Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Den økonomiske fordelen av rimelige lån i arbeidsforhold, hvor renten er lavere enn markedsrenten, er en naturalytelse og skattlegges som lønn. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom renten som skattyter betaler, og normrenten. Utviklingen i rentemarkedet kombinert med metoden for å fastsette normrenten har ført til at normrenten i dag er vesentlig lavere enn selv de beste boliglånsrentene. Dermed blir det beregnet for liten eller ingen økonomisk fordel av mange rimelige lån i arbeidsforhold. Det kan gi skattemessige insentiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker til å benytte rimelig lån i arbeidsforholdet som alternativ til ordinær lønn. På den måten reduseres grunnlaget for arbeidsgiveravgift og skatt på ordinær lønn.
Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.
Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014.
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt. En for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold.
Normrenten er basert på renten på statskasseveksler med kort løpetid tillagt et påslag på 0,5 prosentenhet. Normrenten bør i prinsippet tilsvare den beste boliglånsrenten i det ordinære boliglånsmarkedet. En viss margin opp til markedsrenten vil være hensiktsmessig for å unngå at normrenten i perioder med betydelige rentesvingninger kommer vesentlig over markedsrenten.
Renten har imidlertid i lange perioder ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Avviket har vært særlig stort etter 2009.
Regjeringen Stoltenberg II ville øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet. Selv med regjeringen Stoltenberg IIs økning vil normrenten ligge langt under gode boliglånsrenter i det åpne markedet. Regjeringen vil derfor øke påslaget ytterligere med 0,25 prosentenhet, slik at påslaget i normrenten blir 1,25 prosentenheter. Med dette påslaget ville dagens normrente vært 2,75 prosent, dvs. fortsatt lavere enn de beste lånerentene, som er om lag 3,5 til 3,8 prosent.
Arbeidstakere med lån i arbeidsforhold som er knyttet til normrenten, vil få økt rentebelastning. Det gjelder blant annet boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK).
Økningen i påslaget i normrenten gjennomføres ved å endre skattelovforskriften. Departementet vil endre forskriften med virkning fra 1. januar 2014. Dette innebærer at normrenten vil bli påvirket fra mars 2014.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at normrenten i lange perioder har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet, og at avviket har vært særlig stort etter 2009. Flertallet viser til at normrenten med regjeringens forslag til påslag fortsatt vil ligge lavere enn de beste lånerentene. Flertallet viser til at en for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold, og en uforholdsmessig stor favorisering av statlige utlånsordninger på bekostning av private banker. Flertallet viser til at for gunstige statlige utlånsordninger til offentlig ansatte også kan hindre mobilitet i arbeidsmarkedet mellom offentlig og privat sektor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at normrenten i lang tid har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å øke påslaget i normrenten med 0,5 prosentenheter. Disse medlemmer går imot en ytterligere økning på 0,25 prosentenheter slik regjeringen foreslår.