1. Sammendrag

Hensikten med denne proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning for kjøp av kampfly med baseløsninger, herunder informere Stortinget om ulike sider ved denne investeringen. Investeringen omfatter kjøp av seks F-35 fly med forventet levering i 2017, herunder nødvendig tilleggsutstyr og tjenester for hovedanskaffelsen. Kostnaden for denne delen av tiltaket er på 12,9 mrd. kroner. Av dette utgjør om lag 4,5 mrd. kroner forventet kostnad for de seks flyene. De resterende kostnadene fordeler seg mellom nødvendig integrasjonsarbeid samt anskaffelse av simulatorer, IKT og logistikk- og utdanningsvirksomhet. I tillegg tilkommer 3 mrd. kroner i usikkerhetsavsetting for programmet.

Det fremmes også forslag til investeringer knyttet til spesialstyrkene, samt informeres om endret gjennomføringsplan for logistikkprosjektet LOS.

Proposisjonen fremmer syv konkrete investeringsprosjekter over kapittel 1710. Disse er:

• 1. Bardufoss – helikopterbase. Prosjektet omfatter nye hangarer, kontor og oppstillingsplasser for helikopter i tilknytning til eksisterende helikopterbase på Bardufoss. Tiltaket har en kostnadsramme på 512 mill. kroner.

• 2. Bardufoss – fornying og kapasitetsøkning av infrastruktur Rusta leir. Prosjektet omfatter ei total fornying og økning av kapasiteten på vann, avløp, overvann, lav og høyspent strøm og tele/data i bakken. Tiltaket har en kostnadsramme på 172 mill. kroner.

• 3. Haakonsvern – etablering av helikopterdetasjement. Prosjektet omfatter hangarer, kontor og plasser for oppstilling av helikopter på Store Bogøy på Haakonsvern. Tiltaket har en kostnadsramme på om lag 275 mill. kroner.

• 4. Haakonsvern – administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen (MJK). Prosjektet omfatter bygging av et nytt adminiKorr Innst 475 Lstrasjonsbygg og to flerbrukshaller. Tiltaket har en kostnadsramme på 296 mill. kroner.

• 5. Haakonsvern – nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Prosjektet omfatter et nytt bygg med kontorarbeidsplasser, kartlager og arkiv. Tiltaket har en kostnadsramme på 112 mill. kroner.

• 6. Rena – nytt bygg for dropp- og fallskjermmateKorr Innst 475 Lriell. Prosjektet omfatter bygging av et tradisjonelt industribygg som blir plassert nær Rena flyplass. Tiltaket har en kostnadsramme på 108 mill. kroner.

• 7. Bodø hovedflystasjon – utbedring av hovedrullebanen med å legge epoxybelegg med friksjonsdekke på eksisterende overflate. Tiltaket har en kostnadsramme på 162 mill. kroner.

For ytterligere detaljer henvises det til Prop. 136 S (2012–2013).

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Siv Jensen, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad og Tom Staahle, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Lars Peder Brekk, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, viser til at formålet med proposisjonen er å få Stortingets godkjenning til å starte opp syv nye investeringsprosjekter, starte opp hovedanskaffelsen av kampfly, og å orientere Stortinget om noen andre prosjekter og tiltak.

Komiteen har gjennomført høring med forsvarsministeren og forsvarssjefen i forbindelse med denne proposisjonen. Referat fra høringen er vedlagt innstillingen. I tillegg har komiteen stilt en rekke spørsmål til Forsvarsdepartementet (FD). Spørsmålene og svar fra departementet er også vedlagt innstillingen.

2.1 Nye prosjekter for godkjenning (kapittel 1710)

2.1.1 Bardufoss – helikopterbase

Komiteen viser til at det ved behandlingen av St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), ble vedtatt at 334-skvadronen, 337-skvadronen og 339-skvadronen skulle organiseres under felles ledelse på Bardufoss. Det vises videre til at det i Prop. 73 S (2011–2012) ble lagt til grunn at Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre.

Komiteen merker seg at prosjektet omfatter nye hangarer, kontor og oppstillingsplasser for helikopter i tilknytning til eksisterende helikopterbase på Bardufoss. Komiteen støtter etableringen av helikopterbasen innenfor en kostnadsramme på 512 mill. kroner, og merker seg at totalprosjektet inkludert de prosjekter som blir gjennomført innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter, er beregnet til om lag 600 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at det må stilles til rådighet nødvendige ressurser for å fylle Bardufoss sin rolle som hovedbase for Forsvarets helikoptre, og at organiseringen må sikre at hovedbasen på Bardufoss blir den reelle ledelsen for alle helikopterskvadronene. Komiteen forutsetter at Stortinget holdes orientert om størrelsen på støtte- og basefunksjoner for samtlige detasjement underlagt Bardufoss.

2.1.2 Bardufoss – fornying og økning av kapasiteten til infrastrukturen i Rusta leir

Komiteen merker seg at Forsvaret legger opp til en samling av virksomheten i Rusta leir på bakgrunn av en helhetlig gjennomføringsplan for Bardufoss, og at det er behov for oppdatering og fornying av eksisterende infrastruktur i leiren. Komiteen merker seg at prosjektet omfatter en total fornying og økning av kapasiteten på vann, avløp, overvann, lavspent, høgspent og tele/data i bakken. Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 172 mill. kroner

2.1.3 Haakonsvern – etablering av helikopterKorr Innst 475 Ldetasjement

Komiteen viser til at Stortinget i Prop. 1 S (2010–2011) ble informert om at Haakonsvern ble valgt som beste alternativ for å plassere et helikopterdetasjement i Sør-Norge for å støtte Kystvakten og fregattvåpenet. Komiteen viser videre til at det i Prop. 1 S (2010–2011) ble informert om at detasjementet på Haakonsvern vil kunne operere seks NH90-helikoptre med en total bemanning på om lag 60 personer, og at investeringene var beregnet til om lag 280 mill. kroner.

Komiteen merker seg at prosjektet omfatter hangarer, landingsplass, taksebane og oppstillingsplasser for helikopter, nytt bygg med plass for vedlikehold, garasjering og klargjøring av NH90-helikoptre, samt at kontor og rom for operative funksjoner vil bli etablert i eksisterende kontorbygg. Komiteen merker seg at denne delen skal gjennomføres innenfor en kostnadsramme på 275 mill. kroner. Videre merker komiteen seg at det under prosjekteringen har kommet frem behov for endringer for å dekke de funksjonelle behovene for helikopterdetasjementet. Dette gjelder blant annet investeringer i vei, kontorbygg, boligkvarter og verkstedutrustning, som er prosjekter som vil bli gjennomført innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter.

Komiteen viser til at totalkostnadene for helikopterdetasjementet nå er på om lag 435 mill. kroner, noe som utgjør en kostnadsøkning på 155 mill. kroner etter at Stortinget ble informert om prosjektet i Prop. 1 S (2010–2011). Dette er en betydelig kostnadsøkning, men komiteen velger likevel å støtte prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret over kostnadsutviklingen knyttet til helikopterdetasjementet. Disse medlemmer er forundret over at det i forbindelse med utredelsen av det beste alternativet for plassering av detasjementet ikke ble gjennomført en bedre kostnads- og behovsanalyse. Disse medlemmer mener dette gir grunn til å stille spørsmålstegn ved beslutningsgrunnlag og rutiner knyttet til denne type utredninger. At det gjennom prosjekteringen fremkommer helt åpenbare svakheter i forarbeidet, tyder på manglende rutiner og kunnskap om prosjektering. Forsvarsdepartementet har i en rekke saker som omfatter innkjøp og infrastrukturprosjekter, vist til at det i større prosjekter er kvalitetssikringsrutiner. Det synes ikke å innbefatte dette prosjektet. Disse medlemmer vil vise til at det er Forsvarsdepartementet som er ansvarlig for at prosjektene holdes innenfor de gitte rammer. For at Stortinget skal kunne fatte vedtak, må beslutningsgrunnlaget være korrekt. Det er derfor viktig at det i alle prosjekter er foretatt grundige analyser og vurderinger før saken legges frem for Stortinget. Dersom det er slik at kostnader knyttet til nødvendige funksjoner holdes utenfor beregningene i beslutningsgrunnlaget, vil det etter disse medlemmers oppfatning kunne sås tvil om riktig vedtak blir fattet.

2.1.4 Haakonsvern – administrasjonsbygg og flerbrukshaller til Marinejegerkommandoen (MJK)

Komiteen viser til at det ved behandlingen av St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), ble lagt til grunn at MJK skal være lokalisert på Haakonsvern orlogsstasjon, i tillegg til at enhet for styrkeproduksjon, trening og øving er ved Ramsund orlogsstasjon. Komiteen merker seg behovet til MJK om å ha en funksjonell bygningsmasse, og at prosjektet omfatter bygging av nytt administrasjonsbygg og to flerbrukshaller på Haakonsvern.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 296 mill. kroner.

2.1.5 Haakonsvern – nytt administrasjonsbygg for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

Komiteen merker seg at det er nødvendig å erstatte FLO sitt gamle depotbygg med nye kontorer og lagerfasiliteter, og at prosjektet omfatter et nytt administrasjonsbygg med kontorarbeidsplasser, kartlager og arkiv, i nærheten av logistikksenteret på Haakonsvern.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 112 mill. kroner.

2.1.6 Rena – nytt bygg for dropp- og fallskjermmateriell

Komiteen merker seg at for å ivareta spesialstyrkenes krav til de operative kapasitetene til innsetting fra luften er det nødvendig å bygge et tradisjonelt industribygg for dropp- og fallskjermmateriell i tilknytning til Rena flyplass. Komiteen merker seg at i det nye bygget vil det være plass for å rigge last, og rom for å oppbevare, pakke og tørke droppmateriell og fallskjermer.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 108 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at spesialstyrkene må ha tilgang på egnede lokaler for teknisk- og annen bruk også på lokasjoner som ikke er begrenset til Rena. Disse medlemmer ser det nye prosjektet som en nødvendig utvidelse av tilgangen til lokaliteter for spesialavdelingene. Disse medlemmer forventer at behov for lagring og klargjøring av materiell kan gjennomføres ved ulike lokaliteter, uavhengig av stedstilknytning til spesialstyrkenes faste tilholdssted og lokalisering.

2.1.7 Bodø hovedflystasjon – utbedring av hovedrullebanen

Komiteen merker seg at hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon har alvorlige skader og mangKorr Innst 475 Ller, og at det er nødvendig med en utbedring av hovedrullebanen for å opprettholde sikkerheten for personell og materiell, samt unngå ytterligere verdiforringing og risiko for driftsavbrudd. Komiteen merker seg videre at kostnadene til utbedringsprosjektet vil bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor i henhold til etablert samarbeidsavtale.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 162 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at det tilføres nok midler til å sikre en fullgod rullebanekapasitet ved Bodø hovedflystasjon. Disse medlemmer er opptatt av Luftforsvarets operative evne, og vil således påpeke at det ikke må oppstå situasjoner der rullebanekapasiteten er til hinder for Forsvarets beredskap og oppdrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke behovet for at rullebanen i Bodø utbedres på en god måte, gitt den slitasje og de skader som er på dagens dekke. Disse medlemmer merker seg likevel at dette er et betydelig kostnadselement, som ikke lå inne i de regnestykker og kostnadsanalyser som ble presentert for Stortinget i forbindelse med Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012), hvor Bodø hovedflystasjon ble vedtatt nedlagt og dagens militære aktivitet flyttet.

Disse medlemmer har merket seg redegjørelsen for valg av metode og tekniske alternativ som er gitt i Forsvarsdepartementets skriftlige svar til komiteen, og at dette alternativet er valgt fordi det er enkelt å gjennomføre, har kort gjennomføringstid og i liten grad vil påvirke flytrafikken. Disse medlemmer viser til at også Avinor og Bodø kommune har gitt sin tilslutning til løsningen.

Disse medlemmer vil likevel særlig understreke at løsningen ikke skal legge bindende føringer eller begrensninger for videreutviklingen av flyplassen i Bodø, og er opptatt av at det sikres en mulighet til langsiktig videreutvikling av flyplassen, uavhengig av hvilken statlig etat som eier arealene. Disse medlemmer vil peke på behovet for at regjeringen utarbeider hensiktsmessige løsninger, på kort og lang sikt, for utviklingen av Bodø lufthavn og Bodø kommune. Dette betinger en robust flyplassløsning som legger til rette for å videreføre eksisterende funksjoner, samt utvikle nye.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine merknader i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), vedrørende videre militær aktivitet i Bodø, og regjeringens vedtak om å etablere en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Disse medlemmer har i den forbindelse særlig merket seg at generalinspektøren for Luftforsvaret har anbefalt en løsning hvor QRA og fremskutte operasjoner videreføres fra Bodø ut F-16s operative levetid. Disse medlemmer mener at en slik løsning synes hensiktsmessig, og dessuten vil avhjelpe risikoen for et betydelig kompetansetap i de flytekniske fagmiljøene, med potensielle reduksjoner i operativ evne som konsekvens.

