I forbindelse med utenriks- og forsvarskomiteens behandling
av Prop. 136 S (2012–2013) – Endringar i statsbudsjettet 2013 under
Forsvarsdepartementet (Investeringar i Forsvaret og andre saker),
anmoder komiteen om departementets svar på vedlagte spørsmål gitt
i vedlegg A.
Av hensyn til sakens fremdrift anmodes det om hurtig
tilbakemelding og senest tirsdag 21. mai 2013.
Kampfly:
1. I proposisjonens
punkt 3.1.2 redegjøres det for utviklingen i partnerlandenes anskaffelsesprogrammer.
Canada, Tyrkia, Danmark og Nederland trekkes frem. Alle de nevnte
partnerlandene skyver på anskaffelsesbeslutninger og/eller tidspunkt
for anskaffelsen. I tillegg «kan det heller ikke utelukkes at USA
kjøper noen av flyene senere». Italia og UK, hvor det også er vedtatt
eller diskuteres betydelige reduksjoner i antall, er ikke nevnt
i proposisjonen. Er regjeringens vurdering likevel at summen av
endringene i fremdriftsplaner hos partnerlandene ikke får noen negative konsekvenser
for den norske anskaffelsen?
2. I høringen 7. mai uttalte programdirektør
Melheim følgende: «Det er fire partnere som får fly før oss. To
har fått det allerede. Det er britene og nederlenderne, henholdsvis
tre til britene og to til nederlenderne – i henholdsvis 2011 og
2012. I 2014 vil Australia få to og Italia få tre. Når vi får våre
første i 2015, blir vi partnerland nr. 5, etter planene.»
Er flyene som er
levert / skal leveres de nevnte partnerlandene å regne som del av
testprogrammet eller som del av landenes hovedanskaffelser?
Når fattet partnerlandene de respektive
beslutninger om anskaffelse av fly som er gjort pr. i dag?
Hvilke formelle beslutninger for tidsplan
og antall har alle partnerland pr. i dag fattet for sine hovedanskaffelser?
3. Hvordan vurderer
Forsvarsdepartementet evalueringen av F-35 som kommer frem i rapporten DoD Systems Engineering FY 2012 Annual Report,
særlig med tanke på programvareutviklingen for flyet? I rapporten
står det blant annet:
«DASD(SE) parametric software
analysis indicates the full-capability delivery of Block 3F software
at the end of System Development and Demonstration will not support
planned milestone dates.” Videre: “Software delivery for the remainder
of Blocks 2 and 3 is a challenge because of the sheer size and complexity
of software. Achieving all planned Block 3 capabilities before the
end of development poses a risk. DASD (SE) forecasts show the potential
for several-month delays for both Blocks 2 and 3 and potential for delays
and functionality to cascade into subsequent blocks.”
4. I samme rapport står det: “Although the program has mitigated many production
risks and issues over the past 2 years, FRP (full rate production) will
be a challenge. Composite manufacturing processes are immature,
parts shortages still exist, and quality (rework and escapes) shows only
slow improvement. Three production risks remain, and the program
has yet to demonstrate its ability to meet yearly production goals
(13 of 20 in CY 2011 and on track for only 30 of 40 in CY 2012).” Hvordan
vurderer Forsvarsdepartementet fremdriften i den videre produksjonstakten?
5. 24. april uttalte programdirektøren,
generalløytnant Bogdan, følgende til den amerikanske Kongressen: “However, I am less optimistic about Block
3F, our final capability. Without some form of payback of the SDD
money we will lose to Congressional cuts and sequestration, we will not
be able to deliver 3F on time with full capability. Additionally,
if the Department and the Services decide to take reductions to
procurement funding, fewer aircraft may be ordered in LRIP Lot 7
(FY13 budget) for Department of the Navy and the Air Force. While
this would slightly lessen the cost burden imposed by concurrency, fewer
aircraft in LRIP Lot 7 would increase the unit cost of the remaining
aircraft in Lot 7. Our international partners are closely watching
unit cost and are highly sensitive to cost increases. These increases
may result in reduction of their aircraft quantities” Bogdan
uttrykker altså bekymring for kapasitetene til block 3F, med levering
i 2017 og for konsekvensene av amerikanske budsjettreduksjoner.
Er dette samme produksjons-block
som de seks norske flyene skal leveres fra?
Deler Forsvarsdepartementet generalløytnantens
bekymring for følgeeffektene av amerikanske budsjettkutt og «sequestration» for
enhetskostnadene for internasjonale partnere?
7. Hva er status for
kostnader, utvikling og integrasjon av den særnorske bremseskjermen
for F-35? Hva er estimert endelig kostnad for utvikling og integrasjon
som må dekkes av Norge?
8. Ser Forsvarsdepartementet noen risiko
for at summen av gjenstående teknologiske problemer knyttet til
blant annet utviklingen av hjelmen og programvaren vil medføre at
F-35s endelige operative kapasiteter blir dårligere enn det man
fra norsk side la til grunn ved valget av flyet? Hvilke konsekvenser
vil det i så tilfelle ha for norsk forsvarsevne?
9. Regjeringen skriver i proposisjonen,
pkt. 3.1.4, at Norge, med dagens leveringsplan, vil betale inntil
62,6 milliarder kroner (2013-verdi) for anskaffelsen av 52 fly.
Hvilke kostnadselementer (f.eks. flyskrog, motorer, våpen og motmidler, programvare,
simulatorer, logistikk) ligger nå inne i denne summen, og vil det
påløpe noen andre kostnader knyttet til selve anskaffelsen?
10. I proposisjonens punkt 5.1.3, vedrørende
våpenanskaffelse, skriver regjeringen at man vil starte anskaffelsen
av motmidler og vernetiltak for flyene med tanke på etablering av
initiell operativ evne i 2019. Vil anskaffelsen av våpen og vernetiltak
medføre ytterligere kostnader utover hva som tidligere er presentert
for Stortinget?
11. Det vises til proposisjonens punkt
5.1.4, vedrørende programmeringslaboratorium. Hvilke kostnad til
etablering og drift av et slikt laboratorium ligger inne i de samlede
anskaffelses- og levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen som tidligere
er lagt frem for Stortinget?
12. Er det gjort noen endringer eller oppdateringer
i estimerte drifts- og levetidskostnader for det norske F-35-programmet,
utover hva som tidligere har vært presentert for Stortinget?
13. Regjeringen skriver i proposisjonens
pkt. 3.1.4 at «[Kostnads]auken skuldast i hovudsak at leveringa
vert gjennomført over nokre fleire år enn tidligare lagt til grunn».
Hva er den samlede kostnadsøkningen ved endringene i den oppdaterte leveringsplanen,
sammenlignet med den opprinnelige?
14. Med regjeringens foreslåtte leveringsplan
skal det bestilles og mottas fly med løpende levering fra 2017 til
2024. Hva er beregnet merkostnad ved at Luftforsvaret må drifte
F-16 og F-35 parallelt fra 2017, sammenlignet med en leveringsplan hvor
hovedleveransen av F-35 skjer i større kvanta over færre år, f.eks.
over tre år?
15. Regjeringen har lagt mye vekt på den
eksterne kvalitetssikringen man gjorde i 2008. Ser man for seg ny
ekstern kvalitetssikring nå som prosjektet fra norsk side har gjennomgått
så omfattende endringer?
16. I proposisjonens romertallsvedtak II
anmodes det om bestillingsfullmakt på 12.9 milliarder på kapittel
1761. Hvordan planlegges dette finansiert?
17. Gjennom Proposisjon 28 S (2012–13),
er det omdisponert 3.5 milliarder til kampflyanskaffelser til kapittel
1761. Hvordan vil departementet sikre at prosjekter som midlertidig
eller permanent mister midler, og konsekvensene av dette blir gjort
kjent for Stortinget?
18. I proposisjonens punkt 5.1.2, vedrørende
nasjonal våpenutvikling, skriver departementet at det er «svært
vanskelig» å få til kostnadsdeling på integreringen av JSM. I høringen
uttalte programdirektør Melheim om JSM: «Sånn sett har ikke de noen
formell forpliktelse i dag, og det er ingen nasjoner som sånn sett
har forpliktet sitt system og gått frem og sagt at vi skal ha den.
Men det er stor interesse også for den.»
Spesialstyrkene:
19. Komiteen ber om
å få oversendt den mulighetsstudien som ligger til grunn for anbefalingene knyttet
til omorganiseringene av spesialstyrkene.
20. Er den modellen som nå foreslås i fullstendig
utredet som del av den forutgående mulighetsstudien?
21. Vil forslaget om å opprette et eget
DIF for spesialstyrker også medføre opprettelsen av et eget budsjettkapittel
for å sikre Stortingets innsyn og kontroll på området?
22. Hvilke konsekvenser vil forslaget om
omorganisering ha for personellrammer, årsverkshjemler og gradsstruktur
sammenlignet med i dag? Hvordan tenkes fordelingen mellom stabs-
og ledelsestillinger og operatører sammenlignet med i dag?
23. I høringen 7. mai uttalte Forsvarssjefen
at omorganiseringen av spesialstyrkene og samlingen under en ledelse
på nivå II skjer for «å knytte spesialstyrkene
inn under én ledelse for å ha en enhetlig styrkeproduksjon, for
å ha en materiellanskaffelse hvor vi får mest mulig ut av både materiellanskaffelsene,
av teknikk, taktikk og operasjoner, av økonomi, en bedre økonomisk styring
gjennom egne budsjetter og rapporteringsansvar, gjennom like sikkerhetsbestemmelser
for å ivareta personellets sikkerhet og rammer og gi synergier i
dette.» og videre at «Denne ledelsen skal stå for budsjett og resultatstyring av
denne virksomheten og synliggjøre og kunne muliggjøre prioritering
av denne styrken. Det betyr styrkeproduksjon, teknikk, taktikk,
operasjoner, materiell, sikkerhet, økonomi og synergier.»
I « Instruks for sjef Spesialoperasjonsavdelingen i
Forsvarsstaben» fremgår det at Sjef SOA i dag har følgende myndighet
og ansvarsområder:
«Sjef FST/SOA har følgende
myndighet:
Utarbeide og formidle
militærstrategiske rammer, ordrer og direktiver på vegne av FSJ for
spesialstyrkenes virksomhet
Koordinere og utarbeide overordnede rammer
og føringer for utvikling og styrkeproduksjon av kapasiteten på
tvers av forsvarsgrenene
Koordinere overfor respektive generalinspektører
oppfølging av aktiviteter og ressursbehov, herunder trening, øving,
investering av EBA og materiell og flernasjonalt samarbeid.
Sjef FST/SOA har følgende
ansvar:
Fagansvar for spesialoperasjoner
og spesialstyrkenes virksomhet
Bistå FSJ i å utforme fagmilitære råd innen eget
ansvarsområde
Planlegge og anbefale bruk av nasjonale
militære spesialstyrker i operasjoner på militærstrategisk nivå
.
På ordre planlegge operasjoner og utøve
operativ kommando direkte fra militærstrategisk nivå.
Ivareta helhetlig styring av spesialstyrkene
Forsterke det operasjonelle kommandonivået ved
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)
Utarbeide militærstrategiske krav, rammer og
regelverk
Støtte krisehåndtering for Forsvarsdepartementet
(FD) og FSJ gjennom tiltak som Krisehåndteringsgruppen beslutter
på vegne av Forsvarsministeren og FSJ
Samarbeide med FD innen sitt ansvarsområde.
I saker av prinsipiell karakter påligger informasjonsplikt ovenfor
FSJ/Sj FST
Samarbeide med sivile myndigheter og organisasjoner
om oppgaver av betydning for ansvarsområdet.»
Det synes ut fra dette som om det eneste etableringen
av et nytt virksomhetsområde vil oppnå er muligheten til å omstrukturere
avdelingene og slå sammen seleksjon og styrkeproduksjon, noe Forsvarsministeren
i samme høring eksplisitt uttrykte at ikke skal gjøres.
Hvilke oppgaver,
som i dag ikke kan utøves av Sjef SOA innenfor gjeldende instruks,
skal utøves av ledelsen for et eventuelt nytt virksomhetsområde?
Forsvarsministeren antydet i høringen at
det var nødvendig med en felles ledelse for at avdelingene skal
kunne tilnærme seg beredskap likt. All den tid det er Sjef FOH som
definerer operative behov og krav som avdelingene skal styrkeproduseres
i henhold til og hvilke operasjonelle konsepter som skal legges
til grunn, synes dette merkelig. Mener forsvarsministeren at det
ikke kan utvikles og gjennomføres identiske operative kapasiteter
i avdelinger uten organisatorisk sammenslåing i samme DIF?
Hvilken operativ gevinst oppnås med en
sammenslåing som ikke kan oppnås innenfor dagens organisering?
24. Hvordan vil man
sikre at spesialstyrkenes evne til å løse sine rene militære oppdrag
til støtte for hhv Hærens og Marinens operasjoner opprettholdes
dersom de fjernes fra overordnet styrkeproduksjon og doktrineutvikling
i egen forsvarsgren?
25. Forsvarssjefen uttaler at han ønsker
å knytte spesialstyrkene inn under én ledelse for å få mest mulig
ut av materiellanskaffelsene. Ville det ikke i så fall ville vært
mer naturlig å etablere en avdeling i FLO med ansvar for spesialstyrkekapasiteter,
slik man f eks har det for maritime kapasiteter osv.?
26. Ut fra det foreliggende forslaget synes
det klart at ambisjonsnivået for SOF-området nå øker utover hva
som er lagt til grunn i LTP. Hvordan er denne ambisjonsøkningen
tenkt finansiert, hva er de estimerte kostnadene og økonomiske konsekvensene
av forslaget og hvordan vil tilhørende prosjekter som kommer og
som i utgangspunktet ikke ligger inne i LTP budsjettmessig, bli
behandlet?
27. Hva er bakgrunnen for at spørsmålet
om organisering av spesialstyrkene tas inn i en sak som omhandler
investeringer i Forsvaret, og ikke fremmes som en egen sak?
28. I hvilken grad er tillitsvalgte i MJK
og FSK/HJK tatt med i diskusjonene, og har de i tilstrekkelig grad
fått anledning til å mene noe om den nye organisasjonsmodellen som
foreslås?
29. Gitt at formålet med ny organisasjonsmodell
er å oppnå en administrativ innsparing. Hva vil det medføre av nye
operative årsverk i MJK/FSK i form av operatører?
30. Er dette å anse som et steg på veien
for å slå sammen MJK og FSK i fremtiden? Dersom dette ikke er planen
hva vil hindre at MJK ved neste korsvei slås sammen med FSK/HJK?
31. I hvilken grad vil de maritime kapasiteter
svekkes ved å ta MJK ut av Sjøforsvaret?
32. Hvordan skal man sikre at Norge fortsatt
har en maritim spesialstyrke hvis det nye virksomhetsområdet domineres
av hæroffiserer med høyere grad enn sjøoffiserene?
33. Hvilken merverdi gir et virksomhetsområde/driftsenhet
i Forsvaret (DiF) for spesialstyrkene sammenlignet med den situasjonen
vi har i dag?
34. Det fremkommer ikke av Prop 136 hvor
mye et nytt virksomhetsområde vil koste og om dette vil medføre
økte kostnader sammenlignet med i dag, eller om dette gir reelle
innsparinger. Hvilke tanker har FD rundt dette spørsmålet?
35. Hvis effektivisering har vært et mål,
hvorfor har man ikke vurdert en domeneavklaring der MJK kan fokusere
på det maritime og FSK/HJK på land?
36. I hvilken grad anser man at spesialstyrkenes
operative evne styrkes eller svekkes med foreslått organisasjonsendring?
37. Hvis målsetningen er en reell styrking
er det grunn til å stille spørsmål ved hvorfor forslaget ikke fokuserer
på hvordan spesialstyrkene kan styrkes, men kun på det administrative.
Hva er årsaken til dette?
38. Hvilke faglige råd bygger forslaget
om endringer i organiseringen på?
39. Finnes det andre nasjoner som har tilsvarendeorganisering,
i så tilfelle hvilke og hvilke erfaringer har man eventuelt gjort?
40. Hvor mye vil et nytt virksomhetsområde
koste, og vil de bli billigere eller dyrere i drift enn dagens løsning?
41. Regjeringen skriver i proposisjonen
at endringene kan gjøre det nødvendig å styrke bevilgningene til
Sjøforsvaret over kapittel 1732, men at man vil komme tilbake til
Stortinget med inndekning for dette. Det samme gjelder informasjon
om flere tiltak som for å styrke kapasiteten og utholdenheten i
spesialstyrkene. I høringen 7. mai uttalte forsvarsministeren om
de økonomiske og administrative konsekvensene av omorganiseringen og
hvilken økonomisk beregning som ligger til grunn at «Når det gjelder
kostnadene, vil vi komme tilbake til det i forbindelse med budsjettet.» På
det amerikanske nettstedet for forsvarsnyheter, DefenseNews, ble
det 11. mai publisert en omfattende artikkel om den foreslåtte omstruktureringen
av de norske spesialstyrkene: [http://www.defensenews.com/article/20130511/SHOWSCOUT01/305110011/Norway-Revamps-Special-Operations-Capacity].
I artikkelen er forsvarsministeren og forsvarssjefen sitert, og
foruten å ta Stortingets eventuelle beslutning om vedta en omorganisering
av spesialstyrkene på forskudd, har åpenbart en eventuell ny ledelse fått
navn (National Readiness Command) og et budsjett som ikke er presentert
for Stortinget.
Er Forsvaret/Forsvarsdepartementet
kilden til den nevnte artikkelen på www.defensenews.com?
I artikkelen er det beskrevet at «National Readiness
Command» i 2016 skal ha et budsjett på 257 millioner USD, ca. 1490
millioner NOK, og at budsjettet «vil øke med ca. 10 pst fra 2013
til 2018». Er dette tall DefenseNews har fått fra Forsvaret eller
Forsvarsdepartementet?
Er tallet eventuelt korrekt?
De økonomiske størrelsene knyttet til spesialstyrkenes
aktivitet har hverken i Prop 136 eller tidligere vært presentert
for Stortinget. I svar på skriftlig spørsmål 509 fra Høyres gruppe
i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 svarte departementet
at svaret på spørsmål knyttet til MJKs budsjett var gradert. Hvordan
er DefenseNews kjent med dette tallet og hvorfor er det ikke gjort
kjent for Stortinget i Prop. 136 S?
Base og støttestruktur:
43. I følge daværende
forsvarsminister skulle «spaden i jorda» på Evenes dagen etter Stortingets
beslutning 14. juni i fjor. Hva er gjeldende tids- og fremdriftsplan
for utbygging av nødvendig EBA for å drive en fremskutt operasjonsbase
på Evenes?
44. Ved behandlingen av Prop 73 S for et
år siden vurderte Forsvarsdepartementet merkostnaden ved Evenes
som fremskutt operasjonsbase til 59 MNOK i investeringer og 76 MNOK
til drift.
45. Hva er gjeldende
tidsplan for overføring av QRA fra Bodø til Evenes?
46. Hva er status, fremdriftsplan og oppdatert
kostnadsbilde knyttet til etableringen av hovedkampflybase på Ørland
sammenlignet med Prop 73 S?
47. I Prop. 73 S (2011–2012) la regjeringen
til grunn en beregnet kostnad for flytting fra Rygge til Bodø av
Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab og Luftforsvarets
inspektorater på 350 mill. kroner, med påfølgende nøytral driftskostnad
sammenlignet med dagens lokalisering. Hva er estimert kostnad for
flyttingen, samt påfølgende driftskostnader, oppdatert pr. i dag?
48. Kan FD legge fram dokumentasjon for
Stortinget som viser det kostnadsbilde som er brukt for å underbygge
forslaget?
49. Kan man på noen måte bekrefte for Stortinget
om at det ikke ligger store skjulte kostnader bak opprettelsen av
et virksomhetsområde?
50. Hva er status for P3 flyene, de var
tildelt 2400 timers flytid for 2013, dette virker å være redusert til
1800 timer?
51. Hvordan påvirker denne eventuelle reduksjonen Kystvaktens
operative tjeneste og deres forhold til 333 skvadronen?