4.1 Formuesskatt

4.1.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

4.1.1.1 Bunnfradrag

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar), se forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 §§ 2-1 og 2-3.

4.1.1.2 Ligningsverdiene av fritidseiendom

Ligningsverdiene av fritidsbolig i Norge foreslås økt med 10 pst. Økningen reguleres i takseringsreglene fastsatt av Skattedirektoratet.

4.1.1.3 Ligningsverdiene av næringseiendom

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene av næringseiendom fra 50 pst. til 60 pst. av anslått markedsverdi. Prosentandelen følger av forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (FSFIN) § 4-10-4.

Ligningsverdiene av sekundærboliger og sikkerhetsventil for ligningsverdiene av sekundærbolig og næringseiendom behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

4.1.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen foreslår å opprettholde forslaget fra regjeringen Stoltenberg II. I tillegg foreslås det å redusere den statlige satsen i formuesskatten for personlige skattytere og dødsbo med 0,1 prosentenhet, til 0,3 prosent. Samlet formuesskattesats (inkludert den kommunale satsen) blir dermed 1,0 prosent.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 2-1.

4.1.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at formuesskatten er en særnorsk skatt som blant annet innebærer en diskriminering av norske arbeidsplasser eid av nordmenn bosatt i Norge. Formuesskatten favoriserer dermed utenlandsk eierskap. Flertallet viser til at formuesskatten tapper bedrifter for kapital fordi eiere må ta utbytte for å betale skatten uavhengig av inntekt, noe som fører til redusert verdiskaping. Flertallet viser til at kapital er helt nødvendig for å håndtere risikoen knyttet til innovasjon, nyskaping, vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Flertallet viser til at formuesskatten rammer spesielt hardt gründere med lite kapital ut over sin egen arbeidsinnsats, samt bedrifter med høy kapitalbinding og lav lønnsomhet. Svært mange lokalsamfunn i hele landet er avhengig av denne type eierskap og bedrifter. Flertallet viser til at formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og at sparing og investering er noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet. Flertallet støtter regjeringens forslag om å redusere skattesatsen i formuesskatten allerede i 2014-budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Sundvolden-erklæringen slår fast at regjeringen vil trappe ned formuesskatten ved å heve bunnfradraget og senke satsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foretatt vesentlige endringer i formuesskatten de siste årene som har gjort formuesskatten mer omfordelende. Dette har medført at langt færre betaler formuesskatt, samtidig som de mest formuende betaler en større del av formuesskatten enn tidligere. Disse medlemmer mener at dette har vært en god utvikling, og viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å fortsette omleggingen av formuesskatten ved å øke bunnfradraget til 1 mill. kroner, og øke verdsettingen av sekundærbolig, næringseiendom og fritidseiendom. Dette vil redusere de skattemessige insentivene til å investere i fast eiendom. Disse medlemmer er tilfredse med at regjeringen slutter seg til de foreslåtte endringene, men støtter ikke forslaget om redusert sats i formuesskatten. Forslaget om å redusere satsen for personskatt på formue er et lite treffsikkert virkemiddel for å øke konkurransekraften i norske bedrifter, og har en uheldig fordelingsmessig effekt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkepartis primære ønske er ikke å fjerne formuesskatten generelt, men kun fjerne skatten på arbeidende kapital. Dette medlem vil fjerne den halvparten av formuesskatten som rammer driftsmidler som maskiner, traktorer og fisketrålere. Da får staten fortsatt inntekter til familie, skole og eldre, samtidig som vi fremmer verdiskaping og sysselsetting over hele landet.

Dette medlem viser til at Bondelaget, Fiskarlaget, NHO og tidligere LO-leder Roar Flåthen har alle tatt til orde for denne modellen. Det har også Alf Bjørseth, gründeren bak solenergiselskapene REC og Norsun. Han fremholder at fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital vil være det beste myndighetene kan gjøre for å fremme etablering av fremtidens grønne industriarbeidsplasser i Norge. Dette medlem mener fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital er god distriktspolitikk, god næringspolitikk og god miljøpolitikk. Socialdemokraterna i Sverige styrte med denne modellen i mange år og går til valg på å gjeninnføre den.

Dette medlem viser til at problemet med formuesskatten er at eiere må betale skatt i oppstartsfasen før bedriftene har begynt å tjene penger. Formuesskatten legger beslag på midler som kunne vært investert i å bygge opp bedriften og arbeidsplassene. Dette medlem mener dette blir galt; gründervirksomhet og jobbskaping skal stimuleres, ikke straffes. I dag er det gunstigere skattemessig å investere i eiendom enn i arbeidsplasser og ny teknologi. Blant OECD-landene er det bare Frankrike, Sveits, Spania, Island og Norge som har formuesskatt. Av disse har Norge de svakeste skjermingsordningene for arbeidende kapital. Utenlandske eiere, som slipper formuesskatt, får en fordel i Norge sammenliknet med norske eiere.

