Komiteen viser til
proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 14. desember 1917 nr. 17 om
vasdragsreguleringer
I
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
gjøres følgende endring:
§ 25 annet ledd siste punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
I
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende
endring:
Ny § 5a skal lyde:
Reglene i tolloven §§ 13-5, 13-6 og 16-16 om pålegg
om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når tollmyndighetene
utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne
lov § 1.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter
I
I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter gjøres følgende endring:
Ny § 5a skal lyde:
Reglene i tolloven §§ 13-5, 13-6 og 16-16 om pålegg
om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når tollmyndighetene
utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne
lov § 1.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
D.
Vedtak til lov
om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver (arveavgiftsloven)
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
(arveavgiftsloven) oppheves. Opphevelsen gis virkning for gaver
som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer
1. januar 2014 eller senere.
Opphevelsen gis likevel virkning
for:
a. Arv etter forsvunne personer når dødsformodningsdagen
i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 nr.
1 er endelig fastsatt, 1. januar 2014 eller senere.
b. Arv etter førstavdøde når utdeling av midler fra uskifte,
skifte av uskiftebo eller lengstlevendes død skjer 1. januar 2014
eller senere.
c. Midler som består i inntektsnytelse, for eksempel livrente,
løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv. når første
termins forfall eller bruksrettens inntreden skjer 1. januar 2014
eller senere.
d. Midler som er nevnt i arveavgiftsloven § 10 første ledd
annet punktum slik den lød per 31. desember 2013, når det etterskuddsvise
rådighetservervet av inntektsnytelsen skjer 1. januar 2014 eller
senere.
e. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt
og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse,
jf. arveavgiftsloven § 10 annet ledd første punktum slik den lød
per 31. desember 2013, når betingelsen inntrer 1. januar 2014 eller
senere.
f. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser
vil få, 1. januar 2014 eller senere.
II
Loven trer i kraft straks.
E.
Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga
etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum,
utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67
for primærbustad og 1,11 for sekundærbustad.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med skatteåret 2016.
F.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)
I
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
(dokumentavgiftsloven) gjøres følgende endring:
§ 6 annet ledd første punktum skal
lyde:
Erververen av grunnbokshjemmel og meglerforetak som
bistår med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling
§ 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten
ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
G.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-13 nr. 7 oppheves.
Nåværende § 3-13 nr. 8 blir § 3-13 nr. 7.
§ 5-11 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1. Oppgaver som nevnt i dette kapittel skal for
personlige skattytere inneholde fødselsnummer (elleve siffer). For
selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal
oppgaven inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes,
annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet. Skattedirektoratet
kan bestemme at oppgaven skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer.
2. Den opplysningspliktige kan kreve at skattyter oppgir
sitt fødsels- eller organisasjonsnummer. Den opplysningspliktige
kan også kreve at skattyter som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir
dette. Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon
også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattyter.
§ 5-12 ny nr. 4 skal lyde:
4. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser
for å gjennomføre forpliktelser om automatisk utveksling av opplysninger
som følger av overenskomst med fremmed stat, jf. lov 28. juli 1949
nr. 15. Adgangen til å gi forskrift etter første punktum omfatter
også andre forpliktelser som følger av samme overenskomst.
§ 10-4 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Satsen skal være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige
opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver
eller andre etter kapittel 5 eller 6.
§ 10-6 nr. 2 siste punktum oppheves.
§ 10-8 nr. 1 første punktum skal lyde:
Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller
§ 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges
et gebyr.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4. Om finansielle instrumenter
mv.
1. Plikt til å gi opplysninger om finansielle instrumenter
og andre finansielle produkter har:
a. verdipapirregistre,
b. verdipapirforetak,
c. andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen
av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for
andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.
2. Opplysningene skal vise investors samlede
beholdning av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter.
Det skal blant annet gis opplysninger om forhold som kan få betydning
for skattleggingen, slik som erverv, realisasjon og annet eierskifte,
samt avkastning i løpet av inntektsåret. Departementet kan i forskrift
bestemme at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere
år og opplysninger som viser registrerte transaksjoner på en eller
flere av investors konti i en bestemt periode.