2.2 Nye kampfly med baseløsning (kapittel 1761)

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012), ga sin tilslutning til anskaffelse av inntil 52 F-35 Lightning II kampfly, samt at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) varslet at de ville komme tilbake til Stortinget med forslag til fullmakt til å bestille F-35 for levering i 2017 som første del av hovedleveransen for nye kampfly.

Komiteen viser videre til at Stortinget i Prop. 110 S (2010–2011), jf. Innst. 441(2010–2011), også ga sin tilslutning til å anskaffe de fire første treningsflyene.

Komiteen merker seg at regjeringen i denne proposisjonen ber om en fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly, medberegnet nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med forventet levering av de seks flyene i 2017. Komiteen merker seg at kostnaden for denne delen av anskaffelsen er på 12,9 mrd. kroner, hvorav 4,5 mrd. kroner utgjør de seks flyene, mens resten av kostnadene fordeler seg mellom nødvendig integrasjonsarbeid, anskaffelse av simulator, IKT, logistikk og utdanningsvirksomhet.

Komiteen merker seg også at Forsvarsdepartementet understreker at kostnadene for den norske kampflyanskaffelsen fortsatt ligger innenfor de estimatene som det ble redegjort for i Prop. 1 S (2012–2013). Komiteen registrerer at den forventede totale kostnaden for anskaffelsen av inntil 52 fly med tilleggsutstyr, utgjør 62,6 mrd. 2013-kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gir sin tilslutning til at regjeringen får fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly medberegnet nødvendig tilleggsutstyr og tjenester, med forventet levering av de seks flyene i 2017.

Komiteener opptatt av at kampflyanskaffelsen skal ha en positiv innvirkning på norsk industri- og teknologiutvikling, noe Stortinget har slått fast ved flere anledninger. Komiteen merker seg at det så langt ikke er inngått industrikontrakter i samme størrelsesorden som de totale anskaffelseskostnadene.

Komiteen mener regjeringen må sikre norsk industri avtaler som gjenspeiler de forutsetninger som lå til grunn før en anskaffelse skulle gjennomføres. Komiteen vil derfor vise til behandlingen av Kapittel 3 «Nye prosjekter for godkjenning» (kapittel 1760) i Innst. 441 S (2010–2011), jf. Prop. 110 S (2010–2011), og følgende utdrag av innstillingen:

«Komiteen viser videre til at flere av høringsinstansene mente at en burde bruke tiden fra vedtak foreligger om anskaffelse av treningsfly og utvikling av JSM trinn 2, og frem til endelig vedtak om hovedanskaffelse i 2012, til å få på plass flere kontrakter for norsk industri. Komiteen deler høringsinstansenes oppfatning om at industrielle leveranser for norsk industri er svært viktig, og vil nok en gang understreke betydningen av at den industrielle verdiskapingen i tilknytning til anskaffelse av nye kampfly med tilhørende system for Norge, må være i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene.»

Videre vil komiteen vise til omtalen av industriprogrammet i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012) kapittel 222 «Luftforsvaret»,med følgende utdrag avinnstillingen:

«Komiteen legger, som regjeringen, stor vekt på etableringen av et industrisamarbeid mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til anskaffelsen av nye kampfly. Komiteen viser til at regjeringens målsetting for industrisamarbeidet er å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnaden for flyene, i tråd med Stortingets ambisjon slik denne kom til uttrykk gjennom behandlingen av St.prp. nr. 36 (2008–2009), jf. Innst. S. 299 (2008–2009). Komiteen legger fortsatt denne ambisjonen til grunn.»

Videre sa komiteen i Innst. 388 S (2011–2012):

«Komiteen har oppfattet at regjeringen gjennom hele prosessen knyttet til anskaffelsen av nye kampfly har lagt til grunn at anskaffelseskravene som var knyttet til industrielle forhold innebar at verdiskapningen, gjennom norsk industri, skulle være av samme størrelsesorden som det anskaffelsen av kampfly utgjør i kostnad. Komiteen ser det som hensiktsmessig både for norsk industri og kontraktspartnerne at disse avtaler er på plass før endelig undertegnelse av kjøp av hovedleveransen av F-35. Komiteen oppfatter at det er slik at dersom JSM skal bli integrert på F-35, er det viktig at amerikanske myndigheter gir sin tilslutning til dette. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av at Norge får på plass en slik beslutning i forkant av endelig bestilling av flyene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen, gjennom den fremlagte proposisjon og de svar komiteen har fått på sine spørsmål, er sikker på at F-35-programmet er under kontroll. Disse medlemmer har i flere år fulgt programmet nøye og har således gjennomgått de rapporter som kommer fra U.S. Government Accountability Office (GAO), senest i april i år, som omhandler F-35-prosjektet. Disse medlemmer ser store utfordringer i de påstander som fremkommer i GAOs rapporter, selv om flere av utfordringene nå ser ut til å ha en mer positiv utvikling. Disse medlemmer registrerer at det er snakk om vesentlige økonomiske usikkerhetsmomenter i prosjektet, og det signaliseres betydelige pris- og driftskostnadsøkninger. Videre registrerer disse medlemmer at visse tekniske spesifikasjoner for flyet endres i negativ retning med hensyn til operativ evne og kapabilitet. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen følger prosjektets utvikling nøye og at det ikke forekommer avvik med hensyn til kapasiteter og kapabiliteter. I motsatt fall skal dette meddeles Stortinget umiddelbart. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det ble lagt inn et bredt spekter av tekniske krav til nettopp kapasiteter og kapabiliteter for valg av kampflytype. Det var, slik disse medlemmer oppfatter det, disse kriteriene som ble avgjørende for valget av flytype. I tillegg er F-35, ifølge regjeringen, det rimeligste alternativet. Det er derfor viktig å opplyse Stortinget om endrede egenskaper ved F-35 som vil kunne ha innvirkning på evnen til å løse de oppdrag som ble gjennomført simuleringsmessig i utvelgelsesprosessen. Disse medlemmer ser behovet for nær oppfølging av programmet under hele programmets levetid. Disse medlemmer registrerer at regjeringen gjennom sine usikkerhetsanalyser hevder å ha full økonomisk oversikt og kontroll vedrørende kostnadsbildet for F-35-anskaffelsen. Disse medlemmer viser også til regjeringens gjentatte forsikringer overfor komiteen om at rammen for anskaffelsen holdes. I motsatt fall vil disse medlemmer påstå at regjeringens informasjon til Stortinget har vært feilaktig og gitt på sviktende grunnlag.

Disse medlemmer er, med bakgrunn i de tekniske utfordringer som beskrives i GAO-rapporten fra 17. april 2013, skeptiske til anskaffelse av nye kampfly tidlig i utviklingsfasen. Disse medlemmer ser utfordringer knyttet til mulige begrensninger i operativ bruk og kapabiliteter. Disse medlemmer ser òg økonomiske utfordringer knyttet til anskaffelse i perioder med lav produksjon og midlertidige tekniske løsninger.

Hovedanliggendet for komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er å bidra til å sikre at Norge anskaffer et kampflyvåpen med operativ evne i tråd med den ambisjon for kampflyvåpenet som ligger til grunn for utviklingen av den norske forsvarsstrukturen, og som utgjør en sentral komponent i et reelt terskelforsvar med høy operativ evne og fleksibilitet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen ber om fullmakt til å bestille seks F-35 kampfly med tilhørende utstyr og infrastruktur som første del av den norske hovedleveransen av nye kampfly.

Disse medlemmer vil uttrykke sin fortsatte støtte til anskaffelsen av F-35, basert på den informasjon regjeringen i denne proposisjonen, i tidligere saker, i skriftlige svar og i høringer har presentert for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i den forbindelse særlig vise til merknadene fra forsvarskomiteens medlem fra Høyre i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009), samt egne merknader i Innst. 441 S (2010–2011), jf. Prop. 110 S (2010–2011) og Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), og de forutsetninger som siden 2009 har ligget til grunn for Høyres støtte til anskaffelsen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke regjeringens særlige ansvar for at en så viktig sak er belyst på en tilstrekkelig god måte, og for å sette Stortinget i stand til å fatte en opplyst beslutning på et realistisk grunnlag.

Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at regjeringen i denne saken fortsatt står ved at den norske anskaffelsen vil finne sted innenfor vedtatte økonomiske rammer og i tråd med den reviderte leveranseplanen, at den generelle utviklingen i programmet er positiv, og at flyenes teknologiske og operative evne vil leve opp til det nivået man fra norsk side har lagt til grunn. Disse medlemmer må forutsette at regjeringens informasjon til Stortinget i så måte er korrekt.

Disse medlemmer merker seg likevel at det fortsatt er et ikke ubetydelig avvik mellom det bildet regjeringen presenterer og informasjon som kommer frem gjennom andre lands offisielle dokumenter, som riksrevisjonsrapporter, tekniske vurderinger med videre, samt i internasjonale medier og fagpresse. Dette gjelder fremdrift og produksjonstakt, teknologiutvikling og kostnader. På det nåværende tidspunkt synes utviklingen og integrasjonen av programvare og den høyteknologiske hjelmen som særskilt sårbare og belemret med betydelig risiko med tanke på flyets endelige operative kapasitet. Disse medlemmer viser til at Forsvarsdepartementet likevel i sitt svar av 22. mai 2013, på skriftlig spørsmål nr. 8 fra komiteen, skriver at de teknologiske utfordringene er identifisert og at det er utviklet løsninger. Disse medlemmer forutsetter at disse forholdene følges opp særlig nøye.

Disse medlemmer merker seg også at det blant alle de andre partnerlandene i F-35-programmet diskuteres reduksjoner i antall, forsinkede leveranser eller kansellering av hele anskaffelsen, noe disse medlemmer vurderer som særlig bekymringsfullt med tanke på fremdriften i programmet og enhetskostnadene pr. fly. Eventuelle reduksjoner eller forsinkelser hos programmets hovedkunde, USA, vil kunne få spesielt store konsekvenser.

Disse medlemmer vil understreke at støtten til forslaget om anskaffelsen av seks F-35 kampfly bygger på regjeringens gjentatte forsikringer om at flyenes tekniske og operative kapasiteter og kostnadsrammer holder. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i tidligere innstillinger om kampflyanskaffelsen, herunder Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Høyre vil i lys av den fortsatte usikkerheten rundt programmet igjen sette et spørsmålstegn ved hvorvidt det er optimalt at Norge, som eneste land, fremskynder sin anskaffelse samtidig som den strekkes ut over flere år. Disse medlemmer viser til at bestillingsprosedyrene for anskaffelsen er regulert gjennom Production Sustainment & Follow-on Development Memorandum of Understanding (PSFD MoU), som alle partnerlandene har underskrevet. De formelle prosedyrene for den videre anskaffelsen skal naturligvis etterleves, men disse medlemmer legger likevel til grunn at takten i og tidsrommet for den norske anskaffelsen løpende må tilpasses eventuelle endringer i forutsetningene for å sikre en mest mulig optimal prosess.

2.3 Saker til informasjon

2.3.1 Kampflykjøpet

Komiteen merker seg at utbetalingene på produksjons- og oppfølgingsavtalen på F-35-partnerskapet fra 2007 til 2012 er på 493 mill. kroner, og at det for resten av investeringsperioden frem til 2025 forventes en kostnad på om lag 800 mill. kroner, hvorav 146 mill. kroner vil bli utbetalt i 2013.

Komiteen merker at utviklingen av JSM-missilet er positiv og at trinn 2 er ventet ferdigstilt medio 2013, og at arbeidet med å ferdigstille vedtaksgrunnlaget for den siste delen av utviklingen, JSM utvikKorr Innst 475 Llingstrinn 3, pågår. Komiteen merker seg også at arbeidet med å få på plass en kostnadsdeling for integrering av JSM med andre nasjoner hittil har vist seg svært vanskelig.

Komiteen merker seg at Nammo på Raufoss arbeider videre med utviklingen av APEX-ammunisjonen, og at målet med denne delen er å bringe ammunisjonen frem til et ferdig utviklet produkt som er klar for serieproduksjon og kvalifisert for integrasjon på F-35. Komiteen merker seg videre at etter gjeldende planer vil 25 mm APEX bli integrert på F-35 i utviklingsfasen sammen med to andre ammunisjonstyper, noe som vil kunne gi et godt potensial for salg av APEX til andre F-35-nasjoner.

Komiteen merker seg at for å sikre nødvendig vern av F-35-flyene er det nødvendig å anskaffe ulike former for vernetiltak (motmidler), blant annet narremidler mot varme- og radarsøkende missiler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at dette skal anskaffes og implementeres, men håper dette ikke er en nyhet i prosjektet men en kjent forsterkning av kampflyets egenskaper.

