Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til å utvise forsiktighet med å velte en for stor del av kostnadene ved jordbruksoppgjørene over på forbruker. Økte priser rammer sosialt ulikt.

Disse medlemmer stiller seg kritiske til at resultatet av jordbruksoppgjøret foreligger etter at årets lønnsforhandlinger er avklart. Dette medfører at årets lønnsvekst for folk flest i stor grad er spist opp av økte målpriser på mat. Disse medlemmer stiller seg kritiske til den manglende forutsigbarhet dette medfører for forbruker.

Disse medlemmer viser til skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal til landbruks- og matministeren, Dokument 15:1326 (2012–2013), hvor det ble stilt spørsmål om hvor mye årets jordbruksoppgjør vil utgjøre i kostnad for en gjennomsnittsfamilie på 4 (2 voksne og 2 barn) fordelt mellom målpris og over skatteseddelen.

Landbruks- og matministeren svarte følgende:

«Av målprisøkningen på 580 mill. kroner vil ikke økningen i målpris på matkorn gi økte råvarekostnad for mel, pga. omlegging av matkorntilskuddet og økt bevilgning til tilskutt til matkorn. Målprisøkningen som vil kunne gi økt råvarekostnad, forutsatt at målprisøkningen tas ut, er derfor 543 mill. kroner. Bl.a. med grunnlag i data fra SSBs forbruksundersøkelser kan kostnadsveksten for en familie på 4 anslås til om lag 350 kroner per år.

Den økte budsjettstøtten på 500 mill. kroner utgjør knapt 100 kroner per person per år. Skatter og avgifter fra personer utgjør bare en del av statens samlede inntekter/finansiseringsgrunnlag. Det kan derfor ikke gis noe presist svar på hvordan denne utgiftsøkningen kan påvirke personbeskatningen spesielt.»

Disse medlemmer viser også til provenyspørsmål stilt av Fremskrittspartiet til finansministeren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, spørsmål nr. 23, vedrørende kostnadsfordelingen av jordbruksoverføringene/jordbruksoppgjørene pr innbygger samlet og fordelt mellom hvor mye som tas inn over skatteseddel og hvor mye som tas ut i målpris/markedet, hvor mye endringen utgjør i prosent og kroner siden regjeringen Stoltenberg II tok over høsten 2005 fordelt mellom skatteseddel og målpris.

Statsråden svarte følgende:

«Den rødgrønne regjeringens første jordbruksoppgjør ble gjennomført i mai 2006 og påvirket råvareprisene på mat fra 1. juli samme år. Det samme jordbruksoppgjøret påvirket overføringene fra og med statsbudsjettet for 2007.

Målprisene på jordbruksvarer har nominelt økt med 4 405 mill. kroner fra 2006 t.o.m. 2012. Dette utgjør om lag 905 kr per innbygger. Det utgjør en økning på 24,5 prosent sammenlignet med den beregnede totale verdien av målprisene i 2006.

Budsjettoverføringene på Statsbudsjettets kapittel 1150 har nominelt økt fra 2 347 kroner per innbygger i 2006 til 2 724 kroner i 2012. Det tilsvarer en økning på 377 kroner per innbygger eller 16 prosent. Inflasjonsjustert utgjør økningen 103 kroner eller 3,9 prosent.»

Disse medlemmer vil bemerke at av Norges befolkning på om lag 5 millioner er det ikke alle som er skattytere. For inntektsåret 2011 var det ca. 3,9 millioner skattytere i Norge. Dette tilsier at skattebyrden for en gjennomsnittsfamilie ligger vesentlig høyere enn det statsråden presenterte i sitt svar.