§ 5-9 bokstav c skal lyde:
c. forvaltningsselskaper, verdipapirfond
og andre investeringsenheter om innskudd som er gjort
i investeringsenheten, herunder opplysninger om avkastning
og realisasjon,
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
H.
Vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres
følgende endring:
§ 11 åttende ledd oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
I.
Vedtak til lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 3-15 annet ledd bokstav c skal
lyde:
c) barns inntekt som inngår ved beregning av person-inntekt
hos barnets foreldre, jf. skatteloven § 2-14.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-15 annet ledd bokstav b skal
lyde:
b) overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 16-7 og § 17-6.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 16-7 og § 17-6,
§ 23-3 annet ledd nr. 2 ny bokstav g skal lyde:
g) overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 15-6.
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som
får innvilget overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst
fra 1. april 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad
31. mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som
pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven
§ 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene
under II gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter
folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret 2017.
J.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 3-3d skal lyde:
§ 3-3d. Rapportering om betalinger
til myndigheter m.v.
Regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien,
skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger
om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det samme
gjelder regnskapspliktige som driver skogsdrift innen ikke-beplantet
skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.
Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter
første ledd første og annet punktum gjelder ikke for regnskapspliktige
som utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd
første punktum er tatt inn i morforetakets årlige rapport om konsernets
betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter
reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende
utenlandsk regelverk.
Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten
etter første ledd bare skal gjelde for regnskapspliktige over en
gitt størrelse og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette
andre unntak fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette
at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til
myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk,
samt gi nærmere regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.
§ 3-5 tredje ledd skal lyde:
Underskrift på årsberetningen etter bestemmelsens første
ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens annet ledd skal anses
å omfatte redegjørelsen for foretaksstyring, opplysninger i redegjørelsen for
samfunnsansvar og rapport om betaling til myndigheter m.v., jf.
§ 3-3b, § 3-3c første ledd og § 3-3d, når det
er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i
årsberetningen.
§ 8-2 første ledd første punktum skal lyde:
Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal
regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen,
revisjonsberetningen og eventuelt rapport om betalinger
til myndigheter m.v. etter § 3-3d til Regnskapsregisteret,
vedlagt et oversendelsesbrev.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2014, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 og senere.
K.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-14 niende ledd fjerde punktum
skal lyde:
Det må stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen
og påløpte renter dersom det ved uttaket eller på et senere tidspunkt
foreligger en reell risiko for at skatte- og rentekravet ikke kan
inndrives.
§ 9-14 niende ledd femte punktum og nytt sjette punktum
skal lyde:
Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko
som nevnt i fjerde punktum, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet.
Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt i fjerde
punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe
avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet.
Nåværende femte punktum blir nytt syvende punktum.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-31 første ledd nytt annet og
tredje punktum skal lyde:
For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt
til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeld ikke reduseres som
følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat
der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på unntaksmetoden
for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter har krav på og
helt eller delvis krever fradrag for gjelden i den annen EØS-stat,
avkortes gjeldsfradraget i Norge tilsvarende, likevel begrenset
oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi
av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første punktum,
og verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 4-31 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 4-31 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 6-3 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-80 til
6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.
§ 6-20 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til
femte ledd.
§ 6-20 fjerde ledd skal lyde:
(4) Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd forsikringspremie,
kommer også denne delen av kontingenten til fradrag innenfor beløpsgrensen
i tredje ledd i den utstrekning premien ikke
overstiger grenser som fastsettes av departementet.