Samtidig er det ikke ønskelig at mange av de mest velstående personene her i landet blir nullskatteytere. Dette medlem mener derfor at Kristelig Folkepartis løsning er riktig; den ivaretar norske arbeidsplasser, og unngår at vi får store skatteletter på private formuer for de rikeste i landet.

Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital koster 6–7 mrd. kroner. Dermed spares om lag 8 mrd. kroner sammenliknet med å fjerne hele formuesskatten – midler som kan brukes på familie, skole og eldre.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger av avtalen. Dette medlem setter pris på at det er satsen i formuesskatten som reduseres, fremfor at det blir gitt økte bunnfradrag. Førstnevnte gir mest effekt for verdiskapingen, som bør være målet med endringen etter Kristelig Folkepartis syn.

Komiteens medlem fra Venstre viser til regjeringens forslag om å øke likningsverdiene av næringseiendom fra 50 til 60 prosent, begrunnet dels med omfordeling og dels med vridning av investeringsvilje. Regjeringens forslag til endringer medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk tilsvarende. Et godt eksempel er 2 hoteller som ligger noen hundre meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med norske eiere, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.

Dette medlem er også imot forslaget til endringer av ligningsverdien på fritidseiendom og kan ikke se at det er forenlig med regjeringens politikk knyttet til skattlegging av bolig og fritidsbolig.

Dette medlem er på den bakgrunn imot regjeringens forslag om økt ligningsverdi knyttet til næringseiendom og fritidsbolig.

Dette medlem mener videre at det ville være en bedre løsning å heve bunnfradraget i formuesskatten ytterligere til 1 150 000 kroner samt å gjeninnføre en aksjerabatt på 10 prosent i formuesskatten slik Venstre foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2014, heller enn å senke prosentsatsen slik regjeringen foreslår. Denne modellen vil stimulere til investeringer i norske arbeidsplasser heller enn andre potensielle formuesplasseringer og det vil gjøre at ytterligere vel 90 000 mennesker slipper formuesskatt. Med regjeringens opplegg vil de samme menneskene fortsatt betale formuesskatt, men med en noe lavere sats.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endringer av ligningsverdi av næringseiendom og fritidsbolig samt forslag til bunnfradrag og redusert sats i formuesskatten.

4.2 Arveavgift

4.2.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kroner til 1 mill. kroner fra 2014. Avgiftssatsene over fribeløpet foreslås satt til 10 prosent for barn og foreldre og 15 prosent for andre mottakere, jf. forslag til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjettåret 2014 § 4 og § 5.

4.2.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen foreslår å avvikle arveavgiften fra 2014.

Det foreslås at det ikke skal svares arveavgift av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter 31. desember 2013. For gaver som gis og for arv som inntrer etter dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det svares arveavgift etter reglene i arveavgiftsloven og etter gjeldende satser.

På denne bakgrunn trekkes regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i arveavgiften.

4.2.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) og viser til at lovforslag om avviklingen av arveavgiften behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

Flertallet viser til anmodningsforslag fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre inntatt i Innst. 2 S (2013–2014), hvor regjeringen bes om å foreta en gjennomgang av skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at arveavgiften er en skatt som rammer norske eiere, og som vanskeliggjør generasjonsskifte i norske familieeide bedrifter. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen i Sundvolden-plattformen slår fast at arveavgiften skal fjernes. Disse medlemmer er tilfreds med at regjeringen følger opp dette løftet allerede i 2014-budsjettet, og at det dermed ikke skal betales arveavgift av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter 31. desember 2013. Disse medlemmer støtter hovedprinsippet om skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp ved arv og gave, og at det gis unntak for denne kontinuiteten når det gjelder bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater kunne ha solgt skattefritt.

Disse medlemmer viser til at landbrukseiendom er spesielt ivaretatt når det gjelder arveavgift gjennom oppskrivningsmulighet for eiendomsverdien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen har gått inn for å fjerne arveavgiften. Disse medlemmer merker seg også at regjeringen samtidig, på grunn av en omlegging fra prinsippet om diskontinuitet til prinsippet om kontinuitet, innfører en kraftig skatteskjerpelse for mange. Skatteskjerpelsen gjelder blant annet de som overtar næringseiendom eller sekundærbolig. Beregninger fra Norges Bondelag viser at landbruket alene får en skatteskjerpelse på 1 mrd. kroner årlig på grunn av denne endringen. I lys av regjeringspartienes retorikk om arveavgiften, er det etter disse medlemmers syn oppsiktsvekkende. Disse medlemmer viser til at finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, uttalte følgende til Bondebladet 7. november 2013:

«Det vil være helt hinsides om vi først fjernet arveavgiften og lot det stå igjen regler som tok vekk fordelen ved at arveavgiften var borte. Jeg er helt overbevist om at det ikke kommer til å skje.»

Disse medlemmer viser videre til finanstalen, der finansministeren uttalte:

«Vi har tro på vekstfremmende skattelettelser for å styrke og effektivisere norsk økonomi. I dette opplegget er det særlig redusert skattesats på alminnelig inntekt og formue, samt fjerning av arveavgiften som vil bidra til det».

Disse medlemmer viser videre til svar på skriftlig spørsmål nr. 5 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets fraksjon av 10. november 2013, og konstaterer at finansministeren her skriver:

«Samlet sett antar departementet at fjerning av arveavgiften i liten grad har dynamiske virkninger.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har en egen modell når det gjelder arveavgiften. Dette medlem vil kun fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, der virksomheten drives videre i minst ti år.

Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid slutte seg til regjeringens forslag, med de endringer som følger av avtalen. Dette medlem viser til at avtalen også innebærer at samarbeidspartiene ber regjeringen om å gå gjennom skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet til arveavgiften og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem mener det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften, som vil være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen, som allerede sliter med utfordrende rammevilkår.

4.3 Skatt på alminnelig inntekt

4.3.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (aksjeselskap mv.) fra gjeldende sats på 28 til 27 prosent, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-3.

4.3.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (selskaper) fra 28 til 27 prosent med virkning fra inntektsåret 2014. Skattesatsen skulle holdes uendret på 28 prosent for personlige skattytere.

Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2, § 3-3, § 3-5 første ledd og § 4-1 siste ledd.

4.3.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) og viser til at lovendringer som satsreduksjonen nødvendiggjør blir behandlet i Innst. 4 L (2013–2014).

Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg II foreslo en skattesats på alminnelig inntekt på 27 prosent for selskaper, og en uendret skattesats på 28 prosent for personlige skattytere. Flertallet viser til at forskjellig skattesats for personer og selskaper gir folk sterke insentiver til å bruke tid og ressurser på å gjennomføre skattemessige tilpasninger for å redusere sin egen skatt. Flertallet viser til at ulik skattesats på personer og selskaper også er et brudd på linjen som har blitt fulgt siden skattereformen i 1992. Flertallet er derfor godt tilfreds med at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer. Flertallet viser til at forslaget vil stimulere til økte investeringer, økt arbeidstilbud og økt sparing. Flertallet støtter regjeringens forslag, og viser til at satsreduksjonen også medfører noen lovendringer som behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

Flertallet mener at selskapsskattesatsen i Norge ikke bør avvike vesentlig fra satsen i våre naboland. Flertallet viser til at reduksjonen av selskapsskattesatsen til 27 prosent må ses som et første skritt i en nødvendig tilpasning av selskapsskatten til den internasjonale utviklingen. Flertallet viser til at redusert skattesats på alminnelig inntekt for selskaper vil bidra til at flere investeringer i Norge blir lønnsomme og dermed stimulere til økte investeringer. Flertallet viser til at forslaget også reduserer gevinsten av skattemessige tilpasninger over landegrensene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om å redusere alminnelig skattesats til 27 prosent.

Komiteens medlem fra Venstre er uenig med både regjeringen Stoltenberg II og regjeringen Solberg om å redusere skattesatsen for upersonlige skattytere til 27 prosent kombinert med å innføre en ordning med å begrense fradrag for gjeldsrenter mellom nærstående selskap nå. Dette medlem er prinsipielt enig i begge forslag, men mener at disse slik det legges opp til i vedtak i bl.a. Innst. 4 L (2013–2014) reiser en rekke uavklarte problemstillinger og burde sees i sammenheng med det arbeidet som gjøres i Scheel-utvalget. Selv om forslaget fra regjeringen Solberg er bedre enn forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, har forslaget fortsatt mange uheldige og utilsiktede virkninger for alt fra norsk næringsliv, kommunesektoren, transport- og boligselskaper. Dette medlem mener at det eneste rette ville vært å oversende forslaget til Scheel-utvalget og sette dette i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av beskatning av norsk næringsliv.

Dette medlem mener imidlertid at det prinsipielt er helt riktig at skattesatsen for personlige skattytere skal være det samme som for upersonlige. Dette er helt i tråd med hovedtanken i skattereformen fra 2005–2006.

Dette medlem mener at Venstres modell med høyere minstefradrag, økt sats i minstefradrag, økt innslagspunkt i toppskatten og økt personfradrag kombinert med en høyere trygdeavgift både er en mer målrettet og en mer sosialt rettferdig skattereduksjon for personlige skattytere.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt.

4.4 Toppskatt

4.4.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår at innslagspunktene i toppskatten justeres med anslått lønnsvekst i 2014 på 3,5 prosent, samt at henvisningen til klasse 2 fjernes, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-1.

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak § 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger 527 400 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 857 300 kroner i klasse 0, 1 og 2.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at innslagspunktet i toppskatten heves til 545 000 kroner.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til innslagspunkt i toppskatten, jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-1.

4.5 Minstefradrag – øvre grenser

4.5.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å justere de øvre grensene i minstefradraget med anslått lønnsvekst i 2014, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.

4.5.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

De øvre grensene i minstefradragene holdes uendret sammenlignet med regjeringen Stoltenberg IIs forslag.

4.5.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag om økning av de øvre grensene i minstefradraget, og viser til at satsene i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at øvre grense i minstefradraget ble hevet til 93 500 kroner i lønnsinntekten og til 72 500 kroner i pensjonsinntekt.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-1 skal lyde:

§ 6-1 Minstefradrag

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 93 500 kroner.

Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner, og ikke høyere enn 72 500 kroner.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til øvre grenser i minstefradrag, jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.

4.6 Personfradraget

4.6.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å justere personfradraget med anslått lønnsvekst, samt at henvisningen til klasse 2 fjernes, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-3.

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av endringer knyttet til skatteklasse 2 som det fremgår av budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortingets skattevedtak § 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 48 800 kroner i klasse 1 og 72 000 kroner i klasse 2.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS (2013–2014).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til, jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at personfradraget ble hevet til 50 000 kroner og at skatteklasse 2 ble videreført, men hvor personfradraget blir satt til 1,5 ganger personfradraget i skatteklasse 1. Dette – kombinert med en egen skatteklasse/fradragsordning for enslige forsørgere – er en modell Venstre har foreslått i sin alternative statsbudsjett de siste årene, og som i og med budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre nå blir en realitet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-3 skal lyde:

§ 6-3 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 50 000 kroner i klasse 1 og 75 000 kroner i klasse 2.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i personfradraget og videreføring av skatteklasse 2 med et fradrag på 72 000 kroner jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-1.

4.7 Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt

4.7.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Den skattefrie nettoinntekten for enslige og gifte uførepensjonister mv. under skattebegrensningsregelen foreslås lønnsjustert, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-4.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.8 Skattefradrag for pensjonsinntekt

4.8.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Det særskilte skattefradraget for pensjonister foreslås økt i takt med veksten i minste pensjonsnivå.

4.8.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

I regjeringen Stoltenberg IIs budsjettforslag for 2014 ble maksimalt fradrag økt til 31 200 kroner i 2014 i takt med veksten i minste pensjonsnivå. Med de andre skatteendringene som regjeringen foreslår for 2014, kan fradraget reduseres noe uten at minstepensjonister må betale skatt. Regjeringen foreslår derfor at maksimalt fradrag settes til 30 000 kroner i 2014, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-5.

4.8.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at begrunnelsen for skattefradraget for pensjonsinntekt er at minstepensjonister ikke skal betale skatt. Flertallet er tilfreds med at regjeringen viderefører denne målsettingen for 2014. Flertallet viser samtidig til at regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer, og viser til at dette innebærer at det maksimale skattefradraget for pensjonister kan reduseres noe. Flertallet støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot forslaget om redusert skattefradrag for pensjonister.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre ikke støtter forslag om en generell reduksjon i skattesatsen på alminnelig inntekt nå. Dette medlem er således imot forslaget om å redusere skattefradraget for pensjonsinntekt.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til skattefradrag for pensjonsinntekt jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-5.

4.9 Særfradrag for enslige forsørgere

4.9.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Regjeringen foreslår å justere innslagspunktene i særfradraget for enslige forsørgere med anslått lønnsvekst, jf. forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-6.

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmerknad i punkt 3.3.6 hvor det framgår at Venstre har en helt annen modell for beskatningen av personlige skattytere enn den som regjeringen legger opp til jf. tabell 1. Som et ledd i denne modellen foreslo Venstre at særfradraget for enslige forsørgere ble hevet til 50 000 kroner per år eller tilsvarende 4 167 kroner per påbegynt måned.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 kapittel 6 med følgende endringer:

§ 6-6 skal lyde:

§ 6-6 Særfradrag for enslige forsørgere

Fradrag etter skatteloven § 6-80 er 4 167 kroner per påbegynt måned.»

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag til satser i særfradrag for enslige forsørgere jf. forslag til skattevedtak for inntektsåret 2014 § 6-6.

4.10 Arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester

4.10.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Departementet vil endre beskatningen av arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester (EKOM-tjenester), som bredbånd, telefoni osv.

Målet er primært å forenkle regelverket, særlig av hensyn til den kommende ordningen etter a-opplysningsloven (Elektronisk dialog med arbeidsgiverne – EDAG). Forenkling av regelverket er også ønsket av arbeidsgiverne. Det er videre behov for å tilpasse regelverket til utviklingen i markedet for elektroniske kommunikasjonstjenester siden 2006, da gjeldende regler ble innført.

EKOM-tjenestene skal fortsatt skattlegges etter en sjablongmodell, men flere kompliserende elementer i dagens ordning vil bli fjernet. Arbeidstakere som får dekket én eller flere EKOM-tjenester helt eller delvis av sin arbeidsgiver, skal ha et fast inntektstillegg på 4 400 kroner i året (sjablongbeløpet). Det skattefrie bunnbeløpet på 1 000 kroner etter gjeldende regler fjernes. Det samme gjelder fradraget for arbeidstakers egenbetaling. I utgangspunktet skal samme modell gjelde både når arbeidsgiveren står som abonnent (naturalytelse) og når den ansatte får dekket sine utgifter til eget abonnement (utgiftsgodtgjørelse). For utgiftsgodtgjørelse innføres det imidlertid en særregel om at skattepliktig fordel skal begrenses til beløpet som er dekket av arbeidsgiver, dersom dekningen er lavere enn sjablongbeløpet. Videre vil det bli innført et skattefritt bunnbeløp på 1 000 kroner for dekning av utgifter til andre varer og tjenester som fellesfaktureres med og/eller inkluderes i EKOM-tjenesten. Slike varer og tjenester omfatter blant annet nummeropplysning, givertelefoner, teletorgtjenester, film- og musikktjenester osv. som faktureres sammen med EKOM-tjenesten eller inkluderes i abonnementsprisen. Fritaket innføres for å forenkle den administrative behandlingen av skatt på slike tjenester.

Virkeområdet for sjablongmodellen skal være det samme som for gjeldende sjablongmodell. Arbeidstakeren må ha tjenstlig behov for hver tjeneste som dekkes, og ha adgang til privat bruk av tjenesten utenfor ordinær arbeidssituasjon. Den forenklede modellen skal legges til grunn også for næringsdrivende, på samme måte som etter gjeldende regler.

Den nye sjablongmodellen vil innebære en betydelig forenkling for arbeidsgiverne sammenlignet med gjeldende modell, og vil være bedre tilpasset utviklingen i EKOM-markedet. Den vil også være tilpasset den kommende ordningen etter a-opplysningsloven, som forutsetter at arbeidsgiverne som hovedregel skal kunne gjennomføre månedlig innrapportering og forskuddstrekk uten behov for senere korreksjoner. Regelverket vil også bli enklere å praktisere for arbeidstakere og skattemyndighetene. Det antas at endringene ikke vil påvirke provenyet.

Endringene gjennomføres ved å endre departementets forskrift til skatteloven (FSFIN), skattebetalingsforskriften og Skattedirektoratets samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt med virkning fra og med inntektsåret 2014.

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre deler regjeringens forslag om å endre og forenkle regelverket for arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester.

Dette medlem viser i så måte til representantforslag fra Borghild Tenden og Trine Skei Grande (Dokument 8:51 S (2011–2012)) om en gjennomgang av sjablonreglene for beskatning av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester – som er den direkte foranledigede årsak til forslaget. Dette medlem mener imidlertid at det foreslåtte sjablonbeløpet på 4 400 kroner er for høyt og at mange vil oppleve de nye reglene som en skatteskjerpelse. Det er stikk i strid med intensjonene i det nevnte representantforslaget. Dette medlem mener derfor at 3 700 kroner ville være et mer hensiktsmessig beløp.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til sjablongbeløp når det gjelder arbeidsgiverfinansierte elektroniske kommunikasjonstjenester.

4.11 Fordel av rimelige lån i arbeidsforhold

4.11.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Den økonomiske fordelen av rimelige lån i arbeidsforhold, hvor renten er lavere enn markedsrenten, er en naturalytelse og skattlegges som lønn. Den skattepliktige rentefordelen settes til differansen mellom renten som skattyter betaler, og normrenten. Utviklingen i rentemarkedet kombinert med metoden for å fastsette normrenten har ført til at normrenten i dag er vesentlig lavere enn selv de beste boliglånsrentene. Dermed blir det beregnet for liten eller ingen økonomisk fordel av mange rimelige lån i arbeidsforhold. Det kan gi skattemessige insentiver både for arbeidsgiver og arbeidstaker til å benytte rimelig lån i arbeidsforholdet som alternativ til ordinær lønn. På den måten reduseres grunnlaget for arbeidsgiveravgift og skatt på ordinær lønn.

Regjeringen vil på denne bakgrunn øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.

Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2014.

4.11.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt. En for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold.

Normrenten er basert på renten på statskasseveksler med kort løpetid tillagt et påslag på 0,5 prosentenhet. Normrenten bør i prinsippet tilsvare den beste boliglånsrenten i det ordinære boliglånsmarkedet. En viss margin opp til markedsrenten vil være hensiktsmessig for å unngå at normrenten i perioder med betydelige rentesvingninger kommer vesentlig over markedsrenten.

Renten har imidlertid i lange perioder ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Avviket har vært særlig stort etter 2009.

Regjeringen Stoltenberg II ville øke påslaget i normrenten fra 0,5 til 1 prosentenhet. Selv med regjeringen Stoltenberg IIs økning vil normrenten ligge langt under gode boliglånsrenter i det åpne markedet. Regjeringen vil derfor øke påslaget ytterligere med 0,25 prosentenhet, slik at påslaget i normrenten blir 1,25 prosentenheter. Med dette påslaget ville dagens normrente vært 2,75 prosent, dvs. fortsatt lavere enn de beste lånerentene, som er om lag 3,5 til 3,8 prosent.

Arbeidstakere med lån i arbeidsforhold som er knyttet til normrenten, vil få økt rentebelastning. Det gjelder blant annet boliglånsrenten i Statens pensjonskasse (SPK).

Økningen i påslaget i normrenten gjennomføres ved å endre skattelovforskriften. Departementet vil endre forskriften med virkning fra 1. januar 2014. Dette innebærer at normrenten vil bli påvirket fra mars 2014.

4.11.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at normrenten i lange perioder har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet, og at avviket har vært særlig stort etter 2009. Flertallet viser til at normrenten med regjeringens forslag til påslag fortsatt vil ligge lavere enn de beste lånerentene. Flertallet viser til at en for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold, og en uforholdsmessig stor favorisering av statlige utlånsordninger på bekostning av private banker. Flertallet viser til at for gunstige statlige utlånsordninger til offentlig ansatte også kan hindre mobilitet i arbeidsmarkedet mellom offentlig og privat sektor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at normrenten i lang tid har ligget betydelig under de beste boliglånsrentene i det åpne markedet. Disse medlemmer viser videre til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å øke påslaget i normrenten med 0,5 prosentenheter. Disse medlemmer går imot en ytterligere økning på 0,25 prosentenheter slik regjeringen foreslår.

4.12 Lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjemmet og i frivillige organisasjoner

4.12.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Arbeidsgivers lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner gjelder ikke når de samlede lønnsutbetalingene til én og samme person er lavere enn 4 000 kroner i løpet av inntektsåret. Arbeidsgiver kan for eksempel utbetale inntil 4 000 kroner til én og samme barnevakt i løpet av inntektsåret uten å måtte innberette beløpet til ligningsmyndighetene. Grensene gjelder ikke dersom mottakeren driver næringsvirksomhet.

Grensene for lønnsoppgaveplikt er fortsatt relativt lave sammenlignet med det som regnes som vanlige, mindre utgifter for denne typen tjenester. På den andre siden kan det være en ulempe ved å øke beløpsgrensene at det blir mer attraktivt å organisere denne typen småjobber utenfor skattesystemet. Regjeringen vil etter en samlet vurdering øke grensene for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem og fritidsbolig og i frivillige organisasjoner fra 4 000 til 6 000 kroner.

Endringene gjennomføres i forskrift av 17. september 2013 nr. 1092 Samleforskrift om tredjeparters opplysningsplikt.

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre er glad for at regjeringen endelige foreslår å øke grensene for lønnsoppgaveplikt for frivillige organisasjoner og ved arbeid i hjem og fritidsbolig. Dette er forslag Venstre har fremmet ved hver eneste budsjettbehandling de siste årene. Dette medlem mener imidlertid at grensene burde vært hevet ytterligere til 8 000 kroner.

Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre imidlertid stemme subsidiært for regjeringens forslag til endring i grenser for lønnsoppgaveplikt.

4.13 Bilgodtgjørelse

4.13.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser fastsettes i forhandlinger mellom staten og arbeidstakerorganisasjonene i staten. Satsen blir i praksis benyttet i store deler av arbeidslivet. Fra 2011 har grensen for skattefrihet blitt fastsatt i statsbudsjettet, løsrevet fra forhandlingene.

De skattefrie satsene skal i utgangspunktet fastsettes slik at et eventuelt overskudd av godtgjørelsen blir behandlet som skattepliktig lønn. Departementets beregninger viser at satsene gir et visst overskudd. Årlig kjøres det et stort antall kilometer som godtgjøres med statens satser. Dette medfører at det blir beregnet en stor skatteutgift av skattefri kilometergodtgjørelse, jf. omtale i vedlegg 1. Etter en helhetsvurdering har departementet kommet til at de framforhandlede satsene for kilometergodtgjørelse som gjelder fra 1. januar 2014, bør kunne benyttes uten at det utløser skatteplikt. De skattemessige beløpsgrensene foreslås derfor økt i tråd med forhandlingsresultatet. Det innebærer at den skattefrie satsen for kilometergodtgjørelse ved bruk av egen bil holdes nominelt uendret på 4,05 kroner per km for reiser inntil 10 000 km og økes fra 3,40 kroner per km til 3,45 kroner per km for reiser utover 10 000 km.

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.14 Særfradrag for store sykdomsutgifter

4.14.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Skattytere med store utgifter på grunn av sykdom eller annen varig svakhet fikk til og med inntektsåret 2011 fradrag for sykdomsutgiftene i alminnelig inntekt dersom utgiftene utgjorde minst 9 180 kroner og kunne dokumenteres eller sannsynliggjøres. I tråd med forslaget i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 vedtok Stortinget å oppheve særfradraget for store sykdomsutgifter fra og med inntektsåret 2012. Av hensyn til de skattyterne som hadde tilpasset seg fradraget over flere år, ble det gitt overgangsregler som faser ut fradraget gradvis. I 2015 vil ordningen være fullt utfaset. Nærmere regler om utfasingen er gitt i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.

Utfasingen av særfradraget skjer ved en kombinasjon av flere tiltak. For det første gis fradrag for inntektsårene 2012 til 2014 bare til skattytere som fikk fradraget for både inntektsåret 2010 og inntektsåret 2011. Fradragsordningen ble dermed stengt for nye skattytere fra og med inntektsåret 2012. For det andre er utgifter til tannbehandling, transport og bolig tatt ut av ordningen fra 2012. For det tredje trappes fradragets størrelse gradvis ned ved at det gis fradrag for 67 prosent av fradragsberettiget beløp for 2013 og 33 prosent for 2014.

Reduksjonen i fradraget motsvares av styrking av eksisterende ordninger med tilsvarende formål på budsjettets utgiftsside, i 2012-budsjettet anslått til 363 mill. kroner for hele utfasingsperioden.

For 2012 ble det blant annet gitt midler til å styrke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling, Husbankens tilskuddsordning til etablering og tilpasning av bolig og til bilstønadsordningen for barn og unge. For 2013 er det bevilget ytterligere midler til tannbehandling og til tilpasning av bolig. Det er også gitt midler til å gjøre ordningen med arbeids- og utdanningsreiser permanent og landsdekkende. Regjeringen Stoltenberg II har i budsjettet for 2014 foreslått at til sammen 47 mill. kroner fordeles med 30 mill. kroner til en trygdeordning for personer som er tannløse i underkjeven, 10 mill. kroner til økt refusjon av tannbehandling til dem med særskilte medisinske lidelser og 7 mill. kroner til økt tilskudd til tilpasning av bolig. Ved full avvikling av særfradraget vil det for 2015 gjenstå om lag 58 mill. kroner til utvidelser av ordninger på utgiftssiden, og det er varslet å bruke om lag 50 mill. kroner til å forbedre ordningen med legemidler på individuell refusjon.

I regjeringserklæringen slås det fast at særfradraget for store sykdomsutgifter skal videreføres på 2013-nivå. Særfradragsordningen slik den var utformet, er imidlertid et eksempel på at skattesystemet egner seg dårlig for kompliserte fradragsordninger der en ikke kan basere seg på innrapportering av tredjepartsopplysninger. Ordningen har vært svært krevende å forholde seg til for både skattyterne og skattemyndighetene. Skatteetaten har anslått at 100 årsverk har vært brukt på denne ordningen alene.

Regjeringen vil derfor utrede en ny fradragsordning. Ordningen skal ha samme økonomiske omfang som det særfradraget har i 2013, men være innrettet med sikte på at flere funksjonshemmede kan komme inn i arbeidslivet. Det er viktig at en ny ordning er enkel å forholde seg til for skattyterne og enkel å administrere for ligningsmyndighetene.

Inntil en ny ordning er ferdig utredet vil regjeringen videreføre særfradraget for store sykdomsutgifter med de reglene som gjelder i 2013. Dette innebærer i utgangspunktet at regjeringen Stoltenberg IIs forslag til økninger på budsjettets utgiftsside i 2014 som er direkte koblet til utfasingen, trekkes. En videreføring av særfradraget for sykdomsutgifter på 2013-nivå får dermed i utgangspunktet ingen provenyvirkning.

Om lag 10 mill. kroner av den bokførte virkningen på skattesiden av utfasingen av særfradragsordningen i 2013 kommer i 2014. I tillegg sikrer omprioriteringer under tannhelsefeltet at de foreslåtte bevilgningene til tannhelsetiltak videreføres. Den foreslåtte utgiftsøkningen til styrking av tilskudd til tilpasning av bolig trekkes. For en nærmere omtale av hvordan endringene påvirker utgiftssiden vises det til omtalen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) under omtalen av Helse- og omsorgsdepartementet (kap. 2711 post 72) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (kap. 581 post 79).

Videreføring av særfradraget med de reglene som gjelder for inntektsåret 2013 gjennomføres av Finansdepartementet ved endring i forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter.

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Flertallet viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen slår fast at fradrag for store sykdomsutgifter skal videreføres på 2013-nivå. Flertallet mener at dette er viktig, fordi en utfasing slik regjeringen Stoltenberg II la opp til innebærer betydelig økte utgifter for mange og svekker muligheten for å delta i arbeidslivet. Flertallet er glad for at regjeringen vil utrede en ny og enklere fradragsordning med tilsvarende omfang som det særfradraget har i 2013, og at særfradraget for store sykdomsutgifter videreføres for 2014 med de reglene som gjelder i 2013.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg IIs forslag til særfradrag for store sykdomsutgifter.

4.15 Kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt

4.15.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I kommuneproposisjonen for 2014 ble det signalisert at skattørene for 2014 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. For å oppnå dette foreslås det å redusere de kommunale skattørene med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014, mens de fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere kan holdes på samme nivå som i 2013. Dette opplegget innebærer at den samlede realveksten i kommunesektorens frie inntekter blir om lag likt fordelt mellom skatter og rammeoverføringer.

Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt fra 13,75 prosent i 2013 til 13,95 prosent i 2014, dvs. en økning med 0,2 prosentenhet. Samlet skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere utgjør dermed 28 prosent. Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2 og § 3-8.

4.15.2 Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014)

Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere de kommunale skattørene med 0,2 prosentenhet fra 2013 til 2014, ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 prosent av de samlede inntektene. Regjeringen opprettholder dette forslaget. Dette innebærer at forslaget om å redusere satsen på alminnelig inntekt med en prosentenhet reduserer fellesskatten til staten tilsvarende. Fellesskatten til staten settes dermed til 12,95 prosent (9,45 prosent i Finnmark og Nord-Troms).

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-2.

Regjeringen vil i 2014 starte et omfattende arbeid med en kommunereform. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2015.

4.15.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen varslet at den enkelte kommune skal få beholde mer av sine egne skatteinntekter. Disse medlemmer ser at det ikke var mulig å gjøre store endringer i kommunenes inntektssystem i løpet av de få ukene regjeringen hadde på å utarbeide tilleggsproposisjonen, og ser frem til at Sundvolden-erklæringen følges opp i fremtidige kommuneøkonomiproposisjoner og statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop. 1 LS (2013–2014) og opprettholder Stoltenberg II-regjeringens forslag til fellesskatt til staten.

4.16 Særskattesatsene

4.16.1 Sammendrag fra Prop. 1 LS (2013–2014)

I revidert nasjonalbudsjett for 2013 varslet regjeringen at lavere skattesats på alminnelig inntekt skal motsvares av en økning på 1 prosentenhet i særskatten for petroleumsvirksomhet og i grunnrenteskatten for vannkraftanlegg. Disse satsene økes dermed til henholdsvis 51 og 31 prosent. Samlet marginalskatt i særskattesystemene videreføres da uendret.

For grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås endringen å redusere ordinær skatt med 200 mill. kroner påløpt, mens økt grunnrenteskatt anslås å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt i 2014. Nettoendringen for grunnrenteskattepliktige vannkraftverk anslås dermed til en lettelse på om lag 50 mill. kroner påløpt i 2014, bokført i 2015.

I petroleumsvirksomheten anslås endringene i skattesats å redusere ordinær skatt med 2 400 mill. kroner påløpt, mens økt særskattesats anslås å øke provenyet med 2 050 mill. kroner påløpt. Endringen av skattesatser gir dermed et netto provenytap, for 2014 anslått til om lag 350 mill. kroner påløpt og 175 mill. kroner bokført. Siden begge skatter inngår i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, reduseres overføringen til Statens pensjonsfond utland tilsvarende.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 § 3-4 og § 4-2. Øvrige bestemmelser i Stortingets skattevedtak kapittel 4 om skatt etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. foreslås videreført for inntektsåret 2014.

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.