De siste 50 årene er det blitt omdisponert over
en million dekar matjord i Norge. Mesteparten av omdisponeringen
har gått utover den beste matjorden, det vil si dyrket mark. Utviklingen
ser ut til å fortsette. Hvert år de siste 20 årene har om lag 16 000
mål med matjord blitt bygget ned årlig. Dette tilsvarer et område
på nær 2 500 fotballbaner. I 2011 ble det omdisponert 6 600 dekar
dyrket mark. Det er fortsatt over målet om halvering av omdisponeringen
innen 2010, som ble satt av regjeringen Bondevik i 2004.
Nedbygging av matjord er en irreversibel prosess.
Matjord som har blitt bygget ned kan ikke tas i bruk igjen til matproduksjon.
Denne jorden er det fruktbare jord- og/eller moldlaget på åkrer og
enger som er grunnlaget for verdens matproduksjon. Dannelsen av
noen få centimeter med matjord kan ta fra flere hundre til tusenvis av
år.
Mest matjord går tapt gjennom boligbygging,
etterfulgt av næringsbebyggelse og samferdselsformål. 3 pst. av
Norges landareal blir regnet som dyrket jord. En tredjedel av dette
kan benyttes til dyrking av matkorn, mens resten er best egnet til
gressdyrking. Mye av den beste matjorden ligger rundt Oslofjorden,
Trondheimsfjorden og på Jæren, og det er her nedbyggingsutfordringene
er mest akutte.
Samtidig øker verdens behov for mat sterkere enn
veksten i produksjonen. Rask økonomisk vekst i folkerike land som
Kina og India gir økt etterspørsel etter matvarer. På tilbudssiden bidrar
klimaendringer til tørke eller flom i viktige jordbruksområder,
noe som begrenser produksjonen. Stor interesse for alternativer
til olje og gass fører til at bøndene særlig i USA legger om til
dyrking av mais for produksjon av bioetanol. Dessuten forutsetter
fortsatt vekst i oppdrettsnæringen tilgang på fôr fra vegetabilske
kilder. Det er derfor viktigere enn noen gang å verne om matjorda.
Den rød-grønne regjeringen har satt seg som
mål å halvere nedbyggingen i forhold til 2004-nivå. Som målsetting
er det et skritt i riktig retning, men regjeringen lykkes ikke med
å nå den.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om en lovfestet hjemmel for vern av dyrket mark i jordlova,
som gir Kongen anledning til å gi verdifulle jordressurser status
som jordvernområde.
2. Stortinget ber regjeringen fastsette
et nasjonalt matjordmål der det fastsettes et minimum antall dekar
fulldyrket mark per innbygger.
3. Stortinget ber regjeringen skjerpe inn
og todele jordvernmålet, slik at årlig omdisponering av dyrket mark
maksimum skal være 3 800 dekar per år, mens tilsvarende for dyrkbar
mark er 2 800 dekar per år.
4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
om etablering av et jorderstatningsfond, der utbygger betaler inn
tilsvarende kostnadene av nydyrking av det dobbelte arealet som omdisponeres.
5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at gevinst ved frivillig salg av tomter i landbruket
ikke skattlegges, såfremt vederlaget brukes til investering i landbruksvirksomhet eller
nye landbruksarealer.
6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag
som sikrer at gevinst ved ufrivillig salg (ved brann, ulykker, ekspropriasjon
og liknende) av tomter i landbruket, ikke skattlegges såfremt vederlaget brukes
til investering i landbruksvirksomhet eller nye landbruksarealer.»