Den amerikanske kongressen vedtok i mars 2010
lovgivning som pålegger utenlandske selskaper, enheter mv. som forvalter
finansielle aktiva på vegne av amerikanske personer (heretter omtalt
som finansinstitusjoner), å rapportere opplysninger om de finansielle
aktivaene til amerikanske skattemyndigheter. Lovgivningen, som er
kjent under navnet «Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA)»,
skal sikre riktig etterlevelse av skatteplikten og hindre skatteunndragelser
gjennom bruk av utenlandske finansinstitusjoner. FATCA retter seg
direkte mot utenlandske finansinstitusjoner, herunder norske finansinstitusjoner,
som blant annet må påta seg et ansvar for å rapportere kundeopplysninger
til amerikanske myndigheter. Finansinstitusjoner som ikke påtar
seg rapporteringsansvar etter de amerikanske reglene risikerer å
bli ilagt 30 prosent kildeskatt på betalinger med amerikansk kilde.
FATCA åpner for at utenlandske finansinstitusjoner
som ilegges bestemte rapporteringsplikter etter hjemlandets internlovgivning,
kan fritas fra det amerikanske regelverket. Et slikt fritak forutsetter
imidlertid at landenes myndigheter har inngått en mellomstatlig
avtale med USA som pålegger landene å innhente den relevante informasjonen
fra sine finansinstitusjoner og som sikrer en folkerettslig forpliktelse
til automatisk å utveksle disse opplysningene til amerikanske skattemyndigheter.
Internasjonalt har det vært ønskelig med slike mellomstatlige avtaler
for å forenkle finansinstitusjonenes overholdelse av FATCA og for
å sikre at eventuelle juridiske problemstillinger knyttet til utlevering
av informasjon til utenlandske myndigheter ikke aktualiseres.
Finansdepartementet mottok en rekke henvendelser
fra norske institusjoner om FATCA, og innledet på bakgrunn av disse
henvendelsene forhandlinger med USA om en mellomstatlig avtale.
Avtalen ble undertegnet i Oslo 15. april 2013, og er inntatt i Prop.
138 S (2012–2013) om samtykke til å sette i kraft en avtale mellom Kongeriket
Norge og Amerikas Forente Stater om forbedret internasjonal overholdelse
av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Samtykke til å
sette avtalen i kraft ble gitt ved Stortingets beslutning av 17. juni
2013.
Avtalen fritar norske finansinstitusjoner (banker, verdipapirforetak,
verdipapirfond, livsforsikringsselskaper mv.) fra en rekke plikter
som de ellers ville hatt etter den amerikanske lovgivningen, og
den forenkler rapporteringen for de norske finansinstitusjonene,
blant annet ved at de skal rapportere opplysninger til amerikanske
skattemyndigheter via norske skattemyndigheter.
Samtidig påtar Norge seg en forpliktelse til
å innhente bestemte opplysninger fra norske finansinstitusjoner,
som igjen skal utveksles til amerikanske skattemyndigheter. For
å sikre dette, er det en forutsetning at det etableres hjemmel i
norsk rett for å gjennomføre avtalen.
Det må blant annet etableres grunnlag for å pålegge
norske finansinstitusjoner å rapportere opplysninger omfattet av
avtalen til norske skattemyndigheter. Norske finansinstitusjoner
må således pålegges rapporteringsplikt om finansielle aktiva på
finansielle kontoer som tilhører amerikanske personer og rapporteringsplikt
for samlede betalinger av renter, utbytte mv. til finansinstitusjoner
som ikke anses å overholde FATCA. Det må videre fastsettes bestemmelser om
rapportering av amerikansk identifikasjonsnummer til norske skattemyndigheter.
I tillegg må det fastsettes bestemmelser om gjennomføring av såkalte
aktsomhetsprosedyrer for å identifisere hvilke finansielle kontoer (innskuddskontoer,
forvaringskontoer, egenkapital- og fremmedkapitalinteresser, forsikringsavtaler
med gjenkjøpsverdi og livrentekontrakter) som omfattes av rapporteringsplikten.
Departementet sendte derfor 15. april 2013 på høring
et forslag om regelverksendringer for å gjennomføre avtalen mellom
Norge og USA og foreslo samtidig en generell innføring av nye opplysningsplikter
i norsk rett.
Opplysningene som må innhentes og utveksles til
USA, er til dels dekket av de opplysningsplikter som følger av ligningsloven
kapittel 5 med tilhørende forskrifter, men disse opplysningspliktene
er ikke tilstrekkelige på verdipapirområdet. Finansinstitusjonenes
opplysningsplikt om slike finansielle aktiva som tilhører amerikanske kunder,
må derfor utvides. Departementet foreslår å ta inn de nye opplysningspliktene
i ligningsloven kapittel 5 med tilhørende forskrifter.
