I samanheng med revidert nasjonalbudsjett 2013 foreslår
regjeringa endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga:
Det blir presisert
at det skal svarast trygdeavgift med mellomsats av arbeidsgodtgjersle
til deltakar i deltakarlikna selskap i fiskerinæringa.
Friinntektssatsen i petroleumsskattelova
blir redusert frå 7,5 til 5,5 pst. per år.
Meirverdiavgiftsrepresentanten sitt ansvar
for betaling av meirverdiavgift blir oppheva.
Vektfrådraget i eingongsavgifta for ladbare
hybridbilar blir auka til 15 pst.
Det blir innført nye lovføresegner for
tollkontroll.
Tollstyresmaktene får heimel til å setje
ned toll på landbruksvarer i enkelttilfelle.
EFTA-konvensjonen på landbruksområdet for blant
anna handel med råvarer og tilverka jordbruksprodukt er revidert.
Endringar i likningslova og meirverdiavgiftslova
gjer unntak frå advokatar si teieplikt på skatte- og avgiftsområdet.
Skattekontoret kan endre sitt vedtak til
fordel for skattytar under den førebuande klagesakshandsaminga,
dersom klagen blir funnen grunna.
Rapportering av tredjepartsopplysningar
etter likningslova blir endra slik at andre som utbetalar erstatning
for personskade og tap av forsørgjar blir omfatta av rapporteringsplikta.
Finansdepartementet sin kompetanse til
å treffe vedtak om skattefrie gevinstar blir oppheva.
Det blir gjennomført enkelte klargjeringar
og opprettingar i lovtekst.
I proposisjonen legg Finansdepartementet fram følgjande
lovforslag:
lov om endringar
i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv.
lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr.
24 om ligningsforvaltningen (ligningsloven)
lov om endring i lov 28. februar 1997 nr.
19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr.
14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
lov om endringar i lov 21. desember 2007
nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
lov om endring i lov 19. juni 2009 nr.
58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
lov om endring i lov 22. juni 2012 nr.
41 om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
lov om endringar i lov 26. april 2013 nr.
16 om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser
og personalliste)
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at regjeringens vurderinger og forslag er nærmere omtalt i Prop.
150 LS (2012–2013). I det følgende innledes kapitlene nedenfor med
et kort oppsummerende sammendrag basert på en foreløpig utgave av
Prop. 150 LS (2012–2013). For nærmere omtale av bakgrunnen for og
vurderingene knyttet til hvert forslag, vises det til fullstendig
tekst i den endelige proposisjonen. Når det gjelder behandlingen
av endringsforslag knyttet til avgiftsvedtak i Prop. 150 LS (2012–2013),
viser komiteen til Innst. 480 S (2012–2013).
Komiteen viser videre til brev
av 5. juni 2013 fra finansministeren om korrigering av feil i Prop.
150 LS (2012–2013). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen
hvor de påpekte feil er rettet opp i tilrådingens lovvedtak.
Av inntekt frå verksemd skal ein som utgangspunkt
svare trygdeavgift med høg sats – 11 pst. Med heimel i folketrygdlova
§ 23-5 første ledd kan Stortinget avgjere at ei produktavgift heilt eller
delvis skal erstatte mellom anna trygdeavgift. I samsvar med dette
er det i stortingsvedtak 27. november 2012 nr. 1215 fastsatt at
trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivande inntekt frå fiskeri-,
kval- og selfangstnæringa skal bli dekt av produktavgifta. Produktavgifta skal
dessutan også dekke arbeidsgivaravgift på hyre, kollektiv medlemspremie
til yrkesskadetrygd, kollektiv forsikring for tilleggssjukepengar
for manntalsførte fiskarar og utgifter i samband med stønad til
arbeidsledige i næringa. Satsen for 2013 er satt til 2,6 pst.
Praksis ved likning er at også arbeidsgodtgjersle frå
deltakarlikna selskap innan fiskerinæringa har trygdeavgift med
mellomsats. Denne praksisen sikrar lik handsaming av inntekt frå fiskeriverksemd
ved fastsetjing av trygdeavgift. Det blir lagt til grunn at ein
slik praksis er i samsvar med Stortingets vedtak om fastsetjing
av avgifter mv. til folketrygda, der det går fram at avgift på fiske
skal vere 7,8 pst. (mellomsats), jf. Stortingsvedtaket av 27. november
2012 nr. 1215 om produktavgifta for 2013.
Departementet foreslår at ordlyden i folketrygdlova
§ 23-3 andre ledd nr. 2 blir presisert slik at det går uttrykkeleg
fram at også arbeidsgodtgjersle frå deltakarlikna selskap i fiskerinæringa
skal ha trygdeavgift med mellomsats. Det blir vist til forslag til
endring i folketrygdlova § 23-3 andre ledd nr. 2 ny bokstav f. Departementet
foreslår at endringa tek til å gjelde straks, med verknad frå og
med inntektsåret 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Forslag om produktavgift behandles i Innst. 480 S
(2012–2013) kapittel 2.
Forslag om den differensierte arbeidsgiveravgiften
behandles i Innst. 480 S (2012–2013) kapittel 3.
Fellesskapet eig ressursane på norsk sokkel,
og inntektene frå petroleumsverksemda er viktige for langsiktig
finansiering av velferdssamfunnet. Petroleumsskattesystemet skal
sikre at den ekstraordinære avkastinga, grunnrenta, kjem det norske
folk som eigar av ressursane til gode. Effektiv skattlegging i næringar
med ekstraordinær avkastning gjer det dessutan mogeleg å redusere vridande
skattar i andre sektorar. Dermed kan ein redusere det samfunnsøkonomiske
tapet knytt til skattlegging. Ein nøytral grunnrenteskatt vil ikkje
påverke tilpassinga til verksemdene. Då vil ressursar som er lønsame
for samfunnet òg vere lønsame for selskapa etter skatt, samtidig
som ulønsame investeringar også vil vere bedriftsøkonomisk ulønsame.
Regjeringa foreslår å redusere satsen i friinntekta
i særskatten frå 7,5 pst. til 5,5 pst. av kostpris for driftsmiddel
som blir avskrivne under petroleumsskattelova § 3 b (produksjonsinnretningar og
røyrleidningar). Departementet foreslår at reduksjonen i friinntektssatsen
skal tre i kraft med verknad for kostnader til erverv av driftsmiddel
pådratt frå og med 5. mai 2013, då forslaget blei kunngjort. Kostnader
pådratt før denne datoen, skal framleis nytte gjeldande friinntektssats
for resten av friinntektsperioden.
Ved realisasjon og uttak av driftsmiddel bør
det vere symmetri i skattehandsaminga hos kjøpar og seljar. Det
blir derfor gjort framlegg om ei tilsvarande endring av satsen til
5,5 pst. ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon mv. av driftsmiddel.
Departementet foreslår ei overgangsføresegn som
inneber at endringa ikkje skal gjelde kostnader pådratt til driftsmiddel
omfatta av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg
og drift (PAD) mottatt av Olje- og energidepartementet før 5. mai
2013. Vidare skal endringa ikkje gjelde for kostnader pådratt til
driftsmiddel omfatta av søknad om fritak for eller skriftleg underretning
(søknad) om vesentleg avvik eller endring av føresetnadene for tidlegare
PUD eller PAD mv., mottatt av Olje- og energidepartementet før 5. mai
2013. Overgangsføresegna gjeld berre kostnader pådratt seinast året
for faktisk produksjonsstart for førekomsten, eller driftsstart
for innretninga.
Reduksjonen av friinntektssatsen til 5,5 pst.
vil anslagsvis auke skatteinntektene frå petroleumsverksemda med
om lag 70 mrd. kroner målt som noverdi over perioden 2013–2050.
Den delen av investeringar som selskapa dekkjer etter skatt, aukar.
Lønsame investeringar vil framleis vere lønsame for selskapa etter
skatt. Endringa i friinntektssatsen har avgrensa administrative
effektar. Overgangsføresegna kan derimot innebere meirarbeid for
selskapa og likningsstyringsmaktene nokre år framover.
Departementet viser til forslag til endring
i petroleumsskattelova § 5 fjerde og femte ledd og forslag til ikraftsetjing-
og overgangsføresegn.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til regjeringens forslag om å sette ned satsen
i friinntekten fra 7,5 pst. til 5,5 pst. Den samlede friinntekten
reduseres dermed fra 30 pst. til 22 pst.
Flertallet viser til at ressursene
på sokkelen tilhører folket i Norge. Petroleumsskatten skal sørge
for at når verdiene tas opp, tilfaller grunnrenten (den ekstraordinære
avkastningen) eieren, det norske fellesskapet. Samtidig skal systemet legge
til rette for lønnsomme investeringer. Disse hensynene balanseres
godt gjennom den norske petroleumsskatten.
Flertallet understreker at Norge,
bedre enn de fleste andre land, har sørget for at de store verdiene
fra naturressursene har tilfalt fellesskapet, samtidig som vi har
sikret et investeringsvennlig regime. Den moderate innstrammingen
i friinntekten som regjeringen foreslår, endrer ikke dette bildet.
Dette er en mindre justering av en skjevhet som har gjort at staten
har dekket en for stor del av kostnadene ved investeringer på sokkelen.
Etter forslaget må selskapene ta en noe større del av kostnadene
ved investeringer.
Flertallet vil understreke at
stabilitet og forutsigbare rammevilkår er en styrke for det norske
petroleumsskattesystemet. Hovedtrekkene i petroleumsskattesystemet
har ligget fast siden 1992 og gjør det fortsatt. Hensynet til stabilitet kan
imidlertid ikke stå i veien for endringer i lys av utviklingen i
sektoren og forbedringer av systemet. Hensikten med petroleumsskattesystemet er
først og fremst å sørge for at grunnrenten (den ekstraordinære fortjenesten)
i stor grad tilfaller fellesskapet. Flertallet viser
til at denne justeringen som foretas ikke rokker ved petroleumsskattesystemet.
Det vil fortsatt være et investeringsvennlig skatteregime på norsk
sokkel.
Flertallet har merket seg gjennom
høringen og i mediene at en rekke av aktørene som rammes etterlyser
en bred faglig utredning og muligheter for involvering. I den sammenheng
viser flertallet til at problemstillingen er velkjent, drøftet
og analysert av flere regjeringer, men at det først er nå det blir
gjennomført.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener endringen over tid, sammen med vekstpakken for fastlandet,
vil bidra til en mer balansert utvikling i norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett
for 2014 om en grundig vurdering av konsekvensene av regjeringens
forslag om endring av friinntekten i kombinasjon med økt særskatt og
en vurdering av andre forslag som kan øke utvinningsgraden for felt
i drift.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at hensikten med friinntekten er å skjerme investeringer med
normal lønnsomhet fra særskatt. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag reduserer lønnsomheten av fremtidige
prosjekter, og vil ramme marginale felt. Disse medlemmer viser
til at regjeringens forslag vil påvirke aktivitetsnivået 20–30 år fram
i tid, på samme måte som beslutninger og funn i de foregående tiårene
har vært avgjørende for aktivitetsnivået i dag. For å opprettholde produksjonen
i fremtiden er det nødvendig å investere i dag. Disse medlemmer viser
til Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) om skatte- og avgiftsopplegget 2005
der det står følgende:
«Departementet foreslår at friinntekten gis en raskere
fradragsprofil, ved at den settes til 7,5 pst. i fire år i stedet
for 5 pst. i 6 år. Forslaget er i samsvar med omtalen gitt i St.meld.
nr. 2 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2003-2004). Samlet
friinntekt skal fortsatt utgjøre til sammen 30 pst. av investeringen.
Endringen vil bedre lønnsomheten etter skatt av investeringer bl.a.
i haleproduksjon og økt utvinning.»
Disse medlemmer mener at det
i årene fremover fortsatt vil være viktig å sørge for bedre lønnsomhet
etter skatt av investeringer, bl.a. i haleproduksjon og økt utvinning. Disse
medlemmer mener videre at det er viktig med stabile rammebetingelser
for næringslivet, og at det er skadelig med vedtak som reduserer
lønnsomheten av fremtidige prosjekter. Disse medlemmer vil
derfor gå imot regjeringens endringsforslag i petroleumsskatteloven
§ 5 fjerde og femte ledd.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti ser på petroleumsvirksomhetn og
de ringvirkninger den skaper som svært viktig. Olje og gass og den
virksomheten som er skapt rundt petroleumsvirksomheten er en vesentlig
bidragsyter til at norsk økonomi er i en særstilling både med hensyn
til aktivitet og finansiell stilling. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen nå er blitt så bekymret over kostnadsutviklingen
og todelingen av økonomien i Norge at umiddelbare endringer i petroleumsskattesystemet
gjennom endring av friinntekten er iverksatt. Disse medlemmer mener
at stabilitet og forutsigbarhet er en av Norges fremste konkurransefortrinn,
og er kritisk til mangelen på prosess mot næringen og grundig vurdering
av konsekvensene i forkant av beslutningen. Petroleumsvirksomhet
innebærer svært lang planleggings- og investeringshorisont, og endringer
av skattesystem er ikke egnet som finjustert konjunkturvirkemiddel.
Næringen har i møter med komiteen vist til at virkningene av innstrammingen
først får effekt om flere år, og endringene kunne dermed ha blitt
gjenstand for en høring eller diskusjon med næringen på forhånd
uten at det dermed hadde skapt tilpasningsmuligheter av betydning.
Disse medlemmer har merket seg
næringens sterke bekymring over at effektene av innstrammingene
ikke er tilstrekkelig belyst og forutsetter derfor at departementet
følger nøye med på aktivitetsnivået fremover. Det vil være naturlig at
det legges frem grundigere analyser av effektene på bl.a. haleproduksjon,
utnyttelse av eksisterende infrastruktur og økt utvinningsgrad fra eksisterende
felt. Disse medlemmer viser i den forbindelse til
sine merknader og ambisjoner i Innst. 143 S (2011–2012).
Disse medlemmer merker seg overgangsordningen
som bl.a. sikrer at endringen ikke skal gjelde kostnader pådratt
til driftsmidler omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller
plan for anlegg og drift (PAD) mottatt av Olje- og energidepartementet
før 5. mai 2013. En overgangsregel som sikrer at de foreslåtte endringene
ikke får tilbakevirkende kraft, er riktig og viktig. Det betyr samtidig
at oljeselskapene vil måtte forholde seg til forskjellige skattesatser
avhengig av når beslutningen om utbygging ble tatt, i mange år fremover. Disse
medlemmer vil dermed også se det som naturlig om departementet
vurderer konsekvensene av å gi fremtidige utbygginger som i stor
grad benytter seg av eksisterende infrastruktur, samme friinntektssats som
den som gjaldt før 5. mai 2013.
Disse medlemmer har merket seg
regjeringens tydelige argumentasjon for at samfunnsøkonomiske prosjekter
fortsatt vil være lønnsomme og at Norge fortsatt vil ha et investeringsvennlig
skatteregime i Nordsjøen. Disse medlemmer legger
da vekt på at endringen av friinntekt allerede er annonsert iverksatt
og at hensynet til stabilitet og forutsigbarhet da heller tilsier
at disse medlemmer ikke går imot regjeringens forslag,
men heller forutsetter en tett oppfølging av hvilke utslag disse
endringene gir.
Disse medlemmer merker seg også
at regjeringen i forbindelse med senkning av selskapsskatten fra
28 pst. til 27 pst. fra 1. januar 2014, vil foreslå at særskatten
økes fra 50 pst. til 51 pst. Disse medlemmer tar
dette som et varsel om en endring som vil få bred omtale når statsbudsjettet
fremlegges til høsten og ser det som naturlig at denne endringen
diskuteres da. Disse medlemmer vil be regjeringen
å komme tilbake i budsjettet for 2014 med en grundigere vurdering
av konsekvensene av regjeringens forslag om endring av friinntekten
i kombinasjon med en økt særskatt og en vurdering av andre forslag
som kan øke utvinningsgraden i felt i drift.
Eit avgiftssubjekt som ikkje har forretningsstad eller
heimstad i meirverdiavgiftsområdet skal registrere seg i Meirverdiavgiftsregisteret
ved representant.
Departementet legg fram forslag til endringar
i meirverdiavgiftslova som inneber at slike representantar ikkje
lenger skal vere ansvarlege for betaling av meirverdiavgift. Forslaget
gjeld berre dei tilfella der den næringsdrivande høyrer heime i
ein stat som Noreg har avtale med om utveksling av informasjon og
innkrevjing av meirverdiavgift.
Departementet vil òg oppheve gjeldande krav om
at ein skal sende salsdokument gjennom representant. Dette forslaget
krev endringar i meirverdiavgiftsforskrifta og bokføringsforskrifta.
Departementet tek sikte på å endre forskriftene frå 1. juli 2013
slik at endringane kan tre i kraft samtidig med den endring i meirverdiavgiftslova
som departementet foreslår her.
I høyringsnotatet blei det òg lagt fram forslag
om å oppheve kravet om at ein skal sende salsdokument gjennom representant.
Forslaget krev ikkje lovendring.
Høyringsfristen var 22. april 2013. Høyringsnotatet
blei sendt til 55 organisasjonar og instansar. 10 irekna instansar
som ikkje sto på høyringslista, har realitetsmerknader.
Meirverdiavgifta er ei generell avgift på forbruk som
skal leggjast på alle varer og tenester. Meirverdiavgifta utgjer
om lag 20 pst. av statens samla skatteinntekter og er såleis ei
viktig inntektskjelde for staten.
Det er særlege utfordringar når det gjeld å
krevje inn meirverdiavgifta frå utanlandske næringsdrivande som
ikkje er etablerte her i landet. Det er ønskjeleg å ha rettslege
verkemiddel som kan sikre at meirverdiavgifta blir rekna ut og innbetalt
i tråd med regelverket. Dette kan tale for at representantordninga
blir vidareført.
På den andre sida verkar ordninga i dag noko tungvinn
og gammaldags og kan føre til at ein som ikkje er etablert i Noreg
ikkje registrerer sin meirverdiavgiftspliktige omsetning i Noreg, noko
som ikkje er ønskjeleg. Ordninga inneber mellom anna kostnadar for
dei utanlandske næringsdrivande ved at dei kan måtte leige inn eit
norsk advokatfirma, revisjonsselskap e.l. som representant.
På bakgrunn av dette har departementet sett
i gang eit arbeid for å vurdere heile representantordninga. Dette
er eit arbeid som vil ta litt lengre tid, men som er prioritert.
Som ei mellombels løysing for å avhjelpe dei innvendingane som er nemnde
ovanfor og som er påpeikt av ESA, foreslår departementet enkelte
endringar slik at dagens ordning blir enklare. Endringane inneber lette
i representanten sitt ansvar og plikter. Endringane inneber ei modernisering
av regelverket slik at det òg blir enklare å praktisere for dei utanlandske
næringsdrivande.
Departementet foreslår å oppheve representanten
sitt ansvar for betaling av meirverdiavgift etter meirverdiavgiftslova
§ 11-1 tredje ledd. Forslaget om at representanten ikkje skal ha
ansvar for å betale meirverdiavgifta gjeld berre dersom norske styresmakter
har inngått avtale med den utanlandske næringsdrivande sitt heimland om
utveksling av opplysningar og gjensidig bistand om innkrevjing av
meirverdiavgift. Norske styresmakter har inngått slik avtale med
følgjande land: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Island, Italia,
Nederland, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Sverige, Storbritannia,
Tsjekkia og Malta. I dei tilfella Noreg har slike avtalar meiner
departementet at moglegheitene til å krevje inn avgifta er gode
nok slik at behovet for å gjere representanten ansvarleg ikkje er naudsynt.
Det er derfor ikkje grunn til å vidareføre kravet.
Forslaget inneber at det berre er den utanlandske næringsdrivande
som er ansvarleg for innbetaling av avgifta. Den norske representanten
vil ikkje lenger vere solidarisk ansvarleg for avgifta, og avgiftsstyresmaktene
kan ikkje krevje avgifta av denne. Lovforslaget inneber ei lemping
i representanten sine plikter slik at avgiftsstyresmaktene ikkje
kan krevje han for meirverdiavgifta. Dette gjer det mindre byrdefylt
å vere representant og inneber ei enklare ordning.
For avgiftsstyresmaktene vil det vere noko meir arbeidskrevjande
å krevje inn meirverdiavgift via bistandsavtale enn å krevje den
inn frå ein norsk representant, men etter gjeldande forvaltningspraksis
blir avgifta i første rekkje kravd inn frå den utanlandske næringsdrivande.
Forslaget vil derfor ikkje innebere store endringar i praksis når
det gjeld innkrevjing av avgifta.
NARF sine innvendingar gjeld i første rekkje forslaget
om å endre meirverdiavgiftsforskrifta slik at salsdokument ikkje
må sendast gjennom representant. Departementet viser til at avtale om
å vere representant er eit forhold mellom den utanlandske næringsdrivande
og den norske representanten. Representanten kan i avtalen krevje at
den utanlandske næringsdrivande framleis skal sende salsdokumentet
gjennom representanten. Departementet viser vidare til at i ei rekkje
tilfelle har det vist seg at kravet er umogleg eller tungvint å
oppfylle. Utanlandske næringsdrivande og deira representantar har
derfor bedt om at kravet blir oppheva. Departementet meiner derfor
at kravet ikkje bør vere fastsett i forskrift.
Det blir ikkje fremja forslag om endringar i
dei andre pliktene representanten har etter meirverdiavgiftslova,
meirverdiavgiftsforskrifta og bokføringsforskrifta. Dette inneber
at representanten framleis vil ha plikt til å rekne ut meirverdiavgift,
levere omsetningsoppgåve mv. Pliktene etter bokføringslova og bokføringsforskrifta
står òg ved lag.
Som nemnt vil departementet vurdere heile representantordninga.
Departementet viser til at fleire og fleire land ikkje lenger stiller
krav om at ein utanlandsk næringsdrivande har representant. Departementet
vil komme tilbake til saka.
Departementet viser til forslag til § 11-1 tredje ledd
nytt andre punktum i meirverdiavgiftslova.
Oppheving av representanten sitt ansvar for
betaling av meirverdiavgift kan redusere kostnadene ved å ha representant
for den utanlandske næringsdrivande. For avgiftsstyresmaktene vil dei
administrative kostnadene ikkje auke i særleg grad. Departementet
legg til grunn at forslaget ikkje har provenymessige konsekvensar.
Fleire høyringsinstansar meiner at betalingsansvaret
bør bli oppheva òg for krav som har oppstått før 1. juli 2013.
Departementet viser til at lovendringar som
hovudregel gjeld framover i tid. Dessutan held avgiftsstyresmaktene
seg i første rekkje til den utanlandske næringsdrivande. Departementet viser
òg til at når partane gjorde representantavtale, blei det lagt til
grunn at ansvaret gjaldt tilbake i tid. Departementet finn derfor
ikkje grunnlag for å oppheve representanten sitt ansvar tilbake
i tid.
Departementet foreslår at endringa i meirverdiavgiftslova
tek til å gjelde 1. juli 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at merverdiavgiftsreglene ikke er en del av EØS-avtalen, og
at Norge ikke er bundet av bestemmelsene i merverdiavgiftsdirektivet
2006/112/EC. Samtidig er harmonisering av merverdiavgiftsregelverket
viktig for at det indre markedet fungerer, og for å unngå konkurransevridninger
innad i markedet. Disse medlemmer viser til at ESA
har påpekt at det er en begrensning av de grunnleggende friheter
å kreve at utenlandske virksomheter skal oppnevne en representant
som er solidarisk ansvarlig for at merverdiavgift blir beregnet
og betalt. Disse medlemmer støtter derfor regjeringens
forslag, og mener at man på sikt bør legge opp til en ordning som
harmonerer med representantordningen hos Norges naboland.
Forslag om vrakpant behandles i Innst. 480 S (2012–2013)
kapittel 4.
I eingongsavgifta for nye bilar er det gitt
ei særlig lemping i avgifta for hybridbilar (bilar som nyttar både
elektromotor og forbrenningsmotor) ved at vekta av elektromotor
og batteri, samt effekten frå elektromotoren ikkje er med i berekningsgrunnlaget.
Praktiske årsaker gjer at frådraget for vekta av elektromotor og
batteri er satt til 10 pst. av vekta på hybridbilen.
Dagens frådrag på 10 pst. av vekta på hybridbilar er
nok svært gunstig for dei aller fleste vanlege hybridbilar. Departementet
sin gjennomgang tyder på at vanlege hybridbilar i gjennomsnitt er omtrent
5 pst. tyngre enn tilsvarande bilar med berre forbrenningsmotor.
Regjeringa vil likevel ikkje foreslå endringar i regelverket for
vanlege hybridbilar.