§ 6-90 første ledd bokstav c skal lyde:
c. særfradrag etter §§ 6-80 til
6-83,
§ 6-91 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt
til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeldsrenter ikke reduseres
som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen
EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger
på unntaksmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter
har krav på og krever helt eller delvis fradrag for gjeldsrentene
i den annen EØS-stat, avkortes fradraget i Norge tilsvarende, likevel
begrenset oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet
verdi av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første
punktum, og verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 6-91 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 6-91 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 10-41 annet ledd skal lyde:
(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd, inngår
ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene i
§ 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder
tilsvarende. Det skal likevel inntektsføres 3 prosent av
utbytte som nevnt i § 2-38 annet ledd a.
§ 10-65 annet ledd skal lyde:
(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd,
inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene
i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. For
deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 28 prosent
inntektsføres. Det skal også inntektsføres 3 prosent av utbytte
som nevnt i § 2-38 annet ledd a. Bestemmelsen i § 2-38 sjette ledd
c gjelder tilsvarende.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 10-67 første ledd skal lyde:
(1) For deltaker som ikke omfattes av § 10-12 første og
tredje ledd, er mottatt utbytte ikke skattepliktig i den utstrekning
det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er
skattlagt i medhold av § 10-65 eller er unntatt beskatning etter §
10-65 annet ledd.
§ 10-68 første ledd annet punktum skal lyde:
Aksjens inngangsverdi skal også oppreguleres med inntekt
som er unntatt beskatning etter § 10-65 annet ledd.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-5 annet ledd ny bokstav c skal
lyde:
c. inntekt knyttet til avfallshåndtering,
herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling,
etterkontroll av avfall mv., samt inntekt fra omsetning og levering
av produkter av avfall, herunder elektrisk energi og fjernvarme
mv. Dette gjelder likevel ikke håndtering av husholdningsavfall
fra kommunens egne innbyggere, som utgjør kommunens lovpålagte plikt
etter forurensningsloven §§ 29, 30 og 31, jf. § 34. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i første og annet punktum, herunder gi regler om definisjon av avfallshåndtering
og om den nærmere fordeling av inntekter og kostnader mellom den
skattefrie og den skattepliktige delen av avfallshåndteringen, samt
om begrensning av fradragsrett for renter etter skatteloven § 6-40
fjerde ledd.
§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:
Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom
skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 72 prosent
av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Prosentandelen er 25 for primærbolig og 60 for sekundærbolig.
§ 6-13 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf, herunder gi regler om fradrag for merutgifter
for personer med hjem i utlandet.
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal
lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første
ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 43 prosent
av summen av slik inntekt.
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd
bokstav b, gis med 27 prosent av summen av slik inntekt.
§ 6-41 skal lyde:
§ 6-41 Begrensning av rentefradrag
mellom
nærstående
(1) Reglene i denne paragraf om begrensning av fradrag
for netto rentekostnader på gjeld til nærstående person, selskap
eller innretning gjelder for
a. selskap og innretning som nevnt i
§ 2-2 første ledd,
b. selskap som nevnt i § 10-40 ved fastsettelse
av overskudd og underskudd etter § 10-41,
c. selskap og innretning som nevnt i § 10-60 ved fastsettelse
av overskudd og underskudd etter § 10-65 og
d. selskap og innretning som ikke er hjemmehørende
i riket, men er skattepliktig etter § 2-3 eller petroleumsskatteloven
§ 1, jf. § 2.
(2) I netto rentekostnader etter denne paragraf inngår
rentekostnader som nevnt i § 6-40, fratrukket renteinntekter. Gevinst
og tap på sammensatte obligasjoner som ikke skal dekomponeres i
en obligasjonsdel og en derivatdel for skattemessige formål, regnes
i sin helhet som renteinntekt eller rentekostnad. Det samme gjelder
for gevinst og tap på fordring som er utstedt til høyere eller lavere
kurs enn innløsningskursen. Gevinst og tap som nevnt i foregående
punktum regnes ikke som renteinntekt eller rentekostnad for innehaver
som har ervervet fordringen i annenhåndsmarkedet.