Departementet foreslår at ligningsloven § 5-4 tilpasses
avtalens krav til rapportering av forvaringskontoer. Dette foreslås
gjort ved at opplysningsplikten, som i dag påligger verdipapirregistre,
også pålegges verdipapirforetak, og andre som tar del i forvaltningen
eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle
produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.
«Andre finansielle produkter» foreslås inntatt i bestemmelsen som
et tillegg til finansielle instrumenter for å dekke alle de finansielle
aktiva som kan være rapporteringspliktig etter avtalen som forvaringskontoer.
Videre foreslås ligningsloven § 5-9 bokstav
c tilpasset avtalens krav til rapportering av egenkapital- og fremmedkapitalinteresser
i investeringsenheter. Gjeldende bestemmelse pålegger forvaltningsselskaper
opplysningsplikt om innskudd som er gjort i verdipapirfond. Det foreslås
at opplysningsplikten etter bestemmelsen også pålegges verdipapirfond
og andre investeringsenheter. Det foreslås videre presisert i lovteksten
at opplysningsplikten om innskudd omfatter opplysninger om avkastning
og realisasjon.
Departementet legger til grunn at ligningslovens regler
om opplysningsplikt om innskuddskontoer (§ 5-3) og livsforsikringer
(§ 5-5 nr. 3 og § 5-9 bokstav a) er tilstrekkelige til å oppfylle
de krav avtalen stiller til rapportering av innskuddskontoer, forsikringsavtaler
med gjenkjøpsverdi og livrentekontrakter. Det foreslås derfor ikke
endringer i ligningsloven på dette punkt, men det vil bli foretatt
tilpasninger i forskrift.
Departementet foreslår videre å følge opp forslaget
i høringen om å gjøre de nye opplysningspliktene generelle slik
at finansinstitusjonene får opplysningsplikt om finansielle aktiva for
alle kunder, herunder norske kunder og alle utenlandske kunder.
For å legge til rette for rapportering av amerikansk
identifikasjonsnummer og for samtidig å legge til rette for at også
andre utenlandske identifikasjonsnumre kan innhentes, foreslår departementet
å gi Skattedirektoratet en generell hjemmel til å bestemme at oppgaver
som skal gis etter ligningsloven kapittel 5 skal inneholde utenlandsk
identifikasjonsnummer. Det foreslås også fastsatt en bestemmelse
om at de opplysningspliktige etter kapittel 5 kan kreve at skattyter som
har utenlandsk identifikasjonsnummer oppgir dette. Dette foreslås
nærmere regulert i ligningsloven § 5-11.
I tillegg foreslås departementet i ligningsloven § 5-12
ny nr. 4 gitt hjemmel til i forskrift å gi de bestemmelser som er
nødvendig for å sikre norsk overholdelse av avtalen. Bestemmelsen
vil gi departementet hjemmel til i forskrift å pålegge norske finansinstitusjoner
å gi norske skattemyndigheter de opplysninger som Norge etter avtalen
er folkerettslig forpliktet til å utveksle til USA, og til å fastsette
bestemmelser om gjennomføring av aktsomhetsprosedyrer for å identifisere
hvilke finansielle kontoer som omfattes av rapporteringsplikten.
Gjennomføringen av avtalen i norsk rett og forslaget
om å innføre en generell plikt for finansinstitusjonene til å gi
opplysninger om finansielle aktiva tilhørende sine kunder, vil bidra
til å sikre økt etterlevelse og riktigere utligning av skatt på
finansområdet. For de opplysningspliktige og staten vil reglene
medføre økte byrder og kostnader som følge av at rutiner og systemer
må tilpasses de nye pliktene.
Departementet foreslår at endringene i ligningsloven
§ 5-11 og § 5-12 ny nr. 4 skal tre i kraft straks, mens endringene
i ligningsloven § 5-4 og § 5-9 bokstav c skal tre i kraft fra den
tid Kongen bestemmer.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonen
av forslag om endringer i opplysningsplikten om finansielle aktiva
(punkt 16.3), generell innføring av nye opplysningsplikter (punkt
16.4), plikt til å oppgi utenlandsk identifikasjonsnummer (punkt
16.5) og ny forskriftshjemmel som skal sikre norsk overholdelse
av avtalen (punkt 16.6), samt redegjørelse for økonomiske og administrative
konsekvenser (punkt 16.7) og ikrafttredelse (punkt 16.8).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.