Komiteen merker seg at det er behov for å etablere et programmeringslaboratorium i USA for å holde F-35-flyenes elektroniske system oppdaterte, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et kostnadsbilde når partnerlandene er blitt enige om organisering og finansiering.

Komiteen merker seg at norsk industri hittil har klart å konkurrere seg frem til industrikontrakter i F-35-programmet til en verdi av om lag 2,2 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er klar over at det i dette prosjektet ikke er et ordinært gjenkjøpsregime, men vil her vise til tidligere behandlinger av kampflyanskaffelsen og de klare krav som har vært fremmet av samlede komiteer vedrørende størrelse og forventning til industrikontrakter i sammenheng med kampflyanskaffelsen. Disse medlemmer ser frem til at JSM er operativt og integrert i F-35, og at dette skjer innenfor de rammer som er lagt. Disse medlemmer ønsker en orientering fra regjeringen om hvilke andre land som ønsker å anskaffe JSM og i hvilket tidsperspektiv leveransene vil skje.

2.3.2 Logistikkprosjektet i LOS-programmet

Komiteen merker seg at logistikkprosjektet i LOS-programmet vil bli forsinket.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at de ulike delene av LOS-programmet gjentatte ganger har blitt forsinket og at kostnadene ved utviklingen har økt betydelig fra de opprinnelige planene. Logistikkprosjektet er ytterligere et eksempel på dette. Flertallet finner dette uheldig og kritikkverdig, og mener at erfaringen nå viser at programmet ikke har vært tilstrekkelig godt planlagt eller fulgt opp av de ansvarlige. Flertalletviser til at kostnadene øker med ytterligere 210 mill. kroner, men at risikoen i prosjektet gjennom nye prosedyrer skal reduseres, og forutsetter at regjeringen tar sitt ansvar for at prosjektet nå ferdigstilles og implementeres raskest mulig og innenfor kostnadsrammen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg utfordringene leverandøren har med å gjennomføre prosjektet og at det er risiko for at kostnadsrammen ikke lenger er tilstrekkelig for å gjennomføre hele omfanget. Disse medlemmer ser positivt på at det er iverksatt tiltak for å redusere risikoen i gjennomføringen og sikre kontroll med kostnadsutviklingen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen vil ta stilling til det endelige omfanget når de viktigste elementene i prosjektet er på plass.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

I

Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet i 2013 kan starte opp nye investeringsprosjekt, medrekna større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye prosjekt for godkjenning i den framlagde proposisjonen, innanfor dei gjevne kostnadsrammene.

II

Tingingsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet i 2013 kan gjere tingingar ut over dei gjevne løyvingane. Den samla ramma for nye tingingar og gammalt ansvar skal ikkje overstige følgjande beløp:

Vedlegg 1

Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen v/leder til Forsvarsdepartementet, datert 14. mai 2013

Flere spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker)

I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker), anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte spørsmål gitt i vedlegg A.

Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig tilbakemelding og senest tirsdag 21. mai 2013.

Vedlegg A

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013):

Kampfly:

• 1. I proposisjonens punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelsesprogrammer. Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser for den norske anskaffelsen?

• 2. I høringen 7. mai uttalte programdirektør Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»

• • Er flyene som er levert / skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?

  • Når fattet partnerlandene de respektive beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?

  • Hvilke formelle beslutninger for tidsplan og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?

• 3. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012 Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet? I rapporten står det blant annet: «DASD(SE) parametric software analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software at the end of System Development and Demonstration will not support planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for delays and functionality to cascade into subsequent blocks.”

• 4. I samme rapport står det: “Although the program has mitigated many production risks and issues over the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge. Composite manufacturing processes are immature, parts shortages still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement. Three production risks remain, and the program has yet to demonstrate its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011 and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet fremdriften i den videre produksjonstakten?

• 5. 24. april uttalte programdirektøren, generalløytKorr Innst 475 Lnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen: “However, I am less optimistic about Block 3F, our final capability. Without some form of payback of the SDD money we will lose to Congressional cuts and sequestration, we will not be able to deliver 3F on time with full capability. Additionally, if the Department and the Services decide to take reductions to procurement funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget) for Department of the Navy and the Air Force. While this would slightly lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer aircraft in LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining aircraft in Lot 7. Our international partners are closely watching unit cost and are highly sensitive to cost increases. These increases may result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan uttrykker altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering i 2017 og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.

• • Er dette samme produksjons-block som de seks norske flyene skal leveres fra?

  • Deler Forsvarsdepartementet generalløytKorr Innst 475 Lnantens bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration» for enhetskostnadene for internasjonale partnere?

• 6. I proposisjonen legges fortsatt 2019 til grunn for å oppnå Initial Operational Capability for de norske flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme høring uttalte programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for å fly de flyene som kommer i 2017»

• • Betyr dette at det amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er et krav for den norske leveransen av seks fly i 2017?

  • Hvilke konsekvenser har dette for flyenes operative kapasitet?

  • Hvilke konsekvenser har dette for det norske kampflyvåpenets samlede operative evne?

  • Endrer dette forutsetningen om at de norske flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?

• 7. Hva er status for kostnader, utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35? Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som må dekkes av Norge?

• 8. Ser Forsvarsdepartementet noen risiko for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?

• 9. Regjeringen skriver i proposisjonen, pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil 62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly. Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare, simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?

• 10. I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak medføre ytterligere kostnader utover hva som tidligere er presentert for Stortinget?

• 11. Det vises til proposisjonens punkt 5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere er lagt frem for Stortinget?

• 12. Er det gjort noen endringer eller oppdateringer i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet, utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?

• 13. Regjeringen skriver i proposisjonens pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn». Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?

• 14. Med regjeringens foreslåtte leveringsplan skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til 2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks. over tre år?

• 15. Regjeringen har lagt mye vekt på den eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått så omfattende endringer?

• 16. I proposisjonens romertallsvedtak II anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel 1761. Hvordan planlegges dette finansiert?

• 17. Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13), er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel 1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort kjent for Stortinget?

• 18. I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.»

• • Hva er estimerte kostnader for integreringen av JSM på F-35, som Norge eventuelt må dekke uten samarbeid med andre partnere?

Spesialstyrkene:

• 19. Komiteen ber om å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til omorganiseringene av spesialstyrkene.

• 20. Er den modellen som nå foreslås i fullstendig utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?

• 21. Vil forslaget om å opprette et eget DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?

• 22. Hvilke konsekvenser vil forslaget om omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs- og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?

• 23. I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for å ha en materiellKorr Innst 475 Lanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene, av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier.»

I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet og ansvarsområder:

«Sjef FST/SOA har følgende myndighet:

• Utarbeide og formidle militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for spesialstyrkenes virksomhet

• Koordinere og utarbeide overordnede rammer og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på tvers av forsvarsgrenene

• Koordinere overfor respektive generalinspektører oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving, investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.

Sjef FST/SOA har følgende ansvar:

• Fagansvar for spesialoperasjoner og spesialstyrkenes virksomhet

• Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget ansvarsområde

• Planlegge og anbefale bruk av nasjonale militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå .

• På ordre planlegge operasjoner og utøve operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.

• Ivareta helhetlig styring av spesialstyrkene

• Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

• Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og regelverk

• Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet (FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter på vegne av Forsvarsministeren og FSJ

• Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde. I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor FSJ/Sj FST

• Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»

Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.

• Hvilke oppgaver, som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks, skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?

• Forsvarsministeren antydet i høringen at det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?

• Hvilken operativ gevinst oppnås med en sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?

• 24. Hvordan vil man sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling i egen forsvarsgren?

• 25. Forsvarssjefen uttaler at han ønsker å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville vært mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter, slik man f eks har det for maritime kapasiteter osv.?

• 26. Ut fra det foreliggende forslaget synes det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli behandlet?

• 27. Hva er bakgrunnen for at spørsmålet om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?

• 28. I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som foreslås?

• 29. Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell er å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?

• 30. Er dette å anse som et steg på veien for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?

• 31. I hvilken grad vil de maritime kapasiteter svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?

• 32. Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?

• 33. Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet i Forsvaret (DiF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen vi har i dag?

• 34. Det fremkommer ikke av Prop 136 hvor mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?

• 35. Hvis effektivisering har vært et mål, hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere på det maritime og FSK/HJK på land?

• 36. I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?

• 37. Hvis målsetningen er en reell styrking er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative. Hva er årsaken til dette?

• 38. Hvilke faglige råd bygger forslaget om endringer i organiseringen på?

• 39. Finnes det andre nasjoner som har tilsvarendeorganisering, i så tilfelle hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?

• 40. Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?

• 41. Regjeringen skriver i proposisjonen at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen og hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity]. I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er presentert for Stortinget.

• • Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?

  • I artikkelen er det beskrevet at «National Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD, ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret eller Forsvarsdepartementet?

  • Er tallet eventuelt korrekt?

  • De økonomiske størrelsene knyttet til speKorr Innst 475 Lsialstyrkenes aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort kjent for Stortinget i Prop. 136 S?

Base og støttestruktur:

• 42. Regjeringen foreslår i proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon gjennom å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte banedekke.

• • Hvilke faglige vurderinger ligger bak valget av denne løsningen?

  • I høringen 7. mai ble det nevnt at en slik løsning har fungert på Flesland og Evenes. Hvor sammenlignbare er disse eksemplene med hensyn til antall flybevegelser, værforhold og det faktum at belegget i Bodø skal legges over et allerede slitt og skadet dekke?

  • Hvilke andre alternativ er vurdert for utbedring av rullebanen i Bodø, og hvilke kost/nytte-vurderinger ble gjort av de ulike alternativene?

  • Departementet skriver i proposisjonen at drifts- og investeringskostnaden vil bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor. Basert på antallet flybevegelser i år og Forsvarets planlagte aktivitet i Bodø fremover, hvordan vil denne fordelingen være?

  • Gjennom behandlingen av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012) vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag er militære områder. Hva er status for fremdrift og identifisert kostnadsutvikling for miljøsanering, destruksjon av bygninger og sheltere og klargjøring for avhending av arealet?

• 43. I følge daværende forsvarsminister skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning 14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?

• 44. Ved behandlingen av Prop 73 S for et år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK til drift.

• • Gjelder dette estimatet fortsatt?

  • Hva er eventuelt oppdatert kostnadsbilde for å etablere og drive fremskutt operasjonsbase på Evenes?

• 45. Hva er gjeldende tidsplan for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?

• 46. Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland sammenlignet med Prop 73 S?

• 47. I Prop. 73 S (2011–2012) la regjeringen til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?

• 48. Kan FD legge fram dokumentasjon for Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge forslaget?

• 49. Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av et virksomhetsområde?

• 50. Hva er status for P3 flyene, de var tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert til 1800 timer?

• 51. Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?

Vedlegg 2

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 31. mai 2013

Svar på spørsmål til Prop. 136 S (2012-2013) oversendt i brev av 14. mai 2013 fra utenriks- og forsvarskomitéen

Kampfly

Spørsmål 1:

I proposisjonens punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelses-programmer. Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser for den norske anskaffelsen?

Svar:

Den offisielle leveranseplanen (PSFD MoU, Annex A) reflekterer gjeldende anskaffelsesplaner for de ulike partnerne, inkludert justeringer foretatt frem til nå. Denne oppdateres årlig, og er sist oppdatert i mars 2013. Som tidligere beskrevet vil ytterligere endringer i anskaffelsesplanene fra partnerne kunne ha påvirkning på prisen Norge må betale for sine fly, men det må større forskyvninger til for at dette skal ha noen signifikant påvirkning. Bestillinger fra FMS-kunder, der Japan foreløpig har bestilt 42 fly, og hvor det pt. er muligheter for salg til både Sør-Korea og Singapore, vil bidra positivt inn i et slikt bilde.

Spørsmål 2:

I høringen 7. mai uttalte programdirektør Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og 2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»

• Er flyene som er levert/skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?

• Når fattet partnerlandene de respektive beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?

• Hvilke formelle beslutninger for tidsplan og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?

Svar:

Flyene som leveres partnerlandene vil i utgangspunktet benyttes til å starte utdanning av deres flygere på samme måte som Norge. Imidlertid vil UK og Nederland i tillegg delta i den planlagte Initial Operational Test & Evaluation (IOT&E) som planlegges gjennomført ved utgangen av utviklingsfasen (SDD). For å delta i denne testingen er det et krav at nasjonene bidrar med fly som har en noe utvidet instrumentering for testformål. Norge har valgt å ikke selv delta i denne testfasen pga. kostnader ved å anskaffe instrumenterte fly, men vil få nødvendig tilgang til testresultatene i ettertid.