(3) Dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner
kroner, kan de ikke fradras for den delen som overstiger 30 prosent
av alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før begrensning
av fradrag etter denne paragraf, tillagt rentekostnader og skattemessige
avskrivninger, og redusert med renteinntekter. Avskjæring av rentefradrag
etter foregående punktum foretas bare for et beløp inntil størrelsen på
netto rentekostnader på gjeld til nærstående person, selskap eller
innretning. Det gis ikke fradrag for ytterligere fremført underskudd,
jf. § 14-6, eller konsernbidrag, jf. § 10-4, etter at det er foretatt
avskjæring av rentefradrag etter dette ledd. Dersom årets netto
rentekostnader ikke overstiger 5 millioner kroner, men summen av
årets netto rentekostnader og netto rentekostnader til fremføring
fra tidligere inntektsår etter syvende ledd overstiger 5 millioner
kroner, kan skattyter kreve fradrag for fremførte netto rentekostnader
og årets netto rentekostnader innenfor grensen etter dette ledd.
(4) Med nærstående etter denne paragraf menes
a. selskap eller innretning som låntakeren,
direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,
b. person, selskap eller innretning som, direkte
eller indirekte, eier eller kontrollerer låntaker med minst 50 prosent,
c. selskap eller innretning som nærstående etter
b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50
prosent, og
d. nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn,
barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre,
samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte,
eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.
Person, selskap eller innretning regnes som nærstående
etter tredje ledd dersom kravet til eierskap eller kontroll etter
dette ledd har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret.
(5) For selskap eller innretning som er skattepliktig
etter skatteloven § 2-3 eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,
skal ved anvendelsen av denne paragraf de samlede faktiske gjeldsrentene
i den norske virksomheten regnes som renter på gjeld til nærstående
og renter på gjeld til ikke-nærstående i samme forhold som forholdet
mellom selskapets eller innretningens gjeld til nærstående og gjeld
til ikke-nærstående vurdert etter fjerde og sjette ledd på selskapets eller
innretningens hånd. Gjeld til nærstående etter foregående punktum
settes til gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember
i inntektsåret. Tilsvarende settes gjeld til ikke-nærstående til
gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember i inntektsåret.
(6) Om den gjelden som ligger til grunn for rentekostnaden
er opptatt hos en part som ikke er nærstående, anses gjelden likevel
som opptatt hos en nærstående part så langt
a. en nærstående part har stilt sikkerhet
for gjelden, eller
b. den part som er nærstående har en fordring
på en ikke-nærstående part, og fordringen har sammenheng med gjelden.
(7) Netto rentekostnader som etter tredje ledd ikke
er fradragsberettiget, kan fradras i alminnelig inntekt i påfølgende
ti år. Fradrag etter foregående punktum gis bare så langt netto
rentekostnader ligger innenfor grensen for fradrag etter tredje
ledd. For selskap som nevnt i § 10-40 og selskap og innretning som
nevnt i § 10-60, fremføres netto rentekostnader etter første punktum
til fradrag i påfølgende ti år ved fastsettelse av overskudd og
underskudd etter §§ 10-41 eller 10-65. For selskaper mv. som nevnt
i foregående punktum skal netto rentekostnad til fremføring reduseres
med 30 prosent av årets underskudd i selskapet eller innretningen,
etter begrensning av fradrag etter denne paragraf. Netto rentekostnader til
fremføring etter dette ledd anses å komme til fradrag før årets
netto rentekostnader.
(8) Denne paragraf gjelder ikke for finansinstitusjoner
etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 og § 2-1. Videre gjelder
denne paragraf ikke gjeld til finansinstitusjon som midlertidig
er nærstående til låntaker, jf. forretningsbankloven § 19 annet
ledd, sparebankloven § 24 fjerde ledd, finansieringsvirksomhetsloven
§ 3-16 tredje ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 6-1 annet
ledd og § 7-10 første ledd. Foregående punktum omfatter bare
låneavtaler inngått før finansinstitusjonen og låntaker ble nærstående.
(9) Denne paragraf gjelder ikke for selskap som er
omfattet av petroleumsskatteloven § 3 d.
