Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai
på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet skriver at flyene
i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4 år før leveranse, mens
inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før leveranse.» Hvilke
betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling» og «inngåelse
av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har man til å
justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom de to?
Bestillingsprosedyrer ifm. anskaffelse av F-35
er regulert gjennom Production Sustainment & Follow-on Development
Memorandum of Understanding (PSFD MoU) som alle partnernasjonene
har undertegnet. Betalingsprosedyrer er beskrevet i et underliggende
dokument til PSFD MoU kalt Financial Management Procedure Document
(FMPD). Betaling av en inngått leveranse gjennomføres over flere
år. Betalingen for selve flyene (som er det økonomisk dominerende)
fordeler seg over fire år med en årlig fordelingsnøkkel på 5% -
30% - 45% - 20%, hvor det siste året er selve leveranseåret for
flyene. Noe av grunnlaget for denne betalingsprofilen er bestilling
av deler med lang leveringstid, såkalte long-lead
items som kontraktsfestes gjennom en Advanced Acquisition
Contract, som inngås et år før hovedkontrakt inngås. Materiell ut
over selve flyleveransen, som utstyr for driftsunderstøttelse m.m.,
følger en flat betalingsfordeling over tre år, der siste betalingsår
er det året materiellet leveres.
Det er muligheter for å justere anskaffelsen
frem til hovedkontrakt inngås (ca. to år før levering), men dette
kan medføre at utbetalingene for deler med lang leveringstid (5%)
må avskrives som «sunk cost». Eventuelle endringer som måtte gjøres
etter at den såkalte Consolidated Procurement Request/CPR (programmets
felles forespørsel til leverandør og som godkjennes ca. tre år før
levering) er godkjent, er juridisk mulig, men vil være uheldig for
et lands troverdighet i det flernasjonale partnerskapet.
Amerikanske medier meldte 21. mai at også US Air
Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år og benytte
programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F i 2017. Hvilke
vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen og
eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller
endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?
I en rapport til Kongressen den 31. mai 2013
ga amerikanske myndigheter oppdatert informasjon om planlagt operativ
bruk av F-35 i de ulike forsvarsgrenene. Rapporten bekrefter at
United States Marine Corps (USMC) planlegger en første operative
evne med sine F-35B (STOVL) til andre halvdel av 2015, United States
Navy (USN) med F-35C (CV) andre halvdel av 2018 og United States
Air Force (USAF) med F-35 A (CTOL) andre halvdel av 2016.
Forsvarsdepartementet vurderer en fremskyndelse
av operativ bruk av F-35 i USAF som en tillitsKorr Innst 475 Lerklæring
til status i utviklingen av F-35. USAF indikerer med dette at F-35
innen 2016 vil ha en tilstrekkelig teknisk modenhet og at leveransene
av fly og treningen av personell har nådd et nivå hvor flyet samlet kan
levere en reell operativ kapasitet. Skulle det bli endringer i implementeringen
av Block 3F ventes ikke dette å ha konsekvenser for verken den amerikanske
eller den norske introduksjonen av F-35. En utvidet periode med
operativ drift av F-35 før en norsk initiell operativ evne (Initial
Operating Capability - IOC) i 2019 bidrar også til en bedre forståelse
av hvordan man kan best drifte og operere F-35 før Norge skal gjøre det
samme.
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai
på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte leveringsplanen
for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen som i sin
tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?
Ved anskaffelsen av F-16 ble 72 fly levert over en
periode på fem år fra 1980 til 1984. Antallet fly pr. år varierte,
fra 9 fly det første året til 17 fly i 1983. Senere ble det levert
to erstatningsfly, produsert i 1987, som ga en total anskaffelse
av 74 stk. F-16.
Dette er en kortere leveranseperiode enn det
som nå er lagt til grunn for F-35. En innføring av F-16 over en
kortere tidsperiode lot seg den gang gjennomføre fordi strukturen
i Luftforsvaret var annerledes enn i dag med flere operative kampflyavdelinger,
samt at Luftforsvaret opererte to kampflytyper når innfasingen av
F-16 startet (F-104 og F-5).
Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai
på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse for at det
ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på det nåværende tidspunkt,
men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse – er det snakk
om potensielle kostnader i 100-millionersklassen, milliarder? Finnes
det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter nasjonalt
eller internasjonalt?
Som opplyst i Prop. 136 S (2012-2013) er det
et pågående arbeid knyttet til beslutningsunderlaget for JSM utvikling
trinn 3. Dette arbeidet inkluderer forhandlinger om integreringskostnader for
JSM mellom Forsvaret og KDA.
Disse forhandlingene er planlagt med oppstart sommeren
2013. Før forhandlingene mellom Forsvaret og KDA er gjennomført
og en oppdatert kostnadsanalyse foreligger, er det på nåværende
tidspunkt vanskelig å gi et estimat med tilfredsstillende presisjon.
Utvikling og produksjon av slike missiler er
typisk prosjekter i milliardklassen. Det er vanskelig å finne relevante
sammenligninger for JSM-utviklingen, da missilet tilbyr egenskaper
ingen andre våpen i dag innehar. Det mest relevante vil være Fransk/Italiensk/Britiske
Storm Shadow/SCALP. Dette er et missil som kan bæres av fly, har
lang rekkevidde og stor presisjon, og som igjen var en videreutvikling
av et tidligere våpen kjent som APACHE. Missilet mangKorr Innst 475
Ller flere avanserte egenskaper som JSM vil inneha, blant annet
evnen til å angripe bevegelige sjømål. Kostnadene relatert til missilet
er likevel betydelige. Produsenten MBDA ble i 1997 gitt en kontrakt
for utvikling og produksjon av missilet av britiske myndigheter,
en kontrakt som da var verdt 980 millioner britiske pund. Denne
kontrakten gir ikke et godt inntrykk av totalkostnaden for JSM,
og tjener kun som en illustrasjon av hvilke kostnader som er forbundet med
fremskaffelsen av slike våpen.