Alle partnerne må forholde seg til prosedyrene i PSFD MoU når det gjelder bestilling av fly og dette er også reflektert i når deres beslutninger om anskaffelse er blitt truffet. Flyene settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakt inngås 2 år før leveranse. Siste godkjente leveranseplan for partnerne (iht. til oppdatering av PSFD MoU Annex A, godkjent i fm. F-35 Joint Executive Steering Board – JESB i mars 2013) er som følger:

Spørsmål 3:

Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012 Annual Report, særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet? I rapporten står det blant annet: «DASD(SE) parametric software analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software at the end of System Development and Demonstration will not support planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for delays and functionality to cascade into subsequent blocks.”

Svar:

Forsvarsdepartementet vurderer at det er risiko forbundet med utviklingen av programvare. Imidlertid har erfaringene den siste tiden vist en positiv trend hvor de to siste programvarestegene er levert iht. plan og med det innhold som var forutsatt. Programvareversjon 2B som planlegges ferdig i 2015 vil gi flyet kapasitet til å løse oppdrag i både luft-til-luft og luft-til-bakke roller. United States Marine Corps (USMC) planlegger å etablere sin initielle operative evne (IOC) med F-35 med denne programvaren i andre halvdel av 2015, fire år før Norge planlegger sin IOC. Etter planen skal programvareversjon 3F være ferdigstilt før Norge planlegger sin IOC i 2019, men versjon 2B vil ha tilstrekkelig ytelse til å understøtte Norges IOC. Samtidig planlegges det med kontinuerlige oppgraderinger av flyparken slik at så fort ny programvare foreligger vil alle fly, inkludert de norske, oppgraderes fortløpende med siste programvareversjon.

Spørsmål 4:

I samme rapport står det: “Although the program has mitigated many production risks and issues over the past 2 years, FRP (full rate production) will be a challenge. Composite manufacturing processes are immature, parts shortages still exist, and quality (rework and escapes) shows only slow improvement. Three production risks remain, and the program has yet to demonstrate its ability to meet yearly production goals (13 of 20 in CY 2011 and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet fremdriften i den videre produksjonstakten?

Svar:

Siden omstruktureringen av programmet i 2010 har Lockheed Martin (LM) levert fly iht plan, med unntak av en 3 måneders periode våren 2012, der bedriften opplevde streik. Likevel leverte LM fly iht plan for 2012. Gjennom de siste 12 måneder har produksjonen og leveransene av fly vært stabile. Kvaliteten på produktene øker iht. forventningene i lavrateproduksjons-fasen (LRIP), og antallet feil på produktene går ned. Dette kommer som en følge av tiltak som ble innført i de deler av produksjonen man før 2010 hadde identifisert utfordringer. Lærekurven er stabilisert iht planen for oppbygging mot ”full rate production”. Forsvarsdepartementet har ingen grunn til å tro at ikke den videre produksjonstakten vil følge forventet plan.

Spørsmål 5:

24. april uttalte programdirektøren, generalløytKorr Innst 475 Lnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen: “However, I am less optimistic about Block 3F, our final capability. Without some form of payback of the SDD money we will lose to Congressional cuts and sequestration, we will not be able to deliver 3F on time with full capability. Additionally, if the Department and the Services decide to take reductions to procurement funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7 (FY13 budget) for Department of the Navy and the Air Force. While this would slightly lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer aircraft in LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining aircraft in Lot 7. Our international partners are closely watching unit cost and are highly sensitive to cost increases. These increases may result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan uttrykker altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering i 2017 og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.

• Er dette samme produksjons-block som de seks norske flyene skal leveres fra?

• Deler Forsvarsdepartementet generalløytnantens bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration» for enhetskostnadene for internasjonale partnere?

Svar:

De første seks norske flyene i hovedleveransen leveres i LRIP-9 i 2017, og planlegges levert med software block 3F. Denne softwareversjonen er, som det fremgår i svar på spørsmål 3, ikke nødvendig for å tilfredsstille de norske kravene til flyene som leveres til Norge i 2017. Norge planlegger leveranse av de første to flyene fra LRIP-7, levert i andre halvdel av 2015. Forsvarsdepartementet følger den videre utviklingen av mulige amerikanske budsjettkutt nøye, men samtidig har amerikanske myndigheter understreket viktigheten av F-35-programmet og at dette programmet så langt som mulig vil skjermes for budsjettkutt. Dette understreket også general Bogdan i sitt møte med UFK den 15. mai.

Spørsmål 6:

I proposisjonen legges fortsatt 2019 til grunn for å oppnå Initial Operational Capability for de norske flyene. Dette ble bekreftet i høringen 7. mai. I samme høring uttalte programdirektør Melheim: «Vi trenger ikke 3F for å fly de flyene som kommer i 2017».

• Betyr dette at det amerikanerne definerer som full IOC (blokk 3F SW) ikke er et krav for den norske leveransen av seks fly i 2017?

• Hvilke konsekvenser har dette for flyenes operative kapasitet?

• Hvilke konsekvenser har dette for det norske kampflyvåpenets samlede operative evne?

• Endrer dette forutsetningen om at de norske flyene skal ha IOC i 2019 og full operativ evne i 2024?

Svar:

De forskjellige partnernasjonene i programmet har ulike definisjoner av initiell operativ evne (IOC). USMC planlegger å etablere sin IOC i andre halvdel av 2015 med programvareversjon 2B. For Norge er definisjonen av IOC koblet til når F-35 kan etablere og ivareta et oppdrag om nasjonal beredskap i både en luft-til-luft og luft-til-bakke rolle. For å være i stand til dette kreves et antall F-35 med tilhørende piloter og vedlikeholdspersonell som er tilstrekkelig øvet og trenet for oppgaven. F-35 vil med programvareversjon 2B være i stand til å løse slike oppdrag, med et begrenset utvalg av våpentyper. Programvareversjon 3F er derfor ikke et krav for de flyene som leveres i 2017, og heller ikke for etablering av IOC for Norge. Fly som allerede er levert vil også fortløpende oppdateres med ny programvare når denne blir tilgjengelig. Dette endrer ikke planene om IOC i 2019 og FOC i 2025.

Spørsmål 7:

Hva er status for kostnader, utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen for F-35? Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon som må dekkes av Norge?

Svar:

Kampflyprogrammet har samarbeidet med Canada og Nederland om å ta frem bremseskjermløsningen. De oppdaterte kostnadene for utvikling og integrasjon av bremseskjerm er innenfor gjeldende kostnadsberegninger. Som en konsekvens av revidert fremdriftsplan forseres utvikling og integrering av bremseskjerm. Utviklingen av bremseskjermsystemet gjennom LRIP-7 kontrakten har god fremdrift og skal kunne ta frem en tilfredsstillende løsning for bremseskjerm på våre fly.

De estimerte kostnadene er basert på at de totale kostnadene kan deles mellom Norge, Canada og Nederland og den norske andelen har en forventet verdi på om lag 626 mill. kroner.

Spørsmål 8:

Ser Forsvarsdepartementet noen risiko for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?

Svar:

Når det gjelder de kjente teknologiske utfordringene knyttet til hjelmen og andre forhold, er det identifisert og utviklet løsninger for disse. Det er derfor ingenting som tyder på at F-35 flyene Norge anskaffer ikke vil være i stand til å løse de oppgavene som er forutsatt.

Spørsmål 9:

Regjeringen skriver i proposisjonen, pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil 62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly. Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare, simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?

Svar:

62,6 mrd. kroner inkluderer alle forventede kostnader knyttet til selve anskaffelsen av inntil 52 F-35 kampfly. Investeringskostnadene inkluderer ikke allerede påløpte kostnader fra beslutningen i 2008 til og med 2011. Regnet opp til 2013-verdi utgjør dette 1,43 mrd. kroner, og består bl.a. av medlemskap i det flernasjonale partnerskapet og påløpte investeringskostnader til nasjonal våpenutvikling.

Følgende kostnadselementer inngår i forventet kostnad på 62,6 mrd. kroner:

• Flyinvestering

• Simulatorer og trenere

• Logistikkutstyr

• Våpeninvesteringer

• PRL (programmeringslaboratorium)

• ALIS (Logistikkstøttesystem)

• Nasjonal NBF (Nettverksbasert forsvar)

• Deployable Spares Package

• Initielle reservedeler

• Initielle transport- og handling-kostnader

• Etablering og initiell drift av ALGS (Logistikkorganisasjonen)

• Logistikkrelaterte driftskostnader i investeringsfasen

• HLB (Høy luftberedskap)

• Initiell utdanning

• Nasjonal våpenutvikling

• Generelle gjennomføringskostnader over post 45

Spørsmål 10

I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak medføre ytterligere kostnader utover hva som tidligere er presentert for Stortinget?

Svar:

Anskaffelsen av de planlagte våpen og vernetiltak til F-35 vil ikke medføre ytterligere kostnader utover det som tidligere har vært presentert Stortinget.

Spørsmål 11

Det vises til proposisjonens punkt 5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere er lagt frem for Stortinget?

Svar:

Det er satt av om lag en 1 mrd. kroner til etablering av et programmeringslaboratorium for F-35, jf. Prop. 1 S (2012–2013). I levetidskostnadene er det i tillegg beregnet driftsutgifter på om lag 90 mill. kroner årlig gjennom levetiden.

Spørsmål 12

Er det gjort noen endringer eller oppdateringer i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet, utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?

Svar:

Stortinget ble i Prop. 73 S (2011–2012) informert om levetidskostnadene for programmet. I 2013-kroner utgjør dette om lag 235 mrd. kroner. Levetidskostnadene har, som opplyst i Prop. 73 S (2011–2012), økt noe pga. utvidet leveranseperiode, som igjen gir en lengre driftsperiode. Investeringskostnadene med basis i ny leveranseplan ble presentert i Prop. 1 S (2012–2013).

Beregning av levetidskostnader er et viktig redskap programmet bruker i sin kontinuerlige styring og oppfølging. Arbeidet med en ny kostnadsanalyse er startet og Forsvarsdepartementet vil igjen komme tilbake til Stortinget i Prop. 1 S høsten 2013 når disse kostnadene er oppdatert og kvalitetssikret.

Spørsmål 13:

Regjeringen skriver i proposisjonens pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn». Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte leveringsplanen, sammenlignet med den opprinnelige?

Svar:

I Prop. 1 S (2012–2013) ble det informert om at med en leveringsplan som strekker seg fra 2015 til 2024 vil den forventede investeringskostnaden for inntil 52 fly øke fra om lag 60 mrd. kroner til 61,2 mrd. kroner. Den samlede økningen som følge av en lengre leveringsperiode er således om lag 1,2 mrd. 2012-kroner.

Spørsmål 14

Med regjeringens foreslåtte leveringsplan skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til 2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks. over tre år?

Svar:

Operasjons- og styrkeproduksjonsmønsteret for F-16 vil tilpasses innføringstakten for F-35 slik at akseptabel operativ evne opprettholdes og at innsparinger som følge av utfasing av F-16, kan bidra til å finansiere driften av F-35 som forutsatt. Slik det er gjort rede for i Prop. 73 S (2011–2012), vil merkostnadene for full drift av F-35 beløpe seg til om lag 375 mill. 2012-kroner årlig sammenlignet med driften av F-16. En leveringsplan hvor hovedleveransen av F-35 skulle skje i store kvanta over få år, ville – ved siden av den budsjettmessige utfordringen – vært organisatorisk og personellmessig svært krevende å gjennomføre når det samtidig skal opprettholdes en kontinuerlig nasjonal kampflyevne slik Stortinget har forutsatt.

Spørsmål 15:

Regjeringen har lagt mye vekt på den eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått så omfattende endringer?

Svar:

All de sentrale programdokumentene som lå til grunn for anbefalingene i Prop. 73 S (2011–2012) om anskaffelsen av F-35 var underlagt ekstern kvalitetssikring. Ekstern kvalitetssikrer ferdigstilte sitt arbeid i februar 2012. Justeringen som en endret leveranseprofil medfører er beregnet etter ekstern kvalitetsKorr Innst 475 Lsikrers metodikk. Det er således ikke behov for en ny ekstern kvalitetssikring av investeringsrammen.

Spørsmål 16:

I proposisjonens romertallsvedtak II anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel 1761. Hvordan planlegges dette finansiert?

Svar:

Proposisjonens kostnader vil, avhengig av hvilket kostnadselement den dekker, forfalle til betaling i hele investeringsperioden, fra og med 2013 og helt til 2025. Kostnader som forfaller i 2013 og 2014 finansieres utelukkende med midler omdisponert fra Forsvarets ordinære investeringsbudsjett. Fra og med 2015 vil deler av kostnadene også finansieres med den midlertidige styrkningen av forsvarsbudsjettet for kampflyanskaffelsen.

Spørsmål 17:

Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13), er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel 1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort kjent for Stortinget?

Svar:

Gjennom Stortingets behandling av Innst. 157 S (2012–2013) jf. Prop. 28 S (2012–2013) - om endringer i statsbudsjettet for 2012, ga Stortinget sin tilslutning til at det kunne holdes tilbake 3,185 mrd. kroner på kapittel 1760 post 45 til kampflyinvestering i etterfølgende år. Konsekvensene av de tiltak som ble gjort for å kunne frigjøre disse midlene ble gjort kjent for Stortinget gjennom svar på spørsmål nr. 5 fra Utenriks- og forsvarskomitéen til forsvarsministeren. Spørsmål og svar er vedlagt Innst 157 S (2012–2013).

Spørsmål 18:

I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den. Men det er stor interesse også for den.»

• Hva er estimerte kostnader for integreringen av JSM på F-35, som Norge eventuelt må dekke uten samarbeid med andre partnere?

Svar:

Dersom det blir nødvendig at Norge går alene med integreringen, må det gjennomføres en kostnadsanalyse for denne situasjonen. En forutsetning for å kunne gjennomføre en slik analyse, er at forhandlingene om integreringskostnader for JSM mellom Forsvaret og KDA er gjennomført. Disse forhandlingene er planlagt sommeren 2013. Det er således for tidlig å gi et estimat på kostnader ved en slik situasjon. Regjeringen planlegger å fremme en egen proposisjon for JSM trinn 3 hvor kostnadene vil bli behandlet.

Spesialstyrkene

Spørsmål 19:

Komiteen ber om å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet til omorganiseringene av spesialstyrkene.

Svar:

Dokumentene som lå til grunn for anbefalingene knyttet til omorganiseringen av spesialstyrkene er gradert informasjon og er oversendt i egen ekspedisjon datert 16. mai 2013.

Spørsmål 20:

Er den modellen som nå foreslås fullstendig utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013) den 26. april 2013 har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende fagmilitære tilrådningene med tilhørende utredningsgrunnlag. Det vises i denne sammenhengen til de dokumenter som ble oversendt komitéen i brev av 16. mai 2013 som svar på spørsmål 19. Det har i den grundige prosessen i månedene etter at departementet mottok forsvarssjefens tilrådning, vært gjennomført besøk hos begge avdelinger og gjennomført møter med de tillitsvalgte.

Spørsmål 21:

Vil forslaget om å opprette et eget DIF for speKorr Innst 475 Lsialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?

Svar:

Forsvarets spesialstyrker planlegges budsjettert på kapittel 1720 på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR og FHS, som alle er nivå 2-sjefer og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar som disse.

Spørsmål 22:

Hvilke konsekvenser vil forslaget om omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs- og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?

Svar:

Omorganiseringen, som følge av etableringen av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK. Virksomhetsledelsen etableres med basis i dagens Spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben samt stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Forholdet mellom stabs-/ledelsesstillinger og operatører forblir i praksis uendret.

Spørsmål 23:

I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene, av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i dette.» og videre at «Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk, operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier.»

I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet og ansvarsområder:

«Sjef FST/SOA har følgende myndighet:

• Utarbeide og formidle militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for spesialstyrkenes virksomhet

• Koordinere og utarbeide overordnede rammer og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på tvers av forsvarsgrenene

• Koordinere overfor respektive generalinspektører oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving, investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.

Sjef FST/SOA har følgende ansvar:

• Fagansvar for spesialoperasjoner og spesialstyrkenes virksomhet

• Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget ansvarsområde

• Planlegge og anbefale bruk av nasjonale militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå .

• På ordre planlegge operasjoner og utøve operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.

• vareta helhetlig styring av spesialstyrkene

• Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)

• Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og regelverk

• Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet (FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter på vegne av Forsvarsministeren og FSJ

• Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde. I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor FSJ/Sj FST

• Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»

Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.

• Hvilke oppgaver, som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks, skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?

• Forsvarsministeren antydet i høringen at det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?

• Hvilken operativ gevinst oppnås med en sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?

Svar:

Etableringen av en felles ledelse for Forsvarets spesialstyrker markerer en tydelig styrking av dette miljøet. Den koordinerende funksjonen vi i dag finner i Forsvarsstaben gjennom Spesialoperasjonsavdelingen gir ikke grunnlag for å plassere et enhetlig ansvar innenfor tildelte ressurser.

Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil kunne fastsette felles faglige standarder og utvikle felles teknikker, taktikker og prosedyrer. Dette gir større fleksibilitet i bruk av styrkene, legger til rette for rotasjon av oppdrag og beredskap og danner grunnlag for felles operasjoner på tvers av avdelingene.

Opprettelse av et virksomhetsområde, der MJK og FSK/HJK overføres fra henholdsvis Sjøforsvaret og Hæren, legger til rette for en fleksibel bruk av hele strukturen og en helhetlig utvikling av spesialstyrkene. Opprettelse av et virksomhetsområde bidrar til økt operativ evne og effektivitet gjennom en styrket evne til å nytte de to avdelingenes særegne støttekapasiteter (combat support og combat service support) og kompetanse som understøtter hele spesialstyrkestrukturen.

Et eget virksomhetsområde legger også til rette for utnyttelse av felles ressurser fra øvrige deler av Forsvaret samt felles konseptutvikling innenfor spesialstyrkene. Materiell- og konseptutvikling med forsvarsgrener og felleskapasitetene finner sted i allerede etablerte programområder og brukerforum på tvers av alle Forsvarets kapasiteter.

Sjefen for Forsvarets spesialstyrker vil ha ansvaret for det totale budsjettet for spesialstyrkene. Budsjett- og resultatansvaret innebærer at vedkommende sjef holdes ansvarlig for måloppnåelsen innenfor sitt område. Dette ansvaret utøves på DIF-nivå i Forsvaret, som også er det reelle nivået for tverrprioriteringer og økonomiske satsninger. Forsvarets spesialstyrker vil eventuelt bli budsjettert på kapittel 1720, på lik linje med FOH, FSAN, CYFOR og FHS, og vil bli gitt tilsvarende budsjett- og resultatansvar som disse.

Etablering av et virksomhetsområde for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker. Dette muliggjør en helhetlig utvikling, bedret ressursutnyttelse og rasjonell drift.

Det er sjef FOH som utleder de operative behovene, men det er forsvarssjefen som fastsetter de operative kravene.

Spørsmål 24:

Hvordan vil man sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling i egen forsvarsgren?

Svar:

Hæren og Sjøforsvaret leder ikke operasjoner. Militære operasjoner er av natur fellesoperative, normalt med bidrag fra to eller flere forsvarsgrener og er helt avhengig av fellesressurser. Slike operasjoner ledes av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Spesialstyrkeoperasjoner kan gjennomføres selvstendig eller til støtte for andre operasjoner og bygger på NATOs doktriner og operative konsepter, tilpasset norske forhold og særskilte behov. Spesialstyrkene er en strategisk ressurs med evne til å integrere og samordne ressurser og innsats med konvensjonelle kapasiteter, som eksempel den maritime kapasiteten Norwegian Task Group eller Brigade Nord.

Spørsmål 25:

Forsvarssjefen uttaler at han ønsker å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville være mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter, slik man f.eks. har det for maritime kapasiteter osv.?

Svar:

Forsvarssjefens uttalelse knytter seg til muligheten for effektiv utnyttelse av spesialstyrkemateriellet som anskaffes når spesialstyrkene kommer under en felles ledelse.

Det anses ikke nødvendig eller hensiktsmessig å endre organiseringen i FLO med bakgrunn i etableringen av en felles ledelse for spesialstyrkene.

Spørsmål 26:

Ut fra det foreliggende forslaget synes det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli behandlet?

Svar:

Behovet for en videreutvikling av spesialstyrkene er omtalt i de to siste langtidsplanene St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012). I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget informert om at “Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt av disse.”

Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlaget knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.

Tiltaket som knytter seg til å sette MJK på nasjonal beredskap er beregnet til å ha en årlig merutgift på 8,5 mill. 2014-kroner. Som regjeringen har informert Stortinget om i Prop. 136 S (2012–2013) kan tiltaket medføre et behov for bevilgningsendringer. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget i den alminnelige budsjettprosessen.

Regjeringen har så langt ikke tatt stilling til en eventuell ytterligere styrking av spesialstyrkene.

Spørsmål 27:

Hva er bakgrunnen for at spørsmålet om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?

Svar:

I tråd med den mer kontinuerlige tilnærmingen i langtidsplanleggingen, som Stortinget er orientert om i St.prp. nr. 48 (2007–2008) og Prop. 73 S (2011–2012), vurderes det fortløpende hvilke saker som det er grunnlag for å presentere for Stortinget. Bl.a. på denne bakgrunn var det naturlig for regjeringen å fremme forslag om tiltak knyttet til spesialstyrkene med utgangspunkt i de fagmilitære tilrådningene fra forsvarssjefen i en allerede planlagt proposisjon, hvor også EBA-prosjekter for spesialstyrkene inngår.

Spørsmål 28

I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som foreslås?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013 ble utarbeidet med bred involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger og de taktiske avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen, og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for det fagmilitære rådet.

Som del av den politiske beslutningsprosessen har statsråden gjennomført besøk til de taktiske avdelingene og hatt dialog med tillitsvalgte om de fagmilitære tilrådningene i sakens anledning.

Spørsmål 29:

Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell er å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?

Svar:

Etableringen av et eget virksomhetsområde er ikke anbefalt for å gi en administrativ innsparing. Årsverksrammene i MJK og FSK/HJK endres ikke, og derav endres heller ikke antall operatører. Operative årsverk er imidlertid ikke bare operatører. En spesialstyrkeenhet fungerer først når det er et riktig forhold mellom ledelse, operatører og støttekapasiteter. Den totale kapasiteten i spesialstyrkene kan derfor øke, selv om antall operatører ikke øker.

Spørsmål 30:

Er dette å anse som et steg på veien for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?

Svar:

Det vises her til at regjeringen i Prop. 136 S (2012–2013) tydelig har lagt til grunn at «FSK/HJK og MJK vert vidareførte som to separate avdelingar og lokalisert som i dag.».

Spørsmål 31:

I hvilken grad vil de maritime kapasiteter svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?

Svar:

Maritime kapasiteter styrkeproduseres i Sjøforsvaret og disponeres av sjef FOH for operasjoner. Dersom slike operasjoner krever spesialstyrkebidrag, fra MJK eller FSK/HJK, stilles disse i fremtiden av Forsvarets spesialstyrker. Disse vil være trent og utrustet for å operere sammen med alle typer avdelinger, fartøyer eller transportmidler gjennom samordnet styrkeproduksjon og tette bånd til de respektive forsvarsgrener. De maritime kapasitetene svekkes derfor ikke, tvert i mot er hensikten at disse skal styrkes.

Spørsmål 32:

Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?

Svar:

MJK og FSK/HJK produserer i dag svært kompetente offiserer og mannskaper, med gode muligheter for vertikal og horisontal karriere. Rekrutteringsgrunnlaget for stillinger i hele spesialstyrkestrukturen er derfor meget godt. Ved opprettelsen av en felles ledelse for virksomhetsområdet vil stillingene være åpne for søkere fra alle forsvarsgrener. Tilsetting av personellet må balansere flere forhold, herunder erfaring, kompetanse, mangfold og faglig balanse, slik det praktiseres både i Forsvarsstaben og ved FOH, hvor målsettingen er en optimal sammensetning av personellet.

Spørsmål 33:

Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet i Forsvaret (DIF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen vi har i dag?

Svar:

Viser til svar på spørsmål nr. 23.

Spørsmål 34:

Det fremkommer ikke av Prop. 136 hvor mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?

Svar:

Etablering av et eget virksomhetsområde for spesialstyrkene gjøres gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker. Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr. 23.

Spørsmål 35:

Hvis effektivisering har vært et mål, hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere på det maritime og FSK/HJK på land?

Svar:

En domeneavklaring ble vurdert som ett av flere alternativer i grunnlaget for forsvarssjefens anbefaling av 1. februar 2013. En slik løsning ble ikke anbefalt, bl.a. i lys av at den ikke ville være i tråd med NATOs konseptuelle grunnlag som fokuserer på at spesialstyrkene skal være full-spektrum, det vil si kunne operere i alle domener.

Spørsmål 36:

I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 23.

Spørsmål 37:

Hvis målsetningen er en reell styrking er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative. Hva er årsaken til dette?

Svar:

Spesialstyrkene har vært et satsningsområde over flere år. De taktiske enhetene er utviklet fra små nisjekapasiteter til en viktig strategisk ressurs med betydelige kapasiteter både for militær innsats og for kontraterroroperasjoner nasjonalt. Når spesialstyrkene nå samles i ett virksomhetsområde er ikke dette kun en administrativ organisering av virksomheten, men en bevisst satsning for å videreutvikle spesialstyrkene ytterligere gjennom helhetlig prioritering og ressursbruk.

Spørsmål 38:

Hvilke faglige råd bygger forslaget om endringer i organiseringen på?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med påfølgende justering i notat av 8. februar 2013 utgjør hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering av aktuelle tiltak og de forslagene som er fremmet i proposisjonen.

Spørsmål 39:

Finnes det andre nasjoner som har tilsvarende organisering, i så fall hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?

Svar:

Forsvarsdepartementet viser til at NATO Special Operations Headquarters (NSHQ) i 2008 utarbeidet NATOs Special Operations Forces Study som peker på betydningen av en klar og tydelig ledelse av spesialstyrkene forankret på strategisk nivå. Studien anbefalte at nasjonene etablerte en organisasjon som ivaretar en helhetlig styring av denne strategiske kapasiteten, samt et ledelseselement som har direkte tilgang til militær og politisk ledelse.

Videre pekte studien på at ledelsen av spesialstyrkene må tilrettelegges slik at den sikrer en effektiv styring og måloppnåelse for styrkeproduksjon av spesialstyrkeavdelingene, herunder evne og mulighet til nødvendig tverrprioritering. Dette innebærer blant annet forsterket samarbeid mellom avdelinger og tilrettelegging av kompetansetilgang innenfor rammen av NATO og bilateralt samarbeid.

Forsvarssjefen opprettet på bakgrunn av dette Spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben (FST/SOA), 1. jan 2012 på strategisk nivå. . Tiltaket har bidratt til en gjenkjennbar organisasjon som styrker samvirket mellom nasjonenes strategiske nivåer. I forbindelse med etableringen på strategisk nivå så man også på hvordan organisering og utvikling av spesialstyrkene har blitt løst hos andre NATO nasjoner.

Storbritannia

Storbritannia etablerte i 1988 en Director of Special Forces (DSF) som en overbygning for de britiske spesialstyrkene. DSF er en del av Ministry of Defence og samordner all aktivitet for spesialstyrkene fra et strategisk nivå. Det operasjonelle nivået ivaretar operasjoner fra det fellesoperative nivå og samordner fellesoperative støtteressurser for spesialstyrkene.

Spesialstyrkene har tilknytning til sine forsvarsgrener, men har siden midten av 1990-tallet hatt en samordnet seleksjon og grunnutdanning. Denne utviklingen har bidratt til en styrket samhandling mellom spesialavdelingene, noe som igjen har medført at det er en flyt av kompetanse, nøkkelpersonell og karriereoffiserer på tvers av forsvarsgrenene.

Danmark

De danske spesialstyrkene er fordelt på Frømannskorpset i Søforsvaret og Jægerkorpset i Hæren. De danske spesialstyrkene har frem til i dag ikke hatt en dimensjonert strategisk ledelse, men et spesialstyrkeelement ved Forsvarskommandoen har støttet den strategiske styringen av spesialstyrkene.

I 2012 besluttet den danske regjeringen å slå sammen Frømannskorpset og Jægerkorpset og i tillegg etablere en strategisk overbygning for på denne måten ivareta en helhetlig og styring av denne strategiske ressursen. Forsvarskommandoen har fått i oppdrag å starte omorganiseringen av spesialstyrkene i løpet av 2013.

Polen

Polen har samordnet spesialstyrkene innenfor et eget virksomhetsområde. Strategisk ledelse ivaretas av POLSOFCOM som har ansvaret for operasjoner, styrkeproduksjon og støttevirksomhet. Polen har valgt å slå Sjøforsvarets og Hærens avdelinger sammen innenfor et virksomhetsområde, men har beholdt strukturene i den nye organisasjonen.

Litauen

Litauen har etablert sine spesialstyrker i tråd med de anbefalinger som NSHQ gav i sin NATOs Special Operations Forces Study. Litauen har organisert alle spesialstyrkene innenfor et eget virksomhetsområde som ivaretar operativ ledelse, styrkeproduksjon og støttevirksomhet. Den strategiske spesialstyrkeledelsen er direkte underlagt forsvarssjefen. Avdelingene, med sin opprinnelige tilhørighet i Hæren og Sjøforsvaret, er i dag samlet innenfor virksomhetsområdet.

Tyskland og Nederland vurderer modeller hvor man ser på å samle styrkene under en helhetlig ledelse.

Spørsmål 40:

Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?

Svar:

Etableringen av et virksomhetsområde bygger på en omdisponering av allerede eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor den gjeldende forsvarsrammen.

Spørsmål 41:

Regjeringen skriver i proposisjonen at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen og hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity]. I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse fått navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er presentert for Stortinget.

• Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?

• I artikkelen er det beskrevet at «National Readiness Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD, ca. 1490 millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst fra 2013 til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret eller Forsvarsdepartementet?

• Er tallet eventuelt korrekt?

• De økonomiske størrelsene knyttet til spesialstyrkenes aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort kjent for Stortinget i Prop. 136 S?

Svar:

Departementet er ikke kjent med grunnlaget for de beskrivelser og tall som fremkommer i artikkelen i Defense News.

Artikkelen blander tilsynelatende sammen flere forhold. «National readiness command (NRC)», som det henvises til, er ikke sammenfallende med virksomhetsledelsen for Forsvarets spesialstyrker som foreslås opprettet gjennom Prop. 136 S (2012–2013). Et nytt beredskapssenter for politiets nasjonale ressurser beskrives i Meld. St. 21 (2012–2013) Terrorberedskap i pkt. 8.9.1 fra Justis- og beredskapsdepartementet, hvilket antas å kunne være journalistens tolkning av et NRC.

Base og støttestruktur

Spørsmål 42:

Regjeringen foreslår i proposisjonens pkt. 2.7 å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon gjennom å legge et epoxybelegg med friksjonsdekke over dagens nedslitte banedekke.

• Hvilke faglige vurderinger ligger bak valget av denne løsningen?

Svar:

Hovedårsakene til at det har oppstått skader i betongdekket på Bodø hovedflystasjon er fryse-/tine-prosesser i betong med høy fuktighet. Skadene består i hovedsak av at dekket forvitrer, sprekker opp og at biter av dekket løsner. Forsvarsbygg har benyttet spesialrådgivere med bred internasjonal kompetanse innenfor flyplassdekker til å vurdere de tekniske alternativene. Det er gjort laboratorieanalyse av kjerneprøver av betongdekket. Anbefalt løsning er diffusjonsåpen slik at fuktighet slipper ut av betongen, noe som vil bidra til å redusere vanninnholdet og forebygge problemet med fryse-/tineskader. Overflatens friksjon vil økes betydelig.

Alternativet er relativt enkelt å gjennomføre, har kort gjennomføringstid, og vil i liten grad påvirke flytrafikken. Avinor og Bodø kommune har gitt sin tilslutning til anbefalt løsning. Løsningen vil ikke legge føringer eller begrensninger for Avinors og Bodø kommunes fremtidige planer for videreutvikling av flyplassen i Bodø.

• I høringen 7. mai ble det nevnt at en slik løsning har fungert på Flesland og Evenes. Hvor sammenlignbare er disse eksemplene med hensyn til antall flybevegelser, værforhold og det faktum at belegget i Bodø skal legges over et allerede slitt og skadet dekke?

Svar:

Både på Flesland, Evenes og Værnes er det lagt epoxybelegg på slitte og forvitrede betongoverflater for å forlenge dekkenes levetid og bedre flysikkerheten. Flesland har vesentlig flere flybevegelser enn Bodø. Det er mer nedbør og noe mildere klima. Evenes har færre flybevegelser enn Bodø. Nedbør og klima er sammenlignbart. Værnes har flere flybevegelser enn Bodø og sammenlignbart klima. På disse flyplassene er løsningen benyttet på deler av de flyKorr Innst 475 Loperative flatene. Disse flyoperative flatene er mindre i utstrekning enn i Bodø, men områdene er utsatt for belastning og slitasje som kan sammenlignes med områdene som skal fornyes i Bodø.

• Hvilke andre alternativer er vurdert for utbedring av rullebanen i Bodø, og hvilke kost/nytte-vurderinger ble gjort av de ulike alternativene?

Svar:

I tillegg til valgt løsning, har Forsvarsbygg vurdert fem alternative løsninger for å utbedre hovedrullebanen ved Bodø hovedflystasjon. Investerings- og driftskostnadene for alle alternativene er vurdert med en tidshorisont på 7 år og 15 år. Med denne tidshorisonten sikres det at Forsvarets og Avinors behov for å opprettholde en forsvarlig tilstand på hovedrullebanen ivaretas og det legges ikke føringer eller begrensninger for fremtidige planer for videreutvikling av flyplassen i Bodø. De ulike alternativene har forskjellig forventet levetid, og krever ulike tiltak og ev. reinvesteringer for å sikre at hovedrullebanen skal kunne holdes operativ. Følgende alternativer er vurdert i tillegg til det valgte:

• fortsette som i dag ved at det gjennomføres reparasjoner, større vedlikeholdstiltak og hyppige investeringer for å utbedre skader i betongdekket,

• etablering av overlag med 50 mm asfaltdekke,

• etablering av overlag med 200 mm asfaltdekke,

• etablering av overlag med rapid betong og

• avspenningknusing av betongplater og etablering av 200 mm asfaltdekke.

Det er foretatt nåverdiberegninger av de ulike alternativene. Alternativet som innebærer å fortsette som i dag anbefales ikke grunnet meget høy kostnads- og operativ risiko ut over 4-5 års sikt. De resterende alternativene har en nåverdi som i stor grad er minimum dobbelt så høy som valgt alternativ. Basert på en helhetlig vurdering av alternativenes økonomi, risiko og levetid, vurderes derfor etablering av epoxybelegg med friksjonsdekke å være den beste løsningen både i et 7 og 15 års perspektiv.

• Departementet skriver i proposisjonen av drifts og investeringskostnaden vil bli fordelt mellom Forsvaret og Avinor. Basert på antallet flybevegelser i år og Forsvarets planlagte aktivitet i Bodø framover, hvordan vil denne fordelingen være?

Svar:

Når Forsvaret investerer i felles infrastruktur fastsettes et årlig avskrivningsbeløp for investeringsobjektet. Dette fordeles mellom partene etter andel flybevegelser. Det årlige avskrivningsbeløpet baseres på økonomisk levetid og på en lineær avskrivningsmodell. Avinor skal også betale en årlig rente tilsvarende effektiv løpende rente på 10 årige statsobligasjoner på sin andel av det til enhver tid gjeldende avskrivningsgrunnlaget. I 2012 utgjorde militær flytrafikk ca. 20 % av den samlede flytrafikken på Bodø. Forsvarets andel av de årlige flybevegelsene vil synke markant utover i omstillingsperioden etter hvert som Forsvarets aktivitet i Bodø avvikles. Utviklingen av den sivile aktiviteten vil også kunne påvirke den prosentvise fordelingen mellom partene. Det er derfor ikke på nåværende tidspunkt mulig å tallfeste fordelingen av kostnadene.

• Gjennom behandlingen av Prop. 73 S (2011-2012), jf. Innst. 388 S (2011-2012) vedtok Stortinget å legge ned Bodø hovedflystasjon og avhende det arealet som i dag er militært område. Hva er status for fremdrift og identifisert kostnadsutvikling for miljøsanering, destruksjon av bygninger og sheltere og klargjøring for avhending av arealet?

Svar:

Forsvarsbygg er i gang med å klargjøre for avhending av arealet som i dag er militære områder. Dialogen med Avinor AS om eiendomsbehov og planlagt sivil utvikling er etablert, og tilsvarende er det etablert dialog med Bodø kommune om kommunens planer og perspektiver for området. Hensikten med dialogene er å bidra til en vellykket avhendingsprosess.

Som grunnlag for avhendingen av arealer som i dag er militære områder, pågår miljøkartlegging fase 1, herunder informasjonsinnhenting, intervjuer, dokumentgjennomgang og historikk. Den skal være ferdig sommeren 2013. Miljøkartlegging fase 2, som innebærer prøvetaking, gjennomføring av analyser, utvikling av tiltaksplaner med budsjett, og fremsending av nødvendige søknader blant annet til miljøvernmyndighetene, er planlagt gjennomført i perioden august 2013 til desember 2014. Miljøkartleggingen danner grunnlaget for gjennomføringen av miljøtiltak, som planlegges gjennomført i 2015 og 2016. Det planlegges med at avhending for mindre deler av eiendommen kan starte opp i 2015. Den endelige tidsplanen for avhendingen av arealet som i dag er militære områder vil avhenge av resultatene fra miljøkartleggingen.

Spørsmål 43:

Ifølge daværende forsvarsminister skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets beslutning 14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan for utbygging av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase på Evenes?

Svar:

Forsvarsbygg har fått oppdrag om å planlegge og gjennomføre byggingen av en ny kampflybase på Ørland og tilrettelegge for en fremskutt operasjonsbase på Evenes. De første årene etter vedtaket vil planleggings- og prosjekteringsoppgaver være i fokus. Forsvarsdepartement har i investeringsplanen for eiendom, bygg og anlegg, som er et vedlegg til iverksettingsbrevet til Forsvarsbygg, lagt til grunn at en fremskutt operasjonsbase på Evenes skal være etablert slik at gjennomføring av QRA-oppdraget kan gjennomføres med F-16 innen utgangen av 2016. Som angitt i svar på spørsmål 45 har Forsvarsdepartementet nå til behandling en anbefaling fra forsvarsjefen vedrørende justering av visse av de tidsfrister som er gitt av departementet i iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2013-2016.

Spørsmål 44:

Ved behandlingen av Prop 73 S for et år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK til drift.

• Gjelder dette estimatet fortsatt?

• Hva er eventuelt oppdatert kostnadsbilde for å etablere og drive fremskutt operasjonsbase på Evenes?

Svar:

I svar på spørsmål nummer 34 fra Utenriks- og forsvarskomiteen av 2. mai 2012 redegjorde Forsvarsdepartementet detaljert for kostnadsestimatene som er lagt til grunn for etablering av en fremskutt operasjonsbase for F-35 på Evenes. Estimatene er gjort for hvilke merkostnader en fremskutt operasjonsbase på Evenes innebærer sett i forhold til alle kampfly samlet på Ørland.

Som omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) er det gjort en fornyet vurdering av kostnadene knyttet til basetiltak ved Ørland og Evenes. Her har bygg- og anleggskostnadene fått en mindre justering fra 112 til 120 mill. kroner. Samlet estimert investeringsbehov på Evenes blir da 202 mill. kroner. Driftsestimatet er fortsatt på 81 mill. kroner pr. år etter etablering med F-35 (tall i 2012-kroner). Merkostnaden ved Evenes som fremskutt operasjonsbase blir da 67 mill. kroner i investeringer og 76 mill. kroner til drift.

Spørsmål 45:

Hva er gjeldende tidsplan for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?

Svar:

Forsvarsdepartementet har mottatt og behandler nå en anbefaling fra forsvarssjefen vedrørende justering av visse av de tidsfrister som er gitt av departementet i iverksettingsbrevet for langtidsperioden 2013–2016. I iverksettingsbrevet er det gitt oppdrag om å etablere en tilpasset organisasjon for gjennomføring av QRA-oppdraget med F-16 samt støtte til gjennomføring av styrkeproduksjon og øvingsaktivitet på Evenes, innen utgangen av 2016. Evenes angis videre å skulle være i stand til å støtte operasjoner med F-16 snarest mulig, og med F-35 senest innen utgangen av 2019.

Forsvarssjefen anbefaling innebærer at tidspunktet for overføring av det faste QRA-oppdraget til Evenes skyves noe ut i tid og at det i noe lengre tid videreføres en viss vedlikeholdsvirksomhet på Bodø ut over det som tidligere har blitt lagt til grunn.

Forsvarssjefens anbefalte justeringer er innenfor de rammer som følger av Stortingets vedtak ved behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop 73 S (2011–2012).

En vellykket omstilling av Luftforsvaret avhenger av at ulike satsinger, endringstiltak og prioriteringer som den nye langtidsplanen inneholder, og som henger nært sammen med hverandre, ses innenfor en helhet. Det er således å forvente at det innenfor de overordnede rammer vil kunne skje tilpasninger for å sikre at etableringen av en ny helhetlig basestruktur i Luftforsvaret kan gjennomføres på en godt koordinert og effektiv måte. Ikke minst vil det være viktig at den helhetlige gjennomføringen bidrar til at innføringen av det nye kampflyet F-35 skjer så smidig og rasjonelt som mulig, samtidig som forutsigbarhet for personellet ivaretas i størst mulig utstrekning.

Som angitt er forsvarssjefens anbefaling til behandling i Forsvarsdepartementet.

Spørsmål 46:

Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland sammenlignet med Prop. 73 S?

Svar:

Forsvarsbygg har fått oppdrag av Forsvarsdepartementet om å planlegge for bygging av en ny kampflybase på Ørland. Som et ledd i forberedelse har Forsvarsbygg etablert kontakt med berørte kommuner, fylkesmannen, fylkeskommunen og andre relevante offentlige myndigheter. Forsvarsbygg og Ørland kommune forbereder nå utarbeidelse av en reguleringsplan med konsekvensutredning for etablering av kampflybasen.

Videre vil det parallelt med nødvendige planprosesser pågå prosjektering av selve byggetiltakene. Forsvarsbygg har opplyst at løsningsalternativer i de første byggeprosjektene forventes å være ferdige høsten 2013. Nødvendige bygg og anlegg planlegges klare i tredje kvartal 2017, dvs. når de første F-35 flyene ankommer Norge.

Med unntak av justeringen av kostnadsbildet knyttet til basetiltak, som Stortinget ble informert om i Prop. 1 S (2012–2013), er planen for etablering i overenstemmelse med Prop. 73 S (2011–2012).

Spørsmål 47:

I Prop. 73 S (2011–2012) la regjeringen til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?

Svar:

Tiltaket med flytting av Luftforsvarets staber til Reitan legger grunnlaget for et robust fagmiljø og fremtidsrettede utviklingsmuligheter for styrkeproduksjon av luftkapasiteter og ledelse av luftoperasjoner i en fellesoperativ ramme. Tiltaket skal ses i sammenheng med opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter på Reitan og nedleggelse av Bodø hovedflystasjon. Tiltaket er videre en naturlig oppfølging av Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), der Stortinget sluttet seg til regjeringens anbefaling om at generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som lå under Forsvarsstaben, skulle lokaliseres til de respektive tyngdepunkt for deres virksomhet.

Flyttingen omfatter om lag 200 personell som skal skifte tjenestested fra Rygge til Bodø/Reitan. Det er ikke lagt til grunn endringer i total bemanning eller driftsintensitet. Tiltakets kostnader er derfor knyttet til nødvendige investeringer for å etablere virksomheten på ny lokasjon.

Kostnadselementene som er lagt til grunn for det beregnede investeringsbehovet i Bodø/Reitan er bygget opp med utgangspunkt i bygningsrelaterte krav til personell og infrastruktur for den aktuelle virksomheten.

Planlegging og prosjektering av bygg og anlegg for Luftforsvarets totale omstilling er pågående. Basert på en oppdatert gjennomgang av tiltaket, estimeres det i dag en noe lavere investeringskostnad enn oppgitt i Prop. 73 S (2011–2012). Detaljene i denne beregningen fremkommer i svar på spørsmål 48.

Spørsmål 48:

Kan FD legge fram dokumentasjon for Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge forslaget?

Svar:

Tiltaket er planlagt gjennomført i to trinn: Først flytter Generalinspektøren med tilpasset stab til Reitan for blant annet å støtte etableringen av nytt luftoperasjonssenter. Resterende organisasjon flytter i sammenheng med avvikling av aktiviteten på Bodø hovedflystasjon.

For første flyttetrinn kreves oppføring av forlegninger for befal. Behov for kontorfasiliteter skal dekkes ved tilpasninger innenfor eksisterende bygningsmasse.

For andre flyttetrinn kreves mer omfattende økning i kapasitet innenfor administrasjonsbygg/ kontorer og forlegning. Her vil betydelige deler av forlegningsbehovet dekkes av frigjorte kvarter og boliger knyttet til dagens aktivitet ved Bodø hovedflystasjon.

Beregnede investeringskostnader fremkommer som følger:

Spørsmål 49:

Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av et virksomhetsområde?

Svar:

Etableringen av et virksomhetsområde er ikke et tiltak for å spare penger, men et tiltak for å bedre operativ evne innenfor dagens rammer. Etablering av virksomhetsområdet kan realiseres innenfor den gjeldende forsvarsrammen. Det vises også til svar på spørsmål 23 og 40.

Spørsmål 50:

Hva er status for P3-flyene, de var tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert til 1800 timer?

Svar:

Maritime patruljefly er en prioritert ressurs i løsningen av Forsvarets militære oppdrag i nordområdene. Flytimer er en av flere variabler som understøtter trening, øving og operative leveranser. I iverksettingsbrevet til forsvarssektoren for perioden 2013-2016 er det fastsatt en målsetting om flytimeproduksjon for maritime patruljefly på 2100 timer årlig. Forsvarsdepartementet har ikke justert denne målsettingen. I gjennomføring av virksomheten vil imidlertid den faktiske flytimeproduksjonen bli påvirket av en rekke forhold av operativ, teknisk, personellmessig eller ressursmessig karakter. I disse avveiningene vil evnen til å understøtte andre deler av Forsvaret veie tungt. Forsvarets oppdrag ligger fast, og flyaktiviteten for de maritime patruljeflyene vil i 2013 ikke påvirkes av forhold i Prop. 136 S (2012–2013).

Spørsmål 51:

Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen Kystvaktens operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 50.

Vedlegg 3

Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen v/leder til Forsvarsdepartementet, datert 31. mai 2013

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker)

I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker), anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte 6 spørsmål gitt i vedlegg A.

Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig tilbakemelding og senest innen mandag 3. juni 2013.

Vedlegg:A

Spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen til Prop. 136 S (2012–2013):

• 1. Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet skriver at flyene i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før leveranse.» Hvilke betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling» og «inngåelse av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har man til å justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom de to?

• 2. Amerikanske medier meldte 21. mai at også US Air Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år og benytte programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F i 2017. Hvilke vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen og eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?

• 3. Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte leveringsplanen for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen som i sin tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?

• 4. Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse for at det ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på det nåværende tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse – er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen, milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter nasjonalt eller internasjonalt?

• 5. Komiteen er tidligere gjort kjent med at anskaffelsen av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner i andre materiellanskaffelsesprosjekter.

• • a) Hva er gjeldende plan for anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer og «småbåter») til Sjøheimevernet (SHV)?

  • b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen med SHVs operative behov?

  • c) Hvilke oppdrag er SHV ment å skulle løse med det materiellet man har pr. i dag og til nye fartøy er anskaffet?

  • d) Medfører det riktighet at Kystjegerkommandoen (KJK) skal overta Sjøheimevernet (SHV) sin oppdragsportefølje innenfor kapasiteten bording?

  • e) Hvordan vil man i så tilfelle sikre at denne kapasiteten videreføres på nødvendig nivå og er tilgjengelig ved behov langs hele kysten, gitt KJKs lokalisering i Harstad og avdelingens meget begrensede størrelse, kontra dagens plassering i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?

  • f) Hvordan vil en eventuell slik endring bidra til å øke den samlede beredskapen langs kysten?

• 6. Det vises til forslaget om å slå sammen virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas i flere av Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.

• • a) Hvor stor vil en eventuell felles virksomhetsledelse måtte være (antall stillinger), ettersom det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes å måtte medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige oppgaver knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv. som i dag faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det nye virksomhetsområdet?

  • b) Er det utviklet en fullstendig kostnads og konsekvensanalyse av hva etablering av et eget virksomhetsområde vil innebære både for spesialstyrkene og for hhv GIS og GIH?

Vedlegg 4

Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen v/leder til Forsvarsdepartementet, datert 4. juni 2013

Svar på spørsmål til Prop. 136 S (2012–2013) oversendt i brev av 31. mai 2013 fra utenriks- og forsvarskomitéen

Spørsmål 1:

Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 2. Forsvarsdepartementet skriver at flyene i henhold til PSFD MoU «settes i bestilling 4 år før leveranse, mens inngåelse av hovedkontrakten inngås 2 år før leveranse.» Hvilke betalingsforpliktelser utløser henholdsvis «bestilling» og «inngåelse av hovedkontrakten» pr. fly, og hvilke muligheter har man til å justere anskaffelsen i tid og antall i tidsrommet mellom de to?

Svar:

Bestillingsprosedyrer ifm. anskaffelse av F-35 er regulert gjennom Production Sustainment & Follow-on Development Memorandum of Understanding (PSFD MoU) som alle partnernasjonene har undertegnet. Betalingsprosedyrer er beskrevet i et underliggende dokument til PSFD MoU kalt Financial Management Procedure Document (FMPD). Betaling av en inngått leveranse gjennomføres over flere år. Betalingen for selve flyene (som er det økonomisk dominerende) fordeler seg over fire år med en årlig fordelingsnøkkel på 5% - 30% - 45% - 20%, hvor det siste året er selve leveranseåret for flyene. Noe av grunnlaget for denne betalingsprofilen er bestilling av deler med lang leveringstid, såkalte long-lead items som kontraktsfestes gjennom en Advanced Acquisition Contract, som inngås et år før hovedkontrakt inngås. Materiell ut over selve flyleveransen, som utstyr for driftsunderstøttelse m.m., følger en flat betalingsfordeling over tre år, der siste betalingsår er det året materiellet leveres.

Det er muligheter for å justere anskaffelsen frem til hovedkontrakt inngås (ca. to år før levering), men dette kan medføre at utbetalingene for deler med lang leveringstid (5%) må avskrives som «sunk cost». Eventuelle endringer som måtte gjøres etter at den såkalte Consolidated Procurement Request/CPR (programmets felles forespørsel til leverandør og som godkjennes ca. tre år før levering) er godkjent, er juridisk mulig, men vil være uheldig for et lands troverdighet i det flernasjonale partnerskapet.

Spørsmål 2:

Amerikanske medier meldte 21. mai at også US Air Force vil fremskynde operativ bruk av F-35 med et år og benytte programvare fra block 2B, fremfor å vente på block 3F i 2017. Hvilke vurderinger gjør Forsvarsdepartementet av denne beslutningen og eventuelle konsekvenser, særlig med tanke på forsinkelser eller endringer i utviklingen og implementeringen av block 3F, for Norge?

Svar:

I en rapport til Kongressen den 31. mai 2013 ga amerikanske myndigheter oppdatert informasjon om planlagt operativ bruk av F-35 i de ulike forsvarsgrenene. Rapporten bekrefter at United States Marine Corps (USMC) planlegger en første operative evne med sine F-35B (STOVL) til andre halvdel av 2015, United States Navy (USN) med F-35C (CV) andre halvdel av 2018 og United States Air Force (USAF) med F-35 A (CTOL) andre halvdel av 2016.

Forsvarsdepartementet vurderer en fremskyndelse av operativ bruk av F-35 i USAF som en tillitsKorr Innst 475 Lerklæring til status i utviklingen av F-35. USAF indikerer med dette at F-35 innen 2016 vil ha en tilstrekkelig teknisk modenhet og at leveransene av fly og treningen av personell har nådd et nivå hvor flyet samlet kan levere en reell operativ kapasitet. Skulle det bli endringer i implementeringen av Block 3F ventes ikke dette å ha konsekvenser for verken den amerikanske eller den norske introduksjonen av F-35. En utvidet periode med operativ drift av F-35 før en norsk initiell operativ evne (Initial Operating Capability - IOC) i 2019 bidrar også til en bedre forståelse av hvordan man kan best drifte og operere F-35 før Norge skal gjøre det samme.

Spørsmål 3:

Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 14. Hvordan er den planlagte leveringsplanen for F-35 lagt opp sammenlignet med den leveringsplanen som i sin tid ble gjennomført for F-16 (antall fly pr. år og tidsrom)?

Svar:

Ved anskaffelsen av F-16 ble 72 fly levert over en periode på fem år fra 1980 til 1984. Antallet fly pr. år varierte, fra 9 fly det første året til 17 fly i 1983. Senere ble det levert to erstatningsfly, produsert i 1987, som ga en total anskaffelse av 74 stk. F-16.

Dette er en kortere leveranseperiode enn det som nå er lagt til grunn for F-35. En innføring av F-16 over en kortere tidsperiode lot seg den gang gjennomføre fordi strukturen i Luftforsvaret var annerledes enn i dag med flere operative kampflyavdelinger, samt at Luftforsvaret opererte to kampflytyper når innfasingen av F-16 startet (F-104 og F-5).

Spørsmål 4:

Det vises til Forsvarsdepartementets svar av 22. mai på komiteens spørsmål nr. 18. Komiteen har forståelse for at det ikke kan gis noe helt nøyaktig svar på spørsmålet på det nåværende tidspunkt, men ber om at det anvises en overordnet tallstørrelse – er det snakk om potensielle kostnader i 100-millionersklassen, milliarder? Finnes det f.eks. erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter nasjonalt eller internasjonalt?

Svar:

Som opplyst i Prop. 136 S (2012-2013) er det et pågående arbeid knyttet til beslutningsunderlaget for JSM utvikling trinn 3. Dette arbeidet inkluderer forhandlinger om integreringskostnader for JSM mellom Forsvaret og KDA.

Disse forhandlingene er planlagt med oppstart sommeren 2013. Før forhandlingene mellom Forsvaret og KDA er gjennomført og en oppdatert kostnadsanalyse foreligger, er det på nåværende tidspunkt vanskelig å gi et estimat med tilfredsstillende presisjon.

Utvikling og produksjon av slike missiler er typisk prosjekter i milliardklassen. Det er vanskelig å finne relevante sammenligninger for JSM-utviklingen, da missilet tilbyr egenskaper ingen andre våpen i dag innehar. Det mest relevante vil være Fransk/Italiensk/Britiske Storm Shadow/SCALP. Dette er et missil som kan bæres av fly, har lang rekkevidde og stor presisjon, og som igjen var en videreutvikling av et tidligere våpen kjent som APACHE. Missilet mangKorr Innst 475 Ller flere avanserte egenskaper som JSM vil inneha, blant annet evnen til å angripe bevegelige sjømål. Kostnadene relatert til missilet er likevel betydelige. Produsenten MBDA ble i 1997 gitt en kontrakt for utvikling og produksjon av missilet av britiske myndigheter, en kontrakt som da var verdt 980 millioner britiske pund. Denne kontrakten gir ikke et godt inntrykk av totalkostnaden for JSM, og tjener kun som en illustrasjon av hvilke kostnader som er forbundet med fremskaffelsen av slike våpen.

Spørsmål 5:

Komiteen er tidligere gjort kjent med at anskaffelsen av F-35 medfører omfattende omdisponeringer og reduksjoner i andre materiellanskaffelsesprosjekter.

• a) Hva er gjeldende plan for anskaffelse av nye fartøyer (både flerbruksfartøyer og «småbåter») til Sjøheimevernet (SHV)?

Svar:

Anskaffelsen av nye fartøyer til Sjøheimevernet vil bli basert på et nytt operativt konsept som fortsatt er under utvikling i Forsvaret. Når det gjelder selve anskaffelsen pågår arbeidet med beslutningsunderlag, herunder er det utviklet prosjektdokumentasjon, både for oppgradering av eksisterende flerbruksfartøyer i Hårek- og Gyda-klassen og for anskaffelse av nye i Shetland-klassen. Videre er det utviklet spesifikasjoner for et antall mindre og enklere båter. Så snart et godkjent operativt konsept foreligger, vil Forsvarsdepartementet ta stilling til omfang og innretning av anskaffelsene til Sjøheimevernet.

• b) Hvordan stemmer anskaffelsesplanen med SHVs operative behov?

Svar:

Jamfør svar på spørsmål a. Sjøheimevernets operative behov vil være dekket av det operative konseptet som er under utvikling. Anskaffelsesplanen vil utvikles i tråd med dette konseptet.

• c) Hvilke oppdrag er SHV ment å skulle løse med det materiellet man har pr. i dag og til nye fartøy er anskaffet?

Svar:

Oppgavene til SHV er maritim overvåking og kontroll knyttet til sikring av objekter og vil bli videreført. Oppgraderinger av eksisterende, og anskaffelse av nye fartøyer vil gjøre Sjøheimevernet i stand til å videreføre sine oppgaver når eldre materiell fases ut.

• d) Medfører det riktighet at Kystjegerkommandoen (KJK) skal overta Sjøheimevernet (SHV) sin oppdragsportefølje innenfor kapasiteten bording?

Svar:

Bording som begrep favner en bred portefølje fra visitasjon/inspeksjon til det å ta kontroll over fartøyer som motsetter seg slik kontroll (såkalt opposed bording). Førstnevnte er en kapasitet som besittes av flere avdelinger, slik som Kystvakten, SHV og KJK. Denne kapasiteten videreføres. Det sistnevnte er det kun Forsvarets spesialstyrker som gjennomfører.

• e) Hvordan vil man i så tilfelle sikre at denne kapasiteten videreføres på nødvendig nivå og er tilgjengelig ved behov langs hele kysten, gitt KJKs lokalisering i Harstad og avdelingens meget begrensede størrelse, kontra dagens plassering i SHVs innsats-, distrikts- og områdestruktur?

Svar:

Jamfør svar på spørsmål 5 d. Det er ikke gjort endringer i oppgavefordelingen mellom de nevnte enheter.

• f) Hvordan vil en eventuell slik endring bidra til å øke den samlede beredskapen langs kysten?

Svar:

Sjøheimevernet er en viktig beredskapsressurs som skal bidra til kontroll med sjøsiden av prioriterte objekter. Den samlede kapasiteten i Marinen, Kystvakten og SHV gir den nødvendige kapasiteten for å ivareta kontroll i norsk farvann, med en samlet beredskap langs kysten.

Spørsmål 6:

Det vises til forslaget om å slå sammen virksomhetsledelsen for spesialstyrkene. Det gjentas i flere av Forsvarsdepartementets svar at etableringen av et virksomhetsområde skal bygge på eksisterende ressurser i form av personell og kompetanse i Forsvaret og kan realiseres innenfor gjeldende ressursgrunnlag for stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker.

• a) Hvor stor vil en eventuell felles virksomhetsledelse måtte være (antall stillinger), ettersom det å flytte MJK og FSK/HJK ut av forsvarsgrenene synes å måtte medføre at et antall administrative og forvaltningsmessige oppgaver knyttet til budsjett, personell, langtidsplanlegging osv. som i dag faller på Sjøforsvars- og Hærstaben flyttes over på det nye virksomhetsområdet?

Svar:

Etableringen av en felles virksomhetsledelse for spesialstyrkene tar utgangspunkt i ressursgrunnlaget til dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben. Den nye virksomhetsledelsen vil i tillegg til de oppgavene spesialoperasjonsavdelingen har i dag, også få budsjett- og resultatansvar, herunder arbeidsgiveransvaret for personellet i spesialstyrkene. Grunnleggende befals- og offisersutdanning skal fortsatt foregå i forsvarsgrenene og personellet i spesialstyrkene skal opprettholde sin forsvarsgrenvise tilknytning.

I Prop. 1 S (2012–2013) ble Stortinget informert om at “Forsvarsdepartementet har gitt forsvarssjefen (FSJ) i oppdrag å vurdere fremtidig beredskap og tiltak i spesialstyrkene for å sikre best mulig operativ effekt av disse”, jf. også svar på spørsmål 26 i brev av 22. mai 2013. I forsvarssjefens utredningsarbeid (SOF-studien 2013) er det lagt til grunn, bl.a. basert på erfaringer fra andre driftsenheter, at oppgaver knyttet konkret til budsjett- og resultatansvar vil kreve i størrelsesorden ti stillinger for virksomhetsledelsen. Dette ligger også til grunn for kostnadsberegningene. Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlag.

• b) Er det utviklet en fullstendig kostnads og konsekvensanalyse av hva etablering av et eget virksomhetsområde vil innebære både for spesialstyrkene og for hhv GIS og GIH?

Svar:

Forsvarssjefens anbefaling om den videre utviklingen av spesialstyrkene av 1. februar 2013 med senere justeringer i notat av 8. februar 2013, utgjorde hovedgrunnlaget for regjeringens vurdering av aktuelle tiltak knyttet til utvikling av spesialstyrkene. Den organiseringen av spesialstyrkene som er foreslått i Prop. 136 (2012–2013) har følgelig tatt utgangspunkt i de foreliggende fagmilitære tilrådningene med tilhørende utredningsgrunnlag.

Forsvarssjefens anbefaling ble utarbeidet med bred involvering fra forsvarsgrenene, fellesavdelinger og de taktiske avdelingene. Anbefalingene ble også behandlet i forsvarssjefens ledergruppe. Utredningen ble videre gjennomført i henhold til Hovedavtalen, og med deltagelse fra de tillitsvalgte i alle arbeidsgrupper. De tillitsvalgte i MJK og FSK/HJK har deltatt i disse arbeidsgruppene og har hatt tilgang til utredningsmateriale som lå til grunn for det fagmilitære rådet. Det vises til svar på spørsmål 28 i brev av 22. mai 2013.

Som del av den politiske beslutningsprosessen har det vært gjennomført en grundig prosess og statsråden har gjennomført besøk til de taktiske avdelingene og hatt dialog med tillitsvalgte om de fagmilitære tilrådningene i sakens anledning. Det er videre gjennomført møter med spesialoperasjonsavdelingen i Forsvarsstaben.

Omorganiseringen, som følge av etableringen av et eget virksomhetsområde, vil ikke endre personellrammer, årsverkshjemler eller gradsstruktur i de to taktiske avdelingene, MJK og FSK/HJK. Virksomhetsledelsen etableres med basis i dagens spesialoperasjonsavdeling i Forsvarsstaben samt stabsoffiserer fra forsvarsgrenene. Tiltaket vil ikke ha vesentlige konsekvenser for generalinspektørenes virksomhet. Den endelige fordelingen av stillinger mellom virksomhetsledelsen og forsvarsgrenene vil bli avklart som del av gjennomføringen av tiltaket. Etablering av en egen driftsenhet i Forsvaret for spesialstyrkene gjøres derfor gjennom omprioriteringer innenfor det gjeldende ressursgrunnlaget knyttet til stabs- og støttefunksjoner i dagens spesialstyrker og forsvarsgrenene.

Vedlegg 5 - Referat fra åpen høring 7.5.2013