(10) Departementet kan gi forskrift til utfylling og
gjennomføring av denne paragraf, og gi nærmere regler om hvilke
poster som skal inngå som renteinntekter og rentekostnader, samt
hvilke nærstående parter som skal omfattes av sjette ledd a.
Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52.
§ 6-44 skal lyde:
§ 6-44 Reise mellom hjem og
arbeidssted mv.
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag
for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13
etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand
og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som
overstiger 15 000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden
som overstiger 75 000 km i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag
for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til
hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt
av departementet i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede
reiseutgifter som overstiger 92 500 kroner i året og er begrenset
til den del av beløpet som overstiger 15 000 kroner.
(3) Departementet kan i forskrift gi
regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted,
og hva som skal anses som yrkesreise.
§ 8-15 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 6-41 om begrensning av rentefradrag
for nærstående gjelder tilsvarende for fradragsberettiget del av
faktisk rentekostnad.
§ 10-65 annet ledd skal lyde:
(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd,
inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene
i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. For
deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 27 prosent
inntektsføres. Det skal også inntektsføres 3 prosent av utbytte
som nevnt i § 2-38 annet ledd a. Bestemmelsen i § 2-38 sjette ledd
c gjelder tilsvarende.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 10-67 annet ledd skal lyde:
For deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd,
skal 73 prosent av mottatt utbytte, etter at
utbyttet er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 16-20
annet ledd som vedrører utbyttet, legges til grunn som utbytte ved
beskatningen.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d, kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning
på driftsmiddel i saldogruppe d, jf. § 14-40 tredje ledd.
Ny § 14-73 skal lyde:
§ 14-73 Betinget skattefritak
ved ekspropriasjon av landbrukseiendom
(1) Gevinst ved ekspropriasjon av landbrukseiendom
eller del av slik eiendom kan kreves fritatt for beskatning så langt
skattyter bruker vederlaget til erverv av eller påkostning på areal,
bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen
inntektsgivende aktivitet. Det kan etter denne bestemmelsen ikke
reinvesteres i bolig- eller fritidseiendom. Bestemmelsen gjelder
tilsvarende for salg og makeskifte i tilfeller der erververen kunne
krevd objektet avstått ved ekspropriasjon og ved odelsløsning. Departementet
kan i forskrift gi regler om presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet
etter første og annet punktum.
(2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder tilsvarende.
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000 kroner
i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning
av trygdeavgift og toppskatt.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 200 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene
i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under
ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt
på inntekt som lignes særskilt.
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings-
og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 22 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 22 millioner kroner i inntektsåret.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-32 første ledd bokstav a annet
punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger og
minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6.
§ 17-1 første ledd bokstav c skal lyde:
c) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller
17-6 i folketrygdloven, eller
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-23 skal lyde:
§ 14-23 Renteelement ved mengdegjeldsbrev
(1) Innehaver av mengdegjeldsbrev inntekts- eller
fradragsfører renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrevet skal
innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervstidspunktet
i det året mengdegjeldsbrevet er realisert.
(2) Utsteder av mengdegjeldsbrev inntekts- eller fradragsfører
renteelement som nevnt i første ledd i det året mengdegjeldsbrevet
er innfridd.
VI
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-2 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Skatteplikten gjelder ikke slik gave som er nevnt i
§ 9-7 fjerde ledd.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7 Inngangsverdi mv. for
formuesobjekt ervervet ved arv eller gave
(1) Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier,
skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige
posisjoner (skattemessig kontinuitet). Det samme gjelder for gjenlevende
ektefelle som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler
skal anses som arvet.
(2) Den som erverver et formuesobjekt ved utlodning
av dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet
til formuesobjektet som gjaldt for dødsboet. Rettigheter og plikter
i henhold til regler om skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt,
negativ saldo, tom positiv saldo, positiv og negativ gevinst- og
tapskonto, betinget skattefrie gevinster, skattemessig underskudd
og andre skatteposisjoner som er knyttet til virksomhet, skal overtas
av den som overtar avdødes virksomhet i den grad skatteposisjonene
er knyttet til denne virksomheten. Skattemessig underskudd i virksomhet
kan likevel bare gå over på arving som har overtatt ansvaret for
avdødes gjeld i virksomheten. Hvor slike skatteposisjoner som nevnt
i annet punktum ikke er knyttet til et formuesobjekt eller virksomhet,
skal hver skatteposisjon overtas av loddeierne i samme utstrekning
som de er loddeiere i boet når de overtar ansvaret for avdødes gjeld.