Komiteen er tidligere gjort kjent med at anskaffelsen
av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner i andre materiellanskaffelsesprosjekter.
Anskaffelsen av nye fartøyer til Sjøheimevernet vil
bli basert på et nytt operativt konsept som fortsatt er under utvikling
i Forsvaret. Når det gjelder selve anskaffelsen pågår arbeidet med beslutningsunderlag,
herunder er det utviklet prosjektdokumentasjon, både for oppgradering av
eksisterende flerbruksfartøyer i Hårek- og Gyda-klassen og for anskaffelse
av nye i Shetland-klassen. Videre er det utviklet spesifikasjoner
for et antall mindre og enklere båter. Så snart et godkjent operativt
konsept foreligger, vil Forsvarsdepartementet ta stilling til omfang
og innretning av anskaffelsene til Sjøheimevernet.
Jamfør svar på spørsmål a. Sjøheimevernets operative
behov vil være dekket av det operative konseptet som er under utvikling.
Anskaffelsesplanen vil utvikles i tråd med dette konseptet.
Oppgavene til SHV er maritim overvåking og kontroll
knyttet til sikring av objekter og vil bli videreført. Oppgraderinger
av eksisterende, og anskaffelse av nye fartøyer vil gjøre Sjøheimevernet
i stand til å videreføre sine oppgaver når eldre materiell fases
ut.
Bording som begrep favner en bred portefølje
fra visitasjon/inspeksjon til det å ta kontroll over fartøyer som
motsetter seg slik kontroll (såkalt opposed bording). Førstnevnte
er en kapasitet som besittes av flere avdelinger, slik som Kystvakten,
SHV og KJK. Denne kapasiteten videreføres. Det sistnevnte er det
kun Forsvarets spesialstyrker som gjennomfører.
e) Hvordan
vil man i så tilfelle sikre at denne kapasiteten videreføres på
nødvendig nivå og er tilgjengelig ved behov langs hele kysten, gitt KJKs
lokalisering i Harstad og avdelingens meget begrensede størrelse,
kontra dagens plassering i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?
Jamfør svar på spørsmål 5 d. Det er ikke gjort
endringer i oppgavefordelingen mellom de nevnte enheter.
Sjøheimevernet er en viktig beredskapsressurs som
skal bidra til kontroll med sjøsiden av prioriterte objekter. Den
samlede kapasiteten i Marinen, Kystvakten og SHV gir den nødvendige kapasiteten
for å ivareta kontroll i norsk farvann, med en samlet beredskap
langs kysten.
Det vises til forslaget
om å slå sammen virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas i
flere av Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde
skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse
i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag
for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.
a) Hvor stor
vil en eventuell felles virksomhetsledelse måtte være (antall stillinger),
ettersom det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes
å måtte medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige
oppgaver knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv.
som i dag faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det
nye virksomhetsområdet?
Etableringen av en felles virksomhetsledelse
for spesialstyrkene tar utgangspunkt i ressursgrunnlaget til dagens
spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben. Den nye virksomhetsledelsen vil
i tillegg til de oppgavene spesialoperasjonsavdelingen har i dag,
også få budsjett- og resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvaret
for personellet i spesialstyrkene. Grunnleggende befals- og offisersutdanning
skal fortsatt foregå i forsvarsgrenene og personellet i spesialstyrkene skal
opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning.
I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget informert om
at “Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen
(FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene
for å sikre best mulig operativ effekt av disse”, jf. også
svar på spørsmål 26 i brev av 22. mai 2013. I forsvarssjefens utredningsarbeid
(SOF-studien 2013) er det lagt til grunn, bl.a. basert på erfaringer
fra andre driftsenheter, at oppgaver knyttet konkret til budsjett-
og resultatansvar vil kreve i størrelsesorden ti stillinger for
virksomhetsledelsen. Dette ligger også til grunn for kostnadsberegningene.
Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene
gjøres derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag.
Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen
av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat
av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering
av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den
organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013)
har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende fagmilitære tilrådningene
med tilhørende utredningsgrunnlag.
Forsvarssjefens anbefaling ble utarbeidet med bred
involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger og de taktiske
avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens ledergruppe.
Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen, og
med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De tillitsvalgte
i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene og har hatt
tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for det fagmilitære rådet.
Det vises til svar på spørsmål 28 i brev av 22. mai 2013.
Som del av den politiske beslutningsprosessen har
det vært gjennomført en grundig prosess og statsråden har gjennomført
besøk til de taktiske avdelingene og hatt dialog med tillitsvalgte
om de fagmilitære tilrådningene i sakens anledning. Det er videre
gjennomført møter med spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.
Omorganiseringen, som følge av etableringen
av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler
eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK. Virksomhetsledelsen
etableres med basis i dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben samt
stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Tiltaket vil ikke ha vesentlige
konsekvenser for generalinspektørenes virksomhet. Den endelige fordelingen
av stillinger mellom virksomhetsledelsen og forsvarsgrenene vil
bli avklart som del av gjennomføringen av tiltaket. Etablering av
en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor
gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlaget
knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.