Ladbare hybridbilar, det vil seie hybridbilar
som kan ladast frå straumnettet, har dei same fordelane i eingongsavgifta
som vanlege hybridbilar. Ladbare hybridbilar har ofte større og
tyngre batteri enn vanlege hybridbilar, men får det same vektfrådraget
på 10 pst. som vanlege hybridbilar. Det er foreløpig få ladbare
hybridbilar på den norske marknaden. Det er derfor vanskeleg å samanlikne
vekta på desse med vekta på bilar med berre forbrenningsmotor. At
dei ladbare hybridbilane ofte har tyngre batteri enn vanlege hybridbilar,
talar likevel isolert sett for eit auka frådrag for dei ladbare
hybridbilane.
Regjeringa har sett ambisiøse mål i Klimameldinga
(Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk). Det er mellom anna
sett eit mål om at gjennomsnittleg CO2-utslepp
frå nye personbilar ikkje skal overstige 85 g/km i 2020. For å motivere
til val av ladbare hybridbilar, som oftast har svært låge utslepp,
vil regjeringa auke vektfrådraget for dei ladbare hybridbilane til
15 pst. frå 1. juli 2013. Endringa blir gjennomført i forskrift.
Forslaget inneber at eingongsavgifta for dei
ladbare hybridbilane på marknaden no vil bli mellom 3 000 og 20 000
kroner lågare. Nokre ladbare hybridbilar kjem ned i den lågaste
eingongsavgifta på omtrent 3 600 kroner. Departementet reknar med
at endringa vil gi eit provenytap på omtrent 10 mill. kroner påløpt
og 8 mill. kroner bokført i 2013. Dette utgjer 20 mill. kroner i
heilårsverknad. Provenytapet kan bli større over tid dersom slike
bilar får ein større del av marknaden.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets medlemmer av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité
tok opp problemstillingen knyttet til avgiftsbelegging av plug-in
hybrider og andre nullutslippsbiler i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011). Disse medlemmer vil
også vise til spørsmål 234 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 6. oktober 2010, der det i svaret kom frem at plug-in
hybridbiler vil få samme avgiftsbehandling som andre hybridbiler med
dagens regler og regjeringens budsjettforslag for 2011. Disse
medlemmer mener at det er bra at regjeringen nå endelig
begynner å ta problemstillingen på alvor, og støtter forslaget om
å øke vektfradraget for ladbare hybridbiler til 15 pst.
Disse medlemmer viser til at
engangsavgiften i Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter, avgifter og toll
begrunnes med at «engangsavgiftens hovedmål er å skaffe staten inntekter». Disse
medlemmer mener at bilrelaterte avgifter bør reduseres,
og i langt større grad brukes til investeringer, drift og vedlikehold
av veibasert infrastruktur. Som følge av et høyt avgiftsnivå er
nye biler for dyre i Norge. Dette gjør at bilparken i Norge forblir
eldre enn den burde være, og at bilene nordmenn kjører rundt i ikke
er så sikre og miljøvennlige som de burde ha vært. I Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 ble engangsavgiften redusert gjennom
å redusere effektkomponenten med 25 pst.
Gjennom å vere til stades ved grensa og kontrollere
vareførselen har toll- og avgiftsetaten ei sentral rolle når det
gjeld å verne samfunnet. For å redusere risikoen ved store varestraumar, transportmiddel
og personar inn i landet er det viktig å føre ein effektiv og målretta
grensekontroll. Grensekontrollen tolletaten utfører skal avdekkje
og førebyggje toll- og avgiftsunndraging samt anna ulovleg vareførsel.
Det er viktig at kontrollheimlane etaten brukar er klare og føreseielege,
og at det er openheit rundt kontrollen. Kontrollen må vegast opp
mot kravet til rettstryggleik.
Personopplysningar i kontrollstøttesystema (datasystema)
til tolletaten blir i dag brukte til å planleggje og gjennomføre
ein effektiv og målretta grensekontroll for å avdekkje ulovleg vareførsel.
Datatilsynet har gitt mellombelse konsesjonar for dei tre kontrollstøttesystema
til tolletaten. Konsesjonane gjeld fram til 15. oktober 2013.
I lys av dette har departementet sendt eit forslag til
ei ny lovføresegn på høyring. Denne skal vidareføre og tydeleggjere
kva moglegheit tolletaten har til å innhente, lagre, bruke og samanstille personopplysningar
når dei planlegg, målrettar og gjennomfører kontroller. Etter høyringsforslaget
skal føresegna òg heimle moglegheit til å behandle visse sensitive
personopplysningar samt ikkje-verifiserte opplysningar frå ulike tredjepartar.
Departementet fremjar i proposisjonen eit lovforslag
som byggjer på høyringsforslaget, men som er justert noko etter
innspel frå høyringsinstansane.
Departementet viser til forslag om endringar
i tollova ny § 13-10. Departementet foreslår at endringa trer i
kraft straks.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Departementet foreslår endringar i lov 21. desember
2007 nr. 119 om toll og vareførsel § 9-5. Forslaget inneber grunnlag
for tollstyresmaktene til å treffe enkeltvedtak om å setje ned toll på
landbruksvarer.
Etter tollova § 9-5 kan tollstyresmaktene ved
enkeltvedtak setje ned toll på industrivarer. Fullmakta er avgrensa
til særskilte høve som ikkje var tenkt på då Stortinget vedtok tollsatsen,
og der gjennomføring av regelverket vil gi ein utilsikta og klart
urimeleg verknad. For å leggje til rette for innførsel av landbruksvarer
som eit supplement til norsk produksjon mv. kan landbruksstyresmaktene
elles setje ned toll på landbruksvarer, jf. tollova §§ 9-1 til 9-3.
Grunnlag for også å setje ned toll på landbruksvarer,
tilsvarande som i dag etter tollova § 9-5 for industrivarer, følgde
tidlegare av tollvedtaket slik det lydde fram til 2009. Departementet
kan ikkje sjå at det var tilsikta at grunnlaget skulle falle bort
ved gjeldande tollov, jf. Ot.prp. nr. 58 (2006–2007) s. 77. Toll-
og avgiftsdirektoratet har vidare peikt på at det er behov for ein
slik regel også for toll på landbruksvarer. Dette gjeld blant anna
saker om feilinformasjon og der gjennomføring av regelverket kan
gi ein utilsikta og klart urimeleg verknad.
Departementet foreslår også å forenkle lovteksten.
Desse endringane skal vere utan følgjer for realiteten. Forslaget
inneber ingen administrative eller økonomiske følgjer. Forslaget
har ikkje vore på høyring.
Departementet viser til forslag til endring
i tollova § 9-5.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at handel over landegrensene er en viktig forutsetning for økonomisk
vekst og at Norge som en liten økonomi er helt avhengig av å kunne
handle med andre land. Disse medlemmer mener at gjenværende
tollmurer skal reduseres. Disse medlemmer mener det
er viktig å trekke fattige land med i verdenshandelen, og dette
er den beste måten for å oppnå økonomisk vekst. Når det gjelder
den gjenværende tekstiltollen så mener disse medlemmer at denne
savner begrunnelse og har som konsekvens dyrere produkter for norske
forbrukere. Disse medlemmer viser til sine merknader
og forslag om toll i Innst. 3 S (2012–2013).
Konvensjonen om oppretting av Det europeiske frihandelssambandet
(EFTA-konvensjonen) 4. januar 1960 utgjer det institusjonelle rammeverket
for samarbeidet mellom dei fire EFTA-landa Noreg, Liechtenstein,
Island og Sveits.
Med heimel i artikkel 59 i EFTA-konvensjonen har
Sveits/Liechtenstein, Island og Noreg revidert EFTA-konvensjonen
på landbruksområdet for blant anna handel med råvarer og tilverka jordbruksprodukt,
jf. rådsvedtak i EFTA av 21. juni 2012.
Sentrale element i den endra konvensjonen er
at Noreg har auka den tollfrie importkvoten for ost frå EFTA-landa
frå 90 tonn til 200 tonn per år. Vidare har Noreg gitt ein tollfri
kvote for 10 tonn tørka kjøtt, 10 tonn pølser og 400 tonn med konsentrert
eplejuice per år. Elles har Noreg for råvarer frå jordbruket gitt
Sveits/Liechtenstein og Island dei same generelle reduksjonane i
tollsatsane som Noreg har gitt til EU og andre handelspartnarar
i tidlegare forhandlingar.
Island har gitt ein tollfri kvote til Sveits/Liechtenstein
og Noreg for import av tørka kjøtt på 10 tonn og 15 tonn ost per
år. Vidare har Island gitt dei same tollreduksjonane for råvarer
til dei andre EFTA-landa som Island har gitt til EU.
Sveits/Liechtenstein etablerer ikkje sjølvstendige
kvoter for import frå Island og Noreg. Sveits/Liechtenstein tilbyr
full frihandel med ost. På tilsvarande måte som for dei andre EFTA-landa blir
Island og Noreg gitt dei same tollreduksjonane som Sveits/Liechtenstein
har gitt til EU for råvarer.
For tilverka jordbruksprodukt skal alle EFTA-land
minst gi kvarandre den same tilgangen til marknaden som dei gir
til EU. Noreg må derfor bruke dei same tollsatsane for import frå
Sveits/Liechtenstein og Island som for import av tilverka jordbruksprodukt
frå EU.
Endringane i konvensjonen betyr at Sveits/Liechtenstein
og Island langt på veg stiller likt med EU når det gjeld tollsatsar
ved eksport av jordbruksprodukt til Noreg. EU har for enkelte produkt,
blant anna enkelte kjøttslag, tollfrie eksportkvotar til Noreg som
ikkje inngår i den reviderte EFTA-konvensjonen. Ein forventar ikkje at
endringane av EFTA-konvensjonen vil føre til auka import av vesentleg
mengde til Noreg. EU har allereie dei same tollsatsane og er generelt meir
konkurransedyktig enn Sveits/Liechtenstein og Island. På sikt kan
ein rekne med at kvoten for ost på 200 tonn og kvoten for konsentrert eplejuice
på 400 tonn kan bli utnytta.
I samband med endringane i EFTA-konvensjonen
har ein også redusert tollsatsen for import av 600 tonn sauekjøtt
frå Island frå 2,40 kroner per kg til null kroner per kg.
Noreg får også betre høve til eksport av jordbruksprodukt
til Sveits/Liechtenstein og Island. Ein reknar ikkje med at det
blir nokon vesentleg auke i eksporten fordi dei norske produkta
er lite konkurransedyktige på den internasjonale marknaden.
Tollkonsesjonane som følgjer av den reviderte avtalen
på landbruksområdet blir på usikkert grunnlag anslått til å gi staten
eit årleg inntektstap på om lag 4 mill. kroner. Endringane fører ikkje
til andre nemneverdige budsjettkonsekvensar for Noreg. Det er venta
at avtalen vil tre i kraft frå 1. juli 2013. Påløpt og bokført provenytap
i 2013 blir anslått til om lag 2 mill. kroner.
Komiteen tar omtalen
til orientering.
Departementet legg fram forslag om å ta inn føresegner
i likningslova og meirverdiavgiftslova om at advokatar utan hinder
av teieplikta skal gi skatte- og avgiftsstyresmaktene opplysningar om
klientar sine pengeoverføringar, innskot og gjeld og kven som er
partar i overføringar, på advokatar sine klientkonti, eventuelt
andre konti som advokatar disponerer. Det same skal gjelde for andre
tredjepartar som har lovbestemt teieplikt om denne typen opplysningar.
Forslaget er presisert noko samanlikna med forslaget som var på
høyring. Plikta til å gi opplysningar omfattar ikkje «underbilag
og annen dokumentasjon til pengeoverføringer». I staden foreslår
departementet at skatte- og avgiftsstyresmaktene kan krevje at advokatar
og andre tredjepartar dokumenterer dei faktiske opplysningane dei
pliktar å gi.
Føremålet med forslaget er å hindre at skattytarar
og avgiftssubjekt kan unngå kontroll frå skatte- og avgiftsstyresmaktene
ved at pengeoverføringar går via konti som høyrer til advokatar
og andre tredjepartar med lovbestemt teieplikt, eller at dei oppbevarer
middel på konti som høyrer til slike tredjepartar.
I Prop.141 L (2011–2012) Endringer i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven (kontrollbestemmelser og personalliste),
blei det fremma nye kontrollføresegner i likningslova og meirverdiavgiftslova
som trer i kraft 1. juli 2013. Forslaget som blir fremja her gjer
endringar i desse reglane.
Forslaget om unntak i advokatar og andre tredjepartar
si teieplikt vil ikkje få nemneverdige økonomiske og administrative
følgjer, verken for aktuelle tredjepartar eller for skatte- og avgiftsstyresmaktene.
Departementet foreslår at endringane i likningslova § 6-2 og meirverdiavgiftslova
§ 16-2 i lov 26. april 2013 nr. 16 om endringar i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personliste) tek
til å gjelde straks. Endringane vil få verknad frå 1. juli 2013.
Reglane gjeld for kontroller som finn stad etter iverksetjinga.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til forslaget
om at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt,
skal gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om pengeoverføringer og
innskudd på klientkonti.
Flertallet støtter den foreslåtte
endringen i reglene, og begrunner dette med viktigheten av å hindre
at skatte- og avgiftspliktige kan unngå kontroll ved at midler overføres
eller oppbevares på konti hos en advokat med taushetsplikt. For
å kunne fastsette korrekt skatt og avgift, er det sentralt at skatte-
og avgiftsmyndighetene får opplysninger om pengeoverføringer. Myndighetene
må få informasjon om hvem som står bak transaksjoner og hvem som
er eiere av innestående beløp. Flertallet slutter
seg derfor til at advokater og andre tredjeparter som har slike
opplysninger, skal gi denne informasjonen til skatte- og avgiftsmyndighetene
når de krever det, uten hinder av taushetsplikten. Flertallet mener
det er hensiktsmessig at skatteetaten har rett til å få de samme
opplysninger fra advokaters klientkonti som de får fra andre bankkonti.
Flertallet viser til at forslaget
har vært på høring, og merker seg at flere instanser har kommet
med innvendinger mot at forslaget ikke er tatt inn som en del av
arbeidet til advokatlovutvalget. Dette ble også tatt opp av Advokatforeningen
i finanskomiteens høring om revidert nasjonalbudsjett. Flertallet vektlegger
likevel at forslaget som nå blir vedtatt kan bidra til å tette et
hull i lovgivingen som per i dag skaper en svært uheldig rettssituasjon. Flertallet mener på
dette grunnlag at det ikke er hensiktsmessig å vente på advokatlovutvalgets
innstilling og at påfølgende lovendringer kan bli vedtatt. Flertallet mener
imidlertid at spørsmålet om skatte- og avgiftsmyndighetene også
bør få opplysninger om andre forhold hvor den skatte- eller avgiftspliktige
bruker advokat, bør bli vurdert av advokatlovutvalget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
det ikke er noen uenighet om at skattemyndighetene skal ha samme tilgang
til opplysninger om pengeoverføringer eller innestående beløp på
bankkonto, uansett om det dreier seg om en vanlig bankkonto eller klientkonto
hos advokat, men også at det er stor uenighet om nødvendigheten
av å gjøre unntak for advokaters taushetsplikt for å få dette til. Taushetsplikten
er sentral i mange sammenhenger og skal ikke svekkes uten at det
er helt spesielle grunner til det. Disse medlemmer er sterkt
i tvil om departementet har funnet en riktig løsning når tunge høringsinstanser
som Datatilsynet, Riksadvokaten, FNO, Advokatforeningen, Revisorforeningen,
Virke og Juristforbundet er kritiske eller ikke støtter forslaget. Disse
medlemmer merker seg også at Advokatforeningen i finanskomiteens
høring om revidert nasjonalbudsjett bekreftet at de ikke kjente
til noen saker der forespørsler fra skatteetaten ikke er blitt etterkommet
ved at klienter frivillig har gitt tillatelse til informasjonstilgang. I
svar til finanskomiteen/Høyres fraksjon på spørsmål nr. 90, skriver
imidlertid departementet at Skattedirektoratet har vist en tilbakeholdenhet med
å be om informasjon på grunn av rettstilstanden, og at skatteetaten
har flere saker den ikke har kommet videre med fordi det ikke har blitt
ansett som aktuelt å be advokaten gi opplysninger om de reelle motparter
i transaksjonen foretatt via klientkonto.
Disse medlemmer har også merket
seg at Advokatforeningen mener at man kan finne løsninger som tilfredsstiller
skatteetatens behov for informasjonstilgang uten å røre advokatenes taushetsplikt,
men at departementet ikke kan yte lovteknisk bistand til utforming
av Advokatforeningens forslag. Disse medlemmer forstår
Advokatforeningen slik at utfordringen kan løses ved at klientkontoer
kan opprettes i hver enkelt klients navn. Beløpsgrensen for når det
skal opprettes egen konto må vurderes ut fra et vesentlighetshensyn.
Tilgang til innestående beløp og til bevegelser på hver enkelt konto
ville da bli løst via skatteetatens fullmakter overfor bankene. Disse
medlemmer kan ikke se store utfordringer i å iverksette
et slikt forslag i stedet for det forslaget som er fremmet.
Departementet opplyser også at det i januar
ble nedsatt et utvalg som skal arbeide med forslag til nytt regelverk
for advokater og andre som yter rettshjelp. Utvalget skal foreta
en bred vurdering av advokaters taushetsplikt. Disse medlemmer mener
det er mange grunner og hensyn som tilsier at man utsetter eventuelle
forslag som innebærer svekkelse av advokaters taushetsplikt til utvalget
har lagt fram sine konklusjoner.
Disse medlemmer vil derfor gå
imot forslag til ny § 6-2 i ligningsloven og et nytt andre ledd i
§ 16-2 i merverdiavgiftsloven, og fremsetter i stedet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2014 fremme forslag der advokaters klientkontoer håndteres i
tråd med Advokatforeningens forslag og slik at unntak fra taushetsplikten
ikke er nødvendig.»
Departementet foreslår at skattekontoret skal
få heimel i likningslova til å endre eit vedtak i ei endringssak
til fordel for skattytaren under den førebuande klagesakshandsaminga.
Etter gjeldande rett må skatteklagenemnda avgjere saka sjølv om
skattekontoret meiner at skattytaren skal få medhald i klagen. Føremålet
med forslaget er å redusere talet på saker for skatteklagenemnda.
Forslaget kan også føre til kortare sakshandsamingstid i saker der
skattekontoret gir skattytaren medhald i klagen.
Den foreslåtte føresegna er forma etter mønster frå
forvaltningslova § 33 andre ledd andre punktum. Det gir skattekontoret
den same heimelen til å endre vedtaket sitt i saker det førebur
for skatteklagenemnda som i saker for Klagenemnda for meirverdiavgift.
Departementet foreslår i tillegg ei endring
i føresegnene om sakskostnader for at skattytaren skal ha same rett
til å få dekt slike kostnader når skattekontoret gjer om vedtaket
som når skatteklagenemnda gir han eller ho medhald i klagen.
Forslaga i dette kapittelet fører til endringar
i likningslova §§ 9-8 og 9-11.
Statistikk frå Skattedirektoratet viser at skatteklagenemnda
i 2012 handsama 3 507 klagesaker. Skattytaren fekk fullt medhald
i 888 av sakene og delvis medhald i 633 saker. Dei tilsvarande tala
for 2010 og 2011 var 3 712 og 3 829 klagesaker, der skattytaren
fekk fullt medhald i 694 og 982 saker og delvis medhald i 767 og
685 saker.
Det er grunn til å tru at i ein vesentleg del
av dei sakene der skattytaren fekk medhald, var vedtaket frå skatteklagenemnda
i samsvar med innstillinga frå skattekontoret.
Fleire grunnar talar for at skattekontoret bør kunne
fatte vedtak til fordel for skattytaren under den førebuande klagesakshandsaminga.
For det første vil talet på saker som skatteklagenemnda skal avgjere,
bli redusert. Skatteklagenemnda treng ikkje handsame saker der skattekontoret meiner
at skattytaren bør få medhald i klagen. Nemnda kan dermed konsentrere
seg om dei sakene der skattekontoret og skattytaren ikkje er einige
om løysinga. For det andre er det grunn til å tru at arbeidsbøra
til skattekontoret vil bli mindre om det sjølv kan avgjere saka.
Skattekontoret slepp å lage innstilling til nemndsvedtak. Vedtaket
frå skattekontoret vil i mange høve vere kortare enn eit nemndsvedtak,
mellom anna fordi saksforholdet er kjent frå før både for skattekontoret
og skattytaren. For det tredje vil det også for skattytaren vere
ein fordel om skattekontoret får heimel til å avgjere saka fordi
sakshandsamingstida vil bli kortare som følgje av at skattekontoret
ikkje må sende saka til nemnda.
Departementet kjenner til at behovet for at
skattekontoret skal kunne avgjere klagesaker i praksis til ein viss
grad blir dekt ved at skattekontoret sjølv tek sakene opp til endring
etter likningslova § 9-5 nr. 1 bokstav b. For at det skal vere høve til
å bruke denne heimelen er det likevel eit vilkår at det faktiske
grunnlaget for vedtaket som blir endra, var uriktig eller ufullstendig.
Dette vilkåret vil ikkje vere oppfylt i alle saker der skattytaren
får medhald i klagen. Når skattekontoret tek saker opp til endring,
har skattytaren heller ikkje høve til å få dekt sakskostnadane sine
fordi det etter likningslova § 9-11 er eit krav om at det er skatteklagenemnda
som endrar vedtaket til fordel for skattytaren.
Alle høyringsinstansane som har uttala seg i
saka, er positive til at skattekontoret skal få heimel til å gjere
om vedtak det sjølv har fatta til fordel for skattytaren. Fleire
av instansane viser til dei nemnde grunnane som grunnlag for synet
sitt. Den Norske Advokatforening uttalar i tillegg at forslaget
vil lette sakshandsaminga i skattesaker og dermed styrkje rettstryggleiken
til skattytaren.
Departementet går derfor inn for at skattekontoret
skal få heimel til å endre vedtaket sitt til fordel for skattytaren
under den førebuande klagesakshandsaminga for skatteklagenemnda. Departementet
foreslår å gjennomføre lovendringa ved at det i likningslova § 9-8
nr. 1 andre punktum blir teken inn ei føresegn om at skattekontoret
kan avgjere klagar etter § 9-2 nr. 1 bokstav b. Føresegna vil vere
eit unntak frå § 9-8 nr. 1 første punktum som fastset at saker som
blir tekne opp til endring etter §§ 9-2 og 9-5, skal avgjerast av
det organet som er nemnd i desse føresegnene. Som tidlegare nemnt
følgjer det av § 9-2 nr. 1 bokstav b at skattytaren kan klage vedtak
frå skattekontoret inn for skatteklagenemnda.
Den foreslåtte føresegna er forma etter mønster frå
forvaltningslova § 33 andre ledd andre punktum. Forvaltningslova
gjeld i dag utfyllande i saker om meirverdiavgift, jf. meirverdiavgiftslova
§ 13-1. Skattekontoret får dermed den same heimelen til å fatte
vedtak under handsaminga av skattesaker som i saker det førebur
for Klagenemnda for meirverdiavgift. Det er grunn til å tru at dette
vil gjere skattekontoret si handsaming av saker som både gjeld skatt
og meirverdiavgift, meir effektiv.
Det følgjer av likningslova § 9-11 nr. 1 første punktum
at skattekontoret skal tilkjenne skattytaren sakskostnader når skatteklagenemnda endrar
ei likningsavgjerd til fordel for skattytaren. Høvet til å få dekt
sakskostnader bør vere den same når skattekontoret gjer om vedtaket
sitt under den førebuande klagesakshandsaminga. Departementet gjekk
derfor i høyringsnotatet inn for ei endring i § 9-11 nr. 1 andre
punktum for at det skal vere heimel til å tilkjenne sakskostnader i
desse sakene. Gjeldande andre punktum blei foreslått flytta til
nytt tredje punktum med ei endring i utforminga slik at det også
gjeld vedtak frå skattekontoret.
Bedriftsforbundet, Norges Autoriserte Regnskapsføreres
Forening og Skattedirektoratet støttar forslaget. Ingen andre høyringsinstansar
har hatt merknader.
Departementet held i proposisjonen her fast
på forslaget frå høyringsnotatet. Dei generelle vilkåra i § 9-11
om at skattytaren sjølv må setje fram krav om sakskostnader, at
kostnadene må vere vesentlege, pådratte med god grunn og at det
ville vere urimeleg om skattytaren måtte dekke dei sjølv, skal gjelde
også når skattekontoret gjer om vedtak under den førebuande klagesakshandsaminga.
Departementet legg til grunn at forslaget samla sett
ikkje vil ha store økonomiske og administrative følgjer for skatteetaten
eller skattytarane.
Forslaget vil redusere dei ressursane som skatteetaten
må bruke til å handsame klagar på vedtak frå skattekontoret. For
det første vil skatteklagenemnda få færre saker til handsaming.
For det andre er det grunn til å tru at skattekontoret i mange saker
vil bruke mindre tid på sjølv å fatte vedtak enn å lage innstilling
til vedtak i skatteklagenemnda.
Forslaget vil venteleg føre med seg at sakshandsamingstida
blir kortare i saker der skattekontoret gir skattytaren medhald
i klagen.
I saker der skattekontoret berre gir delvis
medhald i klagen og skattytaren vel å bringe saka vidare til skatteklagenemnda,
vil den samla ressursbruken hos skatteetaten og skattytaren i einskilde
saker kunne bli noko større enn i dag.
Vilkåra for å tilkjenne sakskostnader vil vere
dei same anten det er skatteklagenemnda eller skattekontoret som
har gitt skattytaren medhald. Departementet reknar derfor med at
forslaget om at skattytaren skal få dekt sakskostnader når skattekontoret
endrar vedtaket sitt, verken vil ha økonomiske følgjer for det offentlege
eller skattytarane.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er viktig å styrke skattyters stilling. Disse medlemmer har
derfor gjennom en årrekke tatt til orde for at norske myndigheter
må forlate prinsippet i skattesaker om at skattemyndighetene har
rett og skattyter tar feil. Disse medlemmer vil særlig
vise til representantforslaget i Dokument 8:17 S (2010–2011) om
å bedre rettssikkerheten for skattyter. Disse medlemmer er
positive til skattekontoret skal kunne fatte vedtak i saker der
skattekontoret mener at skattyteren skal få fullt medhold i klagen. Disse
medlemmer støtter også at skattekontoret skal kunne fatte
vedtak i saker der skattekontoret mener at skattyteren skal få delvis medhold
i klagen, men understreker at det er viktig at skattyteren får fullgod
informasjon om muligheten til å klage på nytt eller opprettholde klagen. Disse
medlemmer vil understreke at poenget ikke skal være at skatteetaten
skal kunne teste ut svake og uklare regler med skattyter som motpart
i rettsapparatet. Disse medlemmer vil også understreke
at det er uakseptabelt hvis skattemyndighetene setter korte tidsfrister
når de forlanger besvarelse av et forhold, mens de selv til tider
tar seg meget god tid til å svare skattyter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre støtter forslaget om at skattekontoret skal få
hjemmel til å endre sitt vedtak til fordel for skattyter under den
forberedende behandling av en klagesaksbehandling. Disse
medlemmer støtter også forslaget når skattyter bare får delvis
gjennomslag for sin klage og forutsetter at den opprinnelige klagen
kan brukes som grunnlag dersom skattyter opprettholder klagen på
de delene av klagen der han ikke får medhold. At skattekontorene
også får myndighet til å tilkjenne skattyter saksomkostninger når
de innfrir klage, er en selvfølgelig del av lovendringen som foreslås.
Disse medlemmer vil minne om
at skattyters rettssikkerhet har vært et tema oppe til debatt helt
siden NOU 2009:4 «Tiltak mot skatteunndragelser» fra det såkalte
Skatteunndragelsesutvalget ble offentliggjort, første gang gjennom en
interpellasjon fra Høyre den 25. mai 2010, men også bl.a. i Dokument
8:1 S (2012–2013). Disse medlemmer ser forenklet
behandling av klagesaker der skattekontoret gir klager medhold som
et lite skritt i riktig retning. Dette vil gi skatteklagenemndene
bedre mulighet til en grundig behandling av de sakene der uenigheten
mellom skattekontoret og skattyter opprettholdes. Forslaget bedrer
imidlertid ingenting ved de prinsipielle innvendinger disse
medlemmer har hatt mot selve klageprosessen og skattyters mulighet
til å fremme sin egen sak for skatteklagenemndene.
Etter likningslova § 6-7 har forsikringsselskap og
Norsk pasientskadeerstatning plikt til å levere oppgåver over utbetaling
til forsikra og skadelidne. På denne måten kan innsamla grunnlagsdata
om beløp som er skattepliktig inntekt bli lagt inn i førehandsutfylt
sjølvmelding. Vidare vil informasjonen syte for at dei som oppfyller
vilkåra for fritak for skatt på formue for utbetaling av forsikring
til barn og unge for personskade eller tap av forsørgjar etter skattelova § 4-22,
faktisk kan få fritak.
Desse omsyna gjer seg gjeldande på same måte for
utbetaling frå andre utbetalarar av skadebot for personskade og
tap av forsørgjar. Dette gjeld utbetaling frå for eksempel Kontoret
for voldsoffererstatning, Yrkesskadeforsikringsforeningen, Trafikkforsikringsforeningen
og Legemiddelansvarsforeningen. Behovet for rapportering er ytterlegare
aktualisert ved ei nyleg endring av skattelova § 4-22 som utvidar
fritaket for skatt på formue for utbetalingar til barn og unge for personskade
eller tap av forsørgjar, jf. Prop. 70 L (2012–2013). Departementet
foreslår derfor at plikta til å gi oppgåve i likningslova § 6-7
blir utvida til å gjelde generelt for utbetaling av skadebot for
personskade og tap av forsørgjar.
Skadebot for personskade og tap av forsørgjar kan
komme frå ein privatperson. Det er lite føremålstenleg å gi privatpersonar
ei slik plikt til å gi oppgåve. Departementet foreslår at desse blir
unntatt.
I medhald av lov 26. april 2013 nr. 16 om endringer
i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser
og personalliste) blir gjeldande likningslov § 6-7 flytt til ny
§ 5-5 nr. 3 når endringslova tek til å gjelde 1. juli 2013. Departementet
har følgjeleg laga forslag til lovendring i ny § 5-5 nr. 3 i likningslova
som tek til å gjelde frå same tidspunkt. Departementet viser til
forslag til endring i likningslova § 5-5 nr. 3. Endringa får verknad
for utbetalingar etter 1. januar 2013. Opplysningar om utbetalingar
i inntektsåret 2013 skal den opplysningspliktige levere i januar
2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår ei mindre justering i
vedtakskompetansen i skattelova § 5-50 om skattefrie gevinstar mv.
Etter skattelova § 5-50 blir tilfeldige gevinstar frå
konkurransar, spel, lotteri o.l. rekna som skattepliktig inntekt.
I § 5-50 andre ledd er det gitt enkelte unntak frå skatteplikta.
Etter andre ledd bokstav e er det skattefritak for gevinst frå «offentlig
tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier.» I same føresegn
er Finansdepartementet gitt kompetanse til i tvilstilfelle å «vedta
at et tiltak skal anses som arrangert av massemedier.» Departementet
har òg kompetanse til å gi utfyllande reglar i forskrift, men denne
forskriftskompetansen er ikkje nytta. Departementet tek berre stilling
til om tiltaket kan reknast som arrangert av massemedia. Det er
skatteetaten som avgjer om vilkåret om å vere offentleg tilgjengeleg
er oppfylt.
Departementet foreslår å oppheve vedtakskompetansen
til departementet slik at skatteetaten vil ta stilling til om alle
vilkåra for fritak er oppfylt.
Det gjeldande skattefritaket for gevinstar vunne ved
tiltak i massemedia blei innført i 1990. Tidlegare var det berre
skattefritak for gevinstar frå offentlege pengespel, tiltak etter
lotterilova og gevinstar vunne i kunnskaps- og ferdigheitskonkurransar.
Fritaket for kunnskaps- og ferdigheitskonkurransar kunne nyttast
på nokre gevinstar frå konkurransar i massemedia. Men dei fleste
gevinstar frå tiltak i massemedia var skattepliktige. Avgrensinga
mellom ulike typar konkurransar kunne vere vanskeleg, og i nokre tilfelle
kunne skilnaden gi mindre rimelege resultat. Ein valde derfor eit
vidare fritak for å få meir lik skattlegging av gevinstar frå tiltak
i massemedia. Ved innføringa av det gjeldande fritaket såg ein likevel
at det kunne bli behov for å presisere grensene for fritaket. Departementet fekk
derfor kompetanse til å gi utfyllande reglar i forskrift, og til
i tvilstilfelle å kunne vedta om eit tiltak skal reknast som arrangert
av massemedia. Vedtakskompetansen blei gitt som ei sikring for tilfelle
der det kunne vere vanskeleg å avgjere om tiltaket skulle reknast
som arrangert av massemedia eller ikkje. Denne vedtakskompetansen
inneber likevel ikkje at departementet kan treffe endeleg vedtak
om gevinsten vil vere skattefri for mottakaren eller ikkje. Etter
ordlyden er det to sjølvstendige vilkår som må vere oppfylte for
at gevinsten er skattefri. Det eine er at tiltaket må vere arrangert
av eit massemedium, og det andre er at tiltaket må vere offentleg tilgjengeleg
for deltaking. Skatteetaten tek stilling til om det siste vilkåret
er oppfylt.
Departementet har motteke særs få oppmodingar om
å treffe vedtak etter føresegna. Ein meiner derfor at det ikkje
lenger er behov for at departementet har slik vedtakskompetanse.
Det er upraktisk at departementet tek stilling til om det eine vilkåret
for skattefritak er oppfylt, når departementet ikkje tek stilling
til andre fritaksvilkår. Departementet meiner vidare at arrangørane
kan få tilstrekkeleg informasjon om skatteplikt for eit planlagt
tiltak gjennom den alminnelege rettleiingsplikta hos skatteetaten.
På denne bakgrunn foreslår departementet at vedtakskompetansen blir
oppheva. Dette inneber at vedtakskompetansen etter føresegna blir
samla hos skatteetaten. Skatteetaten vil ta stilling til alle vilkåra
for skattefridom som ledd i den vanlege likninga. Kompetansen til
å gi utfyllande reglar i forskrift blir halden oppe.
Forslaget vil ikkje ha økonomiske eller monalege
administrative følgjer.
Departementet foreslår at endringa tek til å
gjelde straks.
Departementet viser til forslag om endring i skattelova
§ 5-50 andre ledd bokstav e.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Likningslova § 4-9 har føresegner om levering av
selskapsoppgåve for selskap der skattlegginga av overskotet og netto
formue skjer på selskapsdeltakarane si hand. Likningslova § 4-9
nr. 2 tredje punktum gir reglane i likningslova §§ 4-3 nr. 3 og
4-4 om sjølvmelding tilsvarande verknad for selskapsoppgåver. Ved
ei lovendring 15. desember 2000 blei daverande § 4-3 nr. 2 i likningslova
oppheva samstundes som § 4-3 nr. 3 blei ny § 4-3 nr. 2. Tilvisinga
i § 4-9 nr. 2 blei ved ein inkurie ikkje endra tilsvarande. Departementet
foreslår at tilvisinga blir retta opp, og viser til forslag til
oppretting av likningslova § 4-9 nr. 2.
I lov 22. juni 2012 nr. 41 om endringar i lov 17. juni
2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
blei det innført reglar om ei ny ordning med elektronisk skattekort. Ordninga
får verknad frå og med inntektsåret 2014. I nytt tredje ledd i skattebetalingslova
§ 5-1 er det i andre punktum gitt reglar om at skattekontoret skal
utarbeide nye skattetrekksmeldingar når det blir gjort endringar
i skattekortet, eller når nye arbeidsgivarar etterspør eit skattekort. Etter
departementet si vurdering er det ikkje nødvendig at skattekontora
må utarbeide ei ny skattetrekksmelding når nye arbeidsgivarar etterspør
eit skattekort. Opplysningane i skattetrekksmeldinga blir ikkje
endra ved nye etterspørslar, og det er derfor berre behov for å utarbeide
ei ny skattetrekksmelding når det blir gjort endringar i skattekortet.
Av personvernsomsyn er det tilstrekkeleg at skattytar mottar ei melding
om at ein ny arbeidsgivar har etterspurt skattekortet til skattytaren.
Departementet foreslår derfor at dette blir retta opp, og viser
til forslag til endring i skattebetalingslova § 5-1 i lov 22. juni
2012 nr. 41 om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling
og innkreving av skatte- og avgiftskrav.
Etter ny lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken følgjer
det av § 3 at Husbanken er eit statleg forvaltningsorgan underlagt
Kommunal- og regionaldepartementet. Som ein del av staten er Husbanken
friteken for skatteplikt, jf. skattelova § 2-30 første ledd bokstav
b. Det er derfor ikkje lenger behov for eit eksplisitt skattefritak
for Husbanken i skattelova § 2-30 første ledd bokstav e nummer
to. På denne bakgrunn foreslår departementet å oppheve det særskilte
skattefritaket for Husbanken i skattelova § 2-30 første ledd bokstav
e nummer to.
Det er innført ny lov 24. august 2012 om bustøtte (bustøttelova).
Lova er meint å samle tidlegare reglar og stortingsvedtak omkring
bustøtte. Stønad til husleige er ei skattefri yting i medhald av
skattelova § 5-43 første ledd bokstav f. Gjeldande føresegn i skattelova
viser til lov om Husbanken. Stønad til husleige er no regulert av
den nye bustøttelova, og departementet foreslår å endre paragrafen
slik at den viser til riktig lov.
Ved lov 12. desember 2008 nr. 99 blei det, med verknad
frå og med 7. oktober 2008, vedtekne generelle lovføresegner om
skattlegging av latente gevinstar ved uttak av eigedelar og skyldnader
frå norsk skattleggingsområde. Departementet viser til skattelova
§ 9-14, jf. § 14-27 og Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) kapittel 8.
Reglane om skattlegging ved uttak av enkeltobjekt
frå norsk skattleggingsområde går ut på at latent gevinst på eigedel
eller skyldnad som mister tilknyting til norsk skattleggingsområde
skal skattleggjast som om eigedelen eller skyldnaden var realisert.
Reglane skil mellom på den eine sida fysiske driftsmiddel, finansielle
eigedelar og skyldnader, og på den andre sida immaterielle eigedelar
og objekt meint for omsetnad. Ved uttak av fysiske driftsmiddel,
finansielle eigedelar og skyldnader kan skattytar krevje at skattebetalinga
skytast fram til tidspunktet for faktisk realisasjon.
Ved lov 22. juni 2012 nr. 40 blei det vedtekne fleire
endringar i føresegna i skattelova § 9-14. Departementet viser til
Prop. 112 L (2011–2012) kapittel 2. Endringane gjaldt i hovudsak
føresegna om utsett skattebetaling ved uttak av fysiske driftsmiddel,
finansielle eigedelar og skyldnader.
Med frist til 21. mars 2013 sendte departementet 21. desember
2012 på høyring forslag om opprettingar og klargjeringar av skattelova
§§ 9-14 og 14-64. Det kom berre ein høyringsmerknad til lovforslaget.
Merknaden gjaldt den språklege utforminga av eit av departementet
sine forslag til oppretting av lovtekst, sjå punkt 16.5.3 i proposisjonen.
Om klargjering av føresegna om fastsetting av skattepliktig
inntekt ved uttak av objekt i deltakarlikna selskap o.a., sjå punkt
16.5.2 i proposisjonen.
Om oppretting av lovtekst i skattelova § 9-14 niande
ledd andre punktum, sjå punkt16.5.3 i proposisjonen.
Om skattytars plikt til å levere oppgåve med utrekning
av gevinst, sjå punkt 16.5.4 i proposisjonen.
Endringane vil ikkje ha økonomiske eller administrative
følgjer.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo skattefritt kollektivkort
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013. Disse
medlemmer mener fortsatt dette er et fornuftig grep, men
tar ikke denne omkampen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem som innebærer
mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre
skatt på arbeid og investeringer i næringsliv og arbeidsplasser.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å
innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.
Forslaget om å gi skattefritak for arbeidsgiverbetalt
månedskort vil både føre til at flere reiser kollektivt og det vil
styrke økonomien i kollektivtransportselskapene med anslagsvis 2
mrd. kroner årlig, som kan gå til bedre tilbud og opprustning av
materiell og infrastruktur.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes månedskort til kollektivtransport.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin egen situasjon
gjennom representasjon og demokratisk deltakelse. Medbestemmelse
er også viktig når det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik
at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Dette
medlem viser til at slike ordninger er svært utbredt i mange
andre land, og at resultatene der entydig viser økt produktivitet
og dermed økt konkurransekraft.
Dette medlem mener at et viktig
insitament til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av
aksjer i egen bedrift, og vil heve fribeløpet til 10 000 kroner.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer tidligere har foreslått individuell
pensjonssparing med sparebeløp på 40 000 kroner. Disse medlemmer mener
fortsatt dette er et fornuftig grep, men tar ikke denne omkampen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at ordningen med individuell pensjonssparing under den nåværende
regjeringen er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Dette
medlem vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake
til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig
å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens
ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Dette medlem vil
derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som
det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og
utbetalinger fra pensjonen.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at opposisjonen sammen foreslo bedret BSU-ordning under behandlingen
av statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer mener
fortsatt dette er et fornuftig grep, men tar ikke denne omkampen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig å stimulere ungdom til å
spare egenkapital for kjøp av egen bolig. En sterkere egenkapital
ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet for sin investering samt
større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen er et svært målrettet
virkemiddel, og disse medlemmer mener ordningen bør
styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår å heve øvre
grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve årlig maksimalt
sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen til 28
pst.
Disse medlemmer merker seg debatten
som har oppstått rundt Finanstilsynet retningslinjer til krav til
egenkapital ved boligkjøp, hvor det anbefalte kravet til egenkapital
nå er 15 pst. Bolig er nordmenns viktigste spareobjekt, og høye
boligpriser kombinert med høye egenkapitalkrav kan stenge store
grupper, deriblant svært mange unge, ute av markedet. Disse
medlemmer er bekymret for det som kan fremstå som en utvikling
mot nye sosiale skiller i Norge avhengig av om man kommer inn i
boligmarkedet eller ikke. Disse medlemmer merker
seg også at Statens Pensjonskasse og andre långivere med sterk tilknytning
til staten opplever stor pågang og øker sine utlån kraftig. Sterk
regulering av det private lånemarked må ikke bli et virkemiddel for
staten til å kanalisere mer utlån og risiko til staten, og disse
medlemmer forutsetter at alle långivere underlegges de samme
krav.
Disse medlemmer viser også til
representantforslag om forbedring av ordningen med boligsparing
for ungdom (BSU), Dokument 8:1 S (2011–2012).
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum
skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2013 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som er konkurransedyktige
overfor våre naboland. Mye tyder på at Norge i mange tilfeller har
avskrivningssatser som er lavere enn det som følger av investeringens
levetid og som ikke er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland
har.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen innkalte til pressekonferanse søndag 5. mai 2013
og offentliggjorde at regjeringen ville legge frem forslag om innføring
av 10 pst. startavskrivninger, men med virkning først fra 1. januar
2014. Disse medlemmer mener imidlertid det er riktig
å ta de alvorlige signalene fra fastlandsbasert næringsliv på alvor
og gjennomføre startavskrivninger med virkning fra 1. juli 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det haster med å stimulere
til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner
og for å stimulere til investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser
innen industri og handel, og vil innføre startavskrivning på 10
pst. for investeringer i maskiner og utstyr i saldogruppe d. Dette
kommer i tillegg til ordinære avskrivninger.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2013 kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe
d foretatt etter 30. juni 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
med virkning for inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d) fra 20 pst. til 25 pst.
og saldogruppe e) for skip fra 14 pst. til 20 pst. fra 2013. Disse medlemmer viser
til merknader i Innst. 470 S (2012–2013).
Disse medlemmer mener det haster
med å stimulere til økte investeringer for å unngå at kompetansemiljøer
forsvinner og for å stimulere til investeringer i nye, framtidsrettede
arbeidsplasser innen industri og handel, og vil innføre en ekstra
startavskrivning på 5 pst. for investeringer i maskiner og utstyr
i saldogruppe d. Dette kommer i tillegg til ordinære avskrivninger
i denne saldogruppen som disse medlemmer foreslår
å øke fra 20 pst. til 25 pst., slik at total avskrivningssats for
nye investeringer blir 30 pst.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2013 kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 5 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe
d foretatt etter 30. juni 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
III
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2013.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem Venstre viser
til at skatteinntektene fra næringsaktivitet har vært til dels betydelig
høyere enn regjeringen har forutsett de siste årene. Dette
medlem mener det da er både fornuftig og naturlig at næringslivet
får noen av disse pengene tilbake gjennom konkurransefremmende skattelettelser. Dette medlem mener
det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som
er på linje med våre naboland. Dette medlem foreslår derfor
å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d. fra 20 pst. til 25
pst. Dette medlem vil samtidig innføre en ordning
med en ekstra avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe under
forutsetning at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller
medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem viser videre til
felles merknad og forslag med de øvrige opposisjonspartiene om å
innføre 10 pst. ekstra startavskrivning i saldogruppe d. allerede
fra 1. juli 2013.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frivillige
og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker på en måte
som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft og
omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar i samfunnet,
ved siden av stat og marked.
Disse medlemmer viser til at
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre
finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst
i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv,
i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse
medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000
kroner for gaver fra privatpersoner og til 100 000 kroner for gaver
fra bedrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre peker på
at småskala vannkraftverk representerer et betydelig potensial for
ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse medlemmer har
merket seg at NVE anslår et potensial på landsplan på 25 TWh ny
kraftproduksjon fra småkraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av
dagens kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 pst.
av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer
i distriktene for om lag 80 mrd. kroner. Dette vil ha betydning
for flere tusen gårdsbruk og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri
og annet næringsliv.
Disse medlemmer viser til at
klimautfordringen krever en overgang fra fossile til fornybare energikilder.
Disse medlemmer viser til at
i tillegg til en styrking av forsyningssikkerheten og økt mulighet
for å forsyne Europa med fornybar, utslippsfri elektrisk kraft,
kan inntekter fra salg av kraft fra småkraftverk på deres eiendom
gi en viktig inntekt for gårdbrukerne og andre grunneiere. Dette
kan innebære viktige alternative inntektskilder eller tilleggsinntekter
i landbruket.
Disse medlemmer peker på at bygging
av småkraftverk kan gi en kraftig økning i investeringene i distriktene.
Det vil danne grunnlag for økt optimisme og økt sysselsetting i
distriktene, både direkte og indirekte gjennom at underleverandører
etc. også gjerne befinner seg i distriktene. Bygging av småkraftverk
innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag
for næringsdrift og bosetting i distriktene.
Disse medlemmer viser til at
det i dag betales full grunnrenteskatt for alle kraftverk med påstemplet
merkeytelse på over 5 500 kVA, noe som tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt, mens
det for kraftverk under denne grensen ikke betales noen grunnrenteskatt. Disse
medlemmer peker på at denne grensen gjør at det blir lønnsomt
å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW installert
effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med et noe større kraftverk. Disse
medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA
til 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defineres som
småkraftverk, slipper grunnrenteskatt. Det vil innebære at en vesentlig
skattemessig barriere mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraftproduksjon
som ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring
medføre at inntektsgrunnlaget for grunneierne fra småkraftverk vil
øke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder
forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av
stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst,
spesielt når Norge er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps-
og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles
og utvikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag, og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 530 kroner
og fjerne reglene om at kostnader ved personale og indirekte kostnader
for antall timer for egne ansatte er begrenset til maksimalt 1 850 timer
pr. år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene
for henholdsvis egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert
år.
Disse medlemmer har merket seg
at regjeringen har signalisert forbedringer i Skattefunn-ordningen
med «om lag 100 mill. kroner», men at bedringene ikke skal få effekt
før i 2014 og heller ikke bli konkretisert før ved budsjettfremleggelsen
til høsten. Disse medlemmer finner dette bemerkelsesverdig
og ser det som et forsøk fra regjeringen på å skape store forventninger
på et område der deres forslag og tiltak utelukkende har hatt innstrammende
hensikter gjennom de 8 år regjeringen har sittet ved makten. Disse medlemmer merker
seg at mens regjeringens varslede bedring er anslått til 100 mill.
kroner, hadde innstrammingene som den samme regjeringen gjennomførte
i 2007 et proveny på 150 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår betydelig
mer omfattende forbedringer i Skattefunn-ordningen.
Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 470 S (2012–2013) om gjeninnføring av tilskuddsordning
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av Skattefunn.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken – et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
adferd. Med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge
svar på spørsmål fra Venstre, anslår departementet i samarbeid med Norges
forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan
relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette
medlem ønsker å styrke denne innsatsen, og vil innføre et ekstra
tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre
ytterligere 2 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet
ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40
annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo fjerning av arveavgiften
i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013. Disse
medlemmer mener fortsatt dette er et fornuftig grep, men
tar ikke denne omkampen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til disse medlemmers forslag i Innst. 480 S (2012–2013)
om fjerning av trinn 1 og halvering av arveavgiften, som et første
skritt på veien mot fjerning av arveavgiften.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de mange utfordringer som arveavgiften gir for små og mellomstore
bedrifter. Dette medlem viser til at dette er avgift
på aktiva som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere
generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler eller løsøre,
kontanter og verdipapirer. Dette medlem mener på
prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Dette medlem ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Dette medlem vil avskaffe arveavgiften
i sin helhet og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. juli 2013 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpt ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lov §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.),
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.
I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 470 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres
følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som
arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven
til frivillige organisasjonar etter nærare reglar fastsett av kongen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.
Endringen av arveavgiftsloven § 4 gjelder likevel med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. juli 2013 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Innst. 480 S (2012–2013). der disse medlemmer foreslår
fjerning av arbeidsgiveravgift for alle lærlinger fra 1. juli 2013.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til de store utfordringer konkurranseutsatt næringsliv har, og prognoser
om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Dette
medlem er opptatt av å legge forholdene til rette for at
bedrifter ikke velger bort inntak av nye lærlinger i denne situasjonen.
Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker, og at fremtidige
elever har tillit til at de får lærlingplass når de trenger det.
Det er også slik at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader for
fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Dette medlem vil
også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger. Dette medlem viser
videre til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingplass,
og at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingplass
skal lovfestes. Dette medlem har ingen tro på å lovfeste
en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å tilby
– men heller å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk
av varige skatteinsentiver og ved å øke lærlingtilskuddet slik dette
medlem også foreslår i Innst. 2 S (2012–2013).
Dette medlem foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. januar 2013.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. juli
2013 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende
ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at Venstre
gjennomførte høsten 2010 nær 1 000 bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene
fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt to ting de er
opptatt av. Det første er en kraftig reduksjon i skjemaveldet, og det
andre er å gjøre det enklere (og billigere) å ansette flere, spesielt
i oppstartsfasen. Svært mange peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften
ville være et svært velegnet virkemiddel. Dette medlem foreslår
derfor å innføre en ordning der det ikke betales arbeidsgiveravgiften for
ansatte i nystartede bedrifter med inntil fem ansatte i de tre første
årene etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2013
eller senere og med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med
1. juli 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor har en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr.
ansatt.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår en
omlegging, fornying og forenkling av merverdiavgiftsregelverket.
Konkret foreslår dette medlem at økologiske produkter,
frukt og grønt fritas for merverdiavgift. Det betyr en kraftig stimulans
mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig landbruk. Videre
innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i dag 15 pst.)
oppheves og at den generelle merverdiavgiftssatsen reduseres med
ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for
privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er merverdiavgiftsregistrert, på
ca. 1,5 mrd. kroner årlig.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-3 til 5-11 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
§ 5-2 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Økologiske matvarer
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a-b.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til et politisk ønske om å konvertere bilparken
til mer miljøvennlige biler generelt, samt at flere skal kjøpe og
bruke elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen
går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til rette for
at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved kjøp og leasing
av batteri til elbil og ved leasing av elbiler.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker
elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning og leasing av batteri til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven
slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner
i løpet av et kalenderår, kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig
i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det
var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norge trenger
ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er
etter disse medlemmers syn et viktig og bra tiltak. Disse medlemmer viser
derfor til Dokument 8:102 L (2010–2011) fra Borghild Tenden og Trine
Skei Grande hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill.
kroner og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett
for alle virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett
til årlig omsetningsoppgave.
Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai 2013
viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha budsjettmessig
virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om denne type endringer
i størst mulig grad bør behandles i den ordinære budsjettprosessen.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslaget på nytt og regner med bred støtte da forslaget både er
et godt og målrettet forenklingsforslag som har en begrenset provenyeffekt
all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for
når merverdiavgiftsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier
seg om et lite rentetap for staten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger 2 mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder. Som et ledd
i en slik målrettet styrking vil dette medlem heve registreringsgrensen
for allmennyttige og veldedige organisasjoner for registrering i
merverdiavgiftsregisteret. I dag er beløpsgrensen for disse 140 000
kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12-månedersperiode. Dette
medlem vil heve denne grensen til 500 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at selvstendig næringsdrivende foreldre i dag ikke har rett
til omsorgspenger. Ordinære arbeidstakere med funksjonshemmede og
kronisk syke barn har, i tillegg til retten til ordinære omsorgspenger,
rett til ekstra omsorgspenger ut over 10 dager per kalenderår. Disse
medlemmer mener det er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende
med funksjonshemmede eller kronisk syke barn ikke har mulighet til
å være hjemme med syke barn uten at det i verste fall kan gå svært
hardt ut over familiens privatøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor
å utvide retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig
næringsdrivende foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede
barn, slik at folketrygden dekker utgifter til omsorgslønn fra og
med 11. fraværsdag på lik linje med ordinære arbeidstakere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller
selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes
det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a. på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen
gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, men slik at
det ved beregningen av antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk
med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at
selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger, må barnets
eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til
selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til
selvstendig næringsdrivende ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil
seks ganger grunnbeløpet.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
med virkning fra 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
en fremtidsrettet næringspolitikk. Dette medlem vil
derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis bedre sosiale rettigheter.
En rekke gründere og entreprenører starter i det små med egen virksomhet.
Det er derfor behov for at denne gruppen likestilles med hensyn
til trygderettigheter, spesielt knyttet til sykdom hos egne barn.
En likestilling av disse rettighetene vil også legge bedre til rette
for at flere kvinner vil starte arbeidsplass for seg selv og andre.
Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter
er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det gjelder rett til
sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse
i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne
forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare og medfører
en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Dette
medlem mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Dette
medlem viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med
1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger fra folketrygden
med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom
økt trygdeavgift for den samme gruppen.
Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra
1. juli 2013, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal
gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Dette medlem vil videre likestille
selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det gjelder
rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende opptrappingsplan
mot full likestilling foreslår dette medlem at det gis rett til
80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag er dekningsgraden
65 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative reviderte budsjett for 2013 derfor er foreslått
en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i
skolen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener
mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger
ved den enkelte skole, bør dette skje i et samarbeid med foreldre
og kommunen.
Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag
i Innst. 470 S (2012–2013).
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende
forskrift.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp.
nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid, slik at krav forfalt inntil 12 måneder
før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare
foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for
å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning
av opptjeningstid for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme
år som fristdagen (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse
forslagene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten
2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 160 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2013 av disse forenklingene
er derfor svært begrenset når virkningstidspunktet settes til 1. juli
2013.
Disse medlemmer mener at disse
forenklingene både er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
For krav opptjent etter konkursåpning, gis det kun
dekning for én måned regnet fra konkursåpningstidspunktet.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som dekkes etter annet og tredje punktum,
er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om tiltak som fremmer reell kjønnslikestilling
i Norge (Dokument 8:69 S (2012–2013)). Dette medlem mener
tiden nå er overmoden for å omskape kunnskap til konkrete tiltak
som fremmer reell likestilling. Dette medlem viser
til at Norge er blant de OECD-landene som har det mest kjønnsdelte
arbeidsmarkedet. Dette medlem mener dette er uheldig
og vil understreke at arbeidslivet er en viktig arena for å gjennomføre
reell likestilling. Dette medlem vil vise til at
det fortsatt er vanskeligere for unge kvinner å få jobb enn unge
menn og viser til at det er under ett år siden Likestillingsombudet
meldte at unge kvinner som planlegger å få barn stiller svakere i
jobbkøen. Dette medlem har registrert at enkelte
anbefaler kvinner å få barn før de går inn i arbeidslivet, men dette
medlem mener en slik tankegang er håpløs gammeldags og vil
i stedet beholde pappaperm og iverksette tiltak slik at ikke arbeidsgivere
blir belastet unødig når en ung kvinne blir gravid. Dette
medlem vil derfor frita arbeidsgiver for ansvar for sykepenger (arbeidsgiverperioden)
for kvinner ved svangerskap.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-20 overskriften skal lyde:
Fritak for arbeidsgiveransvar for gravid arbeidstaker
og ved risiko for særlig stort sykefravær.
§ 8-20 andre ledd skal lyde:
Trygden yter sykepenger til gravid arbeidstaker også
i arbeidsgiverperiode, se § 8-19.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2014 fremme forslag der advokaters klientkontoer håndteres i
tråd med Advokatforeningens forslag og slik at unntak fra taushetsplikten
ikke er nødvendig.
Forslag 2
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 3
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 4
I
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres
følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som
arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven
til frivillige organisasjonar etter nærare reglar fastsett av kongen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.
Endringen av arveavgiftsloven § 4 gjelder likevel med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. juli 2013 eller senere.
Forslag 5
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett
for 2014 om en grundig vurdering av konsekvensene av regjeringens
forslag om endring av friinntekten i kombinasjon med økt særskatt og
en vurdering av andre forslag som kan øke utvinningsgraden for felt
i drift.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 7
I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2013 kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe
d foretatt etter 30. juni 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
med virkning for inntektsåret 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 8
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent.
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet etter 30. juni 2013 kan i ervervsåret, i tillegg til
avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 5 prosent av
kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på driftsmiddel i saldogruppe
d foretatt etter 30. juni 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
III
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2013.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2013.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 9
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum
skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 10
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker
elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning og leasing av batteri til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.
Forslag 11
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger 2 mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.
Forslag 12
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
Opplæringslova § 13-5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.
III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhørende
forskrift.
Forslag 13
I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
For krav opptjent etter konkursåpning, gis det kun
dekning for én måned regnet fra konkursåpningstidspunktet.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som dekkes etter annet og tredje punktum,
er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. juli 2013.
Forslag fra Høyre:
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 15
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller
selvstendig næringsdrivende som har omsorg for barn, ytes
det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a. på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen
gjelder tilsvarende for selvstendig næringsdrivende, men slik at
det ved beregningen av antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk
med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at
selvstendig næringsdrivende skal få rett til omsorgspenger, må barnets
eller barnepasserens sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til
selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til
selvstendig næringsdrivende ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil
seks ganger grunnbeløpet.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
med virkning fra 1. juli 2013.
Forslag fra Venstre:
Forslag 16
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes månedskort til kollektivtransport.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 17
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-14 første ledd bokstav a skal lyde:
a) Fordelen
settes til differansen mellom den verdien som kan oppnås ved reelt
salg av aksjen, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for
aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 10 000
kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 18
I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 19
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 20
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 21
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 22
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. juli 2013 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpt ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lov §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.),
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag 23
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. juli
2013 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2013.
Forslag 24
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte,
skal det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2013
eller senere og med virkning for lønn mv. som opptjenes fra og med
1. juli 2013.
Forslag 25
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-3 til 5-11 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
§ 5-2 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Økologiske matvarer
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a-b.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.
Forslag 26
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. juli
2013.
Forslag 27
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.
Forslag 28
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
Forslag 29
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-20 overskriften skal lyde:
Fritak for arbeidsgiveransvar for gravid arbeidstaker
og ved risiko for særlig stort sykefravær.
§ 8-20 andre ledd skal lyde:
Trygden yter sykepenger til gravid arbeidstaker også
i arbeidsgiverperiode, se § 8-19.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. juli 2013.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. skal § 5 fjerde ledd første punktum lyde:
Friinntekten settes til 5,5 pst.
av kostpris for driftsmiddel som nevnt i § 3 b.
II
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. skal § 5 femte ledd fjerde punktum lyde:
Friinntekten settes til 5,5 pst.
av beregningsgrunnlaget, og medregnes i 4 år fra og med realisasjonsåret.
III
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad for kostnader
til erverv av driftsmiddel pådratt frå og med 5. mai 2013.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad for realisasjon
eller uttak av driftsmiddel frå og med 5. mai 2013.
IV
Ved iverksetjing av endringa under I gjeld føljande overgangsføresegner:
(1) Endringen under I gjelder ikke for kostnader til erverv av
driftsmiddel som nevnt i petroleumsskatteloven § 3 b omfattet av
a. plan for utbygging og
drift etter petroleumsloven § 4-2 innkommet til Olje- og energidepartementet
før 5. mai 2013, eller
b. plan for anlegg og drift etter petroleumsloven § 4-3
innkommet til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013, eller
c. søknad om fritak for plan etter petroleumsloven § 4-2
sjette ledd og § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 sjette ledd, innkommet
til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013, eller
d. skriftlig underretning (søknad) om vesentlig avvik eller
endring av forutsetningene for fremlagt eller godkjent plan for
utbygging og drift etter petroleumsloven § 4-2 syvende ledd, eller plan
for anlegg og drift etter § 4-3 fjerde ledd, jf. § 4-2 syvende ledd,
innkommet til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013.
(2) Første ledd gjelder bare kostnader pådratt senest i året
for produksjonsstart for petroleumsforekomsten eller året for driftsstart
for innretningen. Hvis plan eller søknad etter første ledd gjelder
tilleggsinvestering på petroleumsforekomst som allerede er i produksjon,
omfatter første ledd bare kostnader pådratt senest i året for driftsstart
for tilleggsinvesteringen.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne overgangsbestemmelsen, herunder fastsette hva som skal
regnes som produksjonsstart eller driftsstart etter annet ledd for
plan eller søknad som omfatter flere trinn eller petroleumsforekomster.
B.
Vedtak til lov
om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltningen
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjer
ein følgjande endringar:
§ 4-9 nr. 2 skal lyde:
2. Selskapsoppgaven skal inneholde spesifikasjon av
selskapets brutto formue og inntekt, fradragsposter og ellers andre
opplysninger som har betydning for ligningen av deltakerne, herunder
for fastsettelsen av personinntekt etter skatteloven § 12-2 bokstav
f, og tillegg i alminnelig inntekt etter skatteloven § 10-42. Selskapet
plikter ikke å føre opp beløp for poster som må ansettes ved skjønn,
men skal gi de opplysninger som er nødvendige for at ligningsmyndighetene
kan fastsette beløpet. §§ 4-3 nr. 2 og 4-4 gjelder
tilsvarende.
§ 9-8 nr. 1 nytt andre punktum skal lyde:
Skattekontoret kan avgjøre klage etter § 9-2 nr.
1 bokstav b når det finner klagen begrunnet.
§ 9-11 nr. 1 skal lyde:
1. Når skatteklagenemnda endrer en ligningsavgjørelse
til gunst for skattyteren, skal skattekontoret tilkjenne skattyteren
helt eller delvis dekning av statskassen for sakskostnader. Det
samme gjelder når skattekontoret i medhold av § 9-8 nr. 1 annet punktum
endrer en ligningsavgjørelse til gunst for skattyteren. Skattyteren
må fremme krav om dekning av sakskostnader innen tre uker etter
at meldingen om vedtaket er kommet fram.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal §
23–3 andre ledd nr. 2 ny bokstav f lyde:
f) godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap i næring
der det svares produktavgift som nevnt i § 23-5.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2013.
D.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjer ein følgjande endringar:
§ 2-30 første ledd bokstav e nr.
2 blir oppheva.
Noverande nr. 3 til 7 blir nr. 2 til 6.
§ 5-43 første ledd bokstav f skal lyde:
f. husleiestøtte etter lov om bustøtte og
kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold,
§ 5-50 andre ledd bokstav e skal lyde:
e) offentlig tilgjengelige tiltak arrangert av
massemedier. Departementet kan gi forskrift for å utfylle forrige punktum.
§ 9-14 trettande ledd skal lyde:
(13) Departementet kan gi regler til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf, herunder om plikt til å levere oppgave
med beregning av gevinst eller tap.
§ 14-64 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Ved uttak av driftsmiddel gjennom overføring
av andel i selskap som nevnt i § 10-40, jf. § 14-60 tredje
ledd fjerde punktum bokstav a, skal inntekten ved inntektsoppgjøret
tas med ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen
uten fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje
ledd.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjer ein følgjande endringar:
§ 9-14 andre ledd fjerde punktum
og nytt femte og sjette punktum skal lyde:
Eiendel som tilhører eller forpliktelse som påhviler
selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
a. ved overføring av andel i selskapet
fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker
som ikke har slik skatteplikt og
b. når eiendelen eller forpliktelsen på annen
måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning
ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen
eller forpliktelsen.
Eiendel eller forpliktelse som nevnt i foregående punktum
anses tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende
til den overførte andelen. Den forholdsmessige delen av gevinsten
eller tapet skal tas med ved beregning av årets overskudd eller
underskudd på andelen uten fordeling mellom overdrager og erverver
etter § 10-41 tredje ledd.
§ 9-14 niande ledd andre punktum skal lyde:
Retten til utsettelse etter denne paragraf begrenses
til årets netto utlignede skatt på inntekten.
§ 14-60 tredje ledd fjerde punktum og nytt femte punktum
skal lyde:
Driftsmiddel som tilhører selskap som nevnt
i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
a. ved overføring av andel i selskapet
fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1 eller 2-2, til deltaker
som ikke har slik skatteplikt og
b. når driftsmidlet på annen måte mister tilknytning til
Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning for inntekter
og kostnader knyttet til driftsmidlet.
Driftsmiddel som nevnt i foregående punktum anses
tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende
til den overførte andelen.
III
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Endringane under II § 9-14 andre ledd og § 14-60
tredje ledd tek til å gjelde straks med verknad for uttak frå norsk
skattleggingsområde frå og med 22. juni 2012.
Endringane under II § 9-14 niande ledd tek til
å gjelde straks med verknad for uttak frå norsk skattleggingsområde
frå og med 15. mai 2012.
E.
Vedtak til lov
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
gjer ein følgjande endringar:
§ 9-5 skal lyde:
§ 9-5 Nedsettelse av toll
(1) Departementet kan treffe enkeltvedtak om nedsettelse
av toll dersom det oppstår tilfeller eller situasjoner som ikke
var overveid da Stortingets vedtak om toll ble truffet, og tollen
i det enkelte tilfellet får en utilsiktet og klart urimelig virkning.
(2) Departementet kan gi forskrift om nedsettelse av
toll etter denne paragraf, herunder om søknadsbehandling, frister
og vilkår for nedsettelsen.
Ny § 13-10 skal lyde:
§ 13-10 Planlegging, målretting
og gjennomføring av kontroller
(1) Ved planlegging, målretting og gjennomføring
av kontroller kan tollmyndighetene innhente, lagre, sammenstille
og bruke nødvendige personopplysninger, herunder sensitive personopplysninger som
nevnt i personopplysningsloven § 2 nr. 8 bokstav b og c.
(2) Kildene for personopplysningene kan være anonyme.
Det er ikke krav om at personopplysningene er fullstendige og verifiserte.
Tollmyndighetene må innen fire måneder avklare om ikke-verifiserte personopplysninger
er korrekte og relevante.
(3) Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn
det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Personopplysninger
knyttet til resultatene av analyser av varer og substanser, kan
lagres i inntil fem år eller inntil rettskraftig dom foreligger.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av reglene i denne paragraf.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
F.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift skal § 11-1
tredje ledd nytt andre punktum lyde:
Representanten er likevel
ikke ansvarlig for betaling av merverdiavgift dersom den næringsdrivende er
hjemmehørende i et land som Norge har inngått avtale med om utveksling
av opplysninger og gjensidig bistand til innfordring mv. av merverdiavgiftskrav.
II
Endringa under I tek til å gjelde 1. juli 2013.
G.
Vedtak til lov
om endring i lov 22. juni 2012 nr. 41 om
endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av
skatte- og avgiftskrav
I
I lov 22. juni 2012 nr. 41 om endringar i lov 17. juni
2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
skal § 5-1 tredje ledd lyde:
(3) Før inntektsårets begynnelse
utarbeider skattekontoret en skattetrekksmelding for skattyter,
som viser beregnet forskuddstrekk, beregningsgrunnlaget for skattetrekket,
og opplysninger om hvem som har etterspurt skattekort for skattyteren
i foregående inntektsår. Skattekontoret skal utarbeide nye skattetrekksmeldinger
dersom det blir gjort endringer i skattekortet. Skattekontoret
skal i tillegg gi melding til skattyter når nye arbeidgivere etterspør
skattekortet.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks.
H.
Vedtak til lov
om endringar i lov 26. april 2013 nr. 16 om endringer i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven mv.
(kontrollbestemmelser og personalliste)
I
I lov 26. april 2013 nr. 16 om endringer i ligningsloven
og merverdiavgiftsloven mv. (kontrollbestemmelser og personalliste)
gjer ein følgjande endringar:
Likningslova § 5-5 nr. 3 andre punktum
skal lyde:
Utbetaler av erstatning for personskade og tap av
forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år, unntatt
når fysiske personer er utbetaler.
Andre og tredje punktum blir tredje og nytt fjerde punktum.
Likningslova § 6-2 ny nr. 2 skal lyde:
2. Advokater og andre tredjeparter plikter,
uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra ligningsmyndighetene
å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem
som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende skattyter.
Nr. 2 til 5, blir ny nr. 3 til 6.
Meirverdiavgiftslova § 16-2 nytt andre ledd skal
lyde:
(2) Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra avgiftsmyndighetene
å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder
hvem som er parter i overføringene, på deres konti tilhørende avgiftssubjektet.
Andre til femte ledd blir nytt tredje til sjette
ledd.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks.
Prop. 150 LS (2012-2013) Endringar i skatte-, avgifts-
og tollovgivinga inneholder noen feil som det bes tatt hensyn til
i arbeidet med finanskomiteens innstilling.
I siste setning i andre spalte på side 57 er
det angitt feil ikrafttredelsestidspunkt for den foreslåtte endringen
i skatteloven § 14-64 tredje ledd. Det riktige skal være at endringen
foreslås å tre i kraft straks
I proposisjonens forslag til skatteloven § 14-60 tredje
ledd fjerde punktum og nytt femte punktum heter det:
“Eiendel som tilhører eller forpliktelse som
påhviler selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
a. ved overføring
av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1
eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt og
b. når eiendelen eller forpliktelsen på
annen måte mister tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning
ikke får virkning for inntekter og kostnader knyttet til eiendelen
eller forpliktelsen.
Eiendel eller forpliktelse som nevnt i foregående punktum
anses tatt ut av beskatningsområdet med en forholdsmessig del, svarende
til den overførte andelen.”
I forslaget til skatteloven § 14-64 tredje ledd
nytt tredje punktum heter det:
“Ved uttak av eiendel eller forpliktelse gjennom overføring
av andel i selskap som nevnt i § 10-40, jf. § 14-60 tredje ledd
fjerde punktum bokstav a, skal inntekten ved inntektsoppgjøret tas med
ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen uten
fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje ledd.”
Bestemmelsene i skatteloven §§ 14-60 til 14-66 gjelder
bare for driftsmidler. Ved en oppretting bør skatteloven § 14-60
tredje ledd fjerde punktum og nytt femte punktum derfor lyde:
“Driftsmiddel som tilhører
selskap som nevnt i § 10-40 anses tatt ut av norsk beskatningsområde
a. ved overføring
av andel i selskapet fra deltaker som har skatteplikt etter §§ 2-1
eller 2-2, til deltaker som ikke har slik skatteplikt og
b. når driftsmidlet på annen måte mister
tilknytning til Norge slik at norsk skattelovgivning ikke får virkning
for inntekter og kostnader knyttet til driftsmidlet.
Driftsmiddel som nevnt
i foregående punktum anses tatt ut av beskatningsområdet med en
forholdsmessig del, svarende til den overførte andelen.”
Skatteloven § 14-64 tredje ledd nytt tredje
punktum bør ved en oppretting lyde:
“Ved uttak av driftsmiddel gjennom overføring av
andel i selskap som nevnt i § 10-40, jf. § 14-60 tredje ledd fjerde
punktum bokstav a, skal inntekten ved inntektsoppgjøret tas med
ved beregning av årets overskudd eller underskudd på andelen uten
fordeling mellom overdrager og erverver etter § 10-41 tredje ledd.”
I forslaget til lov om endringer i lov 26. april 2013
nr. 16 om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven mv.
(kontrollbestemmelser og personalliste) § 5-5 nr. 3 heter det:
“Likningslova § 5-5 nr. 3 andre punktum skal lyde:
Utbetaler av erstatning for personskade og tap
av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år,
unntatt når fysiske personer er utbetaler.”
Forslaget skal imidlertid ikke innebære at nåværende
§ 5-5 nr. 3 andre punktum blir fjernet. Nåværende § 5-5 nr. 3 andre
og tredje punktum skal ved dette forslaget bli henholdsvis § 5-5
nr. 3 tredje og nytt fjerde punktum.
Forslag til lov om endringer i lov 26. april
2013 nr. 16 om endringer i ligningsloven og merverdiavgiftsloven
mv. (kontrollbestemmelser og personalliste) § 5-5 nr. 3 bør ved
en oppretting lyde:
“Likningslova § 5-5 nr. 3 andre punktum skal lyde:
Utbetaler av erstatning for personskade og tap
av forsørger skal gi opplysninger om slike utbetalinger siste år,
unntatt når fysiske personer er utbetaler.
Andre og tredje punktum blir tredje og nytt fjerde
punktum.”
Oslo, i finanskomiteen, den 12. juni 2013
Torgeir Micaelsen |
leder og ordfører |