(3) Gavemottaker skal tre inn i givers inngangsverdier
og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjekter overført
ved gave. Gavemottaker som overtar giverens virksomhet, skal også
tre inn i de skattemessige posisjoner som er nevnt i annet ledd annet
punktum og som er knyttet til virksomheten. Skattemessig underskudd
kan likevel bare overtas når gavemottakeren har overtatt ansvaret
for giverens gjeld i virksomheten.
(4) Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd,
av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet,
gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov
3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) kapittel 1 og 2, og vedkommende
overtar hele eller deler av virksomheten.
(5) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke
for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk,
når arvelater eller giver kunne realisert slike eiendommer uten
gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet etter § 9-3
annet, tredje eller fjerde ledd eller etter § 9-13. Når fritak for
gevinstbeskatning som nevnt gjelder en del av en eiendom, gjelder
første punktum kun for denne del. Inngangsverdien for slik eiendom
som er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, settes
til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk
eller skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt
salgsverdi.
(6) Ved overdragelse av formuesobjekter i næring
mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter
lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) kapittel 1 og 2 og
vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager
velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje
ledd komme til anvendelse.
(7) Ved arv og gave av aksjer og andeler i selskap som
nevnt i § 10-10, jf. § 10-1, fra person omfattet av § 10-12 til
arving eller gavemottaker som omfattes av § 10-12, gjelder § 10-33.
Ved arv og gave av andel i deltakerlignet selskap gjelder § 10-46,
jf. § 10-33.
(8) Departementet kan gi forskrifter til utfylling og
gjennomføring av denne paragraf, herunder om opplysningsplikt ved
erverv av formuesobjekt som nevnt i femte ledd og valgadgang som
nevnt i sjette ledd.
§ 14-48 første ledd skal lyde:
(1) Før dødsbo under offentlig skifte sluttes,
skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j, samt gevinstsaldo på gevinst-
og tapskonto, føres til inntekt. Tilsvarende skal tapssaldo
på gevinst- og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c, d og j
hvor tilhørende driftsmiddel er realisert, føres til fradrag. Første
og annet punktum gjelder ikke så langt skatteposisjoner
som nevnt er overtatt av arving etter reglene i § 9-7.
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a annet
punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd
etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger
samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6.
VIII
Endringene under I trer i kraft straks, med
virkning for uttak fra norsk beskatningsområde foretatt fra og med
15. mai 2012.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2013.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014.
Endringene under IV trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget
overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst fra 1. april 2014.
For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31. mars 2014 eller
tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og
kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt. Endringene under IV gis virkning for alle
mottakere av overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 fra og
med inntektsåret 2017.
Endringene under V trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014 for mengdegjeldsbrev utstedt fra og
med 1. januar 2014.
Endringene under VI trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014. For formuesobjekt som er ervervet
ved gave som er ytet før 1. januar 2014 og ved arv etter dødsfall
som skjer før 1. januar 2014, kan inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget
ved senere inntektsoppgjør – herunder ved beregning av avskrivning eller
ved realisasjon – ikke settes høyere enn til det beløpet som er
lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen. Det er arveavgiftsverdien
før fradrag etter arveavgiftsloven § 14 femte ledd slik denne lyder
per 31. desember 2013 som skal legges til grunn .
Endringen under VII trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
IX
Ved ikrafttredelse av innføringen
av § 2-5 annet ledd ny c gjelder følgende overgangsregel:
Inngangsverdi for driftsmidler mv. som inngår
i skattepliktig virksomhet, jf. skatteloven § 2-5 annet ledd c første
punktum fastsettes til enten:
a) anskaffelsesverdi, tillagt senere
påkostninger, eller
b) markedsverdi per 1. januar 2014.
Anskaffelsesverdi etter bokstav a reduseres med beregnede
avskrivninger etter de avskrivningsregler og avskrivningssatser
som gjelder for vedkommende driftsmiddel, for eiertiden frem til
og med inntektsåret 2013.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og
gjennomføring av denne overgangsregelen.
L.
Vedtak til lov
om opphevelse av lov 17. desember 1999 nr. 94 om endringer
i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
Lov 17. desember 1999 nr. 94 om endringer i lov 26.
mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) oppheves.
II
Loven trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2014.
M.
Vedtak til lov
om endring i stiftelsesloven
I
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende
endring:
§ 7 fjerde ledd siste punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
N.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av
merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende
endring:
§ 7 første ledd annet punktum skal
lyde:
Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel 31. august.
II
Endringen under I trer i kraft 1. januar 2014.
O.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. november 2004 nr. 73 om
bokføring (bokføringsloven)
I
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjøres
følgende endringer:
§ 13 annet ledd første punktum skal
lyde:
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4
skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets
slutt.
§ 13 femte ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette krav om lengre
oppbevaringstid for nærmere angitte typer primærdokumentasjon enn
det som følger av annet ledd når det finnes nødvendig av hensyn
til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll.
Nåværende § 13 femte ledd første punktum blir nytt annet
punktum.
II
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til ulik tid.
3. Kongen kan fastsette overgangsregler.
P.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal
lyde:
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964
nr. 14om avgift på arv og visse
gaver § 43, merverdiavgiftsloven
§ 21-1,ligningsloven § 10-6,
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 5a, lov 19. juni 1959 nr.
2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 5a og tolloven
§ 16-16.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-51 bokstav c skal lyde:
c) forsinkelsesavgift etter ligningsloven § 10-1
og gebyr etter ligningsloven §§ 10-8 og 10-9
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft 1. januar 2014.
Q.
Vedtak til lov
om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 75 om
verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
I
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 5-5a skal lyde:
§ 5-5a. Rapportering om betalinger
til myndigheter mv.
Utstedere som driver virksomhet innen utvinningsindustrien,
skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger
om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det
samme gjelder utstedere som driver skogsdrift innen ikke-beplantet
skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.
Utstederens årsrapport skal inneholde erklæring fra
de personene som er ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse
av navn og stillingsbetegnelse, om at rapport etter første ledd,
etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med kravene
i denne bestemmelsen med tilhørende forskrift.
Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter
første ledd første og annet punktum gjelder ikke for utsteder som
utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd
første punktum er tatt inn i morforetakets årlige rapport om konsernets
betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter
reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende
utenlandsk regelverk.
Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten
etter første ledd bare skal gjelde for utstedere over en gitt størrelse
og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette andre unntak
fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette at rapporten
skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter,
hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk, samt gi nærmere
regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.
§ 5-12 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Opplysninger nevnt i §§ 5-5, 5-5a og
5-6 skal sendes Finanstilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring
etter første ledd skjer.
§ 5-13 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Kravet om å gi opplysninger på norsk etter første og
annet ledd gjelder ikke for rapporter som nevnt i verdipapirhandelloven
§ 5-5a tredje ledd.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2014, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 og senere.
R.
Vedtak til lov
om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 13-5 skal lyde:
§ 13-5. Pålegg om bokføring
(1) Tollmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige
som omfattes av § 13-4 å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen,
spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i
samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19. november 2004
nr. 73 om bokføring.
(2) Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak,
forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem.
Det skal settes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum
fire uker og ikke lenger enn ett år.
Ny § 13-6 skal lyde:
§ 13-6. Klage over pålegg om
bokføring
(1) Den som får pålegg om bokføring etter
§ 13-5, kan klage over pålegget.
(2) Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks
når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager.
(3) Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det
eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede forvaltningsorgan
til avgjørelse.
(4) Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke
er avgjort, hvis ikke den som ga pålegget gir utsetting. Utsetting
bør gis hvis den som ga pålegget finner at klagen reiser rimelig
tvil om lovligheten av pålegget.
Nåværende § 13-5 til § 13-10 blir § 13-7 til ny §
13-12.
Ny § 16-16 skal lyde:
§ 16-16 Tvangsmulkt
(1) Tollmyndighetene kan ilegge den som ikke har
etterkommet pålegg om bokføring etter § 13-5 innen den fastsatte
fristen, en daglig løpende tvangsmulkt fram til utbedring skjer.
Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov
17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige
tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad
begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke
overstige 1 million kroner.
(2) Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i
selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon
og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives
både hos medlemmene av styret og hos selskapet, samvirkeforetaket,
foreningen, innretningen eller organisasjonen.
II
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Meldeplikt ved ankomst
til bestemmelsessted i tollområdet
(1) Føreren av et fartøy eller luftfartøy plikter
å melde fra til tollmyndighetene om ankomst til sted i tollområdet.
Fører av motorvogn og tog kan pålegges tilsvarende meldeplikt. Melding
kan gis av andre på førerens vegne.
(2) Departementet kan gi forskrift om meldeplikten etter denne
paragraf, herunder om når og hvordan melding skal gis,
hva meldingen skal inneholde og om unntak fra meldeplikten.
§ 3-6 første ledd annet punktum skal lyde:
§§ 3-2 til 3-4 får tilsvarende anvendelse for ankomst
til et annet sted i tollområdet.
III
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
Kapittel 8 overskriften skal lyde:
Kapittel 8. Preferansetoll – varers opprinnelse
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6. Ikke-preferensiell opprinnelse
(1) Med ikke-preferensiell opprinnelse menes opprinnelse
fastsatt på annet grunnlag enn særskilt avtale med fremmed stat
eller organisasjon om preferansetollbehandling, eller der opprinnelse
fastsettes som vilkår for ensidig preferanseordning.
(2) Regler om ikke-preferensiell opprinnelse får anvendelse
ved:
a) tollmessig bestevilkårsbehandling
etter Generalavtalen om tolltariffer og handel artikkel I,
b) utstedelse av opprinnelsesbevis for vare som
ikke omfattes av frihandelsavtale,
c) iverksettelse av handelstiltak etter kapittel
10.
(3) Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av
ikke-preferensiell opprinnelse etter denne paragraf, herunder om
krav til opprinnelsesbevis og utvidelse av reglenes anvendelsesområde
til opprinnelsesmerking, offentlige innkjøp og handelsstatistikk.
IV
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar 2014.
Endringene under III trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
S.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 11-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved omsetning av gull med en finhetsgrad på minst
325 tusendeler til næringsdrivende eller offentlig virksomhet skal
mottakeren av varene eller tjenestene beregne og betale merverdiavgift.
Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende § 11-1 tredje og fjerde ledd blir fjerde
og nytt femte ledd.
§ 11-1 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan gi forskrift om hvilke objekter
som omfattes av tredje ledd første punktum.
§ 11-4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Dette gjelder også merverdiavgift oppgitt når mottakeren
plikter å beregne og betale merverdiavgift etter § 11-1 annet eller
tredje ledd.
§ 15-6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder mottakere av gull som plikter å
beregne merverdiavgift etter § 11-1 tredje ledd annet punktum.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2014.
T.
Vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater
I
I lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater gjøres følgende
endring:
§ 26 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Nåværende § 26 annet ledd annet punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
U.
Vedtak til lov
om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal
lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 16.800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
V.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy
som bare bruker elektrisitet til framdrift, er fritatt for merverdiavgift.
Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak
om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige
etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batteri til kjøretøy som nevnt
i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 6-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med leasing av kjøretøy etter første ledd og batteri til kjøretøy
etter annet ledd.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av
varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§
6-1 til 6-3, § 6-6 første og annet ledd og §
6-15.
II
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer.