklingen i boligmarkedet noe. Skatteøkningen er på om lag 400 mill. kroner.

Flertallet viser til slutt til at skatteendringene for fastlandsøkonomien understøttes av satsjusteringen i friinntekten i petroleumsskattesystemet. Justeringen vil stimulere til større kostnadsbevissthet i petroleumssektoren, og legge noe mer av risikoen for overskridelser over på selskapene.

Flertallet viser til at kampen for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping er en prioritert oppgave for regjeringen, og at det kontinuerlig er blitt fremmet og gjennomført handlingsplaner med en rekke tiltak mot sosial dumping. Flertallet viser til viktigheten og verdien av at det norske arbeidslivet er godt organisert med sterke faglige rettigheter og et godt trepartssamarbeid.

Flertallet ønsker tiltakene i Handlingsplan 3 velkommen og peker på brede, kraftfulle virkemidler er nødvendig for å oppnå bedre etterlevelse av arbeidslivsregelverket og derigjennom et mer anstendig arbeidsliv. Videre viser flertallet til at søksmålsrett for fagforeninger, tilsyn med deler av innleieregelverket og innføring av overtredelsesgebyr er viktige virkemidler for å bidra til økt seriøsitet og bedre etterlevelse av regelverket i likhet med styrking av tilsynene.

Flertallet understreker at forebygging av sosial dumping krever et styrket organisert arbeidsliv, en godt fungerende allmenngjøringsordning og en offentlig sektor som følger forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Bransjeprogrammer har vist resultater og dette verktøyet bør derfor brukes i utsatte bransjer som uteliv og vegtransport. Luftfartstilsynet kompetanse bør styrkes og trepartsutvalg for tilsyn med arbeidsmiljø bør etableres.

Videre viser flertallet til Stortingets behandling av Prop. 115 (2012–2013) om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven), som styrker stillingsvernet for sjøfolk og innfører solidaransvar for norske rederier. Flertallet mener handlingsrommet for tiltak mot sosial dumping innen internasjonal skipsfart og allmenngjøring for den del av norsk skipsfart som ikke er omfattet av allmenngjøringsloven, må vurderes. Flertallet ser at endring i eier-, organisasjons- og styringsstrukturer krever nye regler og tiltak grunnet mange kontraktsledd, økt bruk av bemanningsforetak og konsern- og franchisevirksomhet.

Flertallet mener at forebygging er særlig viktig i forhold til unge arbeidstakere, utenlandske arbeidstakere og nye virksomheter. Flertallet støtter derfor at Arbeidstilsynet skal styrke sin informasjon og rådgivning, samt håndheve at regelverk følges, for å oppnå rett start i arbeidslivet.

Nå i revidert nasjonalbudsjett tar komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet i hovedsak ikke omkamper på bevilgningsforslag fra behandlingen av budsjettet for 2013 sist høst. Fremskrittspartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2013 er disse medlemmers primære budsjettopplegg. Disse medlemmer registrerer at regjeringen nå kommer etter med flere av bevilgningsforslagene disse medlemmer foreslo sist høst. Disse medlemmer anser behandlingen av revidert nasjonalbudsjett som en mer teknisk revisjon. Kuttforslagene legges således ikke inn på nytt. Der det har oppstått nye behov, eller endringer i forutsetningene, fremmer disse medlemmer forslag dersom disse medlemmer mener det er hensiktsmessig. Bevilgningsforslagene i denne innstilling kan ikke uten videre legges til bevilgningsforslagene fra i høst som økt pengebruk da revidert nasjonalbudsjett gjennomføres under andre forutsetninger.

Disse medlemmer viser til følgende tabell, som i hovedtrekk viser disse medlemmers forslag til bevilgninger i forhold til regjeringens fremlegg av revidert nasjonalbudsjett for 2013:

Forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at revidert nasjonalbudsjett er en justering av budsjettet for 2013. Det er derfor ikke naturlig å ta opp alle forslag som ble fremmet i statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer har imidlertid funnet rom for noen justeringer.

Disse medlemmer omprioriterer om lag 3,3 mrd. kroner og reduserer bruken av penger fra pensjonsfondet med om lag 0,8 mrd. kroner.

Innenfor denne rammen har disse medlemmer valgt følgende hovedprioriteringer:

Disse medlemmer dekker inn 3 304 mill. kroner gjennom reduserte utgifter og økte inntekter. De viktigste inndekningsforslagene:

• Fylkeskommunal regional utvikling

• Økt barnehagepris med 200 kroner

• Næringsoverføringer

• Utbytte Statskraft og Entra

• Redusert statlig og fylkeskommunalt byråkrati

• Bistand

• Nøytral moms i staten

• Økt avgift på tobakk og mineralolje

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at revidert nasjonalbudsjett generelt ikke bør være gjenstand for «omkamp» om høstens statsbudsjett, men primært møte akutte behov som er oppstått siden statsbudsjettet ble vedtatt.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i statsbudsjettet for inneværende år fremmet en rekke forslag som ville gitt mer valgfrihet til barnefamiliene, bedre eldreomsorg og flere og enda bedre lærere i skolen, jf. Innst. S 2 (2012–2013). Forslagene prioriterte de som har minst fra før og vilkårene for frivillige organisasjoner og verdiskaping over hele landet. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti gjorde større omprioriteringer på dette budsjettet enn noen gang tidligere under den rødgrønne regjeringen. På utgiftssiden ble det gjort endringer på over 9 mrd. kroner, på skatte- og avgiftssiden omprioriterte vi for 7,5 mrd. kroner.

Hovedsatsingene i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett var:

• 5,8 mrd. kroner mer til barnefamiliene, inkl. nytt barnefradrag i skatten på 5 000 kroner pr barn, økning av kontantstøtten for ettåringer og gjeninnføring for toåringer, dobling av engangsstønaden for unge mødre, og innføring av to hovedopptak i barnehagene.

• 1,6 mrd. kroner mer til skole og høyere utdanning

• Et løft for en verdig eldreomsorg på 1 mrd. kroner, bl.a. 2 000 flere sykehjemsplasser

• 1,5 mrd. kroner mer til kamp mot fattigdom og rus i Norge

• Bedre rammevilkår for frivillig innsats

• Økt bistand til Afrika og satsing på utdanning, helse og landbruk

• Skattelettelser og økte bevilgninger til verdiskaping, forskning og samferdsel

• Økte bevilgninger til politi og beredskap

• Markert grønnere og mer helsevennlig skatte- og avgiftsprofil

Dette medlem understreker betydningen av å følge handlingsregelen. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres. Høyere lønnsvekst og sterkere krone her hjemme svekker isolert sett konkurranseevnen for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.

Dette medlem vil her som nevnt ikke ta «omkamp» eller fremme et helhetlig budsjettalternativ slik dette medlem gjør i de alternative statsbudsjettene. Dette medlem vil i stedet fremme forslag av akutt karakter som har blitt avdekket etter at statsbudsjettet ble behandlet. Dette medlem foreslår derfor:

• Tiltak for kompetanseheving og flere førskolelærere i barnehagene, mer veiledning og støtte til fosterforeldre, økning av adopsjonsstøtten til 2G og styrking av Familievernet.

• 100 mill. kroner ekstra til forebyggende helsetiltak i kommunene og bedre investeringsordninger for sykehusene.

• 1 000 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser i møte med regjeringens inndragning av midler og den svake inkluderingen av personer som sliter på arbeidsmarkedet.

• Styrket rusomsorg og hjelp til fattige barn i ideell regi.

• Innføring av bedre startavskrivninger og SkatteFUNN nå, i stedet for å vente til 2014 slik regjeringen foreslår.

• Sterkere satsing på sosiale tiltak for tilreisende bostedsløse og romfolk både i Norge og i Sentral- og Øst-Europa i regi av frivillige organisasjoner.

Samlet sett innebærer Kristelig Folkepartis forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013 en oljepengebruk som reduserer det strukturelle budsjettunderskuddet med nesten 300 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem legger frem følgende endringsforslag i forhold til regjeringen, og viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag i Innst. 480 S (2012–2013) og Innst. 475 L (2012–2013):

KrFs alternative reviderte nasjonalbudsjett for 2013

Komiteens medlem fra Venstre understreker som de øvrige at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres under ikke reflekterer alle Venstres politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem henviser i så måte til Venstres alternative budsjett for 2013 slik dette framgår av Innst. 2 S (2012–2013). Dette medlem har i imidlertid valgt noen områder hvor det er påkrevd at regjeringen og stortingsflertallet har en mye mer offensiv og tydeligere kurs. Dette gjelder de samme områdene som Venstre har pekt på ved de fleste budsjettbehandlinger under den sittende regjering: En nødvendig satsing på skole, utdanning og forskning, det gjelder en framtidsrettet og nyskapende næringspolitikk, det gjelder en ambisiøs miljø- og klimapolitikk og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2013 ikke viser noen vilje til å ta Norge videre. Budsjettet vitner om en trøtt regjering som har gått tom for ideer og som trenger avløsning. Dette medlem mener regjeringen ikke leverer noen plan for Norge og savner blant annet satsing på lærere, gründere, kollektiv i byene og fattigdomsbekjempelse.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til årets budsjettrevisjon ikke løser de utfordringene Norge står overfor. Regjeringens forslag er om mulig enda mer politikkfritt enn vanlig og det bekrefter de mønsteret vi har sett de siste årene, nemlig at regjeringen ikke har noen plan eller politisk retning for Norge som det styres etter. Spesielt merkelig er dette all den tid regjeringen har mange ambisiøse mål på viktige områder som miljø/klima, lærersatsing, og fattigdomsbekjempelse. Dette er målsettinger Venstre deler og da blir det etter dette medlems syn både trist og underlig at regjeringen ikke utviser noen reell vilje til å følge opp ambisiøse målsetninger med konkrete tiltak og bevilgninger for å nå disse målene.

Dette medlem etterlyser også vilje til å satse på framtiden – på skole, forskning, nyskaping og de minste bedriftene. Det er bred politisk enighet om at det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Da må regjeringen satse, ikke bare prate. Regjeringen innrømmer selv at norske lærere fortsatt ligger under OECD-snittet når det gjelder etter- og videreutdanning, men likevel er det ikke én ny krone til nettopp dette. Det er også uforståelig for dette medlem at ikke regjeringen benytter sjansen til å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler, all den tid vi vet antall søkere til høyere utdanning fortsetter å vokse. Dette medlem mener at det minste vi kunne ha forventet av regjeringen, var at innsparingen på 232 mill. kroner i EUs rammeprogram for forskning (som følge av bedre valutakurs enn antatt) burde blitt kanalisert til mer forskning på andre områder. Særlig burde dette være gjort fordi regjeringen selv gjorde satsingen på forskning gjennom EUs rammeprogram til en hovedbegrunnelse for økt forskningsinnsats ved fremleggingen av statsbudsjett-forslaget for 2013.

Dette medlem mener nøkkelen til en god skole er bedre og mer motiverte lærere. Dette medlem viser til at Venstre har foreslått en rekke tiltak i Stortinget for å få dette til – både når det gjelder lærerutdanning, etterutdanning for lærer, bedre arbeidsvilkår og en enklere skolehverdag. Dette medlem prioriterer spesielt en økt satsing på å få bedre og flere lærere. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at det fortsatt er 9 000 ufaglærte i norsk skole. Med regjeringens tempo vil det ta nesten 35 år før alle norske lærere har fått nødvendig videreutdanning. Likevel finnes det ikke en krone til flere kvalifiserte lærere i regjeringens forslag til budsjettrevidering.

Dette medlem viser til at Venstre foreslår en samlet økt satsing på skole og lærer med 380 mill. kroner. Dette medlem vil spesielt trekke fram at Venstre foreslår en ekstrabevilgning på150 mill. kroner for kompetanseheving/lærerløft, 25 mill. kroner til å rekruttere flere lærer og oppfølging av Dokument 8:156 S (2009–2010) om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere, hvor Venstre øker denne med 10 prosent slik at anslagsvis 3 000 lærer får nødvendig etter- og videreutdanning denne høsten. Det er 1 500 flere enn det regjeringen foreslår og utgiftene for den enkelte lærer/skole/kommune reduseres i tillegg.

Dette medlem vil ikke akseptere hvileskjær og kutt i forskning og høyere utdanning. Vi må ha målrettet satsing. Fra å være ledende er Norge i ferd med å havne ordentlig i bakleksa når det gjelder vilje til å satse på forskning. Vi må både øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, og satse målrettet på miljø- og klimaforskning, men vi må også gi økonomiske insentiver for næringsliv og andre til å satse mer på forskning. Dette medlem vil også styrke Skattefunn-ordningen og viser til en rekke forslag om dette i Venstres alternative opplegg.

Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på forskning og høyere utdanning på om lag 550 mill. kroner. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslår 100 mill. kroner til økt basisfinansiering av universitet og høyskoler, ca. 190 mill. kroner samlet til flere stipendiat, post-doc og nærings-ph.d.-stillinger, økt forskning på klima/fornybar energi med 50 mill. kroner og en økt satsing på næringsrettet forskning med 75 mill. kroner. Dette medlem foreslår også 1 000 flere studieplasser enn i regjeringens opplegg for å møte den økende søkermasse ved høstens opptak og en dobling av innsatsen for å bygge flere studentboliger.

Dette medlem understreker at vi trenger mange, mange flere nye bedrifter i framtiden om velferden skal sikres for kommende generasjoner. Skal vi få dette til, må vi legge til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst flere kvinner. Da må vi ta bort alle diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende. Det må bli bedre skatteregler, det må bli bedre sosiale ordninger, det må bli et enklere regelverk, bedre tilgang på risikokapital og lavere oppstartskostnader. Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på småbedrifter og næringsliv på 425 mill. kroner, samt en målrettet skattelette for næringslivet på om lag 1 150 mill. kroner.

Dette medlem vil spesielt peke på forslag om å styrke de selvstendig næringsdrivende sosiale rettigheter bl.a. ved å bevilge om lag 105 mill. kroner til økt kompensasjon ved egen sykdom fra 65 til 80 pst., gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, styrket satsing på miljøteknologiordningen (40 mill. kroner) utvide tilskuddsordningen for vekstbedrifter (20 mill. kroner), opprette en ny ordning med tilskudd til innovative offentlige anskaffelser, og etablere en norsk modell av den svenske Innovationsbron (sikre kapital i overgangen fra idé til butikk). Dette medlem har de siste årene tatt en rekke initiativ i Stortinget for å få redusert næringslivets kostnader knyttet til et stadig øktende skjemavelde. Dette medlem følger opp dette i revidert budsjett ved bl.a. å foreslå å opprette et eget norsk regelråd, etter modell fra svensk suksess.

Dette medlem mener at regjeringen sementerer inntrykket av å prioritere olje foran miljø, og heller ikke i dette budsjettet følger de opp klimaforlikets enighet om bedre støtteordninger for energieffektivisering og utskifting av oljefyrer i privatboliger.

Dette medlem mener videre at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for å satse målrettet på jernbane og kollektivtransport. Derfor foreslo dette medlem mer enn 1 mrd. kroner mer til jernbane og kollektivtransport i sitt alternative statsbudsjett i 2013. Framtiden er de miljøvennlige løsningene. Derfor foreslår dette medlem økte bevilgninger til jernbane, øvrig kollektivtransport, sykkelveier og miljøvennlige transportløsninger med ca. 460 mill. kroner i denne innstilling.

Dette medlem vil først og fremst prioritere de som trenger det offentliges hjelp aller mest. Dette medlem har et spesielt engasjement i å få løftet flere fattige barn og barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser i så måte til at Venstre i valgkampen 2009 tok initiativ til et felles løft for å få færre fattig barn og barnefamilier. Det var alle enige om i valgkampen, men da Stortinget behandlet forslag fra Venstre, Dokument 8:2 S (2009–2010) om en felles handlingsplan for bekjempelse av fattigdom blant barn og i barnefamilier, var det bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som støttet Venstre. Dette gjentok seg da Stortinget tidligere i fjor behandlet Fordelingsmeldingen, jf. Innst. 222 S (2011–2012), som skulle være regjeringens svar på utfordringen. Det kom ingen konkrete løfter og regjeringspartiene stemte ned samtlige av Venstres 25 konkrete forslag for å løse den økende fattigdommen vi dessverre ser blant barn og barnefamilier i Norge. Det var og er etter dette medlems syn svært skuffende. Dette medlem foreslår å bevilge samlet om lag 1 mrd. kroner til ulike tiltak for å bekjempe fattigdom, nasjonalt og internasjonalt. Bl.a. flere målrettede tiltak som å bevilge 425 mill. kroner til å øke sosialhjelpssatsene med ca. 20 pst. eller tilsvarende 1 090 kroner mer per mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker. Dette medlem foreslår også en økt satsing på ulike rusrelaterte tiltak på 80 mill. kroner, 60 mill. kroner i ulike tiltak for å hjelpe vanskeligstilte inn i arbeidsmarkedet, og 40 mill. kroner til ulike tiltak for å hjelpe barn og unge med skrivevansker og for å motvirke «drop-out» av videregående skole.

Dette medlem foreslår videre at Norge skal ta imot 500 flere kvoteflyktninger, 75 mill. kroner til økt vedlikehold av fylkesveinettet, en rekke tiltak for å styrke vilkårene for frivillige organisasjoner – både skattemessig og ved økte bevilgninger, tiltak som sikrer villaksen, og 1 000 flere barnehageplasser enn i regjeringens opplegg slik at også barn født etter 1. september får rett til plass etter fylte 1 år. Dette medlem foreslår også å endre regelverket knyttet til svangerskapsrelaterte sykdommer slik at det offentlige betaler sykelønn for hele sykdomsperioden. Det vil være et målrettet likestillingstiltak.

Dette medlem viser for øvrig til omtale av og begrunnelse for de ulike omprioriteringer under de respektive kapitler i denne innstilling og nødvendige lovendringer i Innst. 475 L (2012–2013).

Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett for 2013 er som følger: