Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
6.9 Samferdselsdepartementet
Det vises i proposisjonen til at det over tid har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Statens vegvesen har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utført en kartlegging av forfallet. Kartleggingen viser at det samlede behovet for å ta igjen forfallet på fylkesveinettet ligger mellom 45 og 75 mrd. kroner. Etterslepet varierer betydelig mellom fylkene.
Fylkeskommunene overtok i 2010 ansvaret for de fleste riksveier som ikke var stamveier, med den standard de hadde på overføringstidspunktet. Rammetilskuddet til fylkeskommunene ble i forbindelse med forvaltningsreformen økt med 1 mrd. kroner utover rammeoverføringen fra Samferdselsdepartementets budsjett. Selve rammeoverføringen reflekterte det staten hadde brukt på veinettet som ble overført. I tillegg ble det i St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan 2010–2019 opprettet en rentekompensasjonsordning for transporttiltak i fylkene med årlig låneramme på 2 mrd. kroner i tiårsperioden og kompensasjon for den tilhørende rentebelastningen.
Det er likevel regjeringens vurdering at fylkeskommunene ikke fullt ut vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn av dette har regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 foreslått en styrking av rammetilskuddet til fylkeskommunene som kan benyttes til fornying av fylkesveier. Rentekompensasjonsordningen foreslås samtidig avviklet. Rammen for styrking av rammetilskuddet settes til 10 mrd. kroner i perioden og fordeles over tabell C.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det over tid gradvis har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet. Dette er et resultat av flere forhold, men hovedsakelig skyldes det at omfanget av vedlikeholdstiltak ikke har vært tilstrekkelig for å opprettholde tilstandsnivået på et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener det ikke har vært avsatt nok midler til vedlikehold på de årlige budsjettene for å forhindre at forfallet stadig har økt.
Disse medlemmer minner om at 17 000 km riksveier fra 1. januar 2010 ble overført til fylkeskommunene gjennom Forvaltningsreformen. Disse medlemmer peker på at ny kartlegging utført av Statens vegvesen viser at vedlikeholdsetterslepet på samlet fylkesveinett er langt større enn tidligere antatt. Disse medlemmer viser til Statens vegvesens egen rapport nr. 183 februar 2013 som dokumenterer et vedlikeholdsetterslep estimert til 45–75 mrd. kroner for å få fylkesveinettet opp til normal standard. Disse medlemmer viser til at regjeringen anerkjenner at fylkeskommunene ikke fullt ut vil være i stand til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet uten ekstraordinær statlig finansiering. På bakgrunn av dette har regjeringen i Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 foreslått en styrking av rammen på totalt 10 mrd. kroner over 10 år, hvorav beløpet fordeles med 2 750 mill. kroner i første fireårsperiode og 7 250 mill. kroner i siste seksårsperiode. For 2014 vil regjeringen foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner. Disse medlemmer mener at med regjeringens ambisjoner vil det ta altfor mange år å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Disse medlemmer mener det er fornuftig å ha en målsetting om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på 15 til 20 år, noe som vil medføre en økt bevilgning i forhold til regjeringens på 2,5–3 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer er også kjent med at det fra fylkeskommunene er gitt tydelige signaler om de ikke selv klarer å ta inndekning av dette etterslepet. Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til ny Nasjonal transportplan 2014–2023 og til Fremskrittspartiets merknader og forslag i innstillingen om saken. Disse medlemmer peker på at regjeringen legger inn 1 mrd. kroner pr. år i planens 10-årsperiode, men samtidig fjernes dagens ordning med rentefrie lån for å dekke inn vedlikeholdsetterslep på fylkesveinettet. Dette medfører i praksis at det nesten ikke blir økning i tilførte midler fra staten. Det er derfor fare for at vedlikeholdsetterslepet både kan øke og vedvare også etter NTP-perioden 2014–2023.
Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative forslag til ny NTP 2014–2023 har lagt inn en ramme på 37 mrd. kroner som en del av Fremskrittspartiets mål om at dagens vedlikeholdsetterslep skal dekkes inn med statlige midler i løpet av en periode på maksimalt 15 år. Disse medlemmer minner også om at Fremskrittspartiet vil reversere Forvaltningsreformen og avvikle fylkeskommunene. Dette vil medføre at staten får tilbake direkte eieransvar for dagens riksveinett og hoveddelen av dagens fylkesveinett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre flere ganger i inneværende sesjon har tatt opp spørsmålet om aktivitetsplikt ved tildeling av sosialhjelp, og mener det er positivt at regjeringen nå ønsker å kartlegge kommunenes praksis på dette feltet. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument 8:119 S (2011–2012), der Høyre foreslår å lovfeste aktivitetsplikt for mottakere av sosialhjelp.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at det legges opp til at fylkeskommunene får 1 mrd. kroner av veksten i frie inntekter. 500 mill. kroner av denne veksten er midler til fornying og opprusting av fylkesveinettet. Dette medlem viser til at Norge dessverre har et dårlig utbygget og vedlikeholdt fylkesveinett. Dette medlem viser til at også regjeringen selv erkjenner dette på side 115 i Nasjonal transportplan, der det står: «Det har oppstått et betydelig forfall på fylkesveinettet».
Dette medlem viser til at Statens vegvesen har dokumentert at det vil koste opp mot 75 mrd. kroner å fjerne forfallet på fylkesveiene. Dette medlem viser til at regjeringen i forbindelse med Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan (NTP) 2014–2023 har foreslått en økning på 10 mrd. kroner i rammeoverføringene til fylkene, som i all hovedsak først skal komme om fem år – i siste del av planperioden. Samtidig fjernes ordningen med rentekompensasjon for transporttiltak. Dette medlem understreker at dette ikke vil være tilstrekkelig for å løse de svært prekære behovene for utbedring av fylkesveinettet.
Dette medlem etterlyser en styrket statlig innsats for utbedring av fylkesveinettet. Blant annet mener dette medlem at rentekompensasjonsordningen for transporttiltak må opprettholdes, og viser til sine merknader om dette i innstillingen